Vestre Nøklegård

67 Vestre Nøklegård

Også kalt Øvre Heia eller Andebu-Heia.

Navnet, se gnr. 56, Østre Nøklegård.

Gården kalles ca. 1640 «en nylig oppryddet plass». I virkeligheten var vel gården blitt «gjenoppryddet», for V. Nøklegård eksisterte som gård allerede på 1400-tallet (se ndfr. under Eiere).

Skylden oppgis i 1650 å være ½ bpd. smør, i 1661 1 bpd., som forble uforandret i 1667-matrikkelen; gården sattes da til halvødegård. Saga hadde særskilt takst, 1 lispd. tunge. 1838: 1 daler 4 ort 4 skill. 1888 og 1904: 5 mark 14 øre.

Om en vidløftig deletvist i 1650-åra, med røtter enda lenger tilbake i tiden, se bd. III, s. 811 og særlig L. Berg, «Hedrum», s. 510—11.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	4	2	5
1667	1	1	3		4		12	Sår 3 t
1723	1		5		3		10	3 t 4 skj. havre
1803	3	1	3					3 t
1820	3	1	2					1 à 2 t havre
1835	3	1	4		2			3 t havre, 4 t poteter
1865	3	3	5		5		56  skpd.	¼ t hvete, ¼ t rug, ½ t bygg, 6 t havre, 4 t poteter	5 8 5 3 3 à 4
1875	3	2	4	3	8	1		⅜ t bygg, 2 ½ t havre, 7 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3
• 1888: 5
• 1904: 5
• 1950: 5

Antall personer.

• 1711: 4
• 1801: 9
• 1845: 14
• 1865: 9
• 1891: 8

Andre opplysninger.

• 1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme.
• 1803: Jordveien meget slett og kjølig, havnen utilstrekkelig. Skogen ringe.
• 1820: Skog betydelig til salg. Havn god. Utsatt for høstkulde. Avsides.
• 1865: Det meste av jorda under middels eller dårlig beskaffenhet, noe av middels kvalitet. Mer enn nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 50 spd.

Sag og kvern.

Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.

Heia-saga eller Vestre Nøklegårds sag, på 1600-tallet også kalt «Øvre Ambjørnrød sag» (jfr. Torp: Sager), nevnes så vidt sees første gang 1635, men har sannsynligvis vært i gang tidligere også. I 1635 var skuren 240 bord, og i 1639 var den økt til det dobbelte, 480 bord. I de følgende år er antall skårne bord svært varierende. I 1660-åra brukte Torps og Trolldalens oppsittere saga sammen. I 1660—61 skar de tils. 1920 bord, men i 1667 heter det at saga er nedlagt, da den er blitt helt ødelagt av flommen og ikke kan bygges opp igjen på samme sted.

I 1705—06 ble likevel saga gjenoppbygd, da muligens på et annet sted. Den hører da til de «uprivilegerte» sager; hadde halv damstokk med Hellenes-Sætra («Nedre Heia»). I 1720 var skuren 630 bord, i 1721 460 bord, i 1722 var den 540 bord, og i 1724 200 bord. Saga nevnes også i 1763; eiere var da Lars Sørensen og Kristen Sørensen. I 1741 fikk Lars Sørensen sagbevilling på 1200 bord årlig skur, og saga har nå åpenbart fått et nytt oppsving.

I 1816 var det besiktelse på V. Nøklegårds sag: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk av betydning, med fullt vann i flomtiden. Skogen var av ganske stor vidde, men temmelig medtatt i senere år. Allikevel fantes der ennu godt sagtømmer. Fremmede skoger leverte ikke, for vannet strakk ikke til, da der ikke var demning. I betraktning av gårdens godhet ansatte lagrettet det årlige kvantum som kunne skjæres uten at skogen ble uthugget, til 10 tylfter tømmer.

Heia-saga var i drift til 1953 og ble revet i 1972.

Ei lita bekkekvern nevnes i 1723.

Eiere

V. Nøklegård var en god skoggård og ettertraktet både av pengesterke bønder i bygda selv og av utenbygds forretningsmenn. I flere perioder kom gården derfor helt eller delvis til å bli eid av fremmede.

I et diplom dat. Eidanger ca. 17/11 1404 (DN XVIII, nr. 41) kunngjør Roald Torsteinsson og Geirmund Torleivsson at Ketil Ormsson og hans hustru Turid Haraldsdatter har overlatt til Lidvord Glødersson (visst sønn av Gløder fra Hagnes) V. Nøklegård i Andebu mot at de selv fikk nabogården Ambjørnrød.

I 1630-åra tilhørte V. Nøklegård lensmann Jakob Kjærås. Fra ham er i 1661 hovedlodden (16 mk. smør) kommet over til svigersønnen Even Torp, mens Ivar Ellefsrød og Anders Madsen har resten. Senere har Torpeslekten ervervet det hele; i 1705 er Even Torps sønn Nils Skarsholt eier av nesten det hele (20 mk. smør). Nils selger 1715 til Søren Kristensen Ø. Gallis i Kodal; eiere etter Søren var sønnene Lars og Kristen. Men disse Gallis-karene flyttet ikke hit; de drev V. Nøklegård ved leilendinger. Se videre under Brukere.

Brukere

Jon er oppsitter fra 1637 til ca. 1650, uti 50-åra Kristoffer; begge sies å være «forarmet». Deretter Halvor Torgersen, d. 1677, ca. 60 år gl. Av barn nevnes sønnen Torger, f. 1668, d. 1698, og døtrene Lisbet, f. 1660, Kari, f. 1662, Randi, f. 1666, og Malene, f. 1671. Det bor i denne tid til dels flere familier samtidig på V. Nøklegård. Gunder finner vi her i 1660-åra, fra ca. 1670—90 Truls.

Peder Halvorsen er oppsitter fra ca. 1690 til sin død 1728. Må ha vært leilending under Nils Skarsholt og deretter under Søren Ø. Gallis. 7 barn nevnes, hvorav visst et par d. små. Mest kjent er sønnen Anders, f. 1710, som kom til «Nedre Heia» og ble stamfar til den tallrike Heia-slekten (se bd. III, s. 813—14). Det ser ut til at Peder har hatt en medbruker, Svend.

Som nevnt ovfr., solgte Nils Skarsholt V. Nøklegård i 1715 for 150 rdl. til Søren Kristensen Ø. Gallis, som året etter delte både Gallis-gården og V. Nøklegård med eldste sønn Lars Sørensen; senere ble broren Kristen Sørensen eier av den annen halvdel. Ingen av disse flyttet hit.

Leiledning (kalles til dels «husmann») fra ca. 1740 til sin død 1763, 60 år gl., varPeder Hansen, g.m. Gunhild Sørensdtr., antagelig dtr. av ovennevnte Søren Kristensen og f. 1701. Av barn nevnes: 1. Anders, f. ca. 1729, ble husm. i Granasne (se Torp, Husmenn u. Ambjørnrød). 2. Hans. 3. Mari, f. 1741. 4. Sibille, f. 1748, d. tidlig.

Bruk 1

Lars Sørensen Ø. Gallis hadde eid denne halvdel til sin død 1762. Deretter gikk den over til arvingene, som i 1771 solgte til sønn Jesper Larsen (bodde på V. Hotvedt, Bruk 2, hvor personalia finnes). I denne tid var det flere leilendinger eller «husmenn» her, bl.a. midt i 60-åra søskenbarnet til Jesper, Gullik Kristensen, som senere overtok farsgården på Østre Gallis (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes), og deretter ovennevnte Peder Hansens sønn Hans Pedersen, som med h. Mari i 1767 fikk sønnen Peder. Vinteren 1764 skjøt Hans en voksen ulv. I 1786 solgte Jesper bruket for 590 rdl. til

Halvor Andersen 1786—1810. F. ca. 1741 i Hellenes-Sætra («Nedre Heia»), d. 1810. Kom hit fra Ådne (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Boet etter ham viste en betydelig netto. I skiftet heter det at jordveien (åker og england) er høyst ubetydelig og kun for en husmannsplass å regne, hvorimot skogen er hovedherligheten ved godset og det som gir samme verdi. Ved auksjonsskjøte av 1810 ble Bruk 1 for 4280 rdl. + omk. (inflasjonstid!) solgt til Ole Andreassen fra Smukkestad i Lardal, som s.å. var blitt g.m. Tonette Jakobsdtr., enke etter Halvors sønn Anders Halvorsen (disse personers personalia, se Kleppan i Andebu (Vestre Flåtten), Part 1). Ole solgte igjen året etter til Mathias (Mattis) Andersen Øvre Holand (se d.g., bnr. 2) og Torsten Larsen Svindalen (se d.g., Bruk 1). Mathias Holands enke Pernille og Torsten Svindalen solgte bruket videre i 1815 til Ellef Andersen Ådne på vegne av hans myndlinger Jakob og Anders Anderssønner (tvillingbarn av ovennevnte Anders Halvorsen). Disse avhendet Bruk 1 i 1826 for 1000 spd. til Kristen Pedersen og den mindreårige Helge Sørensen V. Hasås (f. 1805). Den siste solgte sin halvdel i 1832 til Kristen Svartoa; se Bruk 1 a. Kristen Pedersen beholdt sin halvdel; se Bruk 1 b.

BRUK 1 a

Kristen Olsen Svartoa 1832—33. Solgte igjen 1833 til Torger Olsen, eieren av Bruk 2 b (s. d., hvor personalia finnes), som Bruk 1 a nå ble slått sammen med.

BRUK 1 b

Kristen Pedersen 1826—35. Kom hit fra Ø. Holand, hvor han siden 1821 hadde vært forpakter for Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra). F. 1792 på N. Holt i Hvarnes, d. 1839, g. 1819 m. Mari Halvorsdtr., d. 1842, 50 år gl. 10 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Dorte Kristine, f. 1820. 2. Gullik, f. 1822. 3. Inger Marie, f. 1824. 4. Peder, f. 1826. 5. Lena Andrea, f. 1829, g. 1856 m. Hans Andersen, f. 1828 på Berg i Andebu; de ble husmannsfolk, først i Ellefsrød-Rønningen, så i Sætra u. Vestre Hasås (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes). 6. Halvor, f. 1831. 7. Karen Marie, f. 1835. 8. Nils Kristian, f. 1839. Både etter Kristen og etter Mari viste boet en ikke ubetydelig underbalanse. Bruket ble 1842 ved auksjon for 330 spd. solgt til Hans Jakobsen og Jakob Torgersen, som i 1847 delte eiend. mellom seg; se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

Bruk 2

Kristen Sørensen Ø. Gallis hadde eid denne halvdel til sin død 1766. Deretter ble den delt mellom sønnene Ole og Hans d.y.; se ndfr. henholdsvis Bruk 2 a og 2 b.

BRUK 2 a

Ole Kristensen 1766—89. Ole hadde gård på Halum (se d.g., hvor personalia finnes) og bodde der. Ole d. 1789, og enken giftet seg igjen året etter m. Ole Hansen Struten (se d.g., hvor personalia finnes), som i 1797 solgte parten til Ole Kristensens sønn Kristoffer Olsen Hundsrød (se d.g., hvor personalia finnes). Denne solgte igjen i 1811 til to; se videre bnr. 5.

BRUK 2 b

Hans Kristensen d.y. 1766—94. Han bodde her. F. 1731 på Ø. Gallis, d. 1799, g. 1769 m. Anne Jakobsdtr. fra Heia, d. 1790, 41 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1771, se ndfr. 2. Idde, f. 1773. 3. Anders, f. 1775, se ndfr. 4. Anne, f. 1777. 5. Jakob, f. 1779, se ndfr. 6. Søren, f. 1787. Hans solgte bruket i 1794 for 200 rdl. til sønn

Kristen Hansen 1794—1801. F. 1771. Solgte igjen 1801 (var da ug.) for 290 rdl. til bror Anders Hansen, som flyttet til Østre Nøklegård (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes) og i 1803 for 499 rdl. solgte videre til bror

Jakob Hansen 1803—10 og 1813—18. F. 1779, d. 1818, skredder, g. 1806 m. Idde Knutsdtr. fra Brekke-Dalen, f. 1785 (dtr. av Knut Jørgensen, se Østre Hotvedt, avsnitt B), d. 1853. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1807, g. 1828 m. Hans Andersen Ø. Nøklegård, f. 1804. 2. Kari, f. 1808. 3. Gunhild Marie, f. 1810 på Kleppan i Andebu, g. 1837 m. Anders Iversen S. Slettingdalen, f. 1818; de kom til Tuften i Vivestad (se Ramnes Bygdebok, s. 796). 4. Karen Kristine, f. 1816, g. 1848 m. Nils Johan Torkildsen Granasne (se Torp, bnr. 9, hvor personalia finnes). 5. Hans, f. 1818, se ndfr. Jakob solgte bruket i 1810 for 1900 rdl. til Kristen Henriksen Haugberg og Kristen Olsen Halum. De solgte i 1813 for 3500 rdl. dansk kurant tilbake igjen til Jakob Hansen, som i mellomtiden hadde bodd på Kleppan i Andebu (se d.g.). Jakobs enke giftet seg snart igjen i 1820 m.

Torger Olsen 1820—54. F. 1800 i Slettingdals-Ødegården, d. 1880 i Sandefjord. Torger og Idde hadde 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1821, se ndfr., bnr. 2. 2. Ole, f. 1826, sjøm., g.m. Maren Margrete Mikkelsdtr., f. ca. 1819 i Hedrum; i 1865 finner vi dem som losjerende på Hem i Sandar, og de har da 2 døtre, Trine, 14 år, og Andrine, 12 år. 3. Elen Marie, f. 1830, g.m. Lars Iversen Skarsholt (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 4. Jørgen, f. 1833, g. 1853 m. Maren Andrea Paulsdtr. Tveitan (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes), f. 1829; Jørgen var en tid skogbetjent hos Treschow, se ndfr., bnr. 3. Torger giftet seg 2. gang 1854 m. Anne Pernille Ingebretsdtr. fra Sti, f. 1828 på Brekke. Barn f. i Andebu: 5. Maren Andrea, f. 1854. 6. Johan Edvard, f. 1857. Torger Olsen kjøpte i 1833 også Bruk 1 a (se ovfr.) og ca. 1840 dessuten Skogdalen, som han senere overlot til sin halvbror Ole Johannessen (se bd. III, s. 810—11). Torger, som noen år hadde bnr. 1 på Østre Nøklegård (s. d.), flyttet i 1859 til Jåberg i Sandar og ble vognmann i Sandefjord. Nøklegård-eiend. ble i 1854 delt mellom sønn Jakob Torgersen (se ndfr., bnr. 3; personalia, se bnr. 2) og stesønnen Hans Jakobsen (se ndfr., bnr. 4; personalia, se bnr. 1).

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld 55 øre)

Hans Jakobsen 1847—59. F. 1818, d. 1859, g. 1852 m. Karen Sofie Sørensdtr., f. 1825 i Nomme-Sætra, d. 1889. 4 barn: 1. Johan, f. 1852, se ndfr. 2. Inger Sofie, f. 1854, g.m. Johan Martin Hansen Granasne, f. 1858 (se Torp, bnr. 13, hvor personalia finnes). 3. Ivar Kristian, f. 1856, se ndfr. 4. Hanna, f. 1859. Ved skiftet etter moren Idde Knutsdtr. i 1854 fikk Hans også bnr. 4 (s. d.). Enken Karen Sofie fikk uskiftebevilling. Hun giftet seg igjen i 1865 m.

Mathias Larsen 1865—73. F. 1834 i Hedrum, d. 1917. Hadde tidligere vært husm. under Hellenes-Sætra (Nedre Heia) og 1. gang vært g.m. Maren Kristine Halvorsdtr. Nomme, f. 1835, d. 1864.

Mathis (Mathias) Heia (V. Nøklegård)

Barn: 1. Lovise, f. ca. 1855, ysterske på Bråvoll, ug.; se Ø. Nøklegård, bnr. 4. 2. Halvor, f. 1857. 3. Ole Martin, f. 1861. Mathias og Karen Sofie fikk 1866 datteren Maren Katrine, g. 1899 m. Ole O. Kolkinn (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hans Jakobsen fikk Mathias også utlagt bnr. 4 (s. d.). Mathias giftet seg igjen 1894 m. Else Johanne Hansdtr. fra Tolsrød, f. 1855 på Skorge-pl. (Burvall), d. 1932; de kom til Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4, s. d.). De fikk 1897 sønnen Hans Kristian (Mathisen), se Ø. Nøklegård, bnr. 4. Ved auksjonsskjøte tgl. 1873 ble bnr. 1 og 4 solgt til stesønnene Johan og Ivar Kristian Hanssønner 1873—75. De solgte i 1875 bnr. 1 og 4 til kammerherre F. W. Treschow, og brukene har siden vært i Treschowfamiliens eie.

De tidligere eiere ble leilendinger og skogassistenter hos Treschow. Mathias Larsen således i åra 1876—89 på bnr. 1 og 4 (avgift 1876 kr. 40,—, i 1887 kr. 80,—), deretter fulgte Ivar Kristian Hansen 1888—50. Johan Hansen (ikke bror til foregående!) var på bnr. 5 i åra 1892—1902; f. 1864 i Hedrum, g.m. Inga Kristiansdtr., f. 1871 i Hedrum, hadde sønnen Hans, f. 1891. Ivar Kristian Hansen og broren Johan kjøpte i 1895 N. Slettingdalen (se d.g., hvor videre personalia finnes). På bnr. 1 og 4 kom etter Ivar Kr. Hansen Jens Hansen Heia (personalia, se bd. III, s. 815) i åra 1891—1910. Se også ndfr.

Treschow, ved Fritsøe skoger skilte i 1993 ut tunet og solgte det til Tomas f. 1968, og Veronika f. 1974, Trøym. Barn: 1.Tinius f. 1999, 2. Ole Teodor, 3. Bue Tobias

Bnr. 1 og 4 hadde i 1865 tils. 52 mål jord av noe under middels kvalitet; nok havn og skog til husbehov, og årlig kunne selges skogsprodukter av gran og furu for 11 ½ spd. De holdt 3 kuer, sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 3 t havre og satte 3 t poteter.

Bruksnr. 2 (skyld 47 øre)

Jakob Torgersen 1847—72. F. 1821 på V. Nøklegård, gbr. og smed, g.m. Helvig Nilsdtr., f. 1814 på Hvåra i Hvarnes. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1843, d. 1855. 2, Nils, f. 1852. 3. Ole, f. 1858. Jakob kjøpte i 1854 også bnr. 3 (s. d.) av sin far Torger Olsen. Han hadde også en liten landhandel og bakeri; se Kultur-bindet, s. 214. Se videre bnr. 3, som bnr. 2 senere følger.

Bruksnr. 3 (skyld mark 1,06)

Oppsto da Torger Olsen i 1854 solgte denne halvdel av sin eiend. til sønn Jakob Torgersen (personalia, se bnr. 2, som Jakob eide fra før). Ved auksjonsskjøte tgl. 1872 ble bnr. 2 og 3 solgt til Jakob Torgersen Bjørkedalen (personalia, se Trolldalen, bnr. 2). Dennes enke Anne Sørine Jensdtr. solgte ved skjøte tgl. 1874 bnr. 2 og 3 til Kristian Kristiansen, som s.å. solgte videre til kammerherre F. W. Treschow. Brukene har senere vært i familien Treschows eie.

Jørgen Torgersen(bror av Jakob Torgersen) var leilending og skogbetjent på bnr. 2 og 3 fra 1876 til 1880. Jørgen bodde deretter noen år som skogbetjent på Åsrum i Hedrum. Personalia, se Tveitan, bnr. 1 og 3. Etterfulgtes som skogbetjent 1881—83 av E. Solberg, deretter kom 1883—1902 Hans Kristian Borgersen Herland. F. 1850 på Herland i Lardal, d. 1940 på N. Toen i samme bygd; g.m. Else Marie Kristoffersdtr. fra Sverkholt i Lardal, f. 1855, d. 1936. 8 barn; deres personalia, se Lardal Bygdebok under N. Toen (s. 86—87).

Senere skogbetjenter og skogbestyrere, se ndfr.

Bnr. 2 og 3 hadde i 1865 tils. 48 mål jord av under middels eller dårlig beskaffenhet, nok havn og skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kunne de årlig selge for 11 ½ spd. De holdt 3 kuer, sådde 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 3 t havre og satte 3 t poteter.

Bruksnr. 4 (skyld mark 1,18)

Ved skiftet etter Torger Olsens første h. Idde Knutsdtr. i 1854 ble denne halvdel av Torgers eiend. utlagt stesønnen Hans Jakobsen, eieren av bnr. 1 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 4 følger senere bnr. 1, hvortil henvises.

Bruksnr. 5 (skyld mark 1,88)

Fortsettelse av Bruk 2 a (se ovfr.).

Parten ble i 1811 kjøpt av Kristen Olsen Halum og Henrik Kristensen Haugberg. Kristen Olsen m.fl. solgte bnr. 5 i 1866 til kjøpm. H. L. Prebensen, Larvik, som i 1872 solgte videre til Johannes Jørgensen (personalia, se Søndre Slettingdalen, Bruk 2 a). Denne avhendet i 1874 eiend. ved makeskifte til kammerherre F. W. Treschow. Bruket har senere vært i familien Treschows eie.

Bnr. 5 hadde i 1865 20 mål jord av middels beskaffenhet, rikelig havn og skog til husbehov; dessuten kunne av skogsprodukter av gran og furu årlig selges for 27 spd. De holdt 1 ku, sådde 1/8 t hvete, 1/8 t bygg, 1 t havre og satte 1 t poteter.

Bruksnr. 7 Heirønningen

Heirønningen ble utskilt fra hovedbølet ca. 1917 og etablert som et eget nytt gårdsbruk, beliggende like ved det nedre Heivannet. Det ble bygd nytt både framhus og uthus, og iflg. en eiendomstakst av 1933 hadde eiend. da 25 mål innmark.

Preken i Heirønningen

Som leilending hos Treschow flyttet ca. 1920 inn her

Oskar Jensen Heia ca. 1920—ca. 50. F. 1882 i Rennesik u. Støland i Hvarnes (hvor faren Jens Hansen Heia da var husm.), d. 1952, g. 1910 m. Elise Kristiansdtr. fra Hvitsteinrønningen, f. 1890, d. 1980. Hadde tidligere bodd på Gjerstad og på Tveitan. Barn: 1. Ragnhild, f. 1910 på Gjerstad, g. 2. gang m. skogsarb. Hjalmar Hvitstein, f. 1903, d. 1980; bosatt Kodal. Jfr. Hvitstein, bnr. 18. 2. Hallgjerd, f. 1913 på Gjerstad, g.m. slakter Asbjørn Olsen fra Stokke, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Valborg, f. 1916 på Tveitan, g. 1938 m. gbr. Severin Moe, Sandar, f. 1915. 4. Aasmund, f. 1919 på Tveitan, skogsarb.; personalia, se Fjelltun (Nomme, bnr. 18). Besetning (ca. 1950): 2 kuer, 1 gris, noen høns.

Gårdsbruket ble ca. 1950 nedlagt som sådant og forpaktet bort. Eiend. er nå tilplantet med skog. Oskar Heias enke Elise bodde til leie her. Nå bortleid som hytte.

Bruksnr. 8

(Fritidseiendom) 04.06.2007 - Solgt fra Mille-Marie Treschow til Trygve Trøim.

Bruksnr. 9

Omkr. århundreskiftet er alle brukene på V. Nøklegård slått sammen til ett, som ble drevet av Treschows tjenestemenn. Disse har vært følgende:

• Anton Olsen var skogassistent (formann) 1902—18. F. 1867 i Hvarnes, d. på V. Nøklegård 1945; ug.
• Sverre Hødal var skogbetjent deretter en kortere tid. F. 1892, g.m. Asta Hødal, f. 1892; sønn Odd Nygård f. her 1918.
• Skogbetjent Erling Reinemo var her ca. 1924—30. F. 1894, g.m. Maren Otterstad, f. 1893. Barn f. her: 1. Arne, f. 1924. 2. Anne Marie, f. 1926. 3. Erik, f. 1928.
• Arnfinn Trøim var skogbestyrer 1930—57. Var fra Larvik. F. 1900, d. 1978, g. 1927 m. Margit Hansen fra Hamar, f. 1896. Videre personalia, bl.a. om barna, se Liverød, bnr. 2, som Trøim kjøpte i 1957.
• Finn Strand, skogassistent 1958—81. Fra Larvik, f. 1925, g.m. Anna-Lise Omsland fra Brunlanes, f. 1932. Flyttet til Hedrum.

Gnr. 67, bnr. 1—5 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,14. Hadde ca. 1950 25 mål jord og en betydelig skogvidde. Våningshus og bryggerhus gml., ombygd, særskilt hus for eieren brukseier Treschow, peisestue, uthus. Besetning (ca. 1950): 1 hest, 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 2 sauer, 20 høns.