Stulen

8 Stulen

Navnet uttales stu'eln og går tilbake på gno. Stoðull, i bestemt form stoðulinn, som betyr «stølen» eller «setra». Skrives 1398 (Rødeboken) i Stodlinum, 1499 Stodolen, 1575 Støfflenn, 1667 og 1723 Stullen, 1801 og senere Stulen. Det er tradisjon i bygda om at Stulen i eldgammel tid skal ha vært seter under Andebu prestegård.

Gården hadde tidligere Li til underbruk. Det er forlengst gått helt inn under gården, og man vet ikke i dag lenger hvor det har ligget.

Stulen er en av Andebus største gårder.

Oldtidsminner. Ved befaring i 1932 fant Oldsaksamlingens representant flere gravhauger: 1. Ca. 150 m nord for gårdens hus en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 1 ½ høy, rund og bevokst med løvtrær; urørt. 2. Ca. 8 m nord for foregående en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål, beliggende i dyrket mark, ganske lav og utjevnet ved pløying; ellers urørt. 3. Ca. 20 m nord for nr. 1 en gravhaug ca. 12 m i tverrmål, i utkanten av et skogholt. Muligens ytterligere et par gravhauger.

Bålag: Gran- og Skatvedt-gårdene.

Skylden. Stulen var fullgård, og skylden på hovedgården fra gammelt 15 lispd. mel og 1 kalvskinn, i 1667 forhøyd til 1 skpd. 6 lispd. tunge. Den gamle skyld på underbruket Li var ½ bpd. smør, i 1667 økt til 1 bpd. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 23 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	2	2	10	5	11	3
1667	2	3	10	4	10		34 16	Sår 10 t, trær 6 t
1723	1	2	13		8		40	3 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 13 t havre
1803	1	2	9					10 t
1820	1	2	10					8 t
1835	1	3	8		8	1		¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 12 t havre, 6 t poteter
1865	1	4	17		3	2	164 spd.	1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 ⅜t bygg, 22 ½ t havre, 14 ½ t poteter	6 8 7 4 5
1875	1	3	11	6	7	2		1 t hvete, 2 t rug, 3 t bygg. 22 t havre, 14 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1
• 1888: 1
• 1904: 3
• 1950: 6

Antall personer.

• 1711: 6
• 1801: 15
• 1845: 25
• 1865: 16
• 1891: 18

Andre opplysninger.

• 1667: Skog av gran til noe sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet, litt tømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jord til åker, men skarp til eng.
• 1803: Fornøden skog og havn.
• 1820: Skarp jord, havn god, en god del skog til salg. I god drift.
• 1865: Jorda litt over middels beskaffenhet, alminnelig dyrket, noe tungbrukt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 168 spd. Havn noe knapp til gårdens besetning. Meget tung adkomst til vei.

Sag og kvern

Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita kvern, av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.

Seter

Stulesetra lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).

Eiere

Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ « øres-bol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere.

Brukere

Stulen var ett bruk til forbi 1650, deretter to til ca. 1690, senere igjen samlet.

Bruksnr. 1.

Even heter oppsitteren i 1593 og 1604, i 1605 Lars. Fra 1611 og helt til 1658, da han døde, er Tor bruker på Stulen; ble visst gift med enken etter Lars. Tor, som visst var utenbygdsfra, ble en rik mann. I 1643 eide han:

i Stulen

• 10 lispd. tunge

i Li

• ½ bpd. smør

i Askjem

• 3 bpd. smør

i Hundestuen

• 18 mk. smør

i Huflåtten

• 1 ½ bpd. smør

i Brekke, Sem

• 9 lispd. tunge

Og i 1650 var han blitt eier av hele Stulen med Li. Etter Tors død får Stulen en tid to brukere, idet hans stesønn Lars Larssøn får 2/3 og Tors sønn Jens Torssønn 1/3. Og nå er eierforholdet blitt mindre gunstig, for i 1661 ser det slik ut:

Anders Madsen

• 6 ¾ lispd.

Knut Kvån i Botne

• 5 lispd.

Oppsitterne Lars og Jens

• 3 ¼ lispd.

Og i Li:

Anders Madsen

• 9 mk. Smør

Oppsitterne Lars og Jens

• 3 mk. smør

Midt i 1660-åra har dog Lars løst inn Knut Kvåns part, og både han og Jens har fortsatt småparter i Brekke i Sem. Lars fikk 1649 datteren Jøran, i 1653 sønnen Lars. Gamle Lars var en aktet mann i bygda, han var kirkeverge 1664— 66, og lagrettesmann 1666—79; nan døde i 1691, 92 år gl. Ca. 1680 hadde Jens, som var g.m. enken etter Peder Stokke i Ramnes, overtatt som bruker av hele gården, men etter Lars' død flyttet Jens vekk og overlot driften til Lars' sønn

Lars Larssøn 1691—1735. F. 1653, d. 1735. G. 1) m. Kari Jonsdatter, d. 1689; 3 barn: 1. Gunhild, f. 1683, d. 1752, ug. 2. Even, f. 1684, se ndfr. 3. Kari d.e., f. 1686, d. 1761, ug. G. 2) m. Berte Halvorsdatter, d. 1731; 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 4. Kari d.y., f. 1692, d. 1749, ug., sinnssyk. 5. Lars, f. 1697, se ndfr.

Eiendomsretten til hovedbølet var i 1699 slik:

Lars Larssøn

• 13 1/3 lispd.

Madseslekten

• 7 2/3 lispd.

Ole Haugan

• 3 lispd.

Andebu prestebord

• 2 lispd.

I Li:

Madseslekten

• 12 mk. smør

Forskjellige bønder

• 12 mk. smør

Ved skifte etter Lars Larssøns annen hustru Berte i 1731 krevde barna av første ekteskap lønn for den tid de hadde tjent sin gamle far og stemor og gått dem til hånde i deres alderdom og svakhet. Selvom den gamle enkemenn på grunn av sin svakhet var blitt «betaget den rette eftertanke og samling», lot han seg dog merke med at han ville unne sine første barn deres påstand, «om boet det tålede». Skifteretten ga dem medhold, de fikk lønn fra deres 31. år, da de alle (av begge kull) hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene, således: Even for 16 år (à 3 rdl.), Gunhild for 18 år (à 1 ½ rdl.) og Kari d.e. for 15 år (à 1 ½ rdl.). Sønnen Even påpekte at han i bortimot 27 år, under foreldrenes svakhet, hadde forestått gårdens hele drift. I 1720 fikk han bygselseddel på halvparten av underbruket Li. Lars Larssøn ble etter hvert eier av hele Stulen med Li. Etter Lars Larssøns død ble Stulen drevet i fellesskap av

Even og Lars Larssønner 1735—68. Even Larsen var f. 1684, d. 1773, g. 1736 m. Else Larsdatter Hanedalen, f. 1700, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1737, d. 1773, ug. 2. Lars, f. 1743, se ndfr. Evens halvbror Lars Larsen, f. 1697, d. 1768, var ugift.

Even og Lars lånte i 1743 120 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg, s.å. 100 rdl. av Halvor Rømminga og Mikkel Nedre Møkkenes, i 1747 138 rdl. av Jacob Andersen Skatvedt og i 1750 150 rdl. av kommandør Mohrsen i Tønsberg. De solgte i 1765 halve Stulen med Li for 260 rdl. til sønn og brorsønn Lars Evensen, og i 1771 solgte Even, som nå var eneeier etter halvbroren Lars Larsens død, resten for 290 rdl. til sin sønn.

Lars Evensen 1765—1805. F. 1743, d. 1805, g. 1771 m. Edel Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1746, d. 1824. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Even, f. 1773, d. 1809, ug. 2. Anne, f. 1779, d. 1799, ug. 3. Aksel, f. 1786, se ndfr. Lars eide i 1780-åra også parter av Gran (s. d.). Han hadde i 1802 2 gårdsgutter og 3 tjenestepiker. Enken Edel solgte i 1805 halve Stulen for 1000 rdl. til eldste sønn Even Larsen. Denne døde ugift i 1809, og gården gikk over til yngste sønn

Aksel Larsen 1809—54. F. 1786, d. 1856, g. 1813 m. Olea Andersdatter Nordre Berg i Våle, f. 1795, d. 1865. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1817, g. 1836 m. Paul Martin Torsen Vinnelrød, f. ca. 1814. 2. Elen Marie, f. 1819, g. 1) 1838 m. em. Nils Nilsen Østre Flåtten, f. 1801, 2) 1857 m. Gullik Kristoffersen Herre-Skjelbred (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). 3. Karen Andrea, f. 1823, g. 1847 m. Kristian Hansen Mellom Holt, f. 1819. 4. Lars, f. 1826, d. 1853, ug. 5. Maren Andrea, f. 1829, g. 1851 m. Nils Jørgensen Øvre Skjelland, f. ca. 1817. 6. Lovise Marie, f. 1831, g. 1855, m. Mathias Nilsen Østre Flåtten, f. 1833.7. Andreas, f. 1834, overtok gården, se ndfr.

Angående Stulens del i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog», se detaljert under Skatvedt. Her skal bare nevnes at Aksel Larsen i 1818 kjøpte Peder Halvorsen Skatvedts 1/8 i denne skog, hvorved Aksel, som tidligere hadde eid 3/8, ble eier av ½ av hele sameiet. Sameiet ble s.å. formelt oppdelt mellom de tre gårders oppsittere, og Stulens part skulle utgjøre den nordre del. Se ellers bnr. 2. Aksel kjøpte i 1821 av Peder Halvorsen også størsteparten av «Åsen» (vel 6 mk. smør) for 200 spd. Han lånte i 1826 100 spd. i Norges Bank og 1843 200 spd. av Hans Kristoffersen Skatvedt. Han lånte også selv ut penger, var kurator for umyndiges midler og sto som kausjonist for lensmann Fougner som forvalter ved Andebu Bygdemagasin. Ved skjøte tgl. 1854 solgte Aksel Stulen (med Åsen) til sønnen

Andreas Akselsen 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene Aksel og Lauritz Andreassen. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til O. Holt, Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til

Hans Olsen Gjein ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 4 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av Johan Helgesen Skjelland (personalia, se Nedre Skjelland, gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av Kristian Fossum (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til Thorvald Kalleberg, og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til

Aadne Aasland 1910—21. F. 1878, d. 1945. Kom hit fra Rakkestad. G.m. Johanne Mathilde Andersen, f. 1882 i Rakkestad. Barn: 1. Aadne, f. 1902, kjøpmann på Fresti i Ramnes, g. 1926 m. Anna Stålerød, Andebu, f. 1900. 2. Ragnar, f. 1906, lektor i Oslo, g. 1935 m. lektor Gunvor Sand, f. 1901 i Nord-Odal. 3. Sverre, f. 1908, distriktsjef, Oslo, g.m. Inger Johanne Morberg Johannesen. 4. Ivar, f. 1912, en tid lensmannsfullmektig i Sandar, g.m. Liv Christiansen, Sandefjord. 5. Bertha Marie, f. 1913, g.m. gbr. Ivar Filtvedt. Aasland var formann i Andebu Landboforening 1913 og 1916. I 1918 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Aasland flyttet til Søndre Fevang i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1921 Stulen for kr. 120 000 til

Anders Torgeirson Ravndal 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og Skarsholt, bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se Ruelsrød, bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se Skjeau, bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på Ruelsrød (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr, 80 000 til

Stulen. Foto Widerøe's Flyveselskap.

Harald Rød 1924—63. F. 1899 på Vestre Brekke i Sem (sønn av Kristian Rød og sønnesønn av Anders Iversen Rød, Andebu), d. 1963, g. 1935 m. Astrid Birgitte Moskvil, f. Kjærran, f. 1900 på Kjærran i Borre, d. 1979. Barn: 1. Kristian, f. 1936, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1941, g.m. elektriker Johan Gran, f. 1940. I 1925 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Etter Harald Røds død satt enken Astrid Rød med gården til 1971, da hun solgte den til sønnen

Kristian Rød 1971—. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Endel av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Thv. Berg og Det norske Skogselskap (se Skatvedt, bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygdt i 1970.

Framhuset glt., restaurert 1952. Uthuset brant i 1932 etter lynnedslag; nytt uthus bygd 1932—33. Videre has bryggerhus med vedskjul, rep. 1948, en gl. tømret smie, sirkelsag bygd 1933, forbedret 1946. Vann innlagt 1938 i 300 m lang ledning; nytt anlegg 1951 etter boring til 40 m's dyp. Gården har rett til vann til husbruk på Fossheim (bnr. 5) i en brønn like ved riksveien. Har hatt hestevandring. Tidligere ble treskemaskinen og rensemaskinen i noen år drevet med vannkraft fra bekken; i 1924 anskaffet elektrisk motor, i 1923 treskeverk. Foregående eier drenerte hele gården.

Marknavn: Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rastplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen.

Besetning (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. Avling: 12 tonn havre, 100 t poteter.

Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92).

Utgjør ca. 970 mål skog samt 2 mål tomt. Går sammen med gnr. 7 (Skatvedt), bnr. 20, 21 og 22 (se disse nr.). Jfr. ovfr. under brukeren Aksel Larsen samt under Skatvedt, avsnittet «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog».

Dette skogstykket ble utskilt i 1890 fra bnr. 1 og av Hans Olsen Gjein ved skjøte tgl. 1891 for kr. 3000 solgt til O. Holt, Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1902 solgt videre for kr. 4000 til Anton Nilsen Skjelland, som i 1916 for kr. 6700 avhendet skogstykket til Thv. Berg. Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo iflg. testamente for kr. 96 400 overdratt til dattersønn skipsreder Thorvald Matheson.

På eiendommen er hovedbygning, bryggerhus og vedskjul. Hage med frukttrær og bærbusker. Boret etter vann i 1960. I skogen en uvanlig stor gran (ca. 3 ½ m3).

Marknavn: Storemyr, Rølpebrumyræ, Søndre og Nørdre Tørje, Kjøkkene.

Antikviteter: 1 glt. rosemalt hjørneskap, merket O.K.S.A.K.A.D.A. 1837.

Bruksnr. 3, Stulstuen

(skyld 98 øre).

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1894 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1897 fra Hans Olsen for kr. 2600 solgt til

Mathias Jakobsen 1897—1913. F. 1842 på Stulen-pl., skredder og småbr., g. 1870 m. Hella Andrine Andreasdatter, f. 1849 på Skatvedt, d. 1888. De kom hit fra Skatvedt (bnr. 2, s.d.). Barn: 1. Julie Andrine, f. 1870 på Skatvedt. 2. Ingvald Kristian, f. 1873 i Slagen, sjømann, senere slakter, drev deretter spiseforretning i Tønsberg; g.m. Anne Lovise Mathiasdatter, f. 1872 i Grimstad. 3. Mina Olava, f. 1879. Jakobsen, som flyttet til Sem, solgte i 1913bnr. 3 for kr. 3500 til byggmester Nils Vennerød, som året etter for kr. 5675 solgte videre til

Kristian Andersen 1914—18. F. 1887 på Vestre Høyjord, sjømann, hvalf., d. 1931 på Østre Høyjord (se d.g., bnr. 11, hvorhen familien deretter flyttet og hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1918 solgte Andersen bruket for kr. 13 000 til Ludvig Larsen (kalte seg senere Ludvig Skytøen, flyttet til Myra av V. Berg i Ramnes, personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 346); han solgte i 1925 videre til

Johan Klausen Gran 1925—31. F. 1896 på Myre, hvalf., d. 1931, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre (Dimle), f. 1902, d. 1965. Barn: 1. Reidar, f. 1923, sliper på Kalnes, g.m. Annie Olsen, f. 1933 i Stokke, bor på Kverne i Arnadal. 2. Bjarne, f. 1926, skomaker, g.m. Gudrun Eriksen, f. 1925 på Haugerød i Andebu; bopel og verksted i Lia (Gravdal, bnr. 8, s.d.). 3. Torbjørn, f. 1928, verkstedsarb., g.m. Aud Siljan, f. 1932 i Tønsberg; bopel Gravdal. 4. Johan, f. 1931, se ndfr. Etter Johan Klausens død ble uskiftebevilling gitt enken

Margit Klausen 1931—65. I 1941 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). Etter hennes død ble bnr. 3 overtatt av yngste sønn Johan Klausen, f. 1931, ug.han solgte i 2001 gården til Lorents Gran f.1968 og Eva Myrvollen f.1967

Stulstuen er på 30 mål innmark og 60 mål skog. Hovedbygning, rest., uthus bygd ca. 1928. Vann innlagt ca. 1936. På eiendommen ei stor gammel bjørk.

Bruksnr. 4, Bergslia

(skyld 3 øre).

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til skipsreder Thorvald Berg, Tønsberg. I 1931 innføyd i Thv. Bergs eiendom, Skatvedt, gnr. 7, bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

Bruksnr. 5, Fossheim

(skyld 21 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 1 og av Harald Rød for kr. 3500 solgt til Trygve Ravndal fra Stulen, f. 1898 i Gjesdal, d. 1970. Han brøt opp dette bruket, som er på ca. 16 mål. Eiend. ble i 1934 ved tv.auksj. for kr. 9700 solgt til Andebu kommune, men året etter ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Trygve Ravndal for kr. 6000. G. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981. De hadde 7 barn: 1. Bertha, f. 1918, g.m. bygn.snekker Johannes Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1919. 2. Ingeborg, f. 1920, d. 1955, g.m. Aksel Skaug, f. 1918 (se bd. III, s. 250). De hadde gård på S. Langved i Vivestad; Skaug bor nå i Tønsberg og arb. på Saba. 3. Alma, f. 1921, g.m. industriarb. Leif Johansen fra Holmestrand, f. 1909, d. 1966, bosatt i Botne; Alma bor nå i Stokke. 4. Torbjørn, f. 1923, bygn.snekker, g.m. Else Lund fra Jessheim, f. 1928; bosatt Stokke. 5. Einar, f.1925, verkstedarb., g.m. Astrid Lund fra Jessheim; bosatt Stokke. 6. Tordis, f. 1926, g.m. revisor Olav Ormestad fra Ramnes, f. 1909, d. 1978; bosatt Stokke. 7. Inger Johanne, f. 1928, g.m. bygn.snekker Oskar Granerød fra Stokke, f. 1916, d. 1977; bosatt Stokke. Ravndals 1. ektesk. ble oppl. Han giftet seg 2. gang m. Agnes Skarsholt; se Skarsholt, bnr. 1, hvor videre personalia finnes. Fossheim ble i 1938 ved tv.auksjonsskjøte for kr. 10 500 solgt til Abraham Eriksen (personalia, se Hogsrød, gnr. 15, bnr. 4), som i 1943 for kr. 13 500 solgte videre til Elise Flaatten, lærerinne ved Gran og Bøen skoler. Hun avhendet i 1947 bnr. 5 for kr. 15 000 til Anton T. Gran (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3), som i 1953 for kr. 18 000 solgte videre til Georg Johansen, f. 1905, d. 1979, ug. Var fra Stange i Hedmark; hadde tidligere vært gårdsbestyrer på Mellom Sønset. På Fossheim drev han som salmaker. Margit Sønset var husholderske hos ham i mange år.

Bnr. 5 er på ca. 16 mål. Hovedbygning og uthus, begge restaurert av nåv. eier. Tidligere hadde man ku, gris og høns. Vann innlagt 1926.

Bruksnr. 6, Nymo

(skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og solgt til Edvard Gran (personalia, se Gran, bnr. 5). I 1959 solgt til Kristoffer Gjennestad, f. 1917 i Stokke, sjømann, g.m. Olga Marie Hansen fra Stokke, f. 1921. 3 barn: 1. Britt, f. 1943. 2. Gerd, f. 1945. 3. Svein, f. 1958.

Husmenn

Helt fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-åra finner vi husmenn på Stulen. Plassene var Stulstua og Stulesetra; den siste har nok en gang i tiden vært seter, som navnet viser. Det er til dels litt vanskelig å lokalisere de enkelte husmenn til en bestemt plass, da det mangen gang bare står at de er på Stulen-eie eller på Stulenplassen. Vi nevner derfor husmennene i én kronologisk rekke, men slik at hvor det uttrykkelig heter at de er i Stulstua eller i Stulesetra, blir dette angitt.

I 1664 nevnes, uten oppgitt navn, at der er en husmann på Stulen (vel snarest en «stuesitter», sier L. Berg). I 1689 får Arve Stulen-eie datteren Ingeborg. Deretter omtales Jon Stulen-eie, som i 1692 får sønnen Hans, i 1696 datteren Kristense. I 1711 er det 2 «huskvinner» (vel husmannsenker) her.

Kristen Svendsen finner vi i Stulstua ca. 1745—73. D. 1773, 62 år gl. Med sin 1. hustru Anne fikk han 1745 sønnen Søren (se ndfr.), 1747 datteren Gunhild (g. 1772 m. Jakob Olsen Stigen), 1749 sønnen Bertel; med sin 2. hustru Kari datteren Sibille, f. 1753. — 1746 døde Barbro Stulstua, 69 år, og i 1755 Svend Sivertsen Stulstua, 60 år. I 1764 har Hans Larsen Mellom Holt gitt Kristian Olsen Stulen-eie «et hugg» og kommer for retten for det.

Søren Kristensen Stulstua (sønn av Kristen Svendsen) omtales 1769—1809, da han døde, 63 år gl. G. 1) m. Idde Jakobsdatter, d. 1786, 58 år gl. Av barn nevnes Jakob, f. 1769; en datter døde 2 år gl. G. 2) 1787 m. enke Mari Mortensdatter Ødegården. Vi hører om flg. barn: Kristian, f. 1788, Mathias, f. 1792, Jørgen, f. 1794, Tonette, f. 1798, Idde, f. 1804, g. 1845 m. em. Søren Reiersen, Buar, Arnadal, f. i Kvelde. — Husmann Lars Hansen Stulen-pl., g.m. Anne Andersdatter, får i 1818 datteren Anne Marie. — Husmann Halvor Pedersen Stulen-pl., f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter, fikk 1821 sønnen Johan, d. 1896 i Vassenga u. Hynne, g. 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. Halvor var senere i Elta og i Hogsrød. — Husmann Jørgen Hansen Stulen-pl., g.m. Mari Hansdatter, fikk 1822 sønnen Abraham og 1825 sønnen Hans.

Husmann Lars Olsen Stulesetra var f. 1796 på Gran, d. som em. i 1884, g.m. Marte Mattisdatter. Av barn nevnes Ole, f. 1824, Anne Katrine, f. 1827, Maren Dorthea, f. 1830 (g. 1) 1856 m. Hans Gundersen Stulesetra, f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1856, g. 2) 1859 m. em. snekker Antoni Andersen, Rolighet u. Ramnes pgd., de kom senere til Gran-Sætra, se Gran, gnr. 9, bnr. 13), Gunhild Andrine, f. 1834, Karen Sofie, f. 1837, Lovise Marie, f. 1839 (g. 1859 m. gbr. Kristoffer Kristensen Søndre Venås i Ramnes), Kristoffer, f. 1842, skipsfører, bopel Tønsberg, senere Nøtterøy, d. der 1893, g. 1874 m. Anne Pedersdatter Landsrød, Nøtterøy.

Husmann Erik Evensen Stulen-pl., g.m. Anne Malene Kittilsdatter, hadde tidligere vært husmann i Enga u. Slettingdalen (s.d., hvor personalia finnes). Her på Stulen-pl. ble sønnen Gullik f. 1828 («Gullik Skott»). Erik kom visstnok senere til «Skotteplassen» (se Lille-Dal). — Husmann Jakob Andersen, g.m. Olea Kristensdtr., fikk 1840 på Stulen-pl. sønnen Anders, 1842 sønnen Mathias (kom til Skatvedt, bnr. 2 (s.d.), g.m. Hella Andrine Andersdatter Lerskall), 1844 datteren Maren Helene (g.m. husmann Andreas Jonsen, se ndfr.), Johan, f. 1847, se ndfr. — Husmann Anders Abrahamsen Stulstua, f. ca. 1815, g.m. Gunhild A. Ellefsdatter, f. ca. 1817 i Ramnes; av barn nevnes Johan, f. ca. 1853, Gunhild Marie, f. ca. 1856, Kristian, f. ca. 1860 (alle f. i Ramnes), og Berte Sofie, f. her i Stulstua i 1863.

Husmann Preben Hansen, murer, omtales under Stulesetra 1873—76. F. ca. 1821 på Balsrød i Skjee, d. 1892 på Island, g. 1) 1851 m. Karen Andrea Johannesdatter, f. ca. 1825 på Sjue i Høyjord, g. 2) 1870 m. Mathilde Hansdatter, f. 1848 i Båhuslen, d. 1942 på Herre-Skjelbred. Preben skal ha hatt 17 eller 18 barn. Flyttet herfra til Karlshus av Vestre Jerpekjønn; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 747.

Mathias Jakobsen var husmann i Stulstua ca. 1875—80. Kjøpte Stulstua i 1897 (se ovfr., bnr. 3, hvor personalia finnes). — Husmann Andreas Jonsen, f. 1845, g.m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 (dtr. av ovennevnte husmann Jakob Andersen) fikk 1876 sønnen Jakob Julius, 1878 datteren Olette Marie. Andreas ble senere husmann i Kullerød (s.d.). — Johan Jakobsen, f. 1847, sønn av ovennevnte husmann Jakob Andersen, var husmann i Stulesetra ca. 1879—85, g.m. Karen Johanne Kristensdatter, f. 1848 i Stokke. De fikk 1879 sønnen Hans Olaf, 1881 datteren Inga Marie, 1883 sønnen Olaus, 1885 sønnen Karl. Jakobsen, som ble kalt «Sæter'n», kom siden til Kullerød (gnr. 16, bnr. 13, s.d.), deretter til Lia (gnr. 2, bnr. 8 på Gravdal, s.d.). — Husmann Anders Jakobsen, f. 1845, g.m. Mina Eriksdatter, f. 1852, fikk 1881 sønnen Anton, 1883 sønnen Hans Kristian. — I folketellingen av 1891 står oppført som «husmann med jord» Jørgen Olsen, f. 1824 i Stokke, g.m. Otilie Gustava Olsdatter, f. 1851 i Ramnes; sønnen Ole Ludvig f. 1887 i Ramnes.