Hvitstein

125. Hvitstein

Navnet uttales vìsstein (i eldre tid skal det muligens ha vært uttalt gvisstein) og betyr «hvit stein» eller «hvitt berg». Det er usikkert hva som er bakgrunnen for dette navnet på gården. Hvitstein finnes her i Vestfold også i Botne og i Ramnes. Skrives 1438 i Huitastæine, 1516 Hwitestein, 1600 Huidestenn, 1723 Hvidsteen, 1801 Hvitsten, 1888 og senere Hvitstein.

Oldtidsminner. Iflg. Vestf. Oldt. er det på Hvitstein fra yngre steinalder (ca. 2500–ca. 1500 f. Kr.) funnet 1 tynn-nakket øks av stein, 1 skafthulløks av stein og 1 håndteinhjul av sandstein. Fra yngre jernalder (ca. 500–ca. 800 e. Kr.) er funnet 1 hakke av jern og fra vikingetiden (ca. 800–ca. 1050 e. Kr.) også 1 hakke av jern.

Omtrent 250 m nordøst for husene på bnr. 10 ligger 3 gravhauger i en klynge. Den største måler 11 × 9 m, den annen er 7 m i tverrmål, den tredje 5 m. Alle haugene er lave, og det er gravd i toppen på alle tre. Ca. 100 m syd for husene på bnr. 14 ligger et lite skogholt på fast fjell, hvor det fins flere gravhauger. Den ene er ca. 10 m i tverrmål (utgravd), den annen er nå fullstendig ødelagt, da den har tjent som grustak, og den tredjes konturer er meget utvisket. Det har muligens vært flere hauger her. Omtrent 300 m vest for husene på bnr. 37 ligger en gravhaug, 7 m i tverrmål og ca 1 m høy. Den er rund, og i toppen av haugen er det gravd et hull som er ca. 1 m i tverrmål.

Bålag: For de fleste av brukene er bålaget de andre Hvitsteingårdene (alle eller en del av dem). For bnr. 1 og bnr. 7 dessuten Liverød; for bnr. 10 og 13 dessuten Liverød og Gåsholt i Hedrum.

Skylden. Hvitstein var fra gammelt fullgård med skyld 3 huder, senere forhøyet til 4 huder. I 1667 ny skyld 2 skpd. tunge; men hudskylden kom igjen senere. 1838: 10 daler 23 skill. 1888 og 1904: 15 mark 78 øre.

I slutten av 1600-åra er Hvitstein ryttergård og i begynnelsen av 1700-tallet utlagt til dragonkvarter.

Husdyr, høyavling, utsæd.

Matrikulerte bruk.

• 1838: 9.
• 1888: 23.
• 1904: 26.
• 1950: 54.

Antall personer.

• 1711: 6.
• 1801: 31.
• 1845: 65.
• 1865: 99.
• 1891: 66.

Andre opplysninger.

• 1661: Granskog til noe sagtømmer og smålast. 2 sager, hvorav den ene er nylig oppbygd.
• 1667: Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. En sag og en kvern til husbehov, hvorav betales 1 ort i årlig damstokkleie til Gåsholt.
• 1723: Skog til brensel og en kvern til husbehov.
• 1748: Rydningsland til et par lass høy og et par tønner sæd. En redusert sag og to bekkekverner.
• 1803: Jordsmonnet av leire med stein. Lite og slett havn, men skog til fornødenhet. En flomkvern, kan alene male til gårdens behov.
• 1820: To små bekkekverner.
• 1865: 11 av brukene har skog til husbruk, de øvrige ikke. Av trevirke til salg kan årlig leveres for 20 ½ spd. av gran og furu.

Om skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse 1747 at den da består av gran, or, osp, bjerk og tollfuru samt noe bok, for det meste ung og tilvoksende. Av fullvoksen ved er det bare nok til en eneste mile, og det kan ikke leveres kull på mange år enda.

Hvitstein hadde altså både sag og kvern, på 1600-tallet endog for det meste to sager, og senere, både ca. 1750 og ca. 1820, nevnes to bekkekverner. Sagskuren var betydelig i 1600-åra, men etter forordningen av 1688 ble Hvitsteinsaga «redusert», med begrenset skurmulighet. En dom av 1732 fastslo at Hvitsteinsaga kunne skjære til husfornødenhet i bygda, «hvilket trenges»; Hvitstein var nemlig en fullgård uten skog av verdi og trengte inntekter ved å skjære for naboer. I en besiktelse fra 1757 heter det at saga er i god stand og har så godt tilløp at den kan holdes i gang det meste av året. Foruten fra gårdens egen skog skjæres tømmer fra Ljøsterød, Gjelstad, Liverød og Skoli. Hver av de fem gårder kan avgi grantømmer til 100 bord, tils. 500 bord. Saga ble igjen besiktiget i 1819. Det heter da at den ligger i nordvest av gårdens hus og består av en 27 fot lang og 10 fot bred bygning med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i Svartåen. Kan bare drives i sterk flom. Lagrettet skjønnet at det høyst kunne skjæres 6 tylfter årlig.

Eiere

Det er lite vi vet om eierforholdene på Hvitstein før 1600-tallet, men det er sannsynlig at gården også da var i bønders eie.

I 1438 makeskifter Nikolas Ormsson og hustru Tora samt (deres sønn) Reidar Nikolasson og hans hustru Astrid 1 markebol i den øverste Skoli-fossen til Ogmund Haldorsson og hustru Gudrun mot 1 markebol i «den nordre gården» på Hvitstein. Dette tyder på at det var minst to bruk på Hvitstein på dette tidspunktet.

I 1516 selger Halvor Halkjellsson på sin kvinnes vegne vel 1 ½ øresbol i Hvitstein til Ivar Ivarsson. I denne handelen inngikk også 2 øresbol i Gjerstad, 1 ½ øresbol i Nomme, 1 øresbol i Tveitan og en mindre part i Gjermundrød.

På 1600-tallet var Hvitstein lenge selveiergård (se under brukere). Samme slekt bodde her hele 1600-tallet og var en tid velholdne folk. Slekten ble inngiftet i mange av omegnens mest ansette familier. I siste halvdel av 1600-åra ble imidlertid slektens formue spredt på tallrike hender. En uheldig prosess satte også en knekk. Etter hvert fikk så rikfolk pantekrav på større lodder i gården. De viktigste av disse panthavere var Hedrum-bonden Simen Bergan og borgermester Claus Bertelssøn i Larvik, en tid også Andebu-presten Christianstad. Simen Bergan ble tilkjent eierretten til en betydelig del av Hvitstein, men måtte ca. 1670 gi den fra seg igjen etter en prosess, og lodden ble kjøpt av Frans Årholt,som tilhørte Hvitstein-slekten. Den annen hovedlodd i gården eides lenge av en gren av slekten på Hovland, som senere solgte den til Claus Bertelssøn. Deretter hadde Frans Årholts og Claus Bertelssøns arvinger hoved-loddene, men i løpet av 1720- og 30-åra blir oppsitterne eiere av størstedelen av Hvitstein, og fra ca. 1750 er de så å si helt ut selveiere. En tid på 1600-tallet hadde Hvitstein Nomme til underbruk, og i slutten av 1700-åra og i 1800-åra drev oppsittere på Hvitstein til tider parter av Liverød som underbruk. Se ellers under Brukere.

Brukere

Som nevnt ovenfor synes Hvitstein å ha vært delt i to bruk på 1430-tallet. På 1500-tallet ser det derimot ut til at det var kun ett bruk, og slik fortsatte det til ca. 1660. Da begynte oppdelingen, som senere skjøt sterk fart, slik at Hvitstein er blitt en av de mest oppstykkede gårder i hele herredet.

Det er uvisst om noen av de brukerne vi hører om i 1438 og 1516 selv bodde på Hvitstein.

Guttorm var bruker på Hvitstein i 1528, da han i fellesskap med en del andre bønder betalte 1 stykke klede i gjengjerdsskatt.

Ivar Finnssøn nevnes 1591-1594. Han var lagrettemann i 1591 og betalte bygningsskatt for 1593 og 1594. Da hans eldste datter må være født omkring 1580, har han nok vært bruker fra om lag samme tid. Selv kan han være født omkring 1550.

Ivar må ha vært gift med den Kari som betalte bygningsskatt for Hvitstein for 1600. Hun nevnes også i jordeboka 1615 og siden i diverse skattelister mellom 1618 og 1637, da hun døde. Den Frans som betalte bygningsskatt for Hvitstein for 1604, var trolig hennes andre ektemann, og ikke hennes sønn, slik Lorens Berg mente. Han nevnes ikke i andre kilder og må være død før 1615. Det ble åpenbart drevet et betydelig skogbruk på Hvitstein, for Kari står i 1620-åra som leier av halv skurrett i Skoli-saga, enda Hvitstein hadde egen sag. Fra 1630 var det to sager på Hvitstein, men den ene var bortleid.

Lorens Berg skriver at Kari «må ha vært en dyktig kvinne, som foretrakk å styre sitt betydelige gårdsbruk fremfor nytt giftermål eller rolige føderådsdager hos sønnen Ole. Denne måtte vente til han ble 50 år før han fikk full rådighet over gården.» Berg kan ha hatt rett da han vurderte Kari som en dyktig kvinne, men forutsetningene er ikke helt riktige. Som nevnt over, giftet hun seg trolig igjen, og gjennomgangen av jordegodset nedenfor viser at hun må ha skiftet det meste av jordegodset med barna noen år før hun døde. I 1631 skjenket Kari to lysestaker av messing til Kodal kirke. Disse er ennå (på 1970-tallet) i bruk.

Hvitstein-folket kan dokumenteres som jordeiere første gang i jordeboka 1615. Kari Hvitstein nevnes her som eier av 4 huder i Hvitstein, 1 hud i «Hommeldall» (uidentifisert gård) og 1 hud i Kverne. Nærmere opplysninger får vi i jordeboka 1624, der Kari er registrert som eier av 3 huder i Hvitstein og 1 hud i Nomme «derunder Liggendis» (begge deler odelsgods), samt 1 bpd smør pantegods i Kverne i Arnadal. Siden Hvitsteins fulle skyld var 3 huder, er det grunn til å tro at de 4 hudene i 1615 inkluderer huden i Nomme. At disse partene kalles odelsgods, antyder et slektskap mellom Ivar - eller eventuelt Kari - og den Ivar Ivarsson som i 1516 kjøpte jord i Hvitstein og Nomme. Yngre kilder viser at parten i Kverne kan bestemmes til 1 bpd smør i Søndre Kverne. Når den i 1615 er satt til 1 hud (= 1 ½ bpd smør), er det trolig en feil. Det er all grunn til å tro parten var pantegods også i 1615. Også parten i det ukjente «Hommeldall», som ikke nevnes siden, kan ha vært pantegods.

Ei jordebok fra 1626 gir samme opplysninger som i 1624. Siden får vi først opplysninger om Hvitstein-folkets jordegods i båtsmannsskatten, som ble innkrevd hvert år mellom 1636 og 1643. Skattelistene for årene 1636-1638 gir ikke entydige opplysninger, men trolig er opplysningene i 1637 mest korrekte: Kari Hvitstein eide 1 bpd smør i Kverne sammen med sine barn, mens Ole Hvitstein eide 4 huder i Hvitstein (1 hud i Nomme må igjen være inkludert) og 8 mrk smør i Megården sammen med sine søsken.

Kari må altså ha skiftet med barna mellom 1626 og 1637 og bare beholdt en part i pantegodset i Søndre Kverne. Når det gjelder parten i Megården, nærmere bestemt Megården i Utbygda på Tjøme, hadde Ole Hvitstein trolig fått den med sin første kone (se nedenfor), så selv om han skattet i fellesskap med sine søsken, eide han antakelig denne parten alene.

I båtsmannsskatten 1639 finner vi Karis tidligere jordegods fordelt på seks eiere, hvilket gir oss grunnlag for å sette opp følgende barn av Ivar og Kari (usikker rekkefølge): 1. Anne, g. m. Ole Bjørndal. 2. Ole, se nedenfor. 3. Astrid, g. m. Ellef Eskedal i Hedrum. 4. Finn, bodde på Hovland i Hedrum. 5. Mette, g. m. Svend Anderssøn på Rimstad i Kvelde. 6. Live, g. m. Tor Aslakssøn på Åserum i Hedrum.

Ole Iverssøn 1637–66. Var gift to ganger og fikk minst 14 barn, hvorav 10 vokste opp. Hans første hustru Synnøv Brynnilsdatter døde 1626. Barn: 1. Ivar, ble g. m. en enke på Ellefsrød og bodde der noen år, men flyttet hjem ca. 1660 og fikk en part av farsgården; d. 1665, et år før faren. 2. Astrid, g. m. Peder Kristenssøn, Søndre Hovland i Tjølling. 3. Gunhild, g. m. Frans Åsrum. 4. Nils, f. 1623, hadde Liverød. Oles annen hustru var Mari Mikkelsdatter Berge. Av deres barn vokste opp: 5. Mikkel, f. 1628, fikk halve Hvitstein etter faren (se ndfr.). 6. Frans, f. 1631, gift på Årholt i Skjee og bodde der. 7. Barbro, f. 1634, g. m. Jens Helgessøn Brønnum i Sandar. 8. Kari, f. 1637, g. m. Hans Lo på Østre Skorge. 9. Hans, f. 1644, fikk senere en part av gården (se indfr.). 10. Rønnaug, f. 1651.

Eiendomsforholdet i Hvitstein var 1661: Ole Iverssøn selv 1 hud 3 skinn, broren Finn Hovlands barn 1 hud 3 skinn, Oles 4 søstre tilsammen 6 skinn, ialt 3 huder. Dessuten eide Ole hele Liverød, 20 mk. smør i Kverne og ½ hud i Brekke. Ved denne tid deler Ole gården i 3 bruk; selv beholdt han halvdelen og lot sønnene Ivar og Mikkel få en fjerdepart hver. Det ser ut til at Ivar nå bygde ny framhusbygning for seg; i 1666 omtales to slike. I 1662 er Ivar blitt eier av Gjelstad; hans arvinger selger denne gård igjen i 1682.

Imidlertid ervervet Ole ca. 1662 ved kjøp eller odelsløsning Gjerstad-folkets jordegods og måtte låne 200 rdl. av Simen Bergan i Hedrum mot pant i sin lodd i Hvitstein. Simen var visst en vrien kar, det kom til prosess, og han fikk tilkjent som pantegods Oles Hvitstein-part samt 17 rdl. i renter og omkostninger.

Ole nevnes som lagrettemann 1663. Han døde 1666, over 80 år gl. Hans eldste sønn Ivar var død alt året i forveien (han er lagrettemann 1664). Etter Ivars død flyttet enken Kari med sønnen Ivar Iverssøn til Gjerstad (s.d.). Ved skiftet etter Ole Iverssøn ble løsøre og besetning taksert til 237 rdl. Ifølge L. Berg var det bare Trevland som i Kodalsbygda kunne hamle opp med Hvitsstein i utstyr, særlig var Hvitstein godt utstyrt med sengeklær. Av sengetepper hadde de således en hel samling flamske til 4, 6, 7, ja 8 rdl. stykket. Av jordegods eide boet:

i Hvitstein

1 ¼ huder

Gjerstad

2 huder

S. Slettingdalen (fra Gjerstadgodset)

i Brekke

1 hud

½ hud

Tilsammen

4 ¾ huder, 2 bpd. 14 mk. smør

Liverød

1 ½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal

20 mk. smør

i Mo på Tjøme

6 mk. smør

Men det var jo adskillig pantegjeld og dessuten løsgjeld, så av løsøre ble igjen til deling bare for 140 rdl. Jordegodset ble delt slik: Simen Bergan fikk 1 ¼ hud i Hvitstein for sitt pantekrav på 200 rdl. Nils Olssøn beholdt Liverød og fikk også halve Gjerstad mot å overta pantegjelden i denne gård til prestefamilien på Andebu, rest 70 rdl. Oles enke fikk Slettingdalen og loddene i Brekke og Mo. Ivar Olssøns enke Kari fikk den andre halvparten i Gjerstad. Parten i Kverne ble delt.

I Hvitstein var eierforholdet etter Oles død slik: Simen Bergan 1 ¼ hud,. Finn Hovlands etterkommere 1 ¼ hud, arvingene etter Oles søstre ½ hud, tils. 3 huder.

Hvitstein ble nå delt i to bruk.

Halvdel 1 til 1731

Mikkel Olssøn 1666–1706, fikk den ene halvdel. Han hadde alt ca. 1661–66 hatt en part av gården. F. 1628, d. 1707. G. 1. gang m. Emerense Henriksdatter,, d. 1691, 53 år gl. De fikk 10 barn, hvorav 4 døde små. Vi kjenner til følgende: Anders, bruker på Hvitstein, se ndfr.; Nils, på Søndre Hellenes i Hvarnes; Peder, bruker på Hvitstein (se ndfr.); Barbro, g. m. Ole Pedersen Liverød (se denne gård). Mikkels 2. hustru var Tora Guttormsdatter (d. 1701), enken etter Daniel Vestre Hasås; ingen barn sammen. Mikkel giftet seg 3. gang over 70 år gl.; hustruens navn kjennes ikke. Mikkel står som kirkeverge 1667–69). Han satt i beskjedne kår og eide ingenting i bruket. Ved skiftet etter hans første hustru var fellesboet på 40 rdl. netto, etter den annen 19 rdl., og etter den tredje var boet fallitt for ca. 8 rdl. Dette var andre forhold enn i gamle Karis og Ole Iverssøns velmaktsdager!

Etter Mikkels død blir sønnene Peder (som hadde bygslet en part allerede fra 1703) og Anders brukere av denne halvdel. Peder, som var g. m. Guri Kristensdatter og hadde sønnen Knut (f. 1705) og datteren Pernille (f. 1709), døde imidlertid alt 1709, 31 år gl., og bygslingen av hele denne halvparten ble da overtatt av broren.

Anders Mikkelsen 1709–29. F. 1670, d. 1731. G. m. Anne Danielsdatter Vestre Hasås, f. 1672, d. 1744. 11 barn, hvorav minst 5 døde små. I 1729 fikk Anders sammen med svigersønnen Brynnil Helgesen kjøpt denne halvdelen for 220 rdl. av eieren, Jochum Jansen i Larvik (svigersønn av Claus Bertelsen), slik at Anders skulle eie \u2154, Brynnil \u2153. De låner hele kjøpesummen av Erik Larsen Fjære og Hans Helgesen Fjære (Brynnils bror) mot pant i gården. Anders døde imidlertid to år senere. Enken Anne, sønnen Mikkel og de to døtre ble da enige om at Mikkel og Brynnil skulle ha hver sin halvpart (à 11 ¼ skinn) og betale pantepenger deretter; noe skjøte om dette ble ikke utstedt.

Bruket blir nå delt. Se videre avsnittene «Halvdel 1 etter 1731: Bruk 1» og «Halvdel 1 etter 1731: Bruk 2».

Halvdel 2 til 1742

Den andre halvdelen gikk til Ole Iverssøns enke,

Mari Mikkelsdatter 1666–80. Eier var, som før nevnt, Simen Bergan. Da han døde 1668, viste det seg at han hadde «fordulgt lodden for skatt», hvorfor den ble erklært forbrutt til kronen. Maris og Oles sønn Frans Årholt, som satt godt i det, løste den inn, så den senere tilhørte ham. En annen sønn, Hans Olssøn drev bruket for henne til ca. 1680, hvoretter han selv ble oppsitter.

Hans Olssøn 1680–87. F. 1644. Han måtte flytte vekk, da eierens familie ville ha bruket. Frans Årholt var nemlig død, og hans (annen) hustru Berte Akselsdatter gifter seg igjen med Søren Sørensen, sønn av Søren Torgersen Kverne i Arnadal. Han bodde her 1687–93, da han døde, 37 år gl., og bruket gikk over til enken

Berte Akselsdatter 1693–1703. Hun hadde visstnok en tid som medbruker Anders Mikkelsen (mere om ham under Halvdel 1). Berte giftet seg 3. gang m. Lars Larsen Hørdalen i Sandar og flyttet dit. I 1733, i sitt 83. år fant hun etter rådføring med sine arvinger og med samtykke av sin 88-årige mann at de skulle gå fra hverandre. De delte så løsøret; på hennes halvdel falt bl. a. et sølvkrus til verdi 16 rdl., et stort beger (5 rdl.) og adskillig anneit sølv. Løsøret og noe utestående gjeld utgjorde tils. en verdi av vel 88 rdl. Berte flyttet nå til en datter av foregående ekteskap, Ellen Sørensdatter, gift med den kjente klokker Erik Jørgensen Gåserød i Andebu. Berte døde i Gåserød 1736. Etterat Berte var flyttet fra Hvitstein, gikk bruket over til hennes sønn av første ekteskap,

Ole Fransen 1704–22. F. ca. 1677, d. ca. 1744. G. m. Kari Justsdatter, d. ca. 1740, datter av hammersmed Just Schiøller på Gåsholt i Hedrum. Han eide 8 ¼ skinn i gården. Ole solgte 1722 sin part i Hvitstein til brødrene Alf og Truls Hanssønner (se nedenfor) og flyttet til gården Kvelde i Hedrum, hvor han bodde til sin død ca. 1744. Barn (de seks første født på Hvitstein): 1. Gunhild, f. 1706, g. m. Ole Nilsen på Bonnegolt i Hedrum; sønnen Just, f. ca. 1729, ble senere bruker på Hvitstein. 2. Berte, f. 1710, g. m. Rasmus Davidsen på Kvelde. 3. Kari, f. 1713, d. før 1744 uten etterslekt. 4. Mari, f. og d. 1717. 5. Sibille, f. 1718, d. 1720. 6. Frans, f. 1721, d. før 1726. 7. Frans. f. ca. 1726, ble senere bruker på Hvitstein.

Alf Hansen og Truls Hansen 1722–27. De var sønner av Hans Torbjørnsen Vestre Skorge (tidligere Nedre Holand). De eide bare halvdelen av gården, resten (8 ¼ skinn) bygslet de av Berte Akselsdatters 3. mann, Lars Hørdalen. Truls bodde på Hvitstein bare til 1727, da han fikk seg gård på Sti (s.d.); men han beholdt sin lodd i Hvitstein-bruket. Alf ble så eneoppsitter.

Alf Hansen 1727–42. Hans hustru Else, f. 1700, d. 1764, var datter av Jakob Hanssøn Østre Skorge. 6 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Abraham, f. 1736, ble bruker på Tori i Skjee. 2. Helvig (f. på Tori), g. 1767 m. Ole Pedersen Åmot. Alf og boren Truls kjøpte i 1733 for 176 rdl. halve Torrestad i Sandar og bygslet halvparten av Skjeggerød; Alf solgte igjen sin del av dette godset i 1742 for 105 rdl. til Anders Halvorsen Sti. I 1735 kjøpte han av Lars Hørdalen m. fl. for 136 rdl. ytterligere 8 ¼ skinn i Hvitstein, og var dermed eier av vel 1 hud i gården. I 1741 kjøpte Alf Nordre Tori i Skjee og flyttet dit; året etter solgte han Hvitstein-bruket for 201 rdl. til brødrene Frans og Just Anderssønner Skarsholt, som delte bruket. Se videre avsnittene «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1» og «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 2».

Halvdel 1 etter 1731: Bruk 1

Mikkel Andersen 1731–37. F. 1711, d. 1737. G. m. Anne Davidsdatter fra Solli i Sandar, f. 1706, d. 1785. Barn: 1. Anders, f. 1734, bruker på Hvitstein, se ndfr. 2. Inger, f. 1736, g. m. Lars Larsen Løkje i Skjee. 3. Mari. f. 1737, g. 1764 m. Ole Larsen Vagtberg u. Stokke prestegård. Ved skiftet etter Mikkel ble bruket utlagt til kreditoren Erik Larsen Fjære som dennes pantegods for lånet på no rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1738 med følgende oppsitter,

Ole Larsen 1738–45. Av deres to barn født på Hvitstein vokste bare sønnen Albret opp, f. 1740; han ble bruker på Teigen i Skjee. Anders Mikkelsens arvinger greide ikke å svare renter og avdrag på pantelånet. Erik Larsen Fjære forlangte da tvangsauksjon og slo bruket til seg i 1744 for 156 rdl.; han solgte igjen året etter for 200 rdl. til følgende bruker. Ole Larsen flyttet til Teigen i Skjee, hvor han døde 1796, 81 år gl.; hustruen Anne var død 1785.

Arne Matiassen 1745–47. Hans herkomst er uklar. G. 1) m. Barbro Andersdatter; med henne to barn: 1. Anders, f. 1712, d. 1766, g. m. enken Kirsti Gulliksdatter fra Øvre Gjermundrød; bodde på Skjelbred i Skjee. 2. Anne, g. m. Hans Kristensen, bodde i Bjørndalen u. Haughem i Sandar, senere på Korterød i Stokke. G. 2) m. Sibille Eriksdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1689, d. 1775; 3 barn: 3. Barbro, ugift, d. 1772 (skifte 1773). 4. Edel, g. m. Gullik Hansen, bor her, se ndfr. 5. Tonette, g. m. Anders Mikkelsen, bruker på Hvitstein, se ndfr. Etter Årnes død lot barna enken få beholde bruket mot at hun forlods tilsto dem tils. 25 rdl.

Sibille Eriksdatter 1747–57. Hennes personalia, se ovfr. Hun pantsetter fortsatt bruket til Erik Fjære for 161 rdl. som 1. prioritet og for ytterligere 74 rdl. som 2. prioritet til samme Erik og Hans Olsen Liverød, som vil betale dette beløp til Sibilles kreditorer, deriblant til hennes døtre for arv. Den første pantobligasjon ble 1751 overført til Erik Fjæres sønn, Anund Eriksen Fjære. Sibilles svigersønn Gullik Hansen (visst fra Skjee), g. m. hennes og Årnes datter Edel bodde på Hvitstein, og har nok hjulpet svigermoren med driften. De fikk 4 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Anne, f. 1748. 2. Helvig, f. 1752. Edel døde 1753 og Gullik giftet seg igjen 1755 med Pernille Brynnilsdatter Hvitstein. Fikk med henne døtrene Elen og Berte og sønnen Kristen. De bodde en tid i Trevland-Saga og kom så til Vegger i Andebu. Sibille, som levde helt til 1775 og ble 86 år gl., skjøtet i 757 bruket for 200 rdl. over til sin annen svigersønn

Anders Mikkelsen 1757–84. F. 1734, sønn av Mikkel Andersen Hvitstein (se ovfr.), d. 1797. G. 1754 m. Årnes og Sibilles yngste datter Tonette, d. 1773, 46 år gl. 5 døtre, hvorav den yngste døde som spebarn, og 2 av de andre omkom ved den tragiske drukningsulykken i Nommedammen i 1781 (om denne, se Kulturbindet s. 557); det var Edel, f. 1755, og Anne, f. 1762. Datteren Mari, f. 1758, ble g. m. følgende bruker, og Sibille, f. 1764, d. 1805, ble g. m. Ole Andersen Bergan i Skjee. Ved kjøpet av gården fornyet Anders pantobligasjonen til Anund Fjære på 160 rdl. Han lånte 1762 også 98 rdl. av Hans Liverød og 1772 100 rdl. av Torger Nilsen Holand, men i 1785 låner han selv Mattis Mikkelsen Skoli 90 rdl. I 1770 kjøpte han av ovennevnte Ole Larsen 3 skinn i Hvitstein for 90 rdl. S.å. solgte han \u2154 av engestykket Teigen under Hvitstein for 32 rdl. til halvbroren Albret Olsen. I 1784 tar Anders føderåd og overdrar for 358 rdl. bruket (1 hud) til svigersønnen

Mikkel Olsen 1784–1809. Var fra Haughem i Sandar, d. 1827, ca. 70 år gl. G. 1783 m. Mari, f. 1758, d. 1798, datter av foregående bruker. Av Mikkels og Maris 6 barn vokste 4 opp: 1. Ole, f. 1784, bruker på Hvitstein, se bnr. 18. 2. Anders, f. 1792, d. 1809. 3. Lars, f. 1793, bruker på Hvitstein, se bnr. 1. 4. Abraham, f. 1796, g. 1834 m. Berte Marie Olsdatter Svartsrød; de kom til Hanedalen i Andebu. Mikkel giftet seg igjen 1799 m. Antonetta Jonsdatter Vaggestad, d. 1820, 60 år gl. Av deres 2 barn vokste bare den eldste opp: 5. Mattis, f. 1800, bruker på Hvitstein, se ndfr. (bnr. 7). I 1809 selger Mikkel halve eiendommen til sønnen Ole Mikkelsen for 380 rdl. (se videre bnr. 18) og beholder resten selv, som han så i 1826 selger til en annen sønn, Lars Mikkelsen (se videre bnr. 1).

Halvdel 1 etter 1731: Bruk 2

Brynnil Helgesen 1729–56. Var fra Vestre Skorge (sønn av Helge Mikkelsen), f. 1689, d. 1765. Var 1. gang g. m. Anne Pedersdatter Ljøsterød, f. 1687, d. 1726; de hadde datteren Helvig, f. 1725 på Ljøsterød, g. 1749 m. em. Frans Andersen Hvitstein (se ndfr.). Brynnil giftet seg igjen snart etter Annes død med Anders Mikkelsens datter Emerense, f. 1698, d. 1742. De hadde fire barn sammen: 2. Anne, f. 1728, d. 1759; ugift. 3. Pernille, f. 1731, g. 1755 m. em. Gullik Hansen; om dem se ovfr. under Bruk 1. 4. Anders, f. 1734, bruker på Hvitstein, se ndfr. 5. Mikkel, f. 1738, bruker på Hvitstein, se ndfr. Ved skiftet etter Emerense i 1742 eier stervboet 1 hud m.b. i Hvitstein, som takseres til 110 rdl.; bruket er imidlertid belånt for samme sum hos Hans Helgesen Fjæres arvinger, og boet er fallitt for 3 rdl. Brynnil utsteder så ny pantobligasjon til Hans Helgesens stesønn, Lars Hansen Fjære, for 94 rdl. (110 rdl. - 16 rdl., som Brynnil har arvet etter broren Hans Helgesen). Han betaler tilbake de 94 rdl. i 1756, i forbindelse med sitt samtidige salg av bruket for 150 rdl. til sønnen Anders. Ved skiftet etter Brynnil står boet i netto 45 rdl.

Anders Brynnilsen 1756–68. F. 1734, d. 1792. G. 1756 m. Margrete Sørensdatter d. 1809, 83 år gl.; hun var nok utenbygdsfra. Av 8 barn døde 3 trillinger som spebarn, og datteren Sibille, f. 1766, var blant dem som omkom ved tragedien i Nommedammen 1781; følgende 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1757, g. 1) m. Kristoffer Andersen, 2) m. Hans Halvorsen, 3) m. Hans Andersen, alle brukere på Hvitstein, se ndfr. 2. Anne, f. 1761, g. m. Jens Olsen Heum i Kvelde. 3. Mari, f. 1763, g. 1788 m. Hans Olsen på plassen Svartoa u. Svindalen. 4. Kari, f. 1769. I 1768 selger Anders bruket for 500 rdl. til broren (mere om Anders, se ndfr.),

Mikkel Brynnilsen 1768–73. Han solgte 1769 3 skinn for 50 rdl. til Ole Larsen Teigen i Skjee (om ham se ovfr., Bruk 1), som året etter solgte denne lodd videre for 90 rdl. til Anders Mikkelsen. Mikkel ble 1773 g. m. Kari Halvorsdatter, enken etter Frans Olsen på nabobruket og flyttet dit (Mikkels personalia, se «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 1»). Han slogte da s.å. sin nå reduserte part (8 skinn) for 250 rdl. tilbake til sin bror

Anders Brynnilsen 1773–86. Personalia, se ovfr. Han solgte 1786 bruket for 150 rdl. og føderåd for seg og sin hustru til svigersønnen Kristoffer Andersen. Anders d. 1792; ved skiftet etter ham sto boet i netto 111 rdl.

Kristoffer Andersen 1786. G. 1785 med Elen, f. 1757, eldste datter av foregående bruker. Ingen barn. Kristoffer døde alt 1786, bare 23 år gl., og enken giftet seg igjen s.å. med

Hans Halvorsen 1786–97. F. på Kjærås 1764, d. 1797. Hans og Elen hadde 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1788, bruker på gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1813 m. Jørgen Fredriksen Gjersø i Stokke. 3. Anders, f. 1791, bruker på Hvitstein, se bnr. 19. Hans lånte 1793 99 rdl. av Peder Gåsholt. Etter Hans' død satt enken Elen med gården noen år; hun giftet seg 3. gang 1801 med tjenestegutten på gården,

Hans Andersen 1801–15. Vi kjenner ikke hans herkomst. Hustruen Elen døde 1815. Hans overdro da på egne og Hans Halvorsens øvrige arvingers vegne for 250 rbd.s.v. bruket til stesønnen Kristoffer og tok selv føderåd. I 1820 giftet Hans Andersen seg igjen med Idde Mikkelsdatter Nedre Holand, f. ca. 1784, d. 1822. Av 3 barn vokste bare én opp: Anders, f. 1821; han var først i Bjørndalen, kom så til Nordre Fevang i Sandar. G. 1) 1849 m. Ingeborg Marie Kristensdatter, f. 1824, 2) 1858 m. Edel Marie Andersdatter Vestre Gallis, f. 1828. Hans Andersen døde 1845, 68 år gl.

Kristoffer Hansen 1815–37. F. 1788, d. 1858, sønn av ovennevnte Hans Halvorsen. G. 1815 m. Andrea Hansdatter fra Amundrød i Skjee, d. 1863, 70 år gl. De var barnløse og opprettet 1847 gjensidig testamente, tgl. 1858. I 1837 ble bruket delt, idet Kristoffer skilte ut en part («det søndre traet»), skyldsatt til 3 skinn, som han solgte til Abraham Larsen Gjersad (se videre bnr. 20) og beholdt resten, 5 skinn, selv (se videre bnr. 19).

Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1

Just Andersen 1742–58. F. på Skarsholt 1710, d. på Bettum i Skjee 1776; sønn av Anders Justsen og sønnesønn av hammermester ved Hagnes Just Andersen Schiøller. G. 1) 1742 m. Margrete Olsdatter, d. 1747, 27 år gl., 2 sønner døde som spebarn. G. 2) 1747 m. Helvig Olsdatter Prestbyen, f. 1717, d. på Bettum 1763; med henne 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Anders, f. 1750. 2. Marte, f. 1753. 3. Margrete, f. 1758. 4. Ole, f. 1761 (på Bettum). Just solgte i 1758 bruket på Hvitstein til den bedre odelsberettigede Frans Olsen (sønn av Ole Fransen, se «Halvdel 2 til 1742», og sønnesønn av Frans Årholt), og kjøpte s.å. et bruk på Anholt i Skjee. Dette solgte han igjen 1759 og kjøpte s.å. en gård på Bettum. Her ble Just gift 3. gang med en enke på nabobruket, Barbro Nilsdatter (fra Gjein) og fikk med henne 3 barn.

Frans Olsen 1758–72. F. ca. 1726 på Kvelde, d. 1772. G. m. Kari Halvorsdatter. Barn: 1. Ole, f. 1761, se ndfr. 2. Anne Katrine, f. 1765, g. 1784 m. Ole Olsen Hundsrød i Høyjord. I 1766 ble Frans tiltalt for ulovlig å ha felt et umerket eiketre og dømt til å betale 100 rdl. eller å sone straffen ved arbeid i nærmeste festning; det er uklart om han kanskje er blitt benådet. Ved skiftet etter Frans sto boet i netto 55 rdl.; det var adskillig pantegjeld til Hans Olsen Liverød. Enken giftet seg igjen 1773 med oppsitteren på nabobruket, Mikkel Brynnilsen, som solgte dette til broren Anders og flyttet hit.

Mikkel Brynnilsen 1773–83. F. 1738, g. m. enken Kari Halvorsdatter. Barn: Berte, f. 1774. Mikkel solgte bruket 1783 for 125 rdl. til stesønnen Ole Fransen og flyttet vekk.

Ole Fransen 1783–84. F. 1761, g. 1783 m. Helvig Iversdatter (visst fra Nomme). Ingen barn. Ole døde alt året etter, og enken giftet seg igjen s.å. med

Kristoffer Madsen 1784–86. F. på Skarsholt 1762. Han og Helvig fikk på Hvitstein sønnen Ivar, f. 1785. Kristoffer solgte igjen 1786 for 250 rdl. til Ole Olsen Hundsrød i Høyjord og kom deretter tilbake igjen til Skarsholt (s.d.), senere til Skjelland (s.d.). Ole Olsen, som 1784 var blitt g. m. ovennevnte Frans Olsens datter Anne Katrine, solgte igjen samme år (1786) for 350 rdl. til

Nils Torsen Trevland 1786–91, som i den forbindelse lånte 199 rdl. av Erik Langangen på Brunlanes. Nils solgte videre 1791 for 499 rdl. (vi er nå midt oppi inflasjon og gårdspekulasjon!) til følgende oppsitter og kjøpte det ene bruket på Liverød (s.d.).

Peder Gundersen 1791–98. G. m. Mari Sølversdatter. Barn f. på Hvitstein: Gunder, f. 1791; Isak, f. 1794; Lars, f. 1796. Vi vet ikke hvor Peder og hustruen kom fra; en sønn Sølver, som døde på Hvitstein 1798, var da 15 år gl. Ved salget til Nils Torsen Trevland i 1786 hadde Ole Olsen i skjøtet forbeholdt seg jordstykket Rønningen, som han i 1793 fikk skyldsatt til 3 skinn og året etter solgte for 260 rdl. til Ole Kristensen på nabobruket (se ndfr., Bruk 2). Disse 3 skinn gikk da til fradrag i de 12 skinn Peder Gundersen brukte på Hvitstein. Peder solgte igjen for 800 rdl. i 1798 til

Peder Amundsen 1798–1832. F. ca. 1770, g. 1801 m. sin tjenestepike Anne Nilsdatter, visst f. 1781 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1822. De fikk 1811 sønnen Anders, g. 1828 m. Sidsel Marie Knutsdatter, f. ca. 1800. Fikk 1829 sønnen Peder; to piker døde som spebarn. Anders døde våren 1832, faren Peder Amundsen utpå sommeren s.å. Peder hadde i 1829 solgt ca. halvparten av sin gård for 400 spd. til Mattis Mikkelsen; resten solgte han 1832, kort før sin død, for 250 spd. til Abraham Olsen Skoli. Dermed var bruket delt i to; se videre henholdsvis bnr. 7 og bnr. 6.

Halvdel 2 etter 1742: Bruk 2

Frans Andersen 1742–61. Bror av Just Andersen (se ovfr., Bruk 1), f. på Skarsholt 1708, d. på Hotvedt i Andebu 1790. G. 1) 1744 m. Anne Abrahamsdatter, f. på Hallenstvedt i Andebu 1715, d. 1748, enke etter Reier Jakobsen Nes i Høyjord; 2 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Anders, f. 1745, d. 1809 på Hotvedt. Ved skiftet etter Anne 1749 sto boet i netto 261 rdl,; blant løsøret nevnes verdifulle sølvsaker og hele 9 bøker. Av jordegods var det, foruten 6 skinn i Hvitstein, også lodder i Hallenstvedt (Annes arv derfra). G. 2) 1749 m. Helvig Brynnilsdatter Hvitstein, f. 1725, d. 1759. Av deres 4 barn vokste bare 1 opp: Abraham, f. 1756. I 1761 kjøpte Frans for 350 rdl. et bruk på Vestre Hotvedt og flyttet dit; her ble han gift 3. gang og fikk ytterligere 5 barn (se Vestre Hotvedt). Hvitstein-bruket solgte han s.å. for 200 rdl. til

Just Olsen 1761–92. F. ca. 1729, d. 1812 på Hvitstein, sønn av Ole Nilsen og Gunhild Olsdatter på Bonnegolt i Kvelde og således dattersønn av den ovenfor nevnte Ole Franssen (se Halvdel 2 til 1742). G. 1) m. Marte Nilsdatter fra Gjønnes i Hedrum, d. 1773. 4 barn: 1. Ole, f. 1761, kom til Liverød (s.d.) og flyttet senere til Stokke. 2. Jakob, f. 1763; han hadde Liverød fra 1782 til sin død 1787. 3. Gunhild, f. 1766, g. m. følgende bruker Ole Kristensen, se ndfr. 4. Inger, f. 1772, g. 1790 m. Torger Kristensen Farmen i Kvelde. G. 2) 1775 m. Berte, datter av Ivar Brynnilsen Åsrum; Berte var enke etter Ivar Hansen Nomme og d. på Hvitstein 1801, 73 år gl.; ingen barn. Just kjøpte i 1774 for joo rdl. Liverød (som han nok drev som underbruk) og lånte i den anledning 398 rdl. av oberstløytnant von Rappe mot pant i Liverød og Hvitstein. I 1782 solgte han Liverød for samme pris til sønnen Jakob. Etter dennes død gikk Liverød tilbake til Just, som så i 1788 solgte halve Liverød til sønnen Ole og 1791 resten til Nils Torsen Trevland (se også under Liverød). I 1792 overdrar Just og øvrige arvinger etter hans første hustru gården for 598 rdl. til svigersønnen og tar selv opphold.

Ole Kristensen 1792–1819. Var fra Farmen i Kvelde, d. 1837, 74 år gl. G. 1789 m. Gunhild, datter av foregående bruker, f. 1766, d. 1847 på Skorge. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Else, f. 1790, g. 1815 m. Hans Mathisen Skoli. 2. Inger, f. 1793, g. 1818 m. Anders Hansen Østre Skorge. 3. Kristen, f. 1796, bruker på Hvitstein, se ndfr. 4. Marte, f. 1799, g. 1840 m. Hans Andersen Kvernene (Mønnerød). 5. Just, f. 1800, bruker på Hvitstein, se ndfr. 6. Berte, f. 1803, G.1.) 1825 m. Ivar Andersen Sommerstad, 2) 1849 m. Abraham Iversen Rød. 7. Jakob, f. 1805, g. 1828 m. Sibille Andersdatter Ljøsterød, kom til Ljøsterød (s. d.) og deretter til Nordre Trollsås (s.d.). 8. Anne, f. 1810, g. 1844 m. em. Anund Ambjørnsen Søndre Ødegården u. Fjære i Hedrum. Ole solgte i 1819 eiendommen (1 hud) til eldste sønn,

Kristen Olsen 1819–37. F. 1796, d. 1867. G. m. Anne Marie Hansdatter Åsrum, d. 1871, 66 år. 8 barn: 1. Inger Olea, f. 1823, g. 1845 m. Ole Halvorsen fra Nordre Trollsås (Pipenholt), bruker på Hvitstein, se bnr. 9 og 12 (Hvitstein-rønningen). 2. Hans, f. 1825, g. 1853 m. Anne Tonette Kristensdatter Gjelstad, bruker på Gjelstad (s.d.). 3. Gunhild Marie, f. 1828, g. 1849 m. Hans Kristian Nilsen Skarsholt (s.d.; 4 barn der), de kom senere til Klavenes i Sandar. 4. Anne Helvig, f. 1831, g. 1863 m. Ivar Olsen Ljøsterød (fra Trollsås); han kom senere til Helgerød i Sandar og var deretter skredder i Sandefjord. 5. Ole, f. 1833, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 6. Jakob, f. 1837, bruker på Hvitstein (se bnr. 19 og 22). 7. Anders, f. 1840, sjømann. 8. Martin, f. 1844. I 1826 hjemlet Kristen jordstykket Ula til Hans Iversen for 100 spd.; skylden skulle være ½ skinn (om denne part videre, se bnr. 16). Det gikk etter hvert nedover økonomisk for Kristen. I 1831 solgte han 7 ¼ skinn av sitt bruk til broren Just, og i 1837 de resterende 4 ¼ skinn + 1/8 i saga for 300 spd. til samme Just. Kristen hadde dermed bare tilbake plassen Rønningen (3 skinn), som hans far Ole Kristensen hadde kjøpt i 1793 (se ovfr.) og som denne i 1833 overlot Kristen for 100 spd. I 1837 solgte så Just et annet stykke av Rønningen (henved 2 skinn) for 100 spd. til Kristen. Ved auksjonsskjøte av 1841 ble de to parter av Rønningen kjøpt av Ole Mikkelsen, som i 1846 selger Rønningen til Kristen Olsens svigersønn Ole Halvorsen Liverød (se videre bnr. 12). I 1865 er Kristen rett og slett «husmann med litt jord» (se under Husmenn). Fra 1837 eides altså Bruk 2 av broren

Just Olsen 1837–45. F. 1800, d. 1845. G. 1835 m. Lene Andrea Nilsdatter Nomme, f. 1808, d. 1839; ingen barn. Ved skiftet etter Just ble boet oppgjort med en netto på 422 spd. Ved auksjonsskjøte av 1847 ble gården for 1155 spd. solgt til Tron Larsen Trevland. Tron selger s.å. halve gården til Tor Olsen for 600 spd. (se videre bnr. 14) og den annen halvpart til to kjøpere, Hans Kristian Halvorsen og Ole Nilsen, som betaler 300 spd. for hver sin fjerdepart (se videre henholdsvis bnr. 13 og bnr. 15). Bruk 2 ble altså i 1847 delt i 3 og delingsforretninger avholdt s.å.

Vi behandler nå de enkelte bruk på Hvitstein videre fram til våre dager, idet vi følger den nåværende bruksnummer-rekke og ved hvert enkelt bruksnr. også knytter forbindelsen bakover til det foregående.

Bruksnr. 1 (Sø'påhaugen) (skyldmark 1,69)

Oppsto da Bruk 1 av Halvdel 1 i 1809 ble delt i de to bruk som nå benevnes henholdsvis bnr. 1 (nærværende bruk) og bnr. 18 (s.d.). Mikkel Olsen solgte da sistnevnte halvdel til eldste sønn Ole Mikkelsen og beholdt resten selv. Eiendommen ble foreløbig ikke oppdelt.

Mikkel Olsen 1809–26. Hans personalia er gitt ovfr. I 1826 solgte han denne part samt \u2153 av engen Teigen for 600 spd. til sin annen sønn Lars Mikkelsen. Ved delingsforretningen 5/8 1826 gis detaljert beskrivelse, og delet mellom Lars' og Oles parter angis nøyaktig. Lars valgte den vestre halvdel, Ole den østre. Lars fikk framhuset og søndre del av uthusbygningen mot neste år å levere av sin skog 5 tylfter bygningstømmer på tomten hvor Ole vil bygge samt 20 tylfter tynne bord og 3 5 spd. i penger innen 3 år. Sag og kvernebruk skulle være felles. Mikkel Olsen d. 1827.

Lars Mikkelsen 1826–59. F. 1793 d. 1859. G. 1831 m. Maren, datter av Lars Eriksen Gjerstad, enke etter Jørgen Abrahamsen Liverød (se d. g.); hun var f. 1803, d. 1892. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Inger Martine, f. 1835, g. 1863 m. Nils Johannessen Ljøsterød (se d. g.). 2. Jørgen Martin (ell. bare Martin), f. 1838, bruker på gården, se ndfr. 3. Lars, f. 1842, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders Anton, f. 1845, bruker på gården, se ndfr., senere på Ljøsterød (s.d.). 5. Maren Lovise, f. 1849, g. 1887 m. Hans Jakobsen Hvitstein. Lars eide fra 1834 også en part i Liverød (s.d.), som han drev som underbruk. I 1834 skiller Lars ut et innhegnet jordstykke, «Kvernebakken» (se bnr. 2), som han selger for 285 spd. til Morten Johannessen. Etter Lars' død satt enken noen år i uskifte.

Maren Larsdatter 1859–65. Hun har også fortsatt Liverød-parten som underbruk. Maren (som levde helt til 1892) selger 1865 til eldste sønn

Jørgen Martin Larsen 1865–67. F. 1838, g. 1864 m. Maren Andrea Nilsdatter fra Fjærerønningen i Hedrum, f. 1840. Jørgen Martin døde alt 1867, og enken satt noen år i uskiftet bo.

Hvitstein (Sø'påhaugen), Lauritz Hvitsteins gård.

Maren Andrea Nilsdatter 1867–74. Hun solgte 1874 (og reiste snart etter tilbake til Fjære) til de to yngste sønnene,

Lars og Anders Anton Larsen 1874–86. Liverød-parten følger fremdeles dette bruket, og de to brødrene har også denne sammen. I 1886 giftet Anders Anton seg og kjøpte gård på Ljøsterød; hans personalia, se under d. g. Sin halvdel i Hvitstein-gården solgte han s.å. for kr. 24000 til Lars, som nå ble eneeier.

Lars Larsen 1886–1912. F. 1842, d. 1914, g. 1888 m. Maren Fredrikke Andersdatter Hvitstein, f. 1855, d. 1938. 3 barn: 1. Maren, f. 1888, g. 1912 m. Anton Mathiassen Hanedalen, Andebu. 2. Laurits (tvilling), f. 1892, bruker på gården, se ndfr. 3. Alma, f. 1892, g. m. Håkon Kristiansen Skoli, bruker på gården, se ndfr. Lars solgte 1894 sin halvpart i Liverød-bruket til broren Anders Anton Ljøsterød. I 1903 kjøpte han en parsell av Liverød, «Tomtene» (gnr. 124, bnr. 7), som senere har fulgt denne Hvitsteingården. Lars overlot to år før sin død gården til sønnen

Laurits Larsen 1912–22. F. 1892, d. 1922; ugift. Skjøtet på gården ble utstedt av Lars Larsens enke og øvrige arvinger og tgl. 1917; kjøpesum kr. 5000 samt opphold for moren Maren Fredrikke. Laurits kjøpte i 1917 også bnr. 24 (s.d.). I 1924, to år etter Laurits' død, solgte hans arvinger bnr. 1 og 24 samt Liverødparsellen, for kr. 9500 og fortsatt opphold for svigermoren, til Laurits' svoger, Håkon Kristiansen fra Skoli.

Håkon K. Hvitstein 1924–61. F. på Skoli 1901, g. 1923 m. ovennevnte Lars Larsens datter Alma, f. 1892, d. 1963. Barn: 1. Lauritz, f. 1924, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1928, g. m. Harald Toverød, Teigen i Skjee. I 1926 ble utskilt parsellen «Dalebu» (bnr. 46, s.d.). Håkon K. Hvitstein var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1944–71. Han overdro 1961 gården til sønnen

Lauritz Hvitstein 1961 –. F. 1924, forretningsfører i Andebu Brannkasse. Medlem av bygdeboknemnda. G. m. Gerd Lorentzen, f. 1925.

Gnr. 125, bnr. 1 og 24 samt gnr. 124, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,04. Gården har 55 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende øst for gården, vesentlig gran og noe furu, samt en del lauvskog, derav noe bok. Det er plantet noe gran. Havn i skogen og kulturbeite på innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage. Kløverfrø har vært brukt siden 1904; frø avles nå til eget bruk. Mange merker etter kullmiler. På en nå oppdyrket løkke i skogen har det stått en stilling til oppgangssag som ble drevet med håndkraft. Det er teigblanding med flere av de andre bruk.

Det er på eiendommen tufter etter en husklynge som en antar skriver seg fra en meget gammel bebyggelse på gården. Bebyggelsen består idag av våningshus, gammelt, restaurert 1885, uthus bygd 1892, fjøs 1922, bryggerhus med vedskjul. En stor gammel ask står på vestsiden av våningshuset.

Ny vannledning med elektrisk pumpe innlagt 1950. Gården har hatt hestevandring og treskemaskin. Treskeverk samt bensinmotor kjøpt 1918 sammen med 6 naboer. Elektrisk motor kjøpt 1942 sammen med 3 naboer.

Endel rettigheter vedrørende vassdraget er solgt til Treschow-Fritzøe, visstnok i 1875.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: Hvete ca. 500 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg, rotfrukter 6000 kg.

Bruksnr. 2, Kvernebakken (skyld 22 øre)

Utskilt fra Lars Mikkelsens eiendom (se bnr. 1) i 1834.

Morten Johannessen 1834–68. F. 1801 i Hasås-Sætra, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter Ljøsterød, f. 1799, d. 1870. 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Johan Martin, f. 1834, bruker på Hvitstein, se ndfr. 2. Nils Kristian, f. 1836, g. 1861 m. Hella Andrea Kristensdatter fra Bakstevål i Våle. Ble lærer og kirkesanger, gikk over til Den evang.-lutherske frimenighet og virket der i flere bygder; d. på Horten i høy alder (mere om ham, se Kulturbindet, s. 462). 3. Mathias, f. 1838, sjømann. 4. Anders, f. 1840, g. m. Anne Marie Hansdatter.

I 1839 skilte Morten ut «det østre traet», bnr. 4 (s.d.), og solgte det til Mikkel Jensen Huset. I 1847 utskiltes også en part, «det søndre traet», bnr. 3 (s.d.), som ble kjøpt av Erik Olsen Nomme. Etter Eriks død kjøpte Morten tilbake bnr. 3, som siden har dannet en enhet med heromhandlede bnr. 2, med samme eiere. Ved skiftet etter Morten 1869 ble bnr. 2 utlagt enken Barbro Nilsdatter. Hun døde alt året etter, og arvingene overtok bruket, som de solgte ved skjøte av 1882, tgl. 1883 til eldste sønn

Johan Martin Mortensen 1882 – ca. 1914. F. 1834, d. 1925 på Tveitan. Var også skomaker. G. 1. gang 1857 m. Karen Marie Pedersdatter, f. 1834 i Tveitan-Heia, d. 1895. Barn: 1. Johannes, f. 1857 (se om ham gnr. 126, bnr. 15). 2. Bredine Martine, f. 1860, g. 1) 1890 m. Hans Johan Olsen Kjærås, f. 1855, d. 1894 (se bnr. 16); g. 2) 1895 m. Kristian Johansen, f. i Ambjørnrød 1856, bruker på Hvitstein, se bnr. 16. 3. Maren, f. 1863, d. 1886; ugift. 4. Peder (tvilling), f. 1866. 5. Mathias, f. 1866, g. 1887 m. Anne Sofie Andreasdatter Honerød, f. 1855. 6. Karoline, f. 1868. 7. Ingvald, f. 1871. 8. Johan Kristian, f. 1875, omkom 1897 ved forlis i Atlanterhavet. 9. Nils, f. 1879. Johan Martin giftet seg 2. gang 1896 m. Maren Sofie Olsdatter, f. i Hedrum 1847, som i noen år hadde hatt et lite bruk i Holmene (se gnr. 128, bnr. 11); hun d. alt 1897. Alt mens faren levde forpaktet Johan Martin en del av eiendommen, og han drev nok bruket i adskillige år før han fikk skjøte av de øvrige arvinger. I 1868 kjøpte han av sin far også bnr. 3 (s.d.). I sine senere år bodde han på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 15).

Ca. 1914 solgte Mortensen bnr. 2 og 3 til godseier F. M. Treschow, som nå hadde forpaktere her fram til 1927. Første forpakter var Marthinius Thorsen fra 1915–18; han flyttet så til Bergfløtt (Prestbyen bnr. 4, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Thorsen betalte i avgift 60 kr. året. Han etterfulgtes som forpakter av Anders Kristiansen 1919–27. F. 1897 i Hvitstein-Rønningen, g. 1919 m. Agnes Jensdatter Heia. De flyttet 1927 til Hvitstein-Rønningen (se ndfr., bnr. 12, hvor familiens personalia finnes). Forpaktningsavgiften i Kvernebakken var for Anders først 140 kr. året, økte til 260 kr. i 1921, og var deretter 220 kr.

I 1929 solgte F. M. Treschow bnr. 2 og 3 for kr. 7000 til

Anders Gåsholt 1929–50. F. 1895, d. 1974, g. m. Andrine Nauff, f. 1894, d. 1975. I 1930 ble utskilt bnr. 43 (s.d.). Eiendommen, som nå bare består av inn- og utmark, brukes til havn. Gåsholt solgte i 1950 bnr. 2, 3 og 5 samt gnr. 79, bnr. 1 i Hedrum til sønn

Peder A. Gåsholt 1950 –. F. 1918, g. m. Valborg Tveitan, f. 1923.

Bruksnr. 3, Kvernebakken (skyld 7 øre)

Utskilt fra bnr. 2 (s.d.) i 1847 og av Morten Johannessen solgt til

Erik Olsen 1847–55. F. på Gjerstad 1778; hadde tidligere vært husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa. G. 1) m. Marte Halvorsdatter fra Pisserød, d. 1813. 2) m. Inger Marie Hansdater, d. 1877, 88 år gl. Av barn nevnes Hans, kom til Hynne, flyttet 1855 til Sandar; Ole, kom til Skarsholt; Kristen, kom til Lakskjønn; datteren Karen Olea ble g. m. Anders Olsen Kvernebakken (se bnr. 5). Erik d. 1855, 79 år gl, og bruket ble utlagt til enken. I 1857 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). I 1858 solgte enken bruket til eieren av bnr. 2, Morten Johannessen. Denne solgte i 1868 videre til sønnen Johan Martin Mortensen (se bnr. 2). Senere har bnr. 3 vært forenet med bnr. 2 og hatt samme eiere som dette.

I 1928 ble herfra utskilt bnr. 42 («Hvitsteinstua»). Eier Treschow-Fritzøe.

Bruksnr. 4, Kvernebakken (skyld 20 øre)

(Også kalt «Husetraet».)

Utskilt fra bnr. 2 i 1839 og av Morten Johannessen solgt for 100 spd. til Mikkel Jonsen fra Huset (under Fjære). Denne døde alt 1840 og bruket ble utlagt enken Anne Helvig Andersdatter. Deretter finner vi som eier og bruker Anders Pedersen Sundby, Huset. I 1870 ble eiendommen solgt til eieren av bnr. 10, Anders Nilsen. Fra 1870 til 1924 har nå bnr. 4 samme eiere og brukere som bnr. 10, hvortil henvises. I 1924 selger daværende eier av begge bruk, Hans Halvorsen (mere om ham, se bnr. 10), bnr. 4 for kr. 3500 til eieren av bnr. 15 og 35, Hartvig Hansen. Om ham og de følgende brukere av bnr. 4 (som senere går sammen med bnr. 15 og 35) se under bnr. 15.

Bruksnr. 5, Kvernebakken (skyld 7 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1857 og solgt til

Anders Olsen 1857–69. F. i Stokke, d. 1869, 43 år gl. G. m Karen Olea Eriksdatter, f. 1829, d. 1912 (far Erik Olsen, se bnr. 3). Minst 4 barn døde små; ellers nevnes Martin, f. ca. 1851; Ole, f. 1862, reiste til Amerika; Inger Olea, f. 1864; Ole Kristian, f.1866. Etter Anders' død gikk bruket over til enken Karen Olea Eriksdatter, som bodde her til sin død i 1912. Deretter hadde Anton Gulliksen Lefsrød (mere om ham, se Liverød, bnr. 4) bruket til 1915, da det ble kjøpt av godseier F. M. Treschow, som så hadde forpaktere (leilendinger) her fram til 1927. Første forpakter var Johan Emanuelsen 1915–17 (om ham og familien, se ndfr., Hvitstein, bnr. 43). Han betalte i avgift 30 kr. året. Deretter kom Hans Lauritsen 1919–27. Avgiften var i 1919 no kr., steg til 272 kr. i 1921, og var senere 192 kr. Lauritsen kom deretter til Øvre Sætra (se under Heia).

I 1929 solgte Treschow bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til Anders Gåsholt. Denne skilte i 1930 ut husbygningene, som han solgte til Astrid Reinersen Heiberg (se ndfr., bnr. 44, Fossan). Anders Gåsholt solgte i 1950 bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til sønnen Peder A. Gåsholt; se bnr. 2.

Bruksnr. 6 (Østpåtraet) (skyld 95 øre)

Opprettet 1829, da Bruk 1 av Halvdel 2 ble delt (se ovfr.)

Peder Amundsen (personalia, se ovfr.) beholdt sin del til 1832, da han kort før sin død solgte den til

Abraham Olsen Skoli 1832–45. Hans personalia, se under Skoli (Bruk 2), hvor han senere ble leilending, etterat dette Hvitstein-bruket var blitt solgt ved auksjon i 1845. Kjøper var Hans Pedersen Vestre Bergan i Sandar, og prisen 626 spd. Han delte s. å. bruket i to. Den ene halvdel solgte han til Anders Hansen (se bnr. 8), den annen (heromhandlede bnr. 6) for 300 spd. til Henrik Hansen. Denne skilte i 1847 ut bnr. 9 (s.d.) og solgte s. å. resten av bnr. 6 til

Abraham Arnesen 1847–94. F. 1819 på Sagbakken u. Lauvås i Kvelde, d. på Hvitstein 1894. G. m. Anne Kristine Olsdatter, f. 1816 i Kvelde. Barn: 1. Ole, f. 1847, skipsfører. 2. Maren Olea, f. 1850. 3. Helen Sofie, f. 1854. 4. Nils Kristian, f. 1857, kom til Nordistua Øvre Holand (s. d.), Abraham kjøpte i 1858 inntil en liten part, bnr. 21 (s. d.). I 1894, etter Abrahams død, solgte enken og arvingene bnr. 6 og 21 for tils. kr. 4000 til

Mathias Abrahamsen Skoli 1894– 1917. F. 1863, sersjant, sønn av Abraham Olsen Skoli (se ovfr. og under Skoli), g. 1888 m. Maren Andrea Sørensdatter, f. i Sandar 1858. Barn: 1. Alvilde Elise, f. 1889, g. 1909 m. Tor Antonsen Åsrum, f. 1887, 2. Abraham, f. 1891, g. m. Maren Andrea Hellenes. 3. Sigurd, f. 1895, bopel Oslo, gift der. Mathias Skoli var den første bestyrer av Kodal Aktiehandel (se bnr. 26), og hustruen Maren tok seg av Hvitstein Telefonsentral; om sentralen, se også bnr. 41.

Mathias A. Skoli.

Mathias var medlem av formannskapet i 3 perioder, 1905–07, 1908–10 og 1914–16, den siste periode som viseordfører. I 1917 flytter han vekk og selger bnr. 6 og 21 for kr. 10 000 til

Ingvald Johannessen Liverød 1917–49. Ingvald var smed, og hadde tidligere bodd på Liverød (se gnr. 124, bnr. 4 og 6, hvor også hans og familiens personalia finnes). I 1947 skilte Ingvald ut en parsell, bnr. 49 (s. d.). Han solgte i 1949 bnr. 6 og 21 samt bnr. 25 (s. d., ervervet 1906) og bnr. 33 (s. d., ervervet 1917) for tils. kr. 15 000 til svigersønnen

Kristian Hønsvald 1949–65. F. 1891, d. 1970. G. 1932 m. Margit Ingvaldsdatter Liverød, f. 1898 (han hadde tidligere vært g. m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927). Se også bnr. 41 (Eiklund). Barn: Bjørg, f. 1934, g. m. Ole Eskedahl, se ndfr. I 1950 ble utskilt bnr. 53 (s. d.). Kristian Hønsvald solgte 1965 bruket til svigersønnen Ole Eskedahl. Denne solgte igjen til Anker Kittelsen, Sandefjord, som imidlertid ikke fikk konsesjon. Fylkeslandbruksstyret fikk forkjøpsretten, og Ragnvald Tveitan (om ham, se bnr. 18) fikk kjøpt jorda som tilleggsjord; Ole Eskedahl fikk kjøpt husene tilbake igjen.

Bnr. 6, 21, 25 og 33 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,18. Gården har 45 mål innmark og 50 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran, samt noe furu, bok og bjerk. Meget teigblanding. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Mange merker etter kullmiler.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1830, uthus 1933, bryggerhus og smie. Innlagt vann fra 1923; ny ledning med elektrisk pumpe lagt 1951. Gården

har hatt hestevandring; bensinmotor anskaffet 1918. Treskeverk kjøpt 1918 sammen med 6 naboer. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, endel høns. Avling: Hvete 600 kg, havre 2000 kg, poteter 30 t, rotfrukter 2000 kg.

Bruksnr. 7 (Vestpåhaugen) (skyld 61 øre)

Opprettet 1829, da Bruk 1 av Halvdel 2 ble delt (se ovfr.).

Mattis Mikkelsen 1829–65. F. 1800 (yngste sønn av Mikkel Olsen), d. 1881. G. 1829 m. Berte Andrea Nilsdatter Ljøsterød, f. 1797. Barn: 1. Anne Tonette, f. 1829, d. 1896, g. 1860 m. dagarbeider Lars Kristoffersen på Bjørndal (f. på Møkkenes); ekteskapet ble oppløst. 2. Inger Marie, f. 1832, d. 1909 på Hvitstein; ugift. 3. Martin, f. 1837, overtok etter faren, se ndfr. 4. Nils Kristian, f. 1839, g. 1862 m. Inger Olea Borgersdatter Tveitan; de kom til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). 5 Elen Andrea, f. 1841, d. 1853. I 1847 ble gården delt, idet Mattis solgte halvparten samt en part i saga til Anders Nilsen for 200 spd. (se bnr. 10). Mattis solgte 1865 resten til sønnen

Martin Mathisen 1865–1929. F. 1837, d. 1929. G. 1888 m. Olava Andrine Nilsdatter Skaug, f. 1850, d. 1901. Barn: Alma Marie, se ndfr. Hun hadde halvsøsteren Inga, g. Sandmoen, f. 1878, d. 1968 på Hvitstein. I 1915 kjøpte Martin parsellen Engmyr (bnr. 30, s. d.). To år senere utskilte han skogstykket Åsane (bnr. 31, s. d.). Etter Martins død ble bruket overtatt av datteren

Alma Mathisen 1929–71. F. 1892, d. 1971, ugift. Etter hennes død kjøpte Ragnvald Tveitan (se ndfr., bnr. 18) jorda og dennes sønn Arnfinn Tveitan husene.

Bnr. 7 og 30 har en samlet matrikkelskyld på 62 øre. Bruket har ca. 20 mål innmark og 40 mål skog, beliggende ca. 1 km nord for gården. Inngjerdet hage med noen gamle epletrær. Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. Der er ikke innlagt vann. I de senere år har gården vært leid bort til havn, og det har ikke vært husdyr her siden 1938.

Bruksnr. 8, Hushaugen (Sole) (skyld 76 øre)

Oppsto 1845 da Hans Pedersen Vestre Bergan delte sin eiendom (bnr. 6, s. d.) og solgte til to. Den ene halvdel solgte han til

Anders Hansen 1845–63. Hadde tidligere vært på Liverød (se gnr.124, Bruk 2, hvor også hans personalia finnes). Kjøpte i 1847 også bnr. 19 (s.d.). I 1856 lot han Anne Elisabet Kristoffersdatter, enke etter Amund Andersen, feste et jordstykke til husmannsplass. Anders d. 1863, 59 år gl. Hans arvinger solgte bruket i 1865 til datteren Maren Andrea Andersdatter, f. 1836, som ga sin mor Maren Kristine Hansdatter føderåd og året etter ble g. m.

Antoni Arnt Ingebretsen 1866–70. F. 1836 på Sti. Han og Maren Andrea fikk på Hvitstein barna: 1. Maren Bredine, f. 1866. 2. Ingvald, f, 1868. Antoni ble senere vognmann i Larvik. Han solgte bruket til svogeren

Kristian Kristoffersen 1870–82. F. 1825 i Kvelde. G. 1871 m. Anne Dorthea Andersdatter, f. 1834 på Liverød. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1871. 2. Edel Marie, f. 1873. 3. Johan Martin, f. 1875. Kristian solgte 1882 til

Peder Andersen Hagnes 1882–86. F. 1828 i Hedrum, d. 1886. G. m. Maren Sofie Olsdatter. Barn f. på Hvitstein: Pauline Sofie, f. 1883. Enken satt først i uskiftet bo. Hun skilte i 1886 ut bnr. n («Åsene», s. d.), som hun solgte til Anders Halvorsen. Bnr. 8 solgte hun ved skjøte tgl. 1887 til

Johan Torsen 1887–96. F. 1869, d. 1896. Da han ikke etterlot seg andre arvinger, gikk bruket ved hans død tilbake til faren, Tor Olsen, som ved skjøte av 1897 (tgl. 98) solgte videre for kr. 4000 til

Nils Halvorsen 1896–ca. 1912. Nils var fra Nomme og hadde tidligere hatt gård der; hans og familiens personalia, se under Nomme. Han kjøpte i 1903 også bnr. 24 (s. d.) av sin svigerfar Tor Olsen. I 1904 utskilte han bnr. 26 (s. d.). Nils flyttet til Bjerkelund og solgte bnr. 8 og 24 til

Anders Olsen Gjein ca. 1912–17. F. 1879, g. m. Martine Antonsdatter, f. 1884. Barn f. på Hvitstein: Aslaug Johanne, f. 1912; Aksel Sverre, f. 1914; Karen Marie, f. 1916. Anders Gjein kjøpte i 1915 også «Engmyr», bnr. 30 (s. d.). Han solgte i 1917 bnr. 8, 24 og 30 for kr. 13 000 til kommunen og flyttet til Holt i Ramnes.

Andebu kommune 1917–48. Lærer jord til Hvitstein skole, brukt av lærer O. Strandskog. Telefonsentralen var også her en tid. Kommunen solgte igjen bnr. 24 til Laurits L. Hvitstein (jfr. bnr. 1). I 1948 ble utskilt bnr. 50 (s. d.). S. å. solgte kommunen bnr. 8 og 30 for kr. 16 000 til

Olav Strandskog 1948–64. Lærer på Hvitstein skole 1918–51; hadde tidligere i 10 år vært lærer i Tørdal. F. 1886 i Drangedal (foreldre: bonde Tjøstolv Haraldson og Aslaug Eivindsdtr.), d. 1973. G. 1911 m. Bertha Marie Jørgensdtr., f. 1890, d. 1961. Barn: 1. Gudrun, f. 1912, g. m. hvalf. og snekker Anders Gjelstad, f. 1907; bopel Tunvang (Liverød). 2. Trygve, f. 1914, overtok bruket, se ndfr. 3. Aslaug, f. 1916, g. m. sjømann Olaf Edvardsen (d. 1950). 4. Harald, f. 1918, motormann, omkom ved krigsforlis 1945. 5. Arne, f. 1920, forretningsdrivende, g. m. Karen Margrethe Clementsen (død). 6. Synnøve, f. 1921, g. m. snekker Tjærand Riis, f. 1920 (se gnr. 106, bnr. 19). 7. Reidun, f. 1926, g. m. gbr. Einar Slettingdalen, Haughem, Sandar, f. 1919. 8. Bodil, f. 1928, g. m. maskinist Tor Bringaker, Borre. Strandskog var medlem av Andebu herred-styre i en lang årrekke, derav som medlem av formannskapet 1935–37 og var ordfører i 3 perioder, 1946–55. Lærernes repr. i skolestyret 1921–23, 1926–31 og 1936–40. I 1949 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 51 (s. d.). Strandskog solgte bnr. 8 i 1964 til sønn

Trygve Strandskog 1964–. Skipsfører. F. 1914. Eier også bnr. 32 (s. d.), hvor han bor.

Bnr. 8 har en matrikkelskyld på y6 øre. Det har 20 mål innmark og 50 mål utmark. Bebyggelsen består av våningshus og uthus bygd i 1890-åra, samt bryggerhus. Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 1 à 2 griser, 20 høns.

Bruksnr. 9 (del av Rønningen) (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 6 (s. d.) i 18,47; parten ble da solgt av Henrik Hansen til Ole Halvorsen. Denne hadde året før også kjøpt bnr. 12, og bnr. 9 og 12 har senere dannet en enhet under samme eiere (se videre bnr. 12).

Hvitstein bnr. 8, Sole.

Bruksnr. 10 (Neditraet) (skyld 44 øre)

Utskilt i 1847 fra bnr. 7 (s. d.), da dette ble delt i to.

Anders Nilsen 1847–87. F. 1815 på Ljøsterød, d. 1887. G. 1845 m. Hella Andrea Mortensdatter, f. 1822 på Gåsholt i Hedrum, d. 1896. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1846. 2. Martine, f. 1849, g. 1873 m. Kristoffer Andreassen Hotvedt. 3. Martin, f. 1852. 4. Elen Andrine, f. 1853, g. 1887 m. Mathias Sørensen Pisserød (Brudal). 5. Mathias, f. 1858. 6. Lovise, f. 1860, g. 1882 m. sjømann Ole Olsen, f. på plassen Skorge-Skauen 1860; de kom til Enga under Søndre Slettingdalen. 7. Hans Anton, f. 1863, bruker på gården, se ndfr. 8. Amalie, f. 1866, d. 1887, ugift.

Ved skjøte av 1870 (tgl. 1871) kjøpte Anders Nilsen også bnr. 4 (s. d.), og fra nå til 1924 har bnr. 4 og 10 samme eiere. Etter Anders' død solgte enken Hella Andrea de to bruk for kr. 1500 og føderåd til sønnen

Hans Anton Andersen 1887–96. Var også tømmermann. F. 1863, d. 1896. G. m. Nella Olsdatter, f. 1864 i Svindalen, d. 1904. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Elise, f. 1891, gift i Stokke. Ved skiftet etter Hans Anton ble bnr. 4 og 10 utlagt enken for kr. 3200. Hun giftet seg igjen 1898 m.

Abraham Johansen 1898–ca.1906. F. 1863 i Slettingdalen, d. 1937 i Svindalen; se også Søndre Gjerstad. Abraham bodde i mange år i trevarefabrikkens bygning på Gjerstad og arbeidet på Gjerstad-saga. Sine siste år bodde han i Svindalen. Han og Nella hadde barna: 1. Johan, f. 1898, d. 1913 på Bjørndal. 2. Harald, f. 1901. Abraham solgte ca. 1906 (skjøtet først tgl. 1911) de to bruk for kr. 4000 til

Ingvald Abrahamsen ca. 1906–14. F. 1877 i Moen, g. m. Helga Hansdatter Utklev fra Hvarnes, f. 1885. Barn: 1. Asbjørn, f. 1907, gift og bor i Sandefjord. 2. Karen Marie, f. 1908, kom til Sandefjord. I 1912 ble fra bnr. 10 utskilt «Granheim» (bnr. 28, s. d.). Ingvald solgte 1914 for kr. 4000 bnr. 4 og 10 til

Gunnar Hansen 1914–17. Var fra Farmen i Kvelde. Hadde tidligere vært på Gjelstad. Fra Hvitstein flyttet han til Tveitan (se gnr. 126, bnr. 7, her også hans og familiens personalia). Gunnar Hansen solgte bnr. 4 og 10 i 1917 for kr. 5850 til Karl Sørensen Skoli, som året etter solgte videre for kr. 14 000 til Alex. Lange. Denne avhendet de to bruk igjen 1919 for kr. 12 500 til

Hans Halvorsen 1919–51. F. 1883, d. 1956. G. m. Hilda Marie Hansdatter fra Nylla i Hedrum, f. 1883, d. 1974. Barn: 1. Gudrun, f. 1909, g. 1930 m. Karl Oskar Clementz, f. 1905 i Sandar. 2. Hans Martin, f. 1910, g. m. Anna Meyer, Sandar. 3. Magnus, f. 1912, sjåfør, g. 1947 m. Gjertrud Gjelstad, f. 1910 i Oslo. 4. Reidar, f. 1915, g. m. Eina Skjelbred, Høyjord (se bnr. 15). 5. Trygve, f. 1918, ugift. 6. Arne, f. 1921, overtok bruket, se ndfr. 7. Mary, f. 1924, g. m. Anders Rød. Hans Halvorsen hadde i 1910 (skjøte 1916) også kjøpt bnr. 13 og 23 (se disse). Bnr. 4 (s. d.) solgte han igjen i 1924. I 1950 skilte han fra bnr. 10 ut parseller til to av sine sønner, bnr.52 (s. d.) og bnr. 54 (s. d.). Hans Halvorsen hadde kommunale tillitsverv. I 1951 solgte han bnr. 10, 13 og 23 for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 3000) til sønnen

Arne Halvorsen 1951 –. F. 1921, g. 1946 m. Terese Marie Eriksrød, f. 1925 i Gjerpen. Barn: 1. Frida Irene, f. 1947, g. m. maskinist Sverre Torp, Sandar, f. 1944; bopel Hvitstein. 2. Unni Lill, f. 1959.

Bnr. 10, 13 og 23 har en samlet matrikkelskyld på 78 øre. Gården har 50 mål innmark. Skogen er frasolgt gården. En del av den ble solgt 1917 til Samuel Bjørndal (bnr. 34, s. d.), en annen del, «Svartemyr», ble solgt 1920 til Gunnar Hansen Tveitan (bnr. 40, s. d.). Gårdens skrapmark brukes til havn. Hage med noen frukttrær. Frø avles til eget bruk.

Husebygningene består av våningshus bygd ca. 1840, nå restaurert, uthus (nytt), bryggerhus med vedskjul. Vann innlagt. Tidligere vært hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1938. Treskeverk sammen med 3 naboer.

Marknavn: Bjønnåkern, Fattigmannshøgget.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. Avling: Hvete 500 kg, havre 1000 kg, poteter 2500 kg.

Bruksnr. 11, Åsene (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 8 (s. d.) i 1866 og ved skjøte av 1887 av Maren Sofie Olsdatter solgt til Anders Halvorsen, eieren av bnr. 16 og 17 (se disse). Bnr. 11 har siden dannet en enhet sammen med de to sistnevnte bruk og hatt samme eiere som disse, hvortil henvises.

Bruksnr. 12 (Nordistua i Rønningen) (skyld 52 øre)

Renningen, som Kristen Olsen hadde hatt, ble som tidligere nevnt (se avsnittet «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») 1841 kjøpt av Ole Mikkelsen (om ham, se bnr. 18), som igjen i 1846 for 350 spd. solgte til Kristens svigersønn,

Ole Halvorsen 1846–73. F. på Nordre Trollsås (Pipenholt) 1816, d. 1873. G. 1845 m. Inger Olea Kristensdatter Hvitstein, f. 1823 (far Kristen Olsen), d. 1900. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Andrine, f. 1846, syerske. 2. Inger Sofie, f. 1851, g. 1872 m. Lars Jakobsen, Brekke, 3. Karen Helene, f. 1854, syerske, d. 1902 på Tveitan; ugift. 4. Hans Kristian, f. 1858, overtok bruket, se ndfr. Ole Halvorsen kjøpte i 1847 også bnr. 9 (s. d.), som senere har fulgt heromhandlede bnr. 12, og hatt samme eiere. I 1850 ble utskilt 2 parter, bnr. 16 og 17 (se disse), utgjørende Søndre Rønningen. Etter Oles død fikk enken uskiftebevilling.

Inger Olea Kristensdatter 1873–85. Hun solgte igjen 1885 bnr. 9 og 12 for kr. 1100 til sønnen

Hans Kristian Olsen 1885–1920. Var også skomaker. F. 1858, d. 1920. G. m. Inger Regine Evensdatter, f. 1863 i Hedrum. Barn: 1. Inga, f. 1883, g. 1903 m. Ivar Jakobsen Hvitstein, f. 1881. 2. Ole, f. 1884. 3. Hella, f. 1887. 4. Elise, f. 1890, g. 1910 m. Oskar Jensen Heia, f. 1882. 5. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 6. Harald, f. 1902, d. 1972, g. 1927 m. Alma Helene Trollsås (Pipenholt). Etter Hans Kristians død fikk enken uskiftebevilling.

Inger Regine Evensdatter 1920–27. Hun solgte 1927 bnr. 9 og 12 for kr. 5000 og opphold til sønnen

Anders Kristiansen 1927–55. F. 1897, d. 1966, g. 1919 m. Agnes Jensdatter Heia, f. 1894, d. 1960. De hadde tidligere vært i Kvernebakken (se ovfr., Hvitstein bnr. 2 og 3). Barn: Arvid, f. 1920, g. 1945 m. Randi Skorge, Solberg, f. 1920, (se bnr. 43). Anders Kristiansen solgte 1955 bnr. 9 og 12 for kr. 21 500 til Sandefjordsmannen

Reidar Døvle Moe 1955–60. Han solgte igjen 1960 for kr. 18 000 til Gunnar Jonsmyr, som i 1963 for samme pris solgte til Eilif Stensrud (hans personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1977 bnr. 12 og 9 til svigersønnen Gunnar Jonsmyr.

Bnr. 12 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 57 øre. Gården har ca. 25 mål innmark og ca. 30 mål skog, beliggende øst for gården, mest gran, samt noe furu og lauvskog. Skogen og noe av innmarken brukes som beite. Hage med noen epletrær. Det avles grasfrø til eget bruk.

Gårdens utvei gikk før fra bnr. 8, men er nå lagt om og går fra roteveien ved skolen og fram til gården. Vann ikke innlagt (ca. 1950). Det har vært hestevandring på gården. Treskeverk sammen med 3 naboer. Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. Det er merker etter hus på en knatte i innmarken.

Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr. Avling: Hvete 500 kg, havre 500 kg, poteter 2000 kg.

Bruksnr. 13 (skyld 35 øre)

Opprettet 1847. Det året ble nemlig Tron Larsen Trevlands gård på Hvitstein (Bruk 2 av Halvdel 2, se ovfr.) først delt i to, idet han solgte halve gården til Tor Olsen, den annen halvpart ble igjen s. å. delt mellom to kjøpere; den ene fjerdepart er da nærværende bnr. 13, som ble kjøpt av

Hans Kristian Halvorsen 1847–53. G. m. Maren Elisabet Hansdatter. Barn f. på Hvitstein: Halvor, f. 1849; Ragne Dortea, f. 1852. Hans Kristian solgte igjen 1853 til Andreas Eriksen Horntvedt. Denne solgte 1858 videre til Anders Andersen Prestbyen, som flyttet til Goli i Sandar og to år etter lot Hvisteinbruket gå videre til

Anders Andersen Hvitstein 1860–83. F. 1833, ugift; søsteren Maren Elisabet stelte for ham i mange år. Anders kjøpte i 1875 også bnr. 23 (s. d.) av Jakob Kristensen. I 1883 solgte han bnr. 13 og 23 til Julius Mathiassen; de inngikk kontrakt hvoretter Anders i inntil 10 år skulle ha bruksrett over disse to bruk samt deretter opphold med panterett i samme.

Julius Kristian Mathiassen 1883–88. F. i Stokke 1856, g. 1880 m. Hella Andrine Eliasdatter, en søsterdatter av foregående bruker, f. 1859 på Hvitstein. Barn f. på Hvitstein: 1. Maren, f. 1880. 2. Helene, f. 1882. 3. Mathias, f. 1884. 4. Karl Anton, f. 1886. 5. Martine, f. 1888. Familien flyttet 1888 til Skjee og solgte bnr. 13 og 23 for tils. kr. 3200 til

Hans Kristian Jakobsen 1888–1905. Sjømann, f. 1866 på Hvitstein (sønn av Jakob Kristensen), g. 1887 m. Maren Lovise Larsdatter, f. 1849 på Hvitstein (dtr. av Lars Mikkelsen). En sønn døde som spebarn. Hans Kristian solgte igjen 1905 de to bruk for kr. 3400 til følgende bruker og kjøpte s. å. bnr. 27 (s. d.).

Inger Lovise Nilsdatter 1905–09. F. 1864 på Ljøsterød, d. 1909 på Hvitstein, enke etter Svend Jakobsen Kruge, Hvarnes, f. 1860, d. 1903. Etter hennes død ble bnr. 13 og 23 for kr. 4000 kjøpt av Hans Halvorsen (Askevold), men skifteskjøtet fra dødsboet ble først utstedt 1916.

Hans Halvorsen 1910–51. Fra bnr. 13 skilte han i 1917 ut bnr. 34 (s. d.), i 1919 «Solberg» (bnr. 38, s. d.) og i 1920 «Svartemyr» (bnr. 40, s. d.). I 1919 kjøpte han også bnr. 10 (s. d.), og senere har bnr. 10, 13 og 23 dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 10, hvor også Hans Halvorsens og følgende eiers personalia finnes.

Bruksnr. 14 (Grindhaugen) (skyld mark 1,69)

Opprettet 1847, da Tron Larsen Trevland solgte halvparten av sin gård (se «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») til

Tor Olsen 1847–94. F. 1823 på Holm i Hedrum, d. 1907. G. 1) m. Anne Severine Olsdatter, d. 1854, 31 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne Marie, f. 1847 i Kvelde, g. 1868 m. Ivar Halvorsen Nomme, f. 1844. 2. Ole, f. 1848. 3. Anders Kristian, f. 1851. 4. Helene Sofie, f. 1854, g. 1876 m. Anders Mathias Mikkelsen Gjelstad, f. 1855. G. 2) 1857 m. Anne Olea Jakobsdatter, f. 1826 på Nordkveld i Hedrum, d. 1903. 6 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Maren Severine, f. 1862, g. m. Nils Halvorsen Nomme. 6. Rikard, f. 1866, overtok gården, se ndfr. 7. Johan, f. 1869, d. 1896.

Hvitstein (Grindhaugen), eier Randi Wike.

Tor Olsen kjøpte i 1858 også bnr. 20 (s. d.). Han var medlem av Andebu formannskap 1864–67. I 1894 solgte han bnr. 14 for kr. 2900 og husvær (årlig verdi kr. 20) til sønnen

Rikard Torsen 1894–1927. F. 1866, d. 1946. G. m. Karoline Berntsdatter, f. i Kvelde 1862, d. 1943. Barn: 1. Anna (tvilling), f. 1892, g. 1918 m. Sofus Osmundsen Hasås, f. 1884. 2. Maren, f. 1892, d. 1927, g. 1914 m. hvalf.arb. Anders Kristian Andersen Hønsvald, f. 1891. 3. Tor, landhandler, f. 1895, d. 1970, g. 1917 m. lærerinne Ellevine Tyvand, f. 1888 i Sannidal; se bnr. 39 (Storåker). 4. Bernhard, f. 1897. 5. Ragna, f. 1903. 6. Ruth, f. 1907, g. 1927 m. smed Anders Kristian Skjelbred, bruker på gården, se ndfr. I 1914 kjøpte Rikard av Tor Olsens og hustrus arvinger også bnr. 20 (s. d.), for kr. 1000. Ved skyldsetning 1920 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 39 («Storåker»), hvor Rikard Torsen bygde hus for seg, og i 1922 bnr. 41 («Eiklund»); se disse. I 1927 solgte Rikard Torsen bnr. 14 og 20 for kr. 13 000 samt husvær til svigersønnen

Anders Kristian Skjelbred 1927–38. F. 1904 i Sandar, g. 1927 m. Ruth Rikardsdatter, f. 1907, d. 1937. Barn: 1. Richard, f. 1928, bruker på gården, se ndfr. 2. Kaare, f. 1935. 3. Bernt, f. 1937. I 1930 ble utskilt bnr. 45, «Eiklund II», s. d. Anders Kristian Skjelbred solgte 1938 de to bruk for kr. 21 000 (hvorav for løsøre kr. 8000) til

Frants Anton Hansen 1938–42. F. 1906 i Hedrum, g. 1931 m. Gunvor Marie, f.1909, dtr. av Anders Mathias Olsen Hvitstein. Barn: 1. Karen, f. 1932. 2. Solveig, f. 1936. P. g. a. odelsløsning solgte Frants Hansen i 1942 de to bruk for kr. 24 000 til

Richard Skjelbred 1942–50. F. 1928, sønn av ovennevnte Anders Kristian Skjelbred. Han solgte igjen 1950 bnr. 14 og 20 for kr. 21 700 til

Randi Wike 1950 –. F. 1918 på Østre Hasås (dtr. av Sofus Osmundsen), g. 1936 m. Trygve Wike, Vestre Gallis (s. d.), f. 1911.

Bnr. 14 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,97. Gården har ca. 50 mål innmark og 134 mål skog, beliggende vest for gården. De senere år har det bare vært avlet høy, og det holdes ikke husdyr. Hage med noen frukttrær og bærbusker.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1845, uthus 1897, bryggerhus, ved-og vognskjul.

Treskeverk ble anskaffet 1918 sammen med naboer.

På tunet står en stor eik, visstnok ca. 80 år gl.

Bruksnr. 15 (Presterød) (skyld 79 øre)

Opprettet 1847 og utgjør den annen fjerdepart av Tron Larsen Trevlands tidligere gård på Hvitstein (se ovfr. «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2» og bnr. 13). Tron solgte denne fjerdepart for 300 spd. til

Ole Nilsen 1847–69. D. 1869, 56 år gl. G. m. Maren Sofie Halvorsdatter fra Rismyr (se Brekke, Husmenn), f. 1821, d. 1910 i Slettingdalen. 7 barn født på Hvitstein, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1849, overtok gården, se ndfr. 2. Halvor, f. 1852. 3. Maren Andrea, f. 1854, d. 1913 i Slettingdalen; ugift. 4. Maren Olea, f. 1857, flyttet til Sandar i 1883. 5. Anne Sofie, f. 1859. 6. Inger Johanne, f. 1862, g. 1893 m. Edvard Nilsen Nøklegård, f. 1872. Etter Ole Nilsens død satt enken Maren Sofie Halvorsdatter i uskiftet bo til 1873, da hun tok opphold og solgte bruket til sønnen

Nils Olsen 1873-87. F. 1849, d. 1887 (kjørte seg ihjel). G. 1878 m. Hella Johanne Larsdatter, f. i Hedrum 1860. Barn: 1. Anne, f. 1878. 2. Hanna, f. 1879. 3. Olava, f. 1882. 4. Ole, f. 1883. 5. Laura, f. 1885. 6. Nilia, f. 1887. Bruket ble 1887 ved auksjonsskøte solgt for kr. 2000 til

Anders Mathias Olsen 1887–1901. Snekker og rivemaker. F. 1865 på Tveitan, g. 1890 m. Gina Susanne Hansdatter, f. 1869 i Skjee, d. 1931. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1890, g. 1920 m. agent Kristian Johansen Granasne, f. 1888. 2. Gunvor Marie, f. 1909, g. 1931 m. hvalf. Frants Anton Hansen, f. 1906 i Hedrum, se ovfr., bnr. 14. Anders Mathias solgte i 1901 dette bruk for kr. 5000 til følgende bruker. I 1907 kjøpte han bnr. 11, 16 og 17 (s. d.) og i 1913 «Granheim» (bnr. 28, s. d.).

Oskar Jakobsen 1901–21. F. 1876, d. 1960, sønn av Jakob Kristensen (se bnr. 19). G. m. Petra Johansdatter fra Vasbotten i Hedrum, f. 1874, d. 1955. Barn: 1. Helene, f. 1897, d. I908. 2. Joakim, f. 1898, reiste til Amerika, gift der, bopel Galveston, Texas. 3. Aslaug, f. 1900, g. 1919 m. ysterieier Sverre Trevland, Sem, f. 1894. 4. Hjalmar, f. 1903, bruker på bnr. 18 (s. d.). Oskar Jakobsen kjøpte i 1917 også bnr. 35 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1921 solgte han bnr. 15 og 35 for tils. kr. 15 500 til følgende bruker og kjøpte samtidig bnr. 19 og 22 (s. d.) av sin bror Ivar Jakobsen.

Hartvig Hansen 1921–50. F. 1876 i Nylla u. Nordre Holmen i Sandar, d. 1956. G. 1905 m. Inga Marie Nilsen, f. på Eftedal i Hedrum 1882, d. 1972. Barn: 1. Margit, f. 1905, d. 1951; ugift. 2. Frants, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 3. Anna, f. 1908, g. m. sjømann Johan Kristian Samuelsen, f. 1902, d. 1971. De bodde 1931–39 på Skjelbred i Skjee; flyttet så til Sandefjord. 4. Kristine, f. 1910, g. i Odda m. maskinist Arnoldus Markussen, f. i Borge, Lofoten 1901, d. 1975. 5. Nora, f. 1912, g. m. hvalf. Birger Liverød, Kodal. Barn: 1. Einar, f. 1936. 2. Lars Yngvar, f. 1938. 6. Hans, f. 1915, g. m. Elsa Bjarge, Oslo; bopel Lofterød, Sandefjord. 7. Nils, f. 1918, g. m. Hedvig Johansen, Larvik; bopel Sandefjord. 8. Einar, f. 1920, d. 1972, drosjeeier; g. m. Synnøve Hotvedt, bopel Elgesem, Sandefjord. Hartvig Hansen kjøpte i 1924 også bnr. 4 («Kverne-bakken»), s. d. Ved skjøte tgl. 1950 solgte han bnr. 4, 15 og 35 for kr. 18 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) til sønnen

Frants H. Hvitstein 1950–56. F. 1906, g. m. Gunvor Marie Hvitstein, f. 1909. Barn: 1. Karen, f. 1932, g. m. Abraham Anholt. 2. Solveig, f. 1936, g. m. Gunnar Brudal. Frants Hvitstein har vært medlem av Andebu bygdeboknemnd. I 1956 flyttet han til Sandefjord og solgte de tre bruk for kr. 33 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) til

Reidar Halvorsen 1956 –. F. 1915, sønn av Hans Halvorsen (se bnr. 10). G. m. Eina Kristine Skjelbred, Høyjord, f. 1926.

Bnr. 4, 15 og 35 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,03. Gården har ca. 45 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende vest for gården. Det er merker etter kullmiler. Hage med noen frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus (fra ca. 1890) med tilbygd bryggerhus, uthus bygd 1928 og garasje.

Treskeverk anskaffet 1918. Elektrisk motor kjøpt 1942 sammen med tre naboer.

Marknavn: Et av jordene kalles Stampeløkkæ.

Besetning (ca. 1950): 3 kuer, 1 hest, 2 griser, 40 høns. Avling: Hvete 600 kg, havre 1500 kg, poteter 7500 kg, endel rotfrukter.

Bruksnr. 16 (Søndre Rønningen) (skyld 22 øre)

Tidligere kalt Ula. Ble 1826 av Kristen Olsen (se ovfr., «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») for 100 spd. hjemlet Hans Iversen. Skylden «ble sagt» å skulle være ½ skinn. I 1850 ble bruket ved ny skyldsetning formelt utskilt fra bnr. 12 (= Lnr. 32 a) og fikk ny skyld på noe over 1 skinn.

Hans Iversen 1826–72. F. 1788 i Mønnerød (Kvernene) u. Skoli (s. d.), d. 1872. G. 1) 1817 m. Karen Anne Olsdatter Reppeskål, d. 1838, 43 år gl. Etter noen år i Hedrum hadde de 1820–25 vært husmannsfolk i Mønnerød før de kjøpte Ula. Hans var snekker. 3 barn f. i Mønnerød: 1. Gunhild Marie, f. 1821. 2. Anders, f. 1823, g. 1849 m. Inger Marie Kristensdatter, Holand, f. 1824. 3. Maren Andrea, f. 1825. 3 barn f. på Hvitstein: 4. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen, Buer, f. 1830. 5. Karen Olea, f. 1830, g. 1853 m. Hans Olsen Kjærås-eie, f. 1827. 6. Ivar, f. 1833. Hans Iversen var g. 2) 1841 m. Anne Elisabet Andersdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1808, d. 1872. De hadde sammen 3 barn som vokste opp: 7. Anne Helene, f. 1842, g. 1872 m. Hans Gulliksen Torrestad, Sandar. 8. Anders Kristian, f. 1844. 9. Andrine Lovise, f. 1853, d. 1873. Ved skjøte av 1872 (tgl. 73) solgte Hans Iversens arvinger bruket til Jakob Kristensen (om ham, se bnr. 19), som tre år etter solgte videre til

Anders Halvorsen 1875–92. F. 1820 på Nordre Trollsås (Pipenholt), d. 1892. Var lærer og gårdbruker. G. 1848 m. Berte Marie Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1822, d. 1909. Barn: 1. Berte Helene, f. 1851, d. 1869. 2. Marie Fredrikke, f. 1855, g. 1888 m. Lars Larsen Hvitstein, f. 1842 (se bnr. 1) 3. Hella, f. 1859, d. 1917, g. 1879 m. Hans Kristian Nilsen, Hvitstein, f. i Hedrum 1855, d. 1939. De kom til Skjeggerød (Øvre Torrestad i Sandar). Deres eldste sønn var den senere sogneprest Niels Steen. Se ellers om familien i V. Møller, Sandar, bd. I, s. 223–24. – Anders Halvorsen hadde alt i 1850 kjøpt bnr. 17 (s. d.) og kjøpte i 1887 bnr. n, «Åsene», (s. d.). Etter Anders Halvorsens død ble de tre bruk solgt til

Hans Johan Olsen 1892–94. F. på Kjærås 1855, d. 1894. Var sjømann. G. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter, f. 1860 i Kvernebakken, d. 1928. Barn: 1. Ole, f. 1892. 2. Markus, f. 1894. Etter Hans Johans død gikk de tre bruk over til enken, som i 1895 giftet seg igjen med

Kristian Johansen 1895–1907. F. i Ambjørnrød 1856, d. 1922. Deres barn: 1. Johan Martin, f. 1896. 2. Jørgen, f. 1897. 3. Klara Marie, f. 1899, d. 1967, g. m. Anders Antonsen Gallis, Nordre Torrestad i Sandar. 4. Karl, f. 1901. Kristian flyttet til Nordre Haughem i Sandar og solgte i 1907 for kr. 3600 bnr. 11, 16 og 17 til

Anders Mathias Olsen 1907–18. Hans personalia, se bnr. 15, som han tidligere hadde eid. I 1913 kjøpte han også bnr. 28 («Granheim»). Etterat han var satt under vergemål, ble i 1918 bnr. 11, 16, 17 og 28 med Anders A. Tveitan som verge for tils. kr. 10 000 solgt til

Hjalmar Hansen 1918–34. F. i Lardal 1881, d. 1934. G. m. Hanna Sofie Karlsdatter Enden, f. 1882. Sønnene Ingvald, Reidar og Sigurd bor alle i Sandar. Etter Hjalmar Hansens død fikk enken uskiftebevilling. Hun flyttet snart med barna til Sandar og solgte 1936 de fire bruk for tils. kr. 11 500 til

Kristian Hønsvald 1936–49. F. 1891, g. 1) 1914 m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927; g. 2) 1932 m. Margit Ingvaldsdatter Liverød, f. 1898. Solgte 1949 for kr. 14 500 til følgende bruker og kjøpte s. å. bnr. 6 (s. d.) m. fl.

Eilif Stensrud 1949–77. F- 1910 i Sandar. G. m. Kaspara Larsen Rennesik, f. 1916 på Østre Høyjord. Barn: 1. Thora, f. 1938, g. m. entreprenør Gunnar Jonsmyr fra Hedrum, bopel «Fjellheim», Svartsrød. 2. Oddrun, f. 1946, g. m. pølsemaker Leif Iversen Istre, Tjølling. Stensrud solgte i 1977 bnr. 11, 16, 17 og 28 samt bnr. 9 og 12 for tils. kr. 125 000 til svigersønnen Gunnar Jonsmyr.

Bnr. 11, 16, 17 og 28 har en samlet matrikkelskyld på 83 øre. Gården har ca. 30 mål innmark og ca. 35 mål skog, beliggende øst for gården. Havnerett i all skog som ligger «øst på åsene» og som tilhører gårdene på Hvitstein (kontrakt av 26/6 1837). Hage med noen epletrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. På eiendommen er det synlige tomter etter hus, som eldre folk sier ble kalt «Ula».

Besetning (ca. 1950): 3 kuer, ungdyr, 2 griser. Avling: Havre 1500 kg, poteter 4000 kg, noe rotfrukter.

Bruksnr. 17 (Søndre Rønningen) (skyld 47 øre)

Utskilt 1850 fra bnr. 12 (s. d.), samme år som bnr. 16, se ovfr., og av Ole Halvorsen solgt til Anders Halvorsen, som senere også kjøpte bnr. 16 og 11. Bruksnumrene 11, 16 og 17 (senere også 28) kom til å danne en enhet med samme eiere; se også de enkelte bruksnr. Anders Halvorsens og de følgende eieres personalia, se under bnr. 16.

Bruksnr. 18 (Frampåtraet)

Utskilt i 1809, da Mikkel Olsen av sin eiendom (se «Halvdel 1 etter 1731, Bruk 1») solgte denne ene halvpart til sønnen Ole Mikkelsen og foreløbig beholdt den annen halvpart selv (se bnr. 1).

Ole Mikkelsen 1809–56. F. 1784, d. 1861. G. 1817 m. Marte Andersdatter Rød, Andebu, f. 1785, d. 1866. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1821, g. 1858 m. Anders Gulbrandsen Gåsholt. 2. Anders, f. 1824, overtok gården, se ndfr. 3. Inger Marie, f. 1826, g. 1849 m. Ambjørn Iversen Sundet (u. Melau), Hedrum. Ole Mikkelsen eide 1841–46 også Rønningen (se bnr. 1,2). Ved skjøte av 1856 solgte Ole gården til sønnen Anders og tok opphold for seg og Marte.

Anders Olsen 1856–96. F. 1824, d. 1900. G. 1857 m. Berte Helene Halvorsdatter Rismyr (far: Halvor Pipenholt), f. 1831, d. 1908. 8 barn: 1. Ole, f. 1857. 2. Kristian, f. 1859, lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser, kjøpte 1904 Øvre Bjørndal; hans og familiens personalia, se d. g. 3. Hans Martin, f. 1861, d. 1948; begynte garveri ved Haukerød-krysset i Sandar i 1880-åra og etablerte senere forretning i lær- og skomakerartikler. 4. Maren Johanne, f. 1863, g. 1887 m. Hans Pedersen Trollsås, f. 1862. 5. Anton, f. 1865, overtok gården, se ndfr. 6. Bladine Sofie, f. 1869. 7. Ingvald, f. 1872. 8. Hella Andrine, f. 1874, g. 1900 m. Hans Abrahamsen Trevland, f. 1877. I 1896 solgte Anders Olsen gården for kr. 7000, samt forbehold om husvær, vedbrenne og bruken av et jordstykke for seg og sin hustru, til sønnen

Anton A. Hvidsten 1896–1919. F. 1865, d. 1944. Var både landhandler og gårdbruker. G. 1895 m. Alma Augusta Gulliksdatter Gjerstad, f. 1875, d. 1962. Barn: 1. Arthur, f. 1899, kjøpmann i Sandefjord, g. m. Hjørdis From, d. 1965. 2. Gudrun, f. 1900, g. m. byggmester Nils J. Bergan, Sandefjord. 3. Borghild Marie, f.1902, g. m. Birger Stensholdt, Tønsberg. Anton kjøpte i 1917 også Storemyr (bnr. 33, s. d.).

Anton A. Hvitsten og h. Alma Gulliksdatter.

I 1918 ble utskilt en parsell på ca. 25 mål, «Eik» (bnr. u, s. å.). Året etter solgte Anton gården for kr. 34 000 til Ivar Jakobsen (mere om ham, se bnr. 19) og flyttet til Sandefjord, hvor han var kjøpmann og gårdeier. Ivar Jakobsen lot snart etter gården gå videre til Jakob Mønnerød (hans personalia, se Skoli, bnr. 5), som ved skjøte tgl. 1926 solgte for kr. 18 000 til

Hjalmar Hvitstein 1926–52. F. 1903, sønn av Oskar Jakobsen Hvitstein (se bnr. 15). G. 1926 m. Bergljot Erikka Rismyhr, f. 1906, d. 1937. Barn: 1. Reidun, f. 1927. 2. Øivind, f. 1928, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 3. Dagfinn, f. 1932. 4. Gerd Helene, f. 1937. Hjalmar Hvitstein solgte i 1952 gården for kr. 30 000 til følgende bruker. Hjalmar Hvitstein og hans far bygde hus på Hvitstein.

Ragnvald Tveitan 1952 –. F. 1912, sønn av Ingvald Nilsen Tveitan. G. 1950 m. Karen Lovise, f. 1917, datter av Anders A. Tveitan. Barn: 1. Anders, f. 1950, g.m. Turid Trollsås, f. 1952. 2. Arnfinn, f. 1952, g. m. Bente Rismyhr, f. 1953. 3. Helge, f. 1961. Anders og Arnfinn driver sammen som maskinentreprenører. Ragnvald Tveitan ble 1947 også eier av bnr. 31 (s. d.) og kjøpte 1972 bnr. 6 m. fl. (s. d.).

Bnr. 18 har en matrikkelskyld på mark 2,66. Gården har 60 mål innmark og 235 mål skog, beliggende øst for innmarken. En del av innmarken og noe av skogen brukes som beite. Inngjerdet hage med noen epletrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus, uthus med grisehus og hønsehus. Ragnvald Tveitan har bygd ny driftsbygning. Innlagt vann før 1900. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor kjøpt 1939.

Hvitstein (Frampåtraet), Ragnvald Tveitans gård.

En lerkegran plantet for ca. 65 år siden ble hugget våren 1955 og målte 3 kbm.

Marknavn: Kjørkemyræ (ved den gamle kirkeveien over til Bjørndal), Dam-myr (i skogen på grensen til Bjørndal, vært brukt til dam for sag som har tilhørt Bjørndal).

Bruksnr. 19 (Oppitraet) (skyld 88 øre)

Kristoffer Hansen delte i 1837 sin gård (se ovfr. «Halvdel 1 etter 1742, Bruk 2», hvor også Kristoffers personalia er inntatt) og beholdt selv heromhandlede part til 1847, da han for 400 spd. og opphold solgte parten med 1/6 i Hvitsteinsaga og rett til å bruke kvernefossen nedenfor, til

Anders Hansen 1847–58. Anders hadde tidligere vært på Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor også hans personalia er inntatt) og eide siden 1845 også Hvitstein, bnr. 8 (s. d.). Heromhandlede bnr. 19 ble i 1858 ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Kristoffer Hansen. Denne døde s. å. Enken Andrea Hansdatter skilte ut en part (bnr. 21, s. d.) og solgte like etter til

Ole Kristensen 1858–65. F. 1833 (far: Kristen Olsen), d. 1874, g. 1859 m. Inger Marie Halvorsdatter fra Nomme, f. 1832, d. 1886. Ingen barn. I 1862 ble utskilt bnr. 22 (s. d.), som ble solgt til Jakob Kristensen (se ndfr.). Ole solgte 1865 bnr. 19 til broren

Jakob Kristensen 1865–1904. F. 1837, d. 1908. G. m. Helene Halvorsdatter Nomme, f. 1841, d. 1909. 8 barn: 1. Maren Sofie, f. 1862. 2. Hans Kristian, f. 1866, sjømann, bruker på Hvitstein (se bnr. 10, 13 og 23). 3. Oluf Martin, f. 1870, d. 1888. 4. Hanna Josefine, f. 1874, g. 1898 m. smed Ingvald Johannessen Liverød (se gnr. 124, bnr. 4). 5. Oskar, f. 1876, bruker på Hvitstein, først bnr. 15 (s. d.), dernest herømhandlede bnr. 19, se ndfr. 6. Ingvald, f. 1878, sjømann. 7. Ivar, f. 1881, overtok etter faren, se ndfr. 8. Inga Marie, f. 1885, g. 1910 m. Albert Jensen Heia, f. 1886. Jakob solgte ved skjøte tgl. 1904 bnr. 19 og 22 for kr. 4000 til sønnen

Ivar Jakobsen 1904–21. F. 1881, d. 1939. G. 1903 m. Inga Kristiansdatter Hvitstein (far: Hans Kristian Olsen), f. 1883, d. 1963. Barn: 1. Solveig, f. 1903, g. 1925 m. Harald Jensen Heia, f. 1899. 2. Hjørdis, f. 1905, g. 1929 m. Olaf Gjerstad, f. 1900. 3. Helene, f. 1909, g. 1931 m. Kruger Gullin Olsen, f. 1901 i Oddernes. 4. Randi, f. 1913. 5. Kristine, f. 1914. I 1905 utskiltes «Bjerkelund» bnr. 27, s. d. Ivar Jakobsen solgte ved skjøte tgl. 1921 bnr. 19 og 22 for kr. 24 400 til broren Oskar og flyttet til Sandefjord, hvor han drev drosjeforretning.

Oskar Jakobsen 1921–54. Hans og familiens personalia, se bnr. 15, som han eide tidligere. Oskar solgte ved skjøte tgl. 1954 bnr. 19 og 22 til sønnesønnen

Øivind Hvitstein 1954–74. F. 1928 (far: Hjalmar Oskarsen Hvitstein), g. 1948 m. Inger Elise Jensen, f. 1931 i Larvik. Barn: 1. Willy, f. 1948. 2. Helge, f. 1950. 3. Berit, f. 1951. 4. Åge, f. 1953. 5. Jan, f. 1959. 6. Ida, f. 1962. Øivind Hvitstein solgte gården 1974 for kr. 280 000 til Hjarand Sem, f. 1936, sjøkaptein, sønn til Einar Sem; hustru Mona Birgitte, f. 1943.

Bnr. 19 og 22 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,53. Gården har ca. 54 mål innmark og ca. 200 mål skog, beliggende nord og øst for innmarken. Endel av innmarken er havn. Inngjerdet hage med noen epletrær og bærbusker; gammel humlehage.

På eiendommen er funnet en skafthulløks av stein, som oppbevares i Oldsaksamlingen i Oslo.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1790, senere ombygd, og uthus bygd nytt av Oskar Jakobsen i 1937. På eiendommen ligger en nedlagt husmannsplass, kalt «Klarinelykka». Ny vannledning med elektrisk pumpe lagt 1950. Gården har hatt hestevandring. 1941 kjøpt elektrisk motor til treskeverk, eid sammen med 6 naboer.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, noen høns. Avling: Hvete 400 kg, havre 1000 kg, poteter 3000 kg.

Bruksnr. 20 (skyld 28 øre)

Utskilt i 1837 da Kristoffer Hansen delte sin gård (se ovfr. «Halvdel 1 etter 1742, Bruk 2») og solgte heromhandlede del for 200 spd. til

Abraham Larsen Gjerstad 1837–52. F. 1812, kom senere til Harabakken (Vestre Skorge), hvor han døde 1896; ugift. (Se gnr. 116, bnr. 8.) Abraham solgte bnr. 20 i 1852 til Hans Jørgensen, som i 1858 solgte videre til Tor Olsen, eieren av bnr. 14 (s. d.); i 1914 solgte dennes og hustruens arvinger bnr. 20 for kr. 1000 til Tor Olsens sønn Rikard Torsen. Senere har bnr. 14 og 20 dannet en enhet med samme eiere; se bnr. 14. I 1903 ble fra bnr. 20 utskilt bnr. 24 (s. d.).

Bruksnr. 21 (skyld 7 øre)

Utskilt fra bnr. 19 i 1858 og av enken Andrea Hansdatter s. å. solgt til Abraham Arnesen, eieren av bnr. 6. Senere har bnr. 6 og 21 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 6.

Bruksnr. 22 (skyld 65 øre)

Utskilt fra bnr. 19 i 1862 og av Ole Kristensen solgt til broren Jakob Kristen-sen (skjøtet tgl. først 1875), som 1865 også kjøpte bnr. 19. Senere har bnr. 19 og 22 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 19. I 1875 ble fra bnr. 22 utskilt bnr. 23 (s. d.), i 1903 bnr. 25 (s. d.) og i 1905 bnr. 27 (s. d.).

Bruksnr. 23 (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 22 i 1875 og s. å. av Jakob Kristensen solgt til eieren av bnr. 13, Anders Andersen. Fra da av danner bnr. 13 og 23 en enhet, med samme eiere, hvortil i 1910 også slutter seg bnr. 10; se videre bnr. 13 og 10.

Bruksnr. 24 (skyld 29 øre)

Utskilt fra bnr. 20 i 1903 og av Tor Olsen for kr. 1000 solgt til Nils Halvorsen, som ca. 1912 solgte til Anders Olsen Gjein, denne igjen 1917 til Andebu kommune (herom se bnr. 8). Kommunen solgte igjen s. å. bnr. 24 for kr. 2300 til Laurits L. Hvitstein, eieren av bnr. 1. Disse to bruk og gnr. 124, bnr. 7 har senere dannet en enhet med samme eiere (se videre bnr. 1).

Bruksnr. 25 (skyld 5 øre)

Utskilt fra bnr. 22 i 1903 og ved skjøte tgl. 1906 av Jakob Kristensen for kr. 300 solgt til Ingvald Johannessen, som også eide bnr. 6, 21 og 33. Bnr. 25 har senere dannet en enhet med disse under samme eier. Ingvald Johannessens og flg. brukers personalia, se bnr. 6.

Bruksnr. 26 (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1904. Kodal Aktiehandel, som ble startet på Hvitstein ca. 1900, lot oppføre en bygning (senere Hvitstein Bedehus) og holdt til her i noen år. Første bestyrer var Mathias Skoli (personalia, se bnr. 6), deretter Ole Andersen Gaasholt. Etter forretningens konkurs overtok Martin Gaasholt og handlet her i ca. 3 år; han flyttet så forretningen til Gåsholt. Om Aktiehandelen, se også Kulturbindet, s. 188–89. Senere eier Hvitstein Bedehus. I 1950-åra eide Arne Kolstad stedet og bodde her. Fra 1959 tilhører eiendommen igjen Hvitstein Bedehus.

Parti fra Steindalen, Hvitstein, ca. 1900. Til høyre «Aktiehandelen», i bakgrunnen Hvitstein skole.

Bruksnr. 27, Bjerkelund (skyld 2 øre)

Utskilt 1905 fra bnr. 19 og 22 med 1 øre fra hvert, og solgt 1906 av Ivar Jakobsen for kr. 137 til broren Hans Kristian Jakobsen (se ellers om ham bnr. 13 og 23 som han hadde eid tidligere). Han solgte 1920 for kr. 6000 til

Johan Laurits Nilsen 1920–28. F. 1873, g. 1922 m. Maren Sibille Iversdatter Nomme, f. 1882. Solgte videre 1928 for kr. 6800 til

Harald Jensen Heia 1928–37. F. 1899, g. 1925 m. ovennevnte Ivar Jakobsens datter Solveig Hvitstein, f. 1903. Var på hvalfangst i denne tiden. Harald Heia solgte igjen 1937 for kr. 5500 til følgende bruker og ble leilending i Nomme-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6, hvor videre personalia finnes).

Håkon H. Tveitan 1937–78. Veivokter. F. 1904 i Holmene, d. 1978. G. m. Gjertrud Jellum, f. 1902 i Eggedal. 4 barn, hvorav 3 er vokst opp: 1. Martha Karin, f. 1935, g. m. lærer Arne Hov, Våle. 2. Nelly Jorunn, f. 1943, g. m. Hans Jan Fon, Fon. 3. Kari Helene, f. 1945, g. m. Oddmund Nilsen, Kodal. Håkon H. Tveitan hadde mange tillitsverv; medlem av Andebu formannskap 1960–67.

Bruksnr. 28, Granheim (skyld 7 øre)

Utskilt fra bnr. 10 i 1912 og ved skjøte tgl. 1913 av Ingvald Abrahamsen for kr. 2900 solgt til Anders Mathias Olsen (hans personalia, se bnr. 15). Bnr. 28 har senere samme eiere som bnr. 16, 11 og 17; deres personalia, se bnr. 16. I 1915 ble fra Granheim utskilt bnr. 29 og bnr. 30 (se disse).

Bruksnr. 29, Åsheim (skyld 29 øre)

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 28 i 1915 og s. å. solgt for kr. 2500 av Anders Mathias Olsen til Hans Abrahamsen og Kolbjørn Trevland. I 1917 ble utskilt Vintermyra, bnr. 36 (s. d.). Kolbjørn Trevland solgte 1936 sin halvpart til Einar Klavenes for kr. 2000; s. å. solgte Hans Abrahamsen og Einar Klavenes bnr. 29 for kr. 2750 til Kristian Hønsvald (hans og familiens personalia, se bnr. 6). Fra 1971 har bnr. 29 samme eier som bnr. 6.

Bruksnr. 30, Engmyr (skyld 1 øre)

Utskilt 1915 fra bnr. 28 og solgt til Anders Olsen Gjein; hans og familiens personalia, se bnr. 8. I 1917 ble utskilt Storemyrstykket (bnr. 35), s.d. Anders Gjein solgte igjen 1917 til Andebu kommune. Kommunen solgte igjen 1948 bnr. 8 og 30 for kr. 16 000 til lærer O. Strandskog (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Året etter solgte Strandskog bnr. 30 for kr. 250 til Alma Hvitstein, eieren av bnr. 7 (s.d.).

Bruksnr. 31, Åsane (skyld 10 øre)

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 7 i 1917 og solgt til Ingvald Nilsen Tveitan (d. 1924). Hans enke, Helga N. Tveitan, overdro 1947 parten som gave til sønnen Ragnvald Tveitan, eieren av Hvitstein, bnr. 18 (s. d.).

Bruksnr. 32, Sole (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1917 og solgt til lærer O. Strandskog (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Han solgte bruket 1964 til sønnen, skipsfører Trygve Strandskog, f. 1914, som også eier bnr. 8.

Bruksnr. 33, Storemyr (skyld 15 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1917 og solgt til Anton A. Hvidsten (om ham, se bnr. 18), som solgte igjen 1921 for kr. 1000 til Ingvald J. Liverød (om ham se bnr. 6 og gnr. 124, bnr. 4). Parten følger senere eierne av bnr. 6 (s. d.).

Bruksnr. 34 (skyld 8 øre)

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 13 i 1917 og solgt til Samuel Bjørndal. Eides senere av Hans Kr. Hansen, Sandar, som ved skjøte tgl. 1955 solgte parten for kr. 6000 til Robert Stensrud; hans personalia, se bnr. 51. I 1971 solgt til Oskar Wike.

Bruksnr. 35, Storemyrstykket (skyld 4 øre)

Utskilt 1917 fra bnr. 30 og av Andebu kommune solgt for kr. 710 til Oskar Jakobsen (om ham, se bnr. 15, samt 19 og 22), som i 1921 solgte til Hartvig Hansen, eieren av bnr. 4 og 15 (om ham, se bnr. 15). Storemyrstykket følger senere disse bruks eiere, se bnr. 15.

Bruksnr. 36, Vintermyra (skyld 9 øre)

Utskilt fra bnr. 29 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 av Hans Abrahamsen og Kolbjørn Trevland for kr. 400 solgt til Hans Halvorsen Hvitstein (om ham, se bnr. 10) og snart etter sammen med bnr. 40 (s. d.) solgt videre til Gunnar Hansen Tveitan, eieren av gnr. 126, bnr. 7 (s. d.), hvormed bnr. 36 er sammenføyd og hvortil henvises m. h. t. følgende eiere.

Bruksnr. 37, Eik (skyld 50 øre)

Utskilt fra bnr. 18 i 1918 og av Anton A. Hvidsten for kr. 2000 solgt til landhandler Harald Gallis 1918–32. F. 1879 på Østre Gallis, d. 1963. G. m. Alma Kamilla Syvertsdatter fra Tjøme, f. 1877, d. 1975. Barn: 1. Peder, f. 1908, verkstedsarbeider, g. 1934 m. Ragnhild Hallenstvedt, Andebu, f. 1911, bopel Sem. 2. Signe, f. 1912, g. m. reparatør Anders Hansen, bor i Sandefjord. 3. Einar, f. 1917, verkstedsarbeider, ugift. Harald Gallis ble rammet av den økonomiske krise, og eiendommen ble 1932 for kr. 1 5 000 solgt til hans hustru

Alma Gallis 1932–74. I 1936 ble utskilt Ekenes (bnr. 47, s. d.) og Stenberg (bnr. 48, s. d.). Alma Gallis solgte i 1974 Eik til en sønn av Peder Gallis, Harald Gallis, f. 1936, delelagersjef ved Bilservice, Tønsberg, bopel Røren, Slagen. Forretningen har i senere år vært forpaktet av Gunnar Tutvedt.

Bruksnr. 38, Solberg (skyld 2 øre)

Utskilt 1919 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1920 av Hans Halvorsen solgt for kr. 3950 til Gina Susanne Olsen (se også bnr. 15 og 16). Ved skiftet etter henne i 1932 ble parten for kr. 2000 solgt til svigersønnen Frants A. Hvitstein (personalia, se bnr. 14). Denne solgte 1955 for kr. 4000 til Hans H. Hvitstein. Nåværende eier er John Rismyhr, f. 1925, sønn av Signe og Johannes Rismyhr, g. m. Ingrid C. Tveitan, f. 1927, datter av Aagot og Peder Tveitan.

Bruksnr. 39, Storåker (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 14 i 1920 og bebygd av

Tor Hvitstein 1920–70. Landhandler, f. 1895, d. 1970. G. 1917 m. lærerinne Ella (Ellevine) Tyvand, f. 1888 i Sannidal. Barn: 1. Bjørg, f. 1920, g. m. Anund Aasrum, se ndfr. 2. Lina, f. 1923, g. 1944 m. rutebileier David Skjelbred, f. 1915 i Skjee, bor på Hvitstein. 3. Johanne Tyvand, f. 1926, g. m. Leif Hansen, bor i Sandefjord. 4. Ella Torborg, f. 1932, g. m. sjåfør Leif Gunnar Torp, Andebu, f. 1932, bor i Sandefjord. Enken Ella Hvitstein solgte 1972 eiendommen til svigersønnen

Anund Aasrum 1972 –. F. 1919 i Hedrum, ansatt ved skipsekspedisjonen, Jotungruppen, Sandefjord. G. 1946 m. Bjørg Hvitstein, f. 1920; Bjørg overtok i 1947 landhandelen etter faren. 2 barn.

Bruksnr. 40, Svartemyr (skyld 15 øre)

Utskilt fra bnr. 13 i 1920 og solgt til Gunnar Hansen Tveitan; se Tveitan, gnr. 126, bnr. 7, hvor opplysninger om Gunnar Hansen og senere eiere finnes.

Tor Hvitstein og h. Ella, f. Tyvand.

Bruksnr. 41, Eiklund (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 14 i 1920, bebygd i 1921 av Kristian Hønsvald (om ham, se bnr. 16 og 6), som i 1932 solgte til sjåfør Ingvald Hansen Dalen, f. 1903, g. m. Dagny Kristiane Martiniusdatter, f. 1912; barn: Marthe Helene, f. 1933, Gerd Synøve, f. 1934, Ingar, f. 1939. Ingvald Dalen solgte igjen 1942 til Andebu telefonforening, og Hvitstein sentral var nå her i Eiklund fra 1942 til 1959, da det ble bygd automatkiosk nede ved veien. (Sentralen hadde først vært på Østpå-traet, deretter på Hushaugen og så på Grindhaugen.) Telefonforeningen solgte i 1959 til Olav Sandfossen; hans personalia, se gnr. 122, bnr. 7 (Sommerro).

Bruksnr. 42, Hvitsteinstua (skyld 1 øre)

Utskilt fra bnr. 3 i 1928 og solgt til godseier F. M. Treschow. Nåværende eier godseier G. A. Treschow. Ble brukt i forbindelse med fløtningen. Huset nå revet.

Bruksnr. 43, Granly (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 2 i 1930 og av Anders Gåsholt for kr. 2700 solgt til Johan Emanuelsen 1930–41. F. 1883 på Myre i Høyjord, d. 1975, sjømann, g. 1909 m. Amanda Marie Johansdatter Gallis, f. 1890, d. 1972. Barn: 1. Håkon, f. 1911, d. 1975, ugift. 2. Reidar, f. 1916, se bnr. 44. Johan solgte igjen 1941 for kr. 5000 til Nils Sørensen, som 1947 solgte videre for kr. 9500 til

Arvid Andersen 1947–56. F. 1920 på Hvitstein, g. 1945 m. Randi Skorge, Solberg, f. 1920. Barn: 1. Torleif, f. 1946. 2. Kaare, f. 1948. 3. Gunnar, f. 1953. Solgte igjen 1956 for kr. 15 000 til Thoralf Thorsen. Denne solgte igjen 1961 til skipsmegler Henning Bugsett, Sandefjord, som bruker eiendommen som hytte.

Bruksnr. 44, Fossan (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1930. Eiendommen består av bnr. 5's husebygninger, som av Anders Gåsholt ble solgt til Astrid Heiberg, Mandal. Hun solgte 1956 til

Reidar Johansen 1956 –. F. 1916, sønn av Johan Emanuelsen (se bnr. 43); ugift. Tidligere, fra 1944 til 1956, hadde Reidar eid et bruk i Holmene (se gnr. 128, bnr. 11), hvor han, likesom også her på Fossan, bodde sammen med sine foreldre og sin bror. Jfr. bnr. 43, Granly.

Bruksnr. 45, Eiklund II (skyld 2 øre)

Utskilt 1930 fra bnr. 14. Eier Andebu telefonforening, som i 1959 solgte til Olav Sandfossen (jfr. bnr. 41).

Bruksnr. 46, Dalebu (skyld 2 øre)

Utskilt 1926 fra bnr. 1 og bebygd av

Julius Hansen Dalen 1926–37. Rutebileier, f. 1894, d. 1975, g. m. Ingeborg Marie Sætre, f. 1910. Barn: Håkon, f. 1933, rutebileier. Julius Dalen flyttet 1937 til Sandefjord og solgte Dalebu s. å. til broren

Jakob Hansen Dalen 1937–41. F. 1905, d. 1972, g. 1932 m. Signe Mønnerød,. f. 1910; ble gårdbruker på Østre Råstad. Barn: 1. Hans Jakob, f. 1933. 2. Bjarne, f. 1936. 3. Øyvind, f. 1939. 4. Mariane, f. 1941. 5. Else, f. 1943. 6. Berit, f. 1945. 7. Hilmar, f. 1946. 8. Signe Elisabeth, f. 1947. 9. Helge, f. 1948. 10. Knut, f. 1950. 11. Ruth Evelyn, f. 1952. Jakob Dalen solgte 1941 eiendommen til Jostein Ljøsterød (om ham se gnr. 123, bnr. 1). Denne solgte igjen 1953 til

Hans M. Halvorsen 1953 –. Drosjeeier, f. 1910, g. 1932 m. Anna Meyer, f. 1914. Barn: 1. Ragnhild, f. 1932. 2. Ernst, f. 1934. 3. Yngvar, f. 1938, d. 1974. 4. Gunnar, f. 1941. 5. Rolf, f. 1945. 6. Eva, f. 1948 Halvorsen eier også bnr. 48 (s. d.).

Bruksnr. 47, Ekenes (skyld 3 øre)

Utstilt 1936 fra bnr. 37 og bebygd av Søren Martin Ljøsterød (hans personalia, se gnr. 123, bnr. 6). Etter hans død 1946 hadde enken Karen Ljøsterød (d. 1966) eiendommen til 1964, da hun solgte til Josef Jensen, f. 1926 i Øvre Sandsvær, ugift; han hadde tidligere vært forpakter på Skoli.

Bruksnr. 48, Stenberg (skyld 2 øre)

Utskilt 1936 fra bnr. 37 og av Alma Gallis solgt til Jostein Ljøsterød (hans personalia, se gnr. 123, bnr. 1). Denne solgte igjen 1953 til Hans M. Halvorsen (om ham, se ovfr. bnr. 46).

Bruksnr. 49, Sagtun (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. éi 1947 og av Ingvald J. Liverød for kr. 1000 solgt til Robert Stensrud (om ham, se bnr. 51), som i 1956 solgte igjen for kr. 10 000 til Ragnar og Steinar Trollsås. Disse solgte igjen 1962 til Adam Kostiuk (f. i Polen); etter dennes død 1973 eier enken Dagmar eiendommen.

Bruksnr. 50, Lundheim (skyld 4 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1948 og tilhører Hvitstein skole.

Bruksnr. 51, Soltun (skyld 7 øre)

Utskilt 1949 fra bnr. 8 og av O. Strandskog for kr. 2000 solgt til Robert Stensrud 1949 –. F. 1912 i Sandar, g. 1936 m. Ingebjørg Liverød, f. 1912 (far: Ingvald Johannessen). Barn: Solveig, f. 1937, g. m. Svein Nauff, Hedrum.

Bruksnr. 52, Fossen (skyld 1 øre)

Utskilt 1950 fra bnr. 10 og av Hans Halvorsen solgt til sønn Reidar Halvorsen 1950–56. Kjøpte 1956 bnr. 15 (Presterød), s. d., og solgte Fossen s. å. til broren

Magnus Hvitstein 1956 –. F. 1912, g. 1947 m. Gjertrud Magnhild Gjelstad, f. i Oslo 1910. Barn: 1. Bjørn, f. 1948. 2. Solfrid, f. 1950. 3. Finn, f. 1952. 4. Laila, f. 1954. 5. Magnar, f. 1957.

Bruksnr. 53, Furuheim (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 6 i 1950 og av Kristian Hønsvald solgt til Harald Kristiansen Hvitstein 1950–72. F. 1902, d. 1972. G. 1927 m. Alma Helene Trollsås (Pipenholt), f. 1902. Barn: 1. Arne, f. 1927, g. m. Astri Sofie Tutvedt, f. 1935. 2. Edgar, f. 1931, g. m. Bjørg Klepaker, f. 1935. Etter Harald K. Hvitsteins død i 1972 eies Furuheim av enken Helene Hvitstein.

Bruksnr. 54, Bakken (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 10 i 1950 og av Hans Halvorsens enke, Hilda Halvorsen, i 1969 solgt til sønnen Trygve Halvorsen, f. 1918; ugift.

Husmenn

I 1688 nevnes at Gunnar Hvitstein-eie får datteren Gunhild; samme år dør hans kone, antagelig i barselseng. Lars Hvitstein-eie får 1696 sønnen Erik, og i 1714 hører vi at Halvor sammesteds får en sønn Ole, som dør samme år.

Ula (ofte feilaktig skrevet Ulla, Ullen eller Ugla) må ha vært plass på 1700-tallet. I 1734 nevnes Søren Ula, som da får datteren Gunhild. I 1751 bygsler Knut Østensen Ula av Frans og Just Anderssønner. Dette er antagelig den Knut som sammen med hustruen Margrete nevnes en rekke ganger som husmannsfolk utover i 1750-åra; i 1763 omtales også datteren Anne Knutsdatter, som da er «hjemkommet fra Øvre Holand». I 1764 og 66 nevnes som «husfolk i Ulen» også Bent og hustruen Anne. Ula blir på 1800-tallet skilt ut som eget bruk, se bnr. 16. I 1773 står som husmann på Hvitstein Knut Olsen.

Vi hører så ikke om husmenn under Hvitstein før i 1865; da er det husmannsfolk på 3 plasser: I «Klarinelykka» under bnr. 19 (Oppitraet) finner vi som husmannskone med litt jord enken Anne Klarine Olsdatter, f. i Hedrum i 1807, d. 1879. Sammen med henne bodde sønnen Hans Kristian Hansen, da 17 år gl. I «Lisbetstua» under bnr. 8 bodde Anne Elisabet Kristoffersdatter, f. i Hedrum, 56 år gl., enke etter Amund Andersen Hvitstein; også hun hadde litt jord. Hos henne bodde da sønnene Johan Anton, f. 1849 og Abraham, f. 1854. I «Åsene» under bnr. 14 (Grindhaugen) bor Kristen Olsen som husmann med litt jord 70 år gl., og hustruen Anne Marie Hansdatter, 63 år. Det hadde gått sterkt nedover økonomisk for Kristen; se om ham, hans familie og hans skjebne ovfr. i avsnittet «Halvdel 2 etter 1732, Bruk 2».