Sletholt
112. Sletholt
Navnet uttales sle'ttølt. Det skrives 1570 Slettholt, Sletholdt, 1723 Sletholt. Det kommer av gno. slettr slett, jevn, eller sletta slette, og holt lund, liten skog.
Bålag: Slettingdalen, Brudal, Skorge, Hasås-Sætra og Bjørndal.
Skylden: I begynnelsen av 1600-tallet finner vi Sletholt oppført som underbruk under Skorgegårdene. Senere var det ødegård. I 1617 nevnes Sletholt blant de ødegårder som «nyligen er opryddet og forbedret». Skylden oppgis 1651 til 1 daler 4 skill.; undertiden oppføres 1 tylt huggenbord istedenfor 1 daler, sommetider også 1 bpd. smør. 1667: 1 ½ bpd. smør og 4 skill.; 1838: 2 daler 2 ort og 18 skill.; 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.
Husdyr, høyavling og utsæd.
Matrikulerte bruk. 1838: 1. 1888: 1. 1904: 1. 1950: 2.
Antall personer: 1711: 3. 1801: 5. 1845: 11. 1865: 10. 1891: 10.
Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. En liten sag. Humlehage. Ingen rydningsjord. — 1723: Skog til kull og husbehov. Bekkekvern til husbehov. Jorden måtelig. — 1803: Jordsmonn av leire med stein, dels myr som er våt og kold. Ussel havn, men fornøden skog. Bekkekvern, hvorpå kan males bare i flomvann til gårdens behov. 1820: Litt skog og en liten bekkekvern. — 1865: Gården tungbrukt. Skog til husbruk; årlig kan av gran, furu og bok selges for 55 spd.
I tingboka for 1820 hører vi at Anders Larsen da har forlangt skjønn over en ny sag han har oppført straks nedenfor gårdshusene i sørvest. Sagen er reist «av bindingsverk og bord på tømret fundament, 3 8 fot lang og 13 fot bred, innrettet med en eneste grinn og til ett blad». Bekken er liten og fallet høyst ubetydelig, så sagen kan bare drives i sneløsningen og ved høstflom. Skjønnsmennene fant at det på denne sag i det høyeste kunne skjæres 3 tylfter tømmer årlig.
Eiere
Kodal kirke eide fra gammelt en liten lodd, som 1575 settes til 2 skill., senere 4 skill. Hovedparten gikk i 1600-åra livlig i handelen. En tid i 1630-åra hadde Knut Vestre Skorge og Helge Brønnum i Sandar halvdelen hver. De må begge ha solgt sine parter til Langene, for gården oppføres 1639 i deres jordebok. Langene pantsatte Sletholt til den rike Tønsberg-borgeren Anbjørn Larssøn. Denne solgte ca. 1660 halvparten til sognepresten i Andebu, Jens Skabo. Den andre halvparten fikk sønnen Ambrosius Anbjørnssøn, som solgte den ved skjøte av 21/8 1669 til Nils Bech i Sandefjord. Bech skjøtet den 16/2 1670 til fogden Tomas Bandsbil, hvis arvinger 1680 overdro parten til fogden Søren Herkules. Den siste solgte den straks til prestefolket på Andebu, som altså nå eide hele hovedparten. Allerede 14/4 1684 solgte de gården til bønder, og siden er den selveiergård. Se videre under Brukere.
Brukere
Vi finner ikke Sletholt i skattelistene før 1617, og vi kjenner derfor ingen brukere før den tid. Jakob står som bruker 1617—45; han søker i 1628 om å slippe skatt, da han er «forarmet». Fra 1635 bor en gift mann til her, Ellef, som visst har del i gårdsdriften. Det må ha oppstått fiendskap mellom dem som førte til at Ellef ble myrdet av Jakob. I kirkeboka fra 1645 står nemlig i lista over døde: «Ellef Sletholt accisus (drept). — Jakob Sletholt, som ble halshugget». Lorens Berg forteller at i hans ungdom kunne eldre folk enda minnes å ha hørt at drapsmannens hode skulle ha stått på stake ved Kodals kirke.
Enken etter Ellef ble gift med Ole Evenssøn, som står som bruker fra 1645 av. Han levde her helt til han døde i 1679, 75 år gl., men hadde omkr. 1660 måttet overgi gården, da han var blitt vanfør. En Kristen nevnes så som bruker, men han dør alt 1662, og så overtar Oles sønn Søren Olssøn (f. 1646) ganske ung gårdsdriften. Var g. m. Mette Pedersdatter; de fikk 6 barn på Sletholt i tida 1670—85, sønnene Henrik, Hans og Ole, døtrene Åse, Anne og Mari. Søren flyttet senere til Øvre Holand, etterat den følgende bruker i 1684 hadde kjøpt Sletholt av prestefolket. Se også under Øvre Holand.
Halvor Helgessøn 1685—91, satt altså som selveier. Han var fra Hotvedt og flyttet dit igjen, da han 1691 solgte Sletholt til
Anders Guttormssøn 1691—1705. Anders var fra Østre Skorge (se også under Skorge), han var f. 1636 og døde på Sletholt 1705, nær 70 år gl. 7 barn, derav i 1. ekteskap: 1. Hans, f. 1672, død s.å. 2. Rønnaug, f. 1673, se ndfr. 3. Signe, f. 1676. 4. Guttorm, f. 1679. I 2. ekteskap: 5. Kari, f. 1686, se ndfr. 6. Anne, f. 1693, se ndfr. 7. Gunhild, f. 1706. Datteren Rønnaug ble g. m. Rasmus Nilssøn Hagnes (se L. Berg, «Hedrum», s. 324). Anders stod seg godt; ved skiftet etter ham i 1706 hadde boet en nettoformue på ca. 180 rdl.; blant løsøret nevnes en rekke sølvsaker, deriblant en sølvskål til ca. 14 rdl. Selve gården Sletholt taksertes til 80 rdl. De første åra etter Anders' død sitter så hans enke i annet ekteskap, Mari Hansdtr. (fra Gokstad i Sandar) med gården (hun døde 1729). Antagelig i 1708 gifter datteren Kari seg med
Ivar Nilsen, og han står som bruker 1711—16. Han var f. 1676 som sønn av Nils Ingvaldssøn Bjørndal; han døde snart i den store krigen mot svenskene. Det heter i krigsskattlistene fra 1716: «Ifver Nielsen Land Dragunn og verit ude mod Fienden som de andre og død i Tienisten». Ivar og Kari hadde 2 barn: 1. Kari, f. 1709, ble g. m. Abraham Nilssøn Gjerla i Skjee. 2. Anders, f. 1712. Enken Kari giftet seg snart igjen med
Jørgen Jakobsen 1720—25. Jørgen må være sønn av Jakob Larssøn Kjærsås og f. 1694. Hans hustru Kari døde alt i 1725; Jørgen giftet seg igjen s.å. med Mari Helgesdatter d.e. fra Gjerla, de kom senere til Bjørndal og Berge; ytterligere personalia, se under Berge, Brukere.
Isak Andersen 1726—38. Han er sikkert sønn av Anders Kristenssøn Askjem, senere Vestre Hotvedt, og ble g. m. Anders Guttormssøn Sletholts datter Anne. I 1733 kjøper han part i Torp og flytter dit, men eier fortsatt Sletholt til 1738, da han kjøper Vestre Hasås (s.d.). De siste årene Isak eier Sletholt, nevnes her en Hans Kristofferssøn, g. m. Gunhild Andersdatter; denne Hans har antagelig drevet gården for ham. På Sletholt ble født barna: 1. Kari, f. 1726. 2. Mari, f. 1732. 3. Anne, f. 1733. Se også Vestre Hasås.
Lars Larsen 1739—59. Lars var fra Løkje i Skjee, var i første ekteskap g. m. Signe Jakobsdatter Mellom Horntvet og hadde en del år part i denne gård. Signe døde ca. 1735, og Lars giftet seg igjen med Dorte, eldste datter av Rasmus Hagnes og Rønnaug Andersdatter Sletholt (se ovfr.). Lars kjøpte Sletholt 1739 og flyttet dit med familien; også svigermoren, gamle Rønnaug, som hadde vært enke siden 1723 og bodd en tid på Øvre Holand, kom nå tilbake til Sletholt, og hun dør der 1750, 77 år gl.
I 1758 finner vi Lars Sletholt tiltalt for å ha hugget og solgt lekter ulovlig. Dorte møtte for Lars i retten og innrømte at han hadde solgt 100 lekter, hugget i gårdens skog, til en mann i Melsomvik for en halv tønne bygg, «som de høyligen trengte til livets opphold i nærværende dyre tid». Hugsten hadde foregått på plassen Hvitemyr til opprydning til åker og eng. Lars ble dømt til å ha forbrutt de 100 lekter, eller deres verdi, 10 skilling (!), til grevens sikt- og sakefallskasse,
Lars Larsen døde 1759, 62 år; enken Dorte 1773, 64 år. I sitt første ekteskap med Signe Jakobsdatter hadde Lars en sønn (1.) Jakob, f. 1723, han ble 1753 g. m. Ingeborg Borgersdatter og kom til plassen Bratthagan under Nordre Bjørke i Hedrum, hvor han døde ca. 1765 og etterlot en datter, Signe Jakobsdatter. Lars og Dorte hadde 5 barn sammen: 2. Signe, f. 1736, d. ugift 1770. 3. Anne, f. 1740, g. 1769 m. Anders Andersen Heia, de korn til Gjerstad. 4. Kari, f. 1744, d. ugift 1769. 5. Anders, f. 1746, overtok gården, se ndfr. 6. Lars, f. 1749, d. 1754. Ved skiftet etter Lars Larsen i 1760 ble Sletholt taksert til 200 rdl.; boets nettoformue var ca. 110 rdl. Etter Lars' død satt enken Dorte med gården til 1772, da hun selger til sønnen
Anders Larsen 1772-1821. Han ble 1791 g. m. Helene Torgersdatter fra Bettum i Skjee, f. 1773. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Dorte Katrine, f. 1793, ble 1816 g. m. Ole Abrahamsen fra Vestre Skorge, som senere overtok Sletholt, se ndfr. 2. Antonette (Anne Tonette), f. 1795, d. 1878, ble g. 1) m. Henrik Kristeosen Haugberg, 2) 1844 med Abraham Jakobsen Lerskall (f. på Døvle). Anders Larsen døde som oppholdsmann 1828, 82 år gl. Enken Helene Torgersdatter giftet seg 2. gang i 1833, 60 år gl., med den 27 år gamle Johannes Johannessen fra Hasås-Sætra. De flyttet 1838 til Løkje i Skjee, derfra til Gjelstad i samme bygd; Helene døde der i 1863, 90 år gl. Johannes giftet seg påny i 1867 med Johanne Jakobsdatter, f. ca. 1806. Anders Larsen hadde alt i 1821 for 200 spd. og en klekkelig oppholdskontrakt overlatt Sletholt til sine to svigersønner, Ole Abrahamsen og Henrik Kristensen. De drev nå gården sammen et års tid; alt året etter selger Henrik sin halvpart til svogeren
Ole Abrahamsen, 1822-45. F. 1785, sønn av Abraham Kristofferssøn Vestre Skorge (fra Skarsholt). Ole stod seg godt og ervervet også, som panthaver eller odelsberettiget, to av brukene på V. Skorge. Han og Dorte Katrine hadde 3 barn: 1. Abraham, f. 1825, overtok Sletholt, se nedenfor. 2. Ole, f. 1829, kom til Vestre Skorge (Skuggen). 3. Anders, f. 1832, kom til Vestre Skorge. Ole Abrahamsen overdro i 1845 Sletholt til sin eldste sønn, Abraham, for 500 rdl., og samtidig Skuggen til sønnen Ole; i 1853 overdro han sitt annet bruk på V. Skorge til sin yngste sønn, Anders. Ole d. i 1896, 84 år, og Dorte Katrine i 1874, 81 år.
Abraham Olsen, 1845—89. Ble g. 1856 m. Maren Andrea Jakobsdatter Brekke, f. 1826. 4 barn: 1. Olava Katrine, f. 1856, d. 1925, ble 1884 g. m. skipsfører Hans Christiansen, Nordre Sverdstad i Sandar, f. 1848, d. 1907. 2. Idde Martine, f. 1858, d. 1887, g. 1883 m. senere lensmann i Andebu Anton Bjørndal, f. 1857, d. 1939. 3. Anders Martin, f. 1860, d. på Sletholt 1909, ugift. 4. Hans, f. 1863, overtok gården, se ndfr. Abraham var godt situert, lånte ut penger, hadde skips-parter og eide en tid sammen med andre kodølinger en tomt i Sandefjord (matr. nr. 8i,i nærheten av I. C. Gabrielsens løkke). Fra 1868 til 73 eide han Hundstok i Sandar. Abraham overdro 1889 Sletholt til sønnen Hans for 7200 kroner; han døde i 1892, 66 år gl., enken Maren Andrea i 1899, 73 år.
Hans Abrahamsen, 1889—1935. F. 1863. Ble 1896 g. m. Hella Susanna Olsdatter fra Skjelbredholmen i Skjee (foreldre: Ole Johansen og Anne Kristine Amundsdatter), f. 1872. Ingen barn. Hans var atskillig benyttet i bygdas styre og stell, således i mange år formann i fattigstyret; 1920—22 medlem av formannskapet. Han døde i 1935, 72 år. Enken satt i henhold til gjensidig testament med boet til hun døde i 1947, 75 år.
Asbjørn Sverdstad, 1948—66, Hans Abrahamsens søstersønn, f. 1891, d. 1966, g. m. Augusta Hansen, f. 1896, d. 1962. Asbjørn kjøpte Sletholt i 1948 for kr. 64 000 og drev gården, mens han fortsatt bodde på Sverdstad. Barn: 1. Inger, f. 1924, g. 1952 med ungdomsskolelærer Knut Mathisen, f. 1917 i Sandefjord; de overtok Sletholt. 2. Gunvor, f. 1929, g. m. sageier Tormod Lavoll, f. 1918; bor i Sandefjord. 3. Aslaug, f. 1931, g. m. kontormann Arne Bruun, f. 1921; bor i Sandefjord. Ved skiftet etter Asbjørn ble gården overtatt av datteren Inger etter åsetestakst for kr. 275 000.
Inger og Knut Mathisen 1967—1978.
Ole Knutsøn Mathisen 1978—
Eiendommen omfatter nå gnr. 112, bnr. 1 og 2, skyld tils. mark 6,92, samt gnr. 116, bnr. 4, skyld mark 0,89; dette siste omfatter Skugge-traet og Holmenskogen, som i 1879 ble utskilt fra Skuggen; Anders Abrahamsen, bror til Hans, hadde disse stykkene som opphold. Bruksnr. 2, av skyld 3 øre, som ble utskilt i 1946, var en tomt som Alfred Andersen fikk sette en hytte på. Den er nå fjernet. Eiendommen utgjør ialt ca. 80 mål innmark og ca. 700 mål skog.
Marknavn: Hauæne, Santraet; andre lokaliteter: Seteråsen, Stampærhølet (her lå i gamle dager en vadmelstampe), Kjoneliæ, Hesterønningen, Svartedæl, Storås, Dipelen, Brudælsåsen, Askedælæne, Hvitemyr, søndre og nørdre Skaumyr. I skogen er det merker etter kullbrenning.
Det nåværende tun er sannsynligvis det opprinnelige. Bebyggelsen omfatter idag framhus (den ene delen av dette er meget gammel), bryggerhus, uthus, hønsehus, utkjeller, sommerfjøs, smie, vogn- og vedskjul; tidligere også kjone. Hovedbygningen er restaurert av Inger og Knut Mathisen. Av gammelt løsøre på gården kan nevnes et gl. bord av bjerk, gl. stueur (Totning), gl. karjol, gravstøtte over Ole Abrahamsen. Det fortelles at når gamle Slethøltbonden trengte penger, ropte han på «Rubisal» eller «Rasmus Sømmelin» (et troll); Rubisol er i Seteråsen og Rasmus Sømmelin i Skuggeåsen. Navnet Rubisal har en merkelig likhet med Riibezahl, i tyske folkeventyr et troll som holdt til i Riesengehirge, hvor det opptrådte som de fattiges venn, men forfulgte røvere og onde mennesker.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4—5 ungdyr, gris og høner. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, ca. 100 t poteter, 3 dekar kålrot, grasfrø.
Bruksnummer
Bruksnummer 1
Se Bruk 1 ovenfor.
Husmenn
Sletholt har hatt en husmannsplass. Hvitemyr, ca. 900 m fra hovedbølet; brukes nå delvis som havn. Første husmann vi hører om er Jan Hansen i 1740-årene, g. m. Maren Jakobsdatter; Jan døde 1747, 51 år gl. En gang i 1750-årene omtales husmannen Isak Larsen. I begynnelsen av 1800-tallet nevnes Nils Andersen Sletholtplassen, g. m. Gunbjør Marie Hansdatter; 2 barn, Hans, f. 1807, og Helene, f. 1811. I 1828 kommer Lars Hansen, fra Farmen-Skogen i Hedrum, g. m. Inger Margrete Andreasdatter Gåsholt (eller Snappen?). Han bodde først tilleie på Sletholt, og kom senere til Hvitemyr. Lars døde 1834 og etterlot seg to døtre, Else Johanne og Karen Olea; Karen Olea kom til Søndre Trevland-Saga (d. der 1894). Deretter og ut i 1850-årene finner vi som husmann Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, g. m. Dorte Marie Larsdatter Snappen, f. ca. 1822; 3 barn ble født her: 1. Lovise Olava, f. 1847. 2. Anders Mathias, f. 1849, kom til Skorge, senere til Hvitstein (Presterød), ble sjømann, 1877 g. m. Marte Regine Sørensdatter Hvitstein, f. 1849. 3. Edvard, f. 1851. Ole Hansen kom senere til plassen Skauen under Østre Skorge; deres videre personalia, se under d.g. Se også Snappen (Gjerstad).
