Ødegården

12 Ødegården

Navnet, som uttales ø'ggåln og ikke trenger noen nærmere forklaring, kom i bruk på 1600-tallet. Gården hadde tidligere et annet (uheldig) navn. En offisiell deklarasjon fra eierne om navneforandringen kom først i 1844.

Bålag: Gran, Ruelsrød og Nordre Haugan.

Skylden. Gården var ødegård. I 1620-åra sees den å være underbruk under Ruelsrød og kan være blitt det etter svartedauen. Gårdens gamle skyld var 1 ½ bpd. smør og 1 lispd. mel; i 1667 ble den satt til 1 bpd. 18 mk. smør og 1 ½ ispd. tunge, men den gamle skyld anføres ofte senere også. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 68 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Geiter	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	2	6	4	6	2	3
1667	1	1	5	2	6			20	Sår 5 t, trær 2 t
1723	1	1	7		6			18	2 skj. bl.korn, 5 t 4 skj. havre
1803	3	1	3						3 t
1820	3	2	4						4 t
1835	3	3	8	5					¼ t rug, ¼ t bygg, 8 t havre, 6 t poteter
1865	4	3	12		4			77  skpd.	⅜ t hvete, ¾ t bygg, 12 t havre, 7 ½ t poteter 5 à 6 6 à 8 3 à 4 4 à 5
1875	4	2	8	8	8				1 ½ t bygg, 12 t havre, 11 ½ t poteter

  

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3.
• 1888: 4.
• 1904: 4.
• 1950: 4.

Antall personer.

• 1711: 4.
• 1801: 16.
• 1845: 16.
• 1865: 23.
• 1891: 21.

Andre opplysninger.

• 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Jorda middelmådig, til dels skjærlendt.
• 1803: Ingen skog, skarp havn.
• 1820: Er i god drift. Havn til behov. Skog ei til husbehov. Lider av flomvann.
• 1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Havn noenlunde tilstrekkelig på tre av brukene, på det fjerde ingen havn. Nok skog til husbruk på tre bruk, på det fjerde halvt vedbrenne. Av skogsprodukter av gran og furu kan det på to av brukene selges for tils. 5 ½ spd.

Eiere

Den lille melparten tilhørte 1616 og utover kronen; den gikk senere over til Jarlsberg grevskap, da det ble opprettet. Hovedparten tilhørte i 1620-åra og fram til ca. 1635, sammen med Ruelsrød, byborgere i Tønsberg, deretter ble Torpefolket eier. Ved skiftet etter gamle Søren Torp i 1641 hører vi at Ødegården var hans hustrus odelsgods, og i 1650 er oppsitteren Sebjørn, visstnok sønn av Søren, eier av hele hovedparten. Arvingene etter ham solgte i 1684 den ene halvpart til sogneprest Christianstad, i 1702 også den annen halvdel. Men i 1711 kjøpte en sønnesønn av Sebjørn hele gården, og siden har Ødegardens oppsittere vært selveiere.

Brukere

I 1604 og 1605 heter oppsitteren Peder, 1611—22 Tommes. Deretter følger fram til 1632 Søren, antagelig en sønn av Søren Torp. I 1628 står han i skattelisten som «forarmet». I 1630 og 31 herjes familien av pesten; 7 barn og 1 kvinne døde her. Ødgeården ser ut til å ha vært den eneste gården i hovedsognet som da ble rammet av farsotten. I Høyjord spredte den seg videre. Søren har så visstnok flyttet til Østre Nøklegård.

Sebjørn ca. 1633—51, var temmelig sikkert sønn av gamle Søren Torp og da altså bror av foregående bruker; hadde tidligere bodd på Torp. Sebjørn eide hele smørparten. Hadde minst 9 barn (5 f. på Torp, 4 i Ødegården), hvorav 4 døde små.. Døde i farsottåret 1651.

Enken Birgitte drev gården videre sammen med sønnene sine. Etter hennes død i 1670 fortsatte sønnene Anders, Morten og Søren driften i fellesskap. De fikk det vanskelig økonomisk og måtte i 1677 pantsette og snart også overlate halve gården til sogneprest Christianstad. Anders d. 1690, og hans tre sønner Lars Andersen d.e., Lars Andersen d.y. og Jens Andersen overtok nå restparten, som i 1702 likeledes ble kjøpt av Christianstad. Det er uvisst hvor lenge de tre brødre i det hele bodde i Ødegården, for fra ca. 169 5 til ca. 1711 er en Kristen eneoppsitter på gården; i denne tiden fikk han her 10 barn, hvorav 3 døde små.

Etter sogneprest Christianstads død i 1703 gikk Ødegården i arv til sønnen Jørgen Pedersen på Vestre Berg i Ramnes. Odelsretten til gården innehaddes av Hans Sørensen, en sønn av Søren Sebjørnssøn, men han var gammel og skrøpelig (f. 1641) og ikke «capabel» til å innløse godset selv. For å unngå prosess overlot Jørgen Pedersen i 1711 gården for 60 rdl. + 14 rdl. i utestående skatter fra første faredag året etter til

Hans Sørensen 1712—29. Hadde tidligere bodd ca. 16 år på Nordre Vølen i Skjee. F. 1671, d. 1752 på Aulesjord; hustruen, hvis navn vi ikke kjenner, d. 1737. Datteren Berte f. her 1712; nok flere barn f. tidligere på Vølen. Lånte 1711 78 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata i Skjee, mot pant i gården. Hans klarte nok ikke sine forpliktelser, for i 1720 må han for 108 rdl. selge Ødegården til Knut Reinsgata, men bruker åpenbart fortsatt gården som dennes leilending.

I 1720 var Hans Sørensen under arbeid i prestegården kommet i slagsmål med Jens Børgesen Moland. Vitnet Anders Larsen skomaker hadde sommeren 1720 ca. 14 dager før sankthans arbeidet med sko i prestegårdskjøkkenet, som var bygd vegg i vegg med drengestua. Kjøkkendøra sto åpen, og Anders hørte at siktede Jens Moland med sin sønn Børge var der for å «gjure» noen kar for prestefolkene, samtidig som Hans Ødegården sto og snekret på en klesrulle. Skomakeren så gjennom den åpne kjøkkendøra at Hans kom ut blodig. Jens forklarte at han ikke hadde slått, bare «støtt» til ham, men han ble kjent skyldig og dømt til å bøte 18 lodd sølv (9 rdl.) samt 5 rdl. i saksomkostninger.

Knut Reinsgata solgte i 1729 Ødegården for 108 rdl. til

Anders Hansen 1729—52. Vel sønn av Hans Sørensen. G. 1734 m. Berte Andersdatter Gran, f. 1704, d. 1758 på Aulesjord. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1735 (personalia, se Aulesjord). 2. Kristen, f. 1737, d. 1750. 3. Anne, f. 1741, d. 1754. Anders lånte i 1743 98 rdl. av Hans Larsen i Tønsberg. I 1745 brant framhusene for Anders, hvorved han «kom i fattigdom» og fikk et tingsvitne for å oppnå skattefrihet. I 1752 byttet han gårder med Anders Jakobsen Aulesjord (se d.g., Bruk 2) og flyttet dit, mens sistnevnte overtok Ødegården. Prisen for begge gårdene var 290 rdl. Anders Hansen og sønnen Abraham omkom begge på Aulesjord ved drukning i 1764.

Anders Jakobsen 1752—63. Hans og familiens personalia, se Aulesjord. De fikk i Ødegården ytterligere 4 barn, hvorav 2 vokste opp: Mari, f. 1751, og Idde, f. 1757. Anders lånte i 1752 180 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand, innfridde lånet i 1759 og lånte s.å. 220 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Anders, som var lagrettemann og senere sies å være på Ruelsrød, selger 1760 den ene halvdel for 160 rdl. til Hans Eriksen (se Bruk 1) og 1763, da hans hustru var død, 46 år gl., den annen for 240 rdl. til Ole Kristensen (se Bruk 2).

Bruk 1

Hans Eriksen 1760—1804. D. 1804, 85 år gl. Var visst fra Skui i Lardal, dragon, og g.m. Sibille Hansdatter fra Nordre O i Vivestad, f. 1738, d. 1778. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Else, f. 1762, g.m. Ole Sørensen, Larvik. 2. Johanne, f. 1766, bor 1804 i Ødegården. 3. Hans, f. 1769, overtok etter faren, se ndfr. 4. Fransine, f. 1772, g. 1798 m. Gullik Kristoffersen, se ndfr., bnr. 1. 5. Erik, f. 1775, tjener 1804 på Sønset. Hans Eriksen solgte i 1795 halve bruket for 160 rdl. til eldste sønn Hans Hansen (I) og beholdt selv den annen halvpart til sin død. Ved skiftet etter Hans Eriksen i 1804 sto boet i 343 rdl. netto. Hans Hansen (I) overtok så hele bruket; se videre bnr. 3.

Bruk 2

Anders Jakobsen solgte i 1763 denne halvpart av Ødegården til

Ole Kristensen 1763—68. F. ca. 1726 på Kjær i Vivestad, g. 1762 m. Anniken Rasmusdatter, Søndre Dal i Våle, f. 1723. 2 barn f. i Ødegården, den ene døde her som spebarn; den annen var Margrete, f. 1767. Ole solgte i 1768 bruket videre for 390 rdl. til Anders Akselsen Nordre Haugan (personalia, se d.g.), som drev gården som underbruk. Han solgte halvparten i 1775 for 98 rdl., resten i 1779 for 150 rdl., begge ganger til

Ole Mortensen 1775—ca. 79. Var visst fra Ruelsrød, g.m. Marte Henriksdatter fra Lauve i Hedrum, f. 1728, d. 1786 (hun hadde tidligere vært g.m. Jørgen Akselsen Haugan). Ole flyttet ca. 1779 til Gjein i Skjee. Den ene halvpart ble kjøpt av Abraham Ellefsen; den annen halvpart kjøpte noe senere Ole Olsen, se ndfr. Abraham solgte igjen 1782 for 180 rdl. til

Hans Olsen 1782—84. Var visst fra Gjermundrød, d. 1786, 29 år gl. G.m. Kristine Hansdatter, d. 1821, 62 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Mari, f. 1785, g. 1805 m. Amund Amundsen Moen. Hans solgte i 1784 videre for 160 rdl. til Torkild Hansen 1784—86. D. 1786, 43 år gl., g.m. Mari Mortensdatter; 2 barn i Ødegården, Mathias, f. 1784, og Sibille, f. 1786. Kort før sin død solgte Torkild parten tilbake til Hans Olsen, som også døde s.å., og enken Kristine Hansdatter overtok. Hun giftet seg igjen 1787 med

Ole Olsen 1787—89. Var fra Gurijordet i Arnadal. Døde også ung 1789, 25 år gl. Kristine og han fikk 1788 en datter, som døde s.å. Ole kjøpte i 1788 også den annen halvpart og ble dermed eier av hele Bruk 2. Oles far Ole Pedersen, g.m. Anne Helgesdatter, arvet ham, men både han selv og hustruen døde i 1789, begge 59 år gamle. Før sin død hadde Ole Pedersen avstått sin arv til Ole Olsens enke Kristine Hansdatter mot livsopphold for seg og sin hustru. Kristine giftet seg 3. gang 1789 m.

Kristen Gulliksen 1789—1802. F. 1764 i Trevland-Saga, d. 1802; kom hit fra Skjelland-pl., hvor faren en tid var husmann. Kristine d. 1821, overlevde altså sin 3. mann med nesten 20 år. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Gullik, f. 1790, g. 1816 m. Olea Pedersdatter, f. 1797 på Moland-pl.; de ble husmannsfolk på Moland u. Andebu pgd. 2. Olea, f. 1795, g. 1844 m. em. Nicolai Jansen Hogsrød, f. ca. 1784 i Tønsberg. 3. Abraham, f. 1798, vanfør, bodde hos Søren Taraldsen Ødegården. 4. Helvig, f. 1802, tjente 1821 på Uestad. Ved skiftet etter Kristen i 1802 sto boet i 138 rdl. netto. Enken Kristine Hansdatter overtok nå gården (halve Ødegården). Hun solgte den ene halvdel i 1803 (se videre bnr. 1), den annen i 1805 (se videre bnr. 2).

Bruksnummere

Bruksnr. 1 (skyld mark 1,39, kalt Bortistua)

Dette bruk, som utgjorde ¼ av Ødegården, ble i 1803 av Kristine Hansdatter for 417 rdl. solgt til

Gullik Kristoffersen, 1803—05. F. 1771 på Hallenstvedt, g. 1798 m. Fransine Hansdatter Ødegården, f. 1772; sønnen Hans f. her 1805. Flyttet til Østre Kile i Ramnes; ytterligere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257 og 719. Gullik solgte igjen 1805 for 445 rdl. til Hans Gulliksen Rise, som kjøpte på vegne av sin myndling Gullik Kristensen, sønn av Kristen Gulliksen. Hans solgte igjen s.å. på vegne av Gullik gården for 538 rdl. til

Søren Taraldsen Horntvedt 1805—30. G.m. Anne Marie Halvorsdatter. 3 barn f. i Ødegården, hvorav bare 1 vokste opp: Tonette Sofie, f. 1814, g. 1833 m. Mathias Abrahamsen Søndre Lian i Fon, f. 1804 på Fon plass (personalia, se Ramnes Bygdebok). En eldre sønn var Halvor, se ndfr. Søren kjøpte i 1805 også bnr. 2, s. d. Søren solgte 1830 for 370 spd. til følgende bruker. Flyttet s.å. til sin sønn Halvor Sørensen på Orerød i Vivestad, som lot faren få brukskontrakt på sin halve gård der. Søren d. på Orerød 1847, hustruen Anne Marie 1851, begge 75 år gl.

Anders Abrahamsen Ilestad hadde gården bare 1830—31 som underbruk. Solgte igjen 1831 for samme pris til

Isak Hansen 1831—44. F. 1803 (sønn av Hans Hansen (I), se bnr. 3), d. 1888 hos sønnen Hans på Vestre Berg i Ramnes. G. 1827 m. Inger Gurine Iversdatter, f. 1808 i Lien, d. 1873. Barn: 1. Johan, f. 1829 i Honerød, g. 1859 m. Gunhild Andrea Larsdatter Østre Høyjord, f. 1833; de kom til Ilestad. 2. Maren Helene, f. 1834, g. 1854 m. Fredrik Olsen Østre Kile i Ramnes; de hadde gård der. 3. Gunhild Martine, f. 1841, g.m. Mathias Sørensen Ødegården, f. 1830, sønn av Søren Hansen; de kom til Gåserød (personalia, se d.g.). Isak flyttet i 1844 til Nordre Sønset, bnr. 1 (ytterligere personalia, se d.g.) og solgte s.å. gården for 300 spd. til

Kristoffer Hansen 1844—67. Kom hit fra Sønset, f. 1819 på Valmestad i Vivestad, d. 1907 i Tønsberg, g. 1843 m. Karen Sofie Kristoffersdatter Myre, f. 1816, d. 1893 i Tønsberg. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1844, se ndfr. 2. Ole, f. 1850, d. 1932 på Nøtterøy, sjømann og gbr., g. 1886 m. Mathilde Marie Abrahamsdatter, f. 1860 på Knarberg, Nøtterøy; bodde på Bugården. 3. Edvard, f. 1853. 4. Anton, f. 1861, sjømann, g. 1885 m. Helene Mathilde Antonsdatter, f. 1866 i Stokke. Kristoffer solgte gården i 1867 til eldste sønn

Hans Kristian Kristoffersen 1867—84. F. 1844, gbr. og snekker, g. 1883 m. Mina Martine Jensdatter Bleika, Ramnes, f. 1862. Flyttet til Lerstang i Ramnes og solgte gården i 1884 til

Hans Mathias Thorsen 1884—1917, gbr. og garver. Kom hit fra Nes (se d.g., bnr. 12), f. 1846 på Lerskall, d. 1923, g. 1875 m. Andrine Olava Isaksdatter, f. 1851 på Nordre Sønset, d. 1906; ingen barn. H. M. Thorsen skjenket 2 legater på tils. ca. kr. 24 000 til verdige trengende i Andebu og Høyjord. Thorsen solgte gården 1917 for kr. 8000 til Elise Halvorsen, f. 1865 (dtr. av Halvor Pedersen Skjeau-Enga), d. 1922. Etter hennes død ble gården overtatt av sønnen

Hans Arnt Ødegården 1922—53. F. 1894 i Høyjord, d. 1953, g.m. Amunda Iversdatter Skjeggerød, f. 1895, d. 1976. Barn: 1. Håkon, f. 1925, se ndfr. 2. Elise Marie, f. 1927, g.m. murer Ragnvald Bergan fra Skjee, f. 1923; bopel Sandefjord. Enken Amunda Ødegården solgte i 1953 gården for kr. 18 000 (heri løsøre for kr. 4000) til sønnen

Håkon Ødegården 1953—. F. 1925, g.m. Anny Skjauff, f. 1929.

Bnr.1 har 50 mål jord og 100 mål skog, mest barskog, beliggende sydvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker, inngjerdet med hagtorn. Har hatt humlestenger. Utvei om Nordre Ødegården bygd 1886, ombygd 1954. Husebygningene består av framhus, uthus og skjul. Felles vanninnlegg med nabogården i 1928, innlagt her 1942. Elektrisk motor fra 1919, før det brukt bensinmotor til tresking og vedkapping. Har hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med nabo.

Marknavn: «Skrubbstykket» er et jordstykke, hvor ulvene for lenge siden skal ha drept en hestefole. Et annet jordstykke heter «Tolestykket».

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 2 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. Avling: De hadde 10 mål åker og 2 mål poteter, resten eng.

Bruksnr. 2 (skyld mark 1,33). Kalt «Søistua»

Utgjorde ¼ av Ødegården. Parten ble 1805 av Kristine Hansdatter for 230 rdl. solgt til Søren Taraldsen Horntvedt, som s.å. også kjøpte bnr. 1 (personalia, se bnr. 1). Søren solgte bnr. 2 i 1833 for 388 spd. til

Hans Hansen (II) 1833—62. Han hadde tidligere bodd på Skjeau og Kleppan. Visst f. 1798 som sønn av Hans Hansen (I) (se bnr. 3). D. 1862, g. 1822 m. Sibille Abrahamsdatter, f. 1801 på Søndre Sønset, d. 1858. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Maren Helene, f. 1823 på Kleppan, d. 1847. 2. Hans, f. 1831 på Kleppan, overtok gården, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1833 i Ødegården, g. 1858 m. gbr. Lars Andersen Berg i Høyjord. I 1857 ble det holdt utskiftning ang. utmark og skog. Etter Hans Hansens død ble gården overtatt (skjøte tgl. 1888) for kr. 2000 av sønnen

Hans Hansen (III) 1862—1905. F. 1831, d. 1905, g.m. Ingeborg Sofie Olsdatter Myhre, f. 1832, d. 1905. 4 barn: 1. Anne Sofie, f. 1861, g. 1886 m. veiarb. Josef Marinius Johannessen, f. 1859 i Berg i Østfold. 2. Maren Helene, f. 1863, g. 1897 m. sjømann Karl Kristiansen, se ndfr. 3. Hella Olava, f. 1865, g. 1887 m. veiarb. Gustav Sigvard Mikalsen, f. 1860 i Hakadal. 4. Karen Andrine, f. 1867, d. 1920 i Ødegården, ug. Gården ble etter Hans Hansens død overtatt av arvingene, som ved skjøte tgl. 1914 solgte den for kr. 5000 til svoger

Karl Kristiansen 1914—17. F. 1867 på Stålerød, sjømann (seilmaker), begav sjøen i 1907, d. 1917, g. 1897 m. Maren Helene Hansdatter, f. 1863, d. 1941. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ulrikke Sofie, f. 1899, g. 1921 m. maler Herman Teodor Gåserød, f. 1896. 2. Kaia, f. 1901, d. 1979 i Tønsberg, ug.; var husholderske flere steder, mest utenbygds, bl.a. 35 år på Buer i Sandar. 3. Hans Kristian, f. 1903, se ndfr. Enken Maren Helene Kristiansen satt i uskiftet bo. Ved auksjonsskjøte tgl. 1935 ble gården for kr. 5434 solgt til sønnen

Kart fra NIBIO over Ødegården, bnr. 2

Kristian K. Ødegården 1935—. F. 1903, g. 1933 m. Inger Helene Gran, f. 1909. Barn: 1. Kaare Ødegård, f. 1933, sveiser, g.m. Solveig Askedal, f. 1935; bopel Åmot, Stokke. 2. Bjarne Ødegård, f. 1945, bankassistent, g.m. Inger Lise Landsrød fra Kjøpmannsskjær, f. 1946; bopel Kjøpmannsskjær. i 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

Solveig og Kåre Ødegård, Deres barn: Elisabeth Ødegård f. 1962, hun er gift med Bredo Meier f. 1962 i Slagen. Deres barn: 1. Kristian Fredrik f 1992 2. Jan Henrik f. 1994 3. Olav Didrik f. 1998 4. Ludvig Alexander f. 1999.

Kåre drev gården fra 1973 til faren døde i 1989 og vidre til 2010, da den ble bortforpaktet til naboen. De bor nå på Råel utenfor Tønsberg.

Bnr. 2 har ca. 53 mål innmark og ca. 100 mål skog, mest barskog, beliggende sydvest for gården. Har tidligere vært utslåtter til gården, de ble brukt av den siste Hans Hansen. Gården har hatt frukttrær og bærbusker, samt humlehage. Utvei som for bnr. 1. Rester etter kullbrenning. Bebyggelse: hovedbygning og driftsbygning. Hovedbygningen brant i 1938, bygd ny s.å.; meget glt. innbo strøk med i brannen. Vann innlagt 1944. Har hatt hestevandring. I 1920-åra ble det brukt bensinmotor til treskemaskin og rensemaskin.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2—3 griser, 50 høns, 15 ender.

Bruksnr. 3 (skyld mark 2,84). Kalt «Oppigården»

Utgjorde ½ av Ødegården (jfr. Bruk 1). Overtatt i sin helhet i 1804 av Hans Hansen (I) 1804—29. F. 1769, d. 1829, g. 1795 m. Mari Taraldsdatter, d. 1843, 79 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Søren, f. 1796, overtok gården, se ndfr. 2. Hans, f. 1798, se bnr. 2. 3. Inger Sofie, f. 1801, g. 1832 m. em. gbr. Ole Gulliksen Østre Kile i Ramnes, f. 1802. 4. Isak, f. 1803, se bnr. 1. 5. Tonette, f. 1805, g. 1) 1839 m. em. Kristoffer Olsen Gran (d. 1840), 2) 1840 m. Jens Halvorsen Bjerkeskaug i Våle, f. 1804. 6. Anne, f. 1810, g. 1833 m. Peder Olsen, Askjem, f. 1806. — Hans hadde drevet den ene halvdel av gården allerede fra 1795. Selv overlot han sin eldste sønn Søren Hansen halve gården i 1813. Ved skiftet etter Hans gikk også den annen halvpart til

Søren Hansen 1829—58. F. 1796, d. 1858, g. 1821 m. Anne Jakobea Johannesdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1798, d. 1873. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1825, overtok etter faren, se ndfr. 2. Maren Lisabet, f. 1828, g. 1858 m. Jørgen Nilsen Aulesjord, f. 1828. 3. Mathias, f. 1830, g. 1865 m. Gunhild Martine Isaksdatter Ødegården; de kom til Gåserød (s. d.). 4. Andris (Andreas), f. 1833, g. 1) 1866 m. Kristine Andrine Henriksdatter fra Sukke, d. s.å., 22 år gl., 2) 1870 m. Karen Marie Kristoffersdatter fra Moland, f. ca. 1845. 5. Samuel, f. 1841, d. 1898 i Gåserød. Ved skiftet etter Søren ble gården utlagt eldste sønn

Johan Sørensen 1858—78. F. 1825, d. 1878, g. 1848 m. Berte Marie Eriksdatter, f. 1826 på Hallenstvedt, d. 1905. Hadde først bodd noen år på Ø. Hallenstvedt, hvor to av barna ble født. 8 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Elen Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Klaus Jakobsen Myhre, se ndfr. 2. Bredine, f. 1852, d. 1861. 3. Samuel, f. 1855, smed, bor 1891 ug. i Elta hos svogeren Klaus Jakobsen. 4. Edvard, f. 1858, overtok gården, se ndfr. 5. Martine, f. 1860, g. 1887 m. Hans Andreassen Østre Hallenstvedt, f. 1860. 6. Hans Kristian, f. 1863, hvalf. I 1858 ble utskilt bnr. 4 (Fjellengen), s. d. Ved skiftet etter Johan ble gården utlagt svigersønnen Klaus Jakobsen Myhre (personalia, se Myre, bnr. 4); denne bodde i Elta (Ruelsrød), og Ødegården ble drevet av Johans sønn Edvard, som fikk skjøte først i 1892.

Johan Ødegården

Edvard Johansen 1892—1923. F. 1858, d. 1923, g. 1881 m. Karen Johanne Larsdatter Mørken i Ramnes, f. 1861, d. 1908. 11 barn, hvorav 1 død som spebarn; de øvrige var: 1. Johan, f. 1882, se ndfr. 2. Lars, f. 1884, d. 1964, reiste til Amerika i 1906, farmer i Canada, bosatt Huyter, Alta, senere i Vancouver; ug. 3. Elise Bredine, f. 1885, g. 1913 m. skomaker Julius Moland, f. 1879 i Våle (personalia, se Østre Flåtten, gnr. 15, bnr. 5). 4. Nils Julius, f. 1888, d. 1969, rørlegger, utvandret til Amerika ca. 1905; g. der 2 ganger, bodde i Whitefish, Montana. 5. Erik, f. 1890, d. 1968, g.m. Sofie Skudem fra Lardal, f. 1896, d. 1977; Erik var gbr. på Bruserød i Slagen. 6. Karoline Amalie, f. 1894, g. 1916 m. Torvald Samuelsen Skudum, f. 1893 i Lardal. 7. Elen Marie, f. 1897, g. 1918 m. Andreas Hansen Gran, f. 1888; de hadde gård på Stange i Ramnes. 8. Anton, f. 1899, d. 1972, ug.; var snekker og bodde i Ødegården. 9. Anna Josefine, f. 1901, g. 1927 m. drosjeeier Laurits Torsen, f. 1894 i Vivestad, bopel Slagen. 10. Sofie, f. 1902, d. 1974, ug.; bodde på Stange i Ramnes. Ved skifteskjøte tgl. 1924 ble bnr. 3 utlagt eldste sønn

Johan Ødegården 1924—33. F. 1882, d. 1960, g.m. Gunhild Brattestå fra Dalen i Telemark, f. 1888, d. 1961. Barn: 1. Margit, f. 1915, ug., se ndfr. 2. Karen, f. 1917, g.m. Ole J. Gran (se Gran, bnr. 15). 3. Edvard, se ndfr. Ødegården kjøpte i 1931 også to små parter, gnr. 9, bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 (se disse nr.). Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble ved tv. auksj. 1933 (skjøtet tgl. 1934) for kr. 13 000 solgt til sønn

Edvard Johansen 1933—55. F. 1921; ug. Ved skjøte tgl. 1955 ble gården for kr. 8000 kjøpt av hans mor Gunhild Ødegården (se ovfr.), som i 1959 også kjøpte gnr. 9, bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7. Alle tre eiendommer ble i 1962, etter Gunhild Ødegardens død, overtatt av hennes datter Margit Ødegården. Hun er også medeier i en slektsfarm i North Dakota, U.S.A. I 2001 ble gården overtatt av hennes niese

Gundhild Irene Gran Røyne2001— f. 1954, hun eier også Gran grn.9 brn. 15 og 17 hvor hun bor, se personalia der.

Ødegården gnr. 12, bnr. 3. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015

Bnr. 3 samt gnr. 9, bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,92. Ca. 95 mål innmark og ca. 250 mål skog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Ny utvei laget i 1886. Framhuset glt., uthus bygd 1913; bryggerhus med ved- og vognskjul bygd nytt 1935 etter brann året før. Gården har smie. Hadde tidligere sirkelsag drevet med vann, og i eldre tid visst også kvern. Saga ble revet 1967. Vann innlagt 1927, naturlig trykk. Har hatt hestevandring; elektrisk kraft fra 1920. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk.

Marknavn: Skrubbmyræ, Rønningen, Engæ, Sa`dammen.

Antikviteter: 2 gl. rosemalte kister, en fra 1704 og en fra 1846. Bogtrær fra 1769, høvre fra samme tid. En utskåret spaserstokk med jaktbilder. 3 gl. kaketiner (en fra 1803 og en fra 1864), 1 gl. rosemalt grøttine, 1 glt. «flygel», 1 gl. gyngestol. 7 sølvskjeer fra 1690; bak på skjeene står inngravert «Søren Schive, prest i Bjelland», videre: «Herrens Velsignelse være her inde baade for Mand og Kvinde». 1 salmebok med sølvbeslag fra 1801.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 25 høns.

Oppdatering 2014:

• Drift.Det ble boret etter vann i 1980 åra,ny bru over elva bygd i 1990 åra. Det sluttet med dyr ca. 1970 og en hest var det siste de hadde, og denne ble flittig brukt. Slektsfarmen i Nord Dakota ble solgt i år 2000.Hun arvet en eiendom i Skafså, Dalen i Telemark på 30 mål hyttetomter etter familien til sin bestemor.

Bruksnr. 4, Fjellengen (skyld 12 øre)

I eldre tid husmannsplass. Utskilt 1858 fra bnr. 3 og av Johan Sørensen ved skjøte tgl. 1859 solgt til

Abraham Hansen 1859—96. F. 1826 i Vegger, d. 1896, g.m. Oline Torkelsdatter, f. 1817 i Granasne, d. 1902 i Tønsberg. Abraham hadde tidligere vært på Bakke og i Ambjørnrød. Barn: 1. Elisabet Marie, f. 1847 i Granasne, g.m. Anton Andersen, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1849 på Bakke, g. 1871 m. gbr. Hans Kristian Hansen Møyland. 3. Torger, f. 1851, sjømann, d. 1876 til sjøs med skipet «Garibaldi». Etter Abraham Hansens død ble Fjellengen overtatt av svigersønnen

Anton Andersen 1898—1944. F. 1854 i Råde, d. 1944, skomaker. G, 1) m. Elisabet Marie Abrahamsdatter, f. 1847, d. 1898; de bodde i Storemyr, om barna i dette ekteskap, se V. Hotvedt (gnr. 33, bnr. 7). G. 2) 1901 m. Mina Emilie Augustsdatter Gåserød, f. 1881, d. 1974. 9 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 6. Emil, f. 1902, kjøpte eiendommen Vold på Myre (se gnr. 69, bnr. 12, hvor personalia finnes). 7. Erling Oldemar, f. 1904, se ndfr. 8. Arnt Kristian, f. 1908, d. 1947. Ble adoptert av Johannes Jonassen på Teie og kalte seg Jonassen. 9. Martha, f. 1915, d. 1958, g.m. sjåfør Arild Simonsen fra Larvik, f. 1925; bopel Larvik. 10. Hjalmar Andersen, f. 1918, vaktmann, g.m. Solveig Andersen fra Bergen; bopel Valløy. 11. Ingeborg, f. 1921, g. 1) m. Edvard Georg Langli, f. 1912 i Sem, snekker i Stokke. G. 2) m. Torkel Funner fra Hjartdal, f. 1934, revisor, ektesk. oppløst; bopel Tønsberg. — Ved skjøte tgl. 1944 solgte Anton Andersen bnr. 4 for kr. 4000 til sønn

Erling Andersen 1944—65. F. 1904, verkstedarb., d. 1974, g.m. Othilde Sørensen fra Borre, f. 1914; bopel Tønsberg. Bnr. 4 ble i 1965; solgt til

Kjell Jegard 1965—. Fra Vittingfoss, f. 1914, disponent. Hans h. Ingeborg Sofie er fra Stokke, f. 1917. Barn: 1. Anne Lise Franck, f. 1943. 2. Thor Jegard, f. 1947.

Husmenn

Fjellengen oppgis å ha vært husmannsplass under Ødegården. Vi kjenner bare navn på én husmann i Ødegården, nemlig Hans Nilsen, f. ca. 1801, som oppgis å være fra pl. Rønningen u. Berg. Var smed og g. 1828 m. Helene Marie Amundsdatter fra Kleppanmoen, f. 1806; de fikk 1828 i Ødegården sønnen Nils. Plassen de hadde må vel ha vært Fjellengen. (Hvis det da ikke med Ødegården skulle menes plassen Ødegården u. Andebu prestegård?)