Gjerstad

127. Gjerstad

Navnet uttales jæ'sjsjta; vel et opprinnelig Geirastaðir, av mannsnavnet Geiri og staðir «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – Snappen henger kanskje sammen med adjektivet snapp «trang, smal».

Oldtidsminner. På Gjerstad finnes mange gravhauger. På Nordre Gjerstad (bnr. 4 m. fl.) ligger ca. 200 m vest for husene en gravhaug som ble utgravd ca. 1890. Det ble da funnet noen oldsaker, som ble solgt til en oppkjøper. Haugens opprinnelige tverrmål har vært ca. 10 m. – Ca. 300 m nord for husene ligger en urørt gravhaug, ca. 8 m i tverrmål. – Ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug, ca. 10 tverrmål; fullstendig ødelagt ved en tidligere gravning. – Ca. 200 m sydvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål; ligger på en naturlig høyde og er urørt. – Et lite stykke syd for foregående ligger to tvilsomme hauger.

På Søndre Gjerstad (bnr. 8) ligger ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug som kalles «Kongshaugen», 15 × 20 m stor og 1,5 m høy. Det er gravd i toppen av den, og dens omkrets er utvisket. – Ca. 50 m nord for husene ligger en fjellknaus som kalles «Slottet»; der er en hel del stein spredt utover.

Ca. 100 m syd for husene på bnr. 8 ligger en fjellknatt, ca. 30 m høy, og temmelig bratt på alle kanter. På østsiden som vender ut mot veien, sees spor etter en mur som er ca. 6 m lang og ligger ca. 5 m oppe i fjellsiden. Dette er muligens rester etter en liten bygdeborg. (Etter Vestf. Oldt.).

Bålag: Tveitan, Nomme, Svindalen.

Skylden. Gjerstad var i gammel tid fullgård, skylden dog bare 2 huder. I 1667 ble gården satt for tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge, senere gjerne angitt som 2 ½ huder. 1838: 8 daler 2 ort 13 skill.; 1888 og 1904: 12 mark 68 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd
	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	2	3	9		9
1667	2	2	8	4	7		40	8 t, trær 2 t
1723	1	4	16		14		40	½ t bl.korn, 16 thavre
1803	3	2	10	2	7			2 skj. bygg 8 ¾ t havre	2 à 3
1835	3	2	9		9			¼ bygg, 11 havre, 4 ½ t poteter
1865	3	5	12		7		111 skpd.	1 ⅛ t hvete, 1 t rug, 1 ¼ t bygg, 11 ¾ t bygg, 12 ¾ t poteter	6 8 5 à 6 3 à 4 3 à 4
1875	3	4	10	7	10	1		½ t hvete, 1 ¾ t bygg, 10 ½ t havre, 9 ½ t poteter, 5 skålpd. grasfrø.

Matrikulerte bruk.

1838: 3
1888: 6
1904: 8
1950: 12

Antall personer.

1711: 2
1801: 19
1845: 22
1865: 33
1891: 22

Andre opplysninger.

1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. To sager og en kvern. Den ene saga ble brukt sammen med oppsitteren på Nomme; den andre bruktes i 1661 av fogden Søren Herkules.
1723:.Skog til tømmer, kull og husbehov; kvern til husbehov.
1803: Jordsmonnet av hard leire, dels myr, dels sand. Måtelig havn, men god skog. En priviligert sag og en flomsag.
1820: En liten bekkekvern.
1865: Jorda mest av under middels eller dårlig beskaffenhet; dårlig dyrket. På hovedbølet skog til husbehov; kan årlig selge skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk for 75 spd. Et vannfall, hvori dog ikke årgangsvann. Tung og besværlig adkomst til vei.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse 1748 at den består av gran, osp, bjerk, or og noe bok, samt i åsene endel tollfuru. Der er rundelig nok fullvoksen gran både til sagtømmer og gårdens vedlikehold. Årligårs kan det leveres 40 lester kull til Hagneshamrene, og det vil hvert år kunne ytes 2 favne bokeved til herskapet.

Gjerstad var dragonkvarter under Den store nordiske krig.

Sager

Snappe-saga («Øvre Snappe-sag») må være bygd i første halvdel av 1600-tallet. Saga skal ha stått på Nommes grunn, antagelig ved Svartoas utløp i Rønningsvannet, men damstokken lå også «på Svindalens grunn». Det er dog neppe samme sag som kalles «Svindals-saga». Snappe-saga eides ca. 1650 av sorenskriver Alex Mogenssøn, som 1654 selger til Jørgen Kortsen Coldevin. Fra ham gikk den til sønnen Ole Coldevin, deretter til dennes datter Elisabet, som ble g. m. Peder Wulf på Melsom. Ved sagreglementet av 1688 ble Snappe-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1000 bords årlig skur. Det må likevel ha gått nedover med saga; i 1717 og 18 heter det at den «ligger aldeles øde og intet skjæres». I 1720 selger Peder Wulfs enke og arvinger den for den lave sum 24 rdl. til Jochum Jansen i Larvik, som i 1733 for 68 rdl. selger videre til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann (ble 1747 eier av Gjerstad). I 1755 får denne lov til å overflytte Snappe-sagas privilegier til en ny sag som han gis bevilling til å bygge på Gjerstad (vel den gamle Gjerstad-saga, som nå blir bygd ny).

Vi hører ikke i kildene om noen «Nedre Snappe-sag», men den må vel ha eksistert, siden vi stadig hører om Øvre Snappe-sag. Den «Nedre Snappe-saga» kunne iflg. Knut Tveitan og Ivar Bjørndal ha ligget enten i stryket hvor Rønningsvannet munner ut i Nomme-dammen, eller (kanskje mest sannsynlig) ved Nomme-dammen et sted.

Den egentlige Gjerstad-saga må være bygd tidlig på 1600-tallet. I 1634 ble her skåret 200 bord. I 1688 ble den gjort til «redusert» sag, som bare skulle skjære til gårdens behov. I 1708 hører vi at det her er skåret 5 ½ tylfter bord. I 1755 ble, som ovenfor nevnt, Snappe-sagas tidligere privilegier overført til Gjerstad-saga.

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført enbladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

Fra gammelt hadde Gjerstad halvparten i Svindal-saga; om den hører vi i 1747 at den er bevilget 800 bord i årlig skur.

Eiere

Eieropplysningene er knappe før 1600-åra. I 1516 hører vi at Hallvard Hallkelsson selger henved 2 øresbol i Gjerstad til Ivar Ivarsson. I 1575 har Kodal kirke 1 bpd. smør i Gjerstad, men lodden må være innløst snart etter.

Gjerstad var en god skoggård, og kom derfor til tider i rike byfolks eie.

På 1600-tallet var Gjerstad lenge selveiergods (hadde antagelig vært det tidligere også). Henimot 1660 glir gården fra oppsitterslekten, først som pantegods til fogden, men løses så inn av Hvitstein-folket, og en gren av disse bosatte seg her. Halve Gjerstad er dog fortsatt på ikke-brukeres hender, inntil Ivar Iverssøn 1712 ble eier av hele Gjerstad. Et stykke utpå 1700-tallet fikk Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann pant i Gjerstad, kjøpte 1733 Snappe-saga og i 1747 også hele Gjerstad for 463 rdl. Etter hans død ble en annen Larvik-mann, Hans Angel, eier i 1756. Siden 1760 har oppsitterne på Gjerstad, bortsett fra en periode i 1860-åra, hele tiden vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

Den første oppsitter vi hører om er Amund, som 1528 betaler 1 stykke klede i gjengjerdskatt. Den neste bruker vi kjenner til er

Knut Ingebretssøn, som nevnes 1593 og bodde her til sin død 1634. Var visstnok bror av gamle Ivar Hvitstein. Han var velstandskar og eide 1624: Gjerstad 2 huder, Søndre Slettingdalen 1 hud, i Løkje i Skjee 1 hud, i Øvre Gjermundrød 4 skinn, i Mo på Tjøme 4 skinn, tils. 4 2/3 huder. Det nevnes 3 sønner, Ingebret (kom til Slettingdalen), Torger og Kristen (senere bruker, se Bruk 2), og en datter, Live. Enken Kari Nilsdatter giftet seg snart igjen med

Ole Gunnarssøn 1637–76. Ole, som visst var fra Gjermundrød, var nok en ansett mann, for han var både kirkeverge og lagrettemann, men han fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Både han og stesønnen Kristen måtte (kanskje i et mislykt forsøk på å løse inn gården), låne penger av fogden Søren Herkules, som fikk pant i Gjerstad og også en kort tid stod som eier. Men det var Hvitstein-folket som til slutt ble eiere av Gjerstad; i 1662 innfridde Ole Iverssøn Hvitstein gården, og ved skiftet etter ham i 1666 gikk eierretten til den ene halvdel til Ivar Olssøn Hvitsteins enke Kari; den annen halvdel tilfalt Ivars bror, Nils Olssøn Liverød, mot at han overtok pantegjelden i Gjerstad til prestefamilien (70 rdl.). Nils, og siden hans arvinger, beholdt sin lodd til 1688. Ole Gunnarssøn hadde i 1655 delt Gjerstad i to bruk, og overlot driften av det ene bruk til sin stesønn Kristen Knutssøn (se Bruk 2), mens han selv fortsatt drev det andre. Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

Bruk 1

Ole Gunnarssøn fortsetter som bruker fra 1655 til 1676; måtte i de senere år bygsle denne sin halvpart av Nils Liverød. Ole døde 1683, 80 år gl. Neste bruker var

Ivar Iverssøn 1676–1723. Han var eneoppsitter på Gjerstad (hans personalia, se Bruk 2). Han eide imidlertid foreløbig bare halve Gjerstad; heromhandlede halvpart (1 hud) eides fortsatt av Nils Liverød, som døde 1688. Deretter gjorde sogneprest Erik Thue og hans arvinger helt ubegrunnede krav på parten; etter vidløftige rettssaker i 1706 og 1711 ble Ivar tilkjent også denne halvpart, og er så eneeier på Gjerstad. Ivar, som døde 1723, ble etterfulgt av

Henrik Andersen 1724–48. Også han var lenge både eneoppsitter og eneeier på Gjerstad (mere om ham, se Bruk 2). I 1748 finner vi på Bruk 1 en ny oppsitter, leilendingen

Kristen Larsen 1748–60. G. 1754 i Hedrum m. Anne Torgersdatter. S.å. ser vi at han har kjøpt 8 skinn i Vestre Skorge med andel i sag- og kvernefoss for 82 rdl., men selger denne parten igjen to år senere. Kristen etterfølges av

Hans Hansen 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f. 1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

Anders Andersen d.e. 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, Anders Pedersen Hellenes-Setra, som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 hele Gjerstad. Dessuten eide han en tid det meste av Liverød (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

Lars Eriksen 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til Liverød (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen Vestre Hasås (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av hele Gjerstad; han ble også eier av hele Liverød (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

Erik Larsen 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til Østre Skorge (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på Liverød (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

Karen Marie Andersdatter 1853–62. Hun overtok i 1856 også Søndre Gjerstad etter svogeren Abraham Larsen, som hadde måttet gå fra gården. Dermed var hun eier av hele Gjerstad. Tveitan-parten solgte hun i 1858. Karen Marie flyttet til sin datter og svigersønn på Kalleberg i Lardal, hvor hun døde. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble Nordre og Søndre Gjerstad under ett solgt til Larvik-kjøpmennene Gustav Thrane og L. Prebensen. Thrane solgte året etter sin anpart til Prebensen, slik at denne ble eier av hele Gjerstad.

L. Prebensen 1862–71. I 1863 forpliktet Prebensen seg til for en tilstått damrettighet på gården Nomme (Enden) å yte brukeren av plassen Enden en årlig avgift på 10 spd. Prebensen solgte i 1871 Nordre og Søndre Gjerstad til

Ole Arnesen 1871–78. F. 1819 på Østre Hallenstvedt i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

Bruk 2

Kristen Knutssøn 1655–60. F. 1631, d. 1660, sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). G. m. Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663, som nevnes som bruker her i 1661, før hun ble gift med neste bruker (se ndfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658, bruker på Slettingdalen. 2. Guttorm, f. 1660, d. 1662. Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660. Kristen ble som bruker etterfulgt av en Helge i 1661; ham kjenner vi ikke mer til.

Anders Svenssøn 1662–1664, fra Rimstad i Kvelde, dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. enka her, Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663. Deres sønn Kristen, f. 1663, d. 1663. Anders ble 1664 stevnet for retten av søskenbarnet Ivar Olssøn Hvitstein, som eide Gjerstad. Ivar hevdet at Anders brukte gården ulovlig og forlangte at han skulle flytte, da Iver selv trengte den. Ivar fikk medhold, og Anders måtte flytte. I 1666 var han husmann under broren Ivar Svenssøn på Nomme. I 1689 bodde han på Store Gjone i Kvelde, og i 1701 var han husmann på plassen Myra under Kvelde. Fra et nytt ekteskap kjenner vi sønnene Jakob, Sven og Lars, av hvem Sven kom til Lysebo i Kvelde.

Ivar Olssøn var bruker av denne part av Gjerstad 1664–-65, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.). Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken Kari; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.

Ivar Iverssøn 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.

Henrik Andersen 1724–60. F. ca. 1682, d. 1771 på Bakke i Hedrum. Henrik var sønn av Mari Taraldsdatter, søster av Ivar Iverssøns kone Ingeborg Taraldsdatter. G. m. Kari Jakobsdatter fra Østre Skorge, f. 1691, d. 1774 på Bakke i Hedrum. Av barn kjennes: 1. Mari, f. 1725, trolig d. liten. 2. Ivar, f. 1726, d. 1747. 3. Randi, f. ca. 1729, g. 1748 med Kristen Larsen, bruker på Bakke i Hedrum, senere på Gåsholt i Hedrum. 4. Anders, f. 1731. 5. Mari, f. 1732, d. 1757. 6. Ingeborg, f. 1737, g. 1766 i Hedrum m. Paul Jørgensen, bruker på Årkvisla i Hedrum. Henrik var nok formelt eier av hele Gjerstad, men han måtte i 1733 pantsette gården til Abraham Bøckmann for gjeld til denne på 370 rdl. Henrik klarte ikke å innfri obligasjonen, gjelden økte ytterligere, og i 1747 måtte han selge Gjerstad med tilhørende sag- og kvernerettigheter til Bøckmann for 463 rdl. «til nogenledes Afbetaling». Han fikk dog lov til å bruke gården så lenge han kunne, uten videre bygsel. Gods i Skorge som han hadde ervervet gjennom sin hustru, hadde han alt tidligere avhendet. Gjerstads eier, Abraham Bøckmann, døde i 1756, og hele Gjerstad ble solgt ved auksjon s.å. for 481 rdl. til en annen Larvik-mann, svigersønnen Hans Angel, som i 1760 solgte videre til to: Bruk 1 (s. d.) til Hans Hansen, og heromhandlede bruk 2 for 310 rdl. til Tolf Nilsen. Henrik og Kari måtte da vike, og de tok opphold hos svigersønnen Kristen Larsen på Bakke i Hedrum.

Tolf Nilsen 1760–62, var altså selveier. F. 1737 på Råstad i Sandar, d. 1813 på Vestre Auby i Tjølling. G. 1759 i Sandar m. Mari Larsdatter, f. 1731 på Gjerla i Skjee, d. 1784 på Vestre Auby. Hennes mor, Kari Nilsdatter, var datter av Nils Torstensen Rød. Tolf og Mari kom hit fra Pinsle i Sandar, som de hadde overtatt etter Maris stefar Lars Nilsen. Tolf solgte allerede 1762 bruket for 500 rdl. til Nils Kittelsen Einarsrød og flyttet til Vestre Auby i Tjølling. Barn: 1. Lene Maria, f. 1759, g. m. Jens Henriksen, Lund i Tjølling. 2. Mari, f. 1761, d. 1762. 3. Mari, f. 1763, g. m. Johannes Larsen, Kjønnerød under Østre Ringdal i Hedrum. 4. Nils, f. 1765, d. ugift 1840 på Vestre Auby. 5. Else, f. 1768, d. 1785. 6. Tore, f. 1771, overtok Vestre Auby.

Nils Kittelsen 1762–63, d. 1763. Kom hit fra Einarsrød. G. m. Gunhild Torsdatter. Barn: 1. Ragnhild, g. 1764 m. Johannes Jakobsen, bodde 1764 på Einarsrød, 1767 på Lykkja under Skarsholt og 1771 på Bruserød i Slagen. Nils Kittelsens etterlatte solgte 1764 til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg:

Bruk 2A

BRUK 2 a, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble kjøpt 1764 for 250 rdl. av Lars Enersen. Hustruen het Barbro; 2 barn: Elias og Barbro, g. m. smedsvenn Lars Iversen Hagnes. Parten ble solgt igjen ved auksjon 1776 for 261 rdl. til Hans Jakobsen Li, som året etter for 300 rdl. solgte videre til

Ole Eriksen 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

Jakob Sørensen Åsildrød 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til Ole Justsen Liverød (om ham, se Liverød), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til Anders Andersen d. e.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av hele Gjerstad. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

Bruk 2B

BRUK 2 b, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble 1764 av Gunhild Torsdatter (se Bruk 2) for 250 rdl. solgt til

Kristen Olsen 1764–73. Hustruen het Mari; 2 barn: Ole, se ndfr., og Kari, g. 1777 m. Ole Eriksen Gjerstad (se Bruk 2 a). Kristen solgte 1773 parten for 250 rdl. til sønnen

Ole Kristensen 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til Jakob Sørensen Åsildrød, daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til Anders Andersen d. e., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

Bruk 2 (fortsettelse)

Anders Andersen d. e. (hans personalia, se Bruk 1) har bruket fra 1793 til 1804, da han for 599 rdl. selger til sønnen

Anders Andersen d.y. 1804–08. F. 1784, g. 1806 m. Helene Larsdatter Nomme, f. 1784. Anders døde i Slesvig 1808 som utkommandert, og enken solgte bruket 1809 for 1300 rdl. til svogeren Even Hansen Lingum, som s. å. for 1980 rdl. solgte videre til følgende bruker. Helene giftet seg igjen 1810 m. Ivar Mikkelsen Nedre Holand og døde der 1874.

Lars Eriksen 1809–35. Lars var g. m. Marte, søster av Anders Andersen d. y. Hans og familiens personalia, se ellers Bruk 1, som han også hadde; han var altså eier av hele Gjerstad (foruten hele Liverød). Lars solgte bruket (Søndre Gjerstad) i 1835 for 500 spd. til sønnen

Abraham Larsen 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på Tveitan som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se Vestre Skorge, bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

Karen Marie Andersdatter 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå hele Gjerstad, og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.

Bruksnumre

Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)

Gjerstadrønningen var i gammel tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra Nordre Gjerstad (bnr. 4, s. d.) i 1884 og av Ingvald Anton Olsen, som hadde hjemmelen, ved kjøpekontrakt overdratt til broren

Samuel Olsen 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og Nordre Slettingdalen (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier F. M. Treschow, fra ham gikk det 1952 til sønnen G. A. Treschow. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Olaf Torgersen 1904–07. F. 1880, g. m. Inga Abrahamsdatter, f. 1874. Datteren Aslaug Marie ble f. her 1906. Avgiften var først 40 kr., de neste åra 60 kr.

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom Karl Johansen Skatvedt 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte

Martin Nilsen Slettingdalen 1921–25. F. 1895, d. 1981 i Stokke, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893, d. 1969. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr.

Mattis Lindhjem var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926.

Emil Sørensen 1927–46. Avgiften var 220 kr. i 1927, de senere åra 250 kr.

Inge Sørensen 1947–55, sønn av Emil Sørensen, f. 1911, g. m. Anna Linea Sætre, f. 1912. Datteren Lillian, f. 1939; Olaug, f. 1943. Flyttet til Halden.

Reidar Halvorsen var her i 1956 og ble etterfulgt av

John Mathiesen 1956–66. Årsavgift 600 kr.

Gjerstadrønningen er på ca. 30 mål innmark (i 1933 45 mål, ifølge oppgave fra Treschow) og ca. 400 mål skog. Uthuset og bryggerhuset er adskillig nyere enn hovedbygningen. Da Lene (Linne) Nilsdatter bodde der, lå huset hennes ca. 40 m lenger ned, likeså et gammelt uthus; stua lå nederst i sørkant av det nåværende uthuset.

Bruksnr. 2, Gjerstad-Heia (skyld 3 øre)

Gjerstad-Heia var i eldre tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra hovedbølet i 1878 og ved skjøte tgl. 1879 av Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter solgt til

Jakob Paulsen Tveitan 1879–89. Hadde tidligere hatt gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1, hvor Jakobs og hustruens personalia finnes). I 1889 ble bruket av Jakob Paulsens verge Gullik G. Gjerstad for kr. 400 tilskjøtet

Hans Kristian Hansen 1889–1912. Hans var fra Burvall u. Vestre Skorge (om ham og hans familie, se gnr. 116, Husmenn). Hans Kristian døde 1897, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket i 1912 for kr. 1300 til yngste sønn

Anders Mathias Kristiansen 1912–16. F. 1889, g. 1912 m. Anna Othilie Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord 1916–58. F. 1878 i Hedrum, d. 1958. G. m. Magna Fjære fra Hedrum. Holmen kjøpte i 1921 også bnr. 11 (s. d.). Etter Holmens død overtok enken, Magna Holmen, som 1958 solgte bnr. 2 og 11 for kr. 10 000 til Sverre Gjerstad. Denne solgte 1974 bnr. 2 til lege Morgan Wabø, Sandefjord.

De gamle husene ble revet og ny hovedbygning bygd ca. 1900; tømmermann Martin Gundersen tømret den opp for 60 kroner. Husene ligger inntil foten av Vardås, på toppen av Heia mellom Bjørndal og Tveitan.

Ca. 200 m øst for husene lå det tidligere ei lita steinsatt olle med enestående godt kildevann. Den ble kalt «Jakobs brønn», og det var muligens Jakob Paulsen som fant vannåra og gravde og steinsatte denne brønnen. Den er nå rast sammen.

Bruksnr. 3, Søndre Gjerstad (skyld mark 2,47)

Gjerstad, bnr. 3 Gårdskart etter NIBIO.

Søndre Gjerstad hadde tidligere vært et særskilt bruk (se ovfr., Bruk 2), men dannet 1856–79 en enhet sammen med Nordre Gjerstad (se ovfr., Bruk 1). I 1879 delte enken Anne Sørensdatter igjen Gjerstad i to (skylddeling 1882) og solgte den søndre del til sønnen

Samuel Olsen 1879–93. F. på Østre Hallenstvedt 1860, d. på Bjørndal 1936. Hans og familiens personalia, se under Nedre Bjørndal. Samuel hadde også Gjerstadrønningen (se bnr. 1). I 1892 ble utskilt Fuglemyr (bnr. 7, s. d.). Samuel kjøpte 1891 Nordre Slettingdalen og solgte ved skjøte tgl. 1893 Søndre Gjerstad for kr. 9000 til brødrene Abraham og Johan Johansen Slettingdalen. Året etter delte de gården i to: Johan fikk den søndre del (se videre bnr. 8), den nordre gikk til broren

Abraham Johansen 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se Hvitstein, gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, Gullik Gundersen (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen Gunnar Gulliksen (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

Bruksnr. 4, Nordre Gjerstad (skyld mark 5,32)

Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter, som i 1879 delte Gjerstad, solgte den nordre del til eldste sønn

Ingvald Anton Olsen 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mer om ham og familien, se under Nedre Bjørndal, hvorhen han flyttet i 1884, og under Berg i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og en del hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til

Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter. Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925

Gullik Gundersen 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen Tveitan, f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se gnr. 125, bnr. 18). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten Nedre Holand (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til snekkerverksted. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei kjone til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det sag og mølle som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper Kodal Trævarefabrik dannet av Gullik Gjerstad, Anton O. Bjørndal og Anton A. Hvidsten. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjerstadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mer og mer ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn Gunnar Gulliksen Gjerstad.»

Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn

Gunnar Gjerstad

Gunnar Gulliksen 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtømmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918. Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

Andreas Holand 1919–27. Om ham og hans familie, se Nedre Holand. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34 000 til Andebu Sparebank, som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn

Kaare Gjerstad 1936–86. F. 1913 på Modum, d. 2003; g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen, f. 1885, d. 1964, se Liverød bnr. 2, og Pauline Heia, f. 1984), f. 1917, d. 2003. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).

Nordre Gjerstad

Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.

Den gamle hovedbygningen er vel den aller eldste i distriktet. Professor Brøgger var der og gransket alderen på den, og det var på tale at den skulle fredes, men den ble likevel ombygd og nyinnredet i begge etasjer. Kaare Gjerstad bygde 1962 ny moderne hovedbygning nede ved hovedveien. Nytt bryggerhus oppført 1965. Uthuset ble bygd av Anton Olsen først i 1880-åra, senere påbygd. Det gamle bryggerhuset, kjona og smia er revet, likeså trevarefabrikkens uthus og bryggerhus, mens dens hovedbygning står igjen. Selve fabrikken og den gamle vannsaga er også revet, og Gjerstaddammen ble tatt ned i 1960 da Treschow sluttet med tømmerfløtinga og gikk over til å frakte alt tømmer på lastebiler. Det er nå bygd ny elektrisk sag samt materialhus.

Oppdemmingen av Svartoa bevirket tidligere at den lavtliggende del av Gjerstad til tider ble satt under vann. Elva ble gravd ca. 1950, og utgiftene delt mellom Treschow og eierne av Gjerstad, Nomme og Tveitan.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)

Snappen hadde tidligere vært husmannsplass under Gjerstad (jfr. under Husmenn). Det ble utskilt fra hovedbølet i 1797 og skyldsatt til 3 skinn. Ifølge deleforretningen strekker Snappen seg «fra Saugen under Pladsen Snappen, Nord efter langs med Elven Svartaaen til et Sted kaldet Helen, og derfra Øst efter over Aasen til en Myhr, hvor Gierdet adskiller, og derfra Syd efter til Skielnet mellem Nordre Gierestads Ejendeel, og ned til Svartaaen og langs med samme Vest efter til Saugen hvor man begynte Opgangen –». Snappen ble etter utskillelsen solgt av Lars Eriksen for 245 rdl. til Ole Jansen, g. m. Mari Olsdatter; datteren Live, f. 1798. Han selger i 1799 videre for 299 rdl. til

Ellef Torstensen 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.

Torsten Larsen 1806–28. Se om ham og familien under Svindalen, hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

Lars Halvorsen 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. Sletholt (s.d.) og i Skauen u. Østre Skorge (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

Syvert Mathisen 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger

Anders Rasmussen 1876–99. F. 1829 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, g. 1851 m. Karen Marie, f. 1827, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Hadde tidligere bodd også i Pisserød og på Bakke. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Else Regine, f. 1851, g. 1874 m. Ivar Nilsen Skarsholt. 2. Lars, f. 1852, gårdbruker på Orerød i Sandar, d. 1885, ugift. 3. Karen Andrine, f. 1854. 4. Hella Olava, f. 1862. 5. Edvard, f. 1864, gårdbruker på Orerød i Sandar. 6. Edor Severin, f. 1868. 7. Ellen Sofie, f. 1870.

Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til

Nils Hansen 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på Tveitan. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken Karen Anne, som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier F. M. Treschow; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.

Bruksnr. 6, Snappen (skyld 25 øre)

Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen Anders Rasmussen (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, Hans Larsen. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønningsvannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Husene i Snappen ble revet ikke lenge etter at Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.

Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til Lars Iversen. Følgende eier var Martine Sagrønningen, som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til Gunnar Gjerstad. Deretter kom Daniel Gallis og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se Nomme, gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte Andreas Holand bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)

Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til

Johan Johansen 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, g. m. Abraham Trollsås; de kom til Liverød (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på Tveitan (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se gnr. 126, bnr. 10). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på Tveitan (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken

Søndre Gjerstad

Olava Gjerstad 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 35 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

Sigurd Gjerstad 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda Løvaas, fra Bergan i Skjee, f. 1910, d. 1999. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleif Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, d. 2015, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, d. 1992, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke.

Gjerstad, bnr. 8 Gårdskart etter NIBIO.

7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1943; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thoralf Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m. Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

Sverre Gjerstad 1964-2014. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934.

25.11.2014 – Overdratt til sønnen Svein Ivar Gjerstad.

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.

Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.

Marknavn: Stigen, hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet den gang. – Kjøyta, ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden.

Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til Gunnar Gjerstad mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).

Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)

Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).

Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)

Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger Hans Holmen, Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken Magna Holmen, som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til Sverre Gjerstad; jfr. bnr. 2.

Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til Sandefjord og Omegns Turistforening, som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.

Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker Håkon Liverød (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922. Barn: 1. Synnøve, f. 1949. 2. Vidar, f. 1951. 3. Kjell Arve, f. 1952.

Bruksnr. 14

Sammenslått med bnr. 8 i 2004.

Bruksnr. 15, Hvitsteinveien 501 (2,6 mål)

Utskilt fra bnr. 4 i 1985.

Vidar Hegdahl 2003-.

Bruksnr. 16, Hvitsteinveien 709 (3,3 mål)

Utskilt fra Gjerstadrønningen, bnr. 1 i 1986.

Reidun H. Drægebø og Tor Aasrum 1996-.

Bruksnr. 17, Hvitsteinveien 418 (3,6 mål)

Utskilt fra bnr. 8 i 2004.

03.07.2007 – Solgt fra Sverre Gjerstad til Svein Oskar Kolstad og Unni Anita Svanberg Kolstad.

22.12.2021 – Solgt til Jørgen Sti Slettingdalen og Caroline Teal.

Bruksnr. 18, Hvitsteinveien 485 (1,4 mål)

Utskilt fra bnr. 3 i 2005.

Gunnar Geir Gjerstad 1986-.

Husmenn

Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.

I Snappen finner vi i 1640–50-åra Kristoffer med 3 barn. Jon døde 1659, hans hustru noen år før. Hans får 1731 datteren Inger. Søren dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen Søren og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også Jørgen og h. Marte og Jan og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi Jan (Jon) Hansen og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. Ole, f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I Gjerstad-Rønningen var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi Bent, hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er Johannes Hansen husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen Nils Larsen, d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen Erik Hansen, f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad Ole Larsen, visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann Johan Kristian Olaussen, f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.

I 1696 får «Peder Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 Lars Halvorsen, 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da Søren Kristensen er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.

De har 2 barn, datteren Anne Gurine, 18 år, og sønnen Anders Mathias, 13 år. I 1875 er de flyttet, og i Heia bor da Karen Nilsdatter, f. 1822, og datteren Anne Lovise Jakobsdatter, f. 1863.

I Fuglemyr bor 1865 Maren Olea Eriksdatter, «husmannskone med jord», enke etter Hans Ellefsen, d. 1859, 44 år. Hos henne bor 2 sønner, Johan, f. 1845, og Edvard, f. 1858. Maren Olea d. 1869, 50 år gl. Se videre bnr. 7.