Østre Gallis
101 Østre Gallis
Navnet uttales gæ`liss. Det skrives i Rødeboken (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).
Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.
Bålag: De andre Gallis-gårdene, Rismyr, Løkje-Ødegården (i Skjee), Teigen (i Skjee).
Skylden: Fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt ned til halvgard og skylden redusert til 3 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 10 mark 96 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Svin | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 1 | 2 | 6 | 4 | 9 | 2 | |||
| 1667 | 1 | 2 | 6 | 2 | 5 | 30 | 10 t, trær 3 t, |
||
| 1723 | 1 | 2 | 7 | 5 | 30 | 2 skj. bl.korn, 7 t havre |
|||
| 1803 | 1 | 1 | 6 | 8 t | |||||
| 1835 | 2 | 2 | 7 | 5 | 1 | ½ t bygg, 6 t havre, |
|||
| 1865 | 2 | 4 | 18 | 11 | 1 | 140 skpd. | 2 t hvete, ¾ t rug, |
6 8 | |
| 1875 | 2 | 5 | 7 | 7 | 5 | 2 | ¼ t hvete, 1 ½ t rug, |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 2.
- 1888: 2.
- 1904: 2.
- 1950: 3.
Antall personer.
- 1711: 3.
- 1801: 9.
- 1845: 18.
- 1865: 12.
- 1891: 12.
Andre opplysninger.
- 1661: Skog av gran til smålast og noe ringe bokeskog.
- 1667: Intet rydningsland. Nylig lagt humlehage.
- 1723: Skog til husreparasjon, gjerdefang og brenne; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
- 1803: Skog til husbehov. Skarp jordbunn og havn.
- 1820: Skog litt til salg. Et lite vannfall.
- 1865: Av gran, furu, bok og bjerk kan årlig selges for 27 spd. Jorden mest av middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.
Innhold
Eiere
Østre Gallis tilhørte på slutten av 1500-tallet Henrik Brockenhuus, men ved makeskifte 1609 mellom Henriks enke Dorte Juel og kongen kom gården i kongens eie, og denne overdro den til Fredrikstad lagstol, som den tilhørte helt til 1801, da oppsitteren fikk kjøpt gården og ble selveier.
Brukere
Første kjente oppsitter var Amund (Anund), som nevnes i årene 1593 til 1625, da han dør.
Mikkel 1626—44.
Nils Jenssøn 1645—70. Vi finner ham som lagrettemann både i 1652 og i 1666, og han var matrikuleringsmann i 1667. Hustruen het Ingeborg Pedersdatter. Barn: 1. Jens, f. 1645. 2. Jørgen, f. 1649. 3. Anne, f. 1660. 4. Isak, f. 1663. 5. Mari, f. 1668. Nils døde 1670, ca. 60 år gl.
Den følgende bruker het Lars, han nevnes i årene 1673—77.
Deretter Torkild ca. 1697—89. Hans hustru døde 1683; selv flyttet han nok senere vekk.
Søren Kristenssøn ca. 1689—1716. D. 1728. Hustruen Mari Larsdatter var fra Møyland i Andebu, d. 1740, 86 år gl. 8 barn, hvorav visst 6 vokste opp: 1. Marte, f. 1687. 2. Lars, f. 1689, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1693. 4. Anund, f. 1695. 5. Kristen, f. 1699, ble bruker på gården, se ndfr. 6. Gunhild, f. 1701. Med hustruen fikk han gods i Møyland som han solgte i 1715. Samme år kjøpte han Vestre Nøklegård og saga sammesteds for 150 rdl. av Nils Evensen Bugården. I 1716 delte Søren bruket med eldste sønn, Lars, og i over 60 år er det nå to brukere på Østre Gallis.
Bruk 1 (1716—ca. 85)
Søren Kristensen fortsatte med denne part fra 1716 til sin død 1728. Deretter har nok enken Mari Larsdatter brukt parten til hun døde i 1740. Etter henne gikk den over til sønnen
Kristen Sørensen 1740—66. F. 1699, d. 1766. Fikk bygselbrev av lagmann Claus Huitfeldt i 1740. G. m. Gunhild Hansdatter, søster av Anders Laug i Hedrum; hun døde 1737. Av deres seks barn vokste de fem opp: 1. Marte, f. 1723, d. ugift ca. 1795. 2. Hans, f. 1724, d. på Gallis 1766, ugift. 3. Ole, f. 1727, kom til Hanedalen, senere til Halum. 4. Hans d.y., f. 1731, g. 1769 m. Anne Jakobsdatter Heia (V. Nøklegård) og ble boende på denne gård. 5. Signe, f. 1733, d. 1766 i Hanedalen, ugift. Kristen Sørensen giftet seg snart etter annen gang med Gunhild Olsdatter fra Nedre Torrestad i Sandar, f. ca. 1702, d. 1770. Av deres fem barn vokste opp bare to: 1. Gullik, f. 1739, ble senere bruker på Gallis, se ndfr. 2. Kristen, f. 1744, d. ugift 1766. Ved skiftet etter Kristen Sørensen i 1766 ble boet satt i netto 208 rdl.: derav jordegods for 150 rdl. (7 mk. smør i V. Nøklegård m.v.) Blant løsøret nevnes: 1 kobberkjele (9 rdl.), 1 jernkakkel-ovn i stuen (8 rdl.). Etter Kristens død styrte først enken bruket et par år, deretter gikk bygslingen av denne halvpart av Østre Gallis over til sønnen
Gullik Kristensen 1768—81. F. 1739, d. 1781. «Soldat Gullik Christensen av hr. major Raabes kompani» fikk bygselseddel av lagmann Hansen i 1768. Han hadde først en tid vært i Heia (V. Nøklegård). G. 1762 m. Berte Hansdatter Sukke. Barn: 1. Abelone, f. 1762, g. 1781 m. Jakob Hansen, se ndfr. 2. Kristine, f. 1766, g. 1790 m. Lars Andersen Prestbyen. Etter Gulliks død gikk bygselen over til svigersønnen
Jakob Hansen 1781— ca. 85. F. på Døvle i Andebu 1754; om hustruen Abelone, se ovfr.. De fikk på Gallis 1 barn, datteren Randi, f. 1783, som ble gift første gang med Peder Mikkelsen Nedre Holand, annen gang med Hans Henriksen Vestre Skorge; hun døde 1873 på Bergan i Skjee. Jakob må ca. 1785 ha overdratt bygslingen av dette bruk til Peder Andersen på nabobruket (se Bruk 2) og er så flyttet vekk.
Bruk 2 (1716—ca. 85)
Lars Sørensen 1716—62. Han fikk bygselseddel 1716 av assessor og lagmann Nicolai Berg. Lars var f. 1689, d. 1762. G. 1. gang m. Anne Amundsdatter, d. 1761, 78 år gl. Deres barn: 1. Marte, f. ca. 1716, d. i Hellenes-setra (Heia) 1784, g. m. Anders Pedersen Heia. 2. Mari, f. 1717, g. 1746 m. em. Halvor Pedersen Nedre Løkje i Skjee. 3. Jesper, f. 1719, d. 1787, kom til Nedre Horntvedt i Skjee og deretter til Vestre Hotvedt i Andebu. 4. Kari, f. 1720, g. m. Hans Mikkelsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Anne, f. 1723, d. 1810, g. 1760 m. Erik Andersen Østre Hotvedt i Andebu. 6. Søren, f. ca. 1725, d. 1762, soldat og vært utkommandert til København. 7. Amund (Amund), f. 1729, d. 1756; tjente i Andebu prestegård («En tro Tjener», sier presten i kirkeboken). Lars Sørensen ble g. 2. gang 1761 m. Oline Iversdatter fra Tveitan i Sandar, hun døde alt året etter, visst i barselseng, og heller ikke barnet levde. Omtrent samtidig døde også Lars selv; det var altså 4 dødsfall i familien på ett år. Oline hadde i sitt tidligere ekteskap med Hans Jansen 4 døtre: Johanne, Helvig, Kristine og Anne. Lars Sørensen hadde i 1753 av Are Hansen Brekke kjøpt 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 36 rdl. Ved skiftet etter Lars i 1763 fremsto Ares sønn Torger, som hevdet å ha odelsrett til parten og tilbød å kjøpe den del av den som falt på avdøde og på hans avdøde sønn Søren, ialt 1 ¼ mk. smør, for 22 ½ rdl. Arvingene fremviste imidlertid kvittering fra Torger på at han hadde fått 8 rdl. i betaling for sin formentlige odelsrett. Enden på det hele ble likevel at Torger fikk kjøpt de 1 ¼ mk. for 49 rdl. Lars Sørensen var åpenbart godt situert; han lånte flere ganger ut penger til sambygdinger, og ved skiftet sto boet i netto 248 rdl., hvorav 6 ¼ mk. smør i Vestre Nøklegård var taksert til 62 ½ rdl. Etter Lars gikk bruket over til dattersønnen
Peder Andersen 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.
Peder Andersen driver så begge bruk fra ca. 1785 til sin død i 1806. Etter nedleggelsen av Fredrikstad lagstol var Østre Gallis blitt kongens eie. Ved konge-skjøte dat. 19/8 1801 fikk nå Peder kjøpt hele gården for 850 rdl. og ble selveier. 330 rdl. ble betalt kontant, og for resten utstedte han pantobligasjon mot 1. prioritet, 4 % årlig rente og 20 rdl. årlig avdrag. I 1802 ble Peder meddelt bevilling til å sette opp en bygdesag på gården. Ved skifte 1802 etter hustruens far Åsmund Gulbrandsen ble Peder eier av halve Østre Hallenstvedt (2 bpd. smør og 1 ¼ lisp. tunge), som han to år senere solgte til svogeren Jakob Mathiassen Ø. Hallenstvedt, men kjøpte det tilbake igjen i 1805 for 2499 rdl.; han lar så Jakob forpakte sin eiendom på Hallenstvedt. Ved skifteforretningene etter Peder i 1807—08 ble jordegodset i Østre Gallis, husebygninger og sagbruk m. v. taksert for tils. 1400 rdl.; boets netto var på 1642 rdl. Godset i Østre Hallenstvedt ble solgt til Jakob Mathiassen for 3100 rdl.; Jakob hadde fra før 2500 rdl. til gode i boet og utstedte pantobligasjon på de resterende 600 rdl.
Etter Peders død satt først enken Berte Åsmundsdater med hele gården 1806— 1812; da ble Østre Gallis igjen delt, idet Berte overdro den ene halvpart til sønnen Anders for 700 rdl. (se ndfr., bnr. 2).
Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)
Berte Åsmundsdatter 1812—28. Berte fortsatte selv med dette bruk til 1828. Hun ble da tilsagt opphold for livstid (hun døde 1839) av sønnen Anders og overdro samme år bruket for 200 spd. til sønnen Osmund, bortsett fra et jordstykke, skyldsatt til 10 ½ mk. smør (? av hele gården), som hun samtidig solgte til Anders for 100 spd.; Anders's bruk ble derved en del større enn Osmunds.
Osmund Pedersen 1828—84. F. 1802, d. 1894 på Øvre Holand. G. 1831 m. Randi Jørgensdatter Øvre Holand, f. 1811, d. 1895. Av 8 barn vokste de 7 opp: 1. Peder, f. 1833, d. 1922, ble bruker på Vestre Hasås (s.d.), var også lærer og kirkesanger; fra 1879 bruker på Søndre Stavnum i Stokke. 2. Johan Martin, f. 1835, d. 1921 på Lysaker; ugift. Drev kjøpmannshandel i Sandefjord, utvidet til trelasthandel, bygde seilskuter (bl. a. «Correct» på Kamfjordverven og «Gallis» på Rødsverven i 1872—73), hadde betydelige interesser i hvalfangsten, hvor han også gjorde oppfinnelser. Startet Sundland Torvstrøfabrikk i Stokke og eide flere andre torvstrøfabrikker. I senere år bosatt i Kristiania. 3. Anders, f. 1837, d. 1915, g. 1877 m. Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød, ble bruker på Østre Hasås (s.d.). 4. Daniel, f. 1842, g. m. enken Maren Larsdatter Toverød og ble bruker på Toverød. 5. Berte Marie, f. 1845, d. 1917, g. 1865 m. Hans Mathias Hansen Horntvedt i Skjee, f. 1832, d. 1909. 6. Jørgen, f. 1847, d. 1916, g. m. Maren Susanne Hansen fra Haukerød, f. 1845, d. 1932; han var forretningsmann, først i Sandefjord, deretter i Oslo. 7. Ragne Andrine, f. 1850, d. 1926, g. 1882 m. sjømann Nils Kristian Olsen Hvitstein. Osmund Pedersen kjøpte 1843 en Part av Mellom Horntvedt i Skjee for 500 spd.; han solgte den igjen 1874. I 1872 kjøpte han Nordistua Øvre Holand (s.d.), hustruens barndomshjem, og de bodde der sine siste år. I 1884 solgte Osmund Gallis-Øde-gården for kr. 8000 til Erik Amundsen 1884—99. F. 1815 på Kleppanmoen, d. 1899. G. 1849 m. Anne Dorthea Larsdatter Ådne, f. 1823, d. 1911. Erik hadde tidligere i en årrekke hatt gård på Ellefsrød; nærmere om ham og hans familie, se d.g. De siste årene hadde Erik som medbrukere sønnen Ingvald (se ndfr.) og svigersønnen, skipskaptein Peder Hansen Lindsholm (fra Lardal). Peder var f. 1854, d. til sjøs 1899, g. 1880 m. Eriks datter Andrine Lovise, f. 1857 på Ellefsrød, d. 1930. Deres barn: 1. Harald Arnt, f. 1879, g. m. Alma Kamilla Syvertsdatter, f. 1877; landhandler på Hvitstein (s.d.). 2. Edvard Grønner, f. 1881, d. 1951, g. m. Theodora Rebekka Fjogstad, f. i Sandnes ved Stavanger. Grønner Gallis reiste til Amerika i 1901, drev skipshandel på Vestkysten 1925—51, den lengste tid i San Francisco, hvor hans forretning var en av de ledende i bransjen. Firmaet består fortsatt, under navnet Schou Gallis. 1 datter, Erna Louise, f. 1917 i San Pedro, California, g. 1945 m. kjøpmann Edvard Krohn Riisøen, Bergen, f. på Hop ved Bergen 1916. 3. Anna Dorthea, f. 1883, g. 1902 m. Andreas G. Holand (se Nedre Holand). 4. Karen Margrete, f. 1885, g. 1903 m. Anders G. Gjerstad (se d.g.). 5. Ludvig, f. 1892, overtok senere gården, se ndfr. Etter Eriks død ble gården drevet av enken
Anne Dorthea Larsdatter 1899—1911, sammen med sønnen Ingvald, til hvem hun ved skjøte tgl. 1908 overdro halve bruket for kr. 3450.
Ingvald Eriksen 1908—11. F. 1864 på Ellefsrød, d. 1956 på Steinsvoll, Krokemoa i Sandar, g. m. Karen Marie (Malla) Mathiasdatter fra Vestre Gallis, f. 1870, d. 1956 på Krokemoa. Av 9 barn vokste 8 opp: 1. Martine, f. 1888, d. 1970, g. 1915 m. Johan Liverød, Rømminga i Skjee. 2. Anna, f. 1891, g. m. baker Reidar Thoresen, Sandefjord. 3. Einar, f. 1896, d. 1974, var snekkermester og byggmester, bygde flere trevarefabrikker og verksteder; bodde på Sem. G. m. Thorvalda (Vally) Eilers, f. 1891 i Østre Aker, d. 1976; 4. Borghild, f. 1899, g. m. Jørgen Haughem; bopel Sandefjord. 5. Olaf, f. 1903, først hvalf., senere byggmester og bygningssnekker. G. m. Dagny Jacobsen, datter av Nils Chr. Jacobsen Lakskjønn (Kirkerønningen) i Høyjord; bopel Krokemoa i Sandar. 6. Margit, f. 1905, d. 1948, ugift; var husbestyrerinne på Solberg i Sandar i mange år. 7. Ragna, f. 1908, g. m. hvalf. Einar Thorsen; bopel Bergfløtt (Prestbyen). 8. Aslaug, f. 1912, g. m. hvalf. Einar O. Mørk, Hedrum.
Ved skjøte tgl. 1911 overdro enken Anne Dorthea Larsdatter og sønnen Ingvald Eriksen Gallis-Ødegården til svogeren Peder Lindsholms sønn Ludvig for kr. 10 000 og opphold og husvær for Anne Dorthea, som forøvrig døde s.å., 87 år gl. Ingvald flyttet først til Løkje-Ødegården i Skjee, kom deretter til Rømminga og til slutt til Krokemoa i Sandar.
Ludvig Pedersen 1911— 61. F. 1892, d. 1961; ugift. Ble i midten av 20-åra rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake ved skjøte tgl. 1930 for kr. 22 000. I 1939 ble fraskilt en part, «Skogly» (bnr. 3, se ndfr.). Gården ble så kjøpt av
Gunbjørn Holand 1962—74. F. i 1920, sønn av Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen Bjørn Inge Holand, f. 1958; bopel Oslo.
Gallis-Ødegården har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. Hage med noen frukttrær. Gårdens utvei gikk før sydover gjennom Rismyrskogen; den brukes idag som gangvei og endel som kjørevei, særlig om vinteren.
Framhuset (foto, se Kulturbindet, s. 413) og uthuset ble satt opp av Osmund Pedersen, to vognskjul og hønsehus av Ludvig P. Gallis. Det har vært smie på gården. Gården har hatt kvern sammen med bnr. 2.
Marknavn: Langåkern, Bannsett, Ølleekeræ, Damasen, Vesledælsåsen, Kølæbånn, Gråten. I Gråten har det stått ei stue, og det bodde en gang ei kjerring der. Det fortelles at hun «gikk igjen» der og skreik og bar seg, derav skal navnet Gråten være oppstått.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer og ungdyr, noen griser og høner. Avling: 1200 kg hvete, 4000 kg havre, ca. 120 t poteter, 2 mål kålrot.
Bruksnr. 2
Anders Pedersen 1812—59. F. 1791, d. 1859. G. 1820 m. Berte Marie Iversdatter Vestre Hasås, f. 1799, d. 1870. Barn: 1. Peder, f. 1821, ble bruker på gården, se ndfr. 2. Else Marie, f. 1823, d. 1846. 3. Marte Marie, f. 1827, g. 1849 m. Helge Hansen fra Haughem i Sandar; de kom til Rismyr (s.d.). 4. Helene Marie, f. 1829, hjalp brødrene på gården, d. 1887; ugift. 5. Berte Johanne, f. 1833, g. 1865 m. Anders Mikkelsen Lunderønningen (Tuften) i Vivestad, f. 1840 (Anders' mor var fra Prestbyen). 6. Ivar, f. 1836, ble bruker på gården, se ndfr. 7. Karen Marie, f. 1839, g. 1863 m. Ivar Mikkelsen Vestre Hasås, f. 1845.8. Anders, f. 1843, hjalp brødrene på gården, d. 1908; ugift. Ved skiftet etter Anders Pedersen (tgl. 1860) fikk hver av sønnene 595 spd., hver av døtrene (eller deres etterlatte) 292 spd.; enken fikk opphold. Gården ble utlagt de to myndige sønner Peder og Ivar.
Peder Andersen 1859—89 og Ivar Andersen 1859—1913, hadde nå gården sammen fra 1859 til Peders død 1889. Ved auksjonsskjøte tgl. 1893 gikk Peders andel over til boreren Ivar, som nå ble eneeier. Peder og Ivar var begge ugifte. I 1913 solgte Ivar gården til Anders Eriksen Ballestad (fra Gjerpen) og Halvor M. Haugerud for kr. 18000 (hvori innbefattet løsøre for kr. 3100). Ballestad og Haugerud solgte igjen ved skjøte tgl. 1921 for kr. 25 000 til Borger Christiansen Solum; denne solgte videre året etter til sønnene Emil og Peder Solum for kr. 20 000. Ved auksjonsskjøte tgl. 1926 ble gården solgt for kr. 38 000 til
Hans Johan Korneliussen Sunde 1926—33, f. 1894 på Sunde i Dale/Sunnfjord, d. 1944 på Preståsen Sanatorie i Sandefjord. G. m. Anlaug Eilersdatter Østdal fra Heddal i Telemark, f. 1901. Barn: 1. Ivar, f. 1928, se ndfr. 2. Oline, f. 1930, g. m. Magnar Norum, Nøtterøy. 3. Grete, f. 1941, g. m. Kristian Rød, Stulen, f. 1936. 4. Ragnar, f. 1943. Sunde ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble frasolgt ham ved tvangsauksjon i 1933. Ved auksjonsskjøte tgl. 1936 gikk gården for kr. 19 000 over til hustruen
Anlaug Sunde 1936—69. Deretter ble gården overtatt av sønnen
Ivar Sunde 1969—92, f. 1928, g. m. Sina Sofie Bjørnemo, Heskestad i Rogaland, f. 1922. Gården ble solgt til broren
Ragnar Sunde 1992—2002. Drev også en del med ammekuer. Deretter ble gården solgt til
Harald Øyvind og Linda Rød 2002— . Harald Øyvind er sønn til Grete, Ragnar`s søster.
Bnr. 2 har etter opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har 125 mål innmark og ca. 600 mål skog. Det har vært hestevandring på gården. 1936 modell Chevrolet lastebil ble kjøpt i 1948 og første traktor var en Fergusson Gråtass i 1951.
Framhuset og bryggerhuset brente ca. 1892, og nye bygninger ble oppsatt. Den nesten nye uthusbygningen blåste ned i juli 1916, nytt uthus satt opp like etter.
Oppdatering 2017 Bruksnr.2
Det ble boret etter vann i 1985. Siste hesten ble slaktet 1965. Skurtresker ble investert i på 60-tallet.
- Bebyggelse: Ivar bygde nytt uthus i 1961/62, og drev med melkeproduksjon i mange år. Han satte også opp smie/verksted og produserte snøfresere. Dessuten var han en ivrig tømmermann og lafta både smie og stabbur på gården i 1990. Han satte opp en sag og skar det meste av egen skog der, og var også en ivrig treskjærer og lagde mange fine klokker, kister og andre møbler.
- Drift: Gården er i dag bortforpaktet.
Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)
Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til Laurits Olsen Gallis (se Vestre Gallis, bnr. 3). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til hans datter Aslaug, f. 1902, og hennes mann Einar Andreassen, f. 1899. Deres barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f.1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.
Husmenn på Gallis
Der er idag ingen erindring om husmenn på Gallis. Også i eldre kilder nevnes sjelden husmenn her. De eneste opplysninger som er funnet, er følgende: Omkring 1710 nevnes Halvor Olsen Galliseiet, han har to sønner, Ole og Kristian. I skoskattelisten 1711 oppføres «1 Huusmand og hans Qvinde», dette er vel den nevnte Halvor. I 1816 finner vi på Vestre Gallis omtalt som husmann Torger Klausen g. m. Olea Knutsdatter, de får det året datteren Gunhild Marie. To år senere, 1818, også på Vestre Gallis, får husmann Jon Hansen g. m. Marie Andersdatter, sønnen Ole. I 1832 ser vi at husmann Anders Kristensen, g. m. Ingeborg Andersdatter, har fått datteren Karen Andrea.
