Svensrød

71 Svensrød

Navnet uttales svennsre og skrives 1666 Suendtzrøed, 1723 Svendsred, 1801 og senere Svensrød. Går tilbake på et opprinnelig Sveinsruð, av mannsnavnet Sveinn og ruð. Finnes også som gårdsnavn på Nøtterøy, og i Sande som Svensrud.

Bålag: Myre, Ilestad, Bångunnerød, samt Svinsholt og Mørken i Ramnes.

Skylden. Svensrød gikk i gammel tid for ødegård, men skylden var så liten som 2 skinn (= 6 mk. smør). I 1667 sattes gården for halvødegård, og fikk da skylden hevet til 4 lispd. tunge (= ca. 14 mk. smør). 1839: 1 daler 4 ort 2 skill. 1888 og 1904: 3 mark 44 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1667	1		3	1	4		12	4 t
1723	1	½	2		2		8	3 t havre
1803	1	1	2	1				2 t havre
1835	1	1	3		2	1		⅛ t rug, ¼ t bygg, 3 t havre, 2 t poteter
1865	1	2	5		3	1	46 skpd.	⅛ t hvete, ½ t bygg, 5 t havre, 1/24 t erter, 5 t poteter	7 8 5 5
1875	1	1	4	3	4			⅛ t hvete, 3/16 t rug, ¾ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1
• 1888: 1
• 1904: 1
• 1950: 1

Antall personer.

• 1711: 2
• 1801: 4
• 1845: 7
• 1865: 6
• 1891: 6

Andre opplysninger.

• 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
• 1667: Skog til noe smått hustømmer. Intet rydningsland. Humlehage has.
• 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. 1 ringe bekkekvern. Jordart middelmådig, til dels kjøllendt.
• 1803: Skog og havn til husbehov.
• 1820: Skog endel til salg. Havnen god. Et ubetydelig vannfall med en kvern.
• 1865: Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk, og årligårs kan av skogsprodukter selges av gran og furu for 18 spd. Et vannfall, dog ubetydelig.

Sag og kvern.

En liten bekkekvern nevnes 1723 og 1820. Står fremdeles, men har ikke på lenge vært i drift.

Saga i Svensrød hører vi først om i 1839, da det holdes skjønn over den. Den beskrives således i skjønnsforretningen:

«Sagen ligger et kort stykke fra gårdens hus og er nylig oppført av gode materialer og har ett blad, der drives av et undervannshjul. Fallet er godt, men vannmassene ubetydelige (en liten bekk), så sagen kan bare drives noen dager ved flom. Gården har god skog, men av ubetydelig omfang. Den ligger på sognegrensen, atskilt fra nabosognet ved uveibare åser, så en ikke kan vente å få tømmer til skur derfra. Hvis skogen ikke skal ødelegges, kan der på sagen bare skjæres 2 tylfter tømmer årlig.» Saga var først oppgangssag, men fra 1886 sirkelsag.

Innhold

Eiere

Svensrød hørte til Herre-Skjelbred gods og var dermed i Rosenkrantz'enes eie til ca. 1630. I 1647 gikk gården sammen med Herre-Skjelbredgodset over til Preben von Ahnen, og i 1660-åra videre til borgermester Anders Madsen, først som pant, deretter som eiendom. Etter hans død 1670 eides Svensrød først av hans enke og senere av medlemmer av hans egen eller inngiftede familier (Gregersen, Stoltenberg) til 1758, da bygselmannen Klaus Torsen fikk kjøpt gården. Siden har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Brukere

Oppsitterne her var lenge nærmest å regne for husmenn under Herre-Skjelbred, iallfall i første halvdel av 1600-tallet. Ofte bodde et par familier sammen på gården. Først på århundret nevnes Alf (kom visst siden til Gutu i Hillestad-sogn) og Tor. Deretter Gjest (d. 1651) og så Kjøl Pederssøn. Denne døde 1663, hustruen 1661; 2 barn døde små. Kjøl var bror av Jakob Pederssøn Myre (s.d.). Etter ham står som bruker

Borger Anderssøn ca. 1665-86. Han døde 1686 «af et ulykkeligt tilfælde», 72 år gl. Borger eide 1 ¼ bpd. smør i Svinsholt i Ramnes. I 1674 nevnes han som kirkeverge i Høyjord. I 1660- og 70-åra lå Borger og Anders Ilestad i en langvarig tvist angående delet mellom gårdene. Borger stevnes flere ganger for skyldig tiende og landskyld. Han etterfulgtes av sønnen

Jon Borgerssøn 1686—1704. D. 1704. G. 1) m. Kari Gundersdatter fra Rød i Botne, d. 1698. Barn: 1. Anne, f. 1680. 2. Kari, f. 1682. 3. Gunder, f. 1683. 4. Birgitte, f. 1686. 5. Anne d.y., f. 1690. 6. Hans, f. 1692. G. 2) m. Mari Larsdatter; ingen barn. Jons bror Anders bodde på Østre Bakke i Ramnes. Ved skiftet etter Jon sto boet netto i 22 rdl. Etter Jons død ble gården en tid drevet av enken, som ca. 1710 fikk en medbruker, Ole, antagelig en svigersønn. Denne flytter vekk i 1717; neste bruker er

Tor (Tore) Klausen 1717—34. D. 1734. Fikk første gang bygselseddel 1717 av Mads Gregersen, fornyet 1720. G. m. Anne Larsdatter, d. 1749, 67 år gl. Barn: Klaus, f. 1718, senere bruker, se ndfr. Boet etter Tor viste en netto på 70 rdl. Han etterfulgtes av

Ellef Svendsen 1735-41. Var fra Våle. Fikk bygselseddel 1735 av Kirsten Gregersen (enke etter Anders Gregersen, en brorsønn av Anders Madsen). G. 1) m. Johanne Kristensdatter, d. 1738. Barn: Peder, f. 1736. G. 2) 1738 m. Bodil Anundsdatter. Ellef flyttet snart til Tem i Sem. Til Svensrød kommer så

Kristen Hansen 1741—53. Hadde tidligere vært i Bångunnerød (s.d., hvor det gis flere personalia om ham og familien). Var 1735 blitt gift 2. gang m. Anne Larsdatter, enke etter ovennevnte bruker Tor Klausen; Kristen og Anne hadde ingen barn sammen. Anne d. 1749, 67 år gl., og Kristen giftet seg 3. gang 1750 m. Gunhild Jonsdatter fra Prestegården i Høyjord. Kristen og Gunhild fikk barna: 1. Anders, f. 1751 (visst død s.å.). 2. Jakob, f. 1753. I 1753 overdro Kristen gården til sin svigersønn og flyttet selv til Ruelsrød, hvor han døde 1755.

Klaus Torsen 1753-60. F. 1718 (sønn av ovennevnte bruker Tor Klausen), d. 1760. G. 1753 m. datter av foregående bruker, Lisbet Kristensdatter, f. 1724. 3 barn, hvorav 2 døde små. Sønnen Peder døde 1770, 11 år gl. Klaus fikk i 1758 kjøpt Svensrød av Vincents Stoltenberg for 200 rdl., og lånte i den anledning samme sum av ungkarl Sten Andersen Jerpekjønn i Ramnes. Enken giftet seg igjen 1760 med

Ole Hansen 1760—69. Var fra Søndre Ektvedt i Vivestad. F. ca. 1732, d. 1769. G. m. Lisbet Kristensdatter. Barn: Kristine, f. 1762, g. 1784 m. Anders Pedersen Gjøtterød, Vivestad. Ole Hansen lånte 1761 120 rdl. av den rike Ole Bjørke i Våle og innfridde det lån Klaus Torsen hadde opptatt hos Sten Jerpekjønn. Ved skiftet etter Ole sto boet i netto 115 rdl. Svensrød ble så kjøpt av Peder Crøger jr, (sønn av Andebu-presten Peder Crøger), som i 1771 for 610 rdl. solgte videre til

Sten Andersen Jerpekjønn 1771-97. Sønn av Anders Stensen Mellom Jerpekjønn; ugift. D. i Svensrød 1797, 81 år gl. Arvingene solgte året etter Svensrød for 1099 rdl. til en brorsønn av Sten,

Bruksnumre

Bruksnr. 1

Lars Pedersen 1798—1835. F. 1769 på Mellom Jerpekjønn, d. 1835. Lånte 1798 600 rdl. av Svend Rasmussen Gjessing. G. 1800 m. Kari Nilsdatter fra Søndre Langklepp i Undrumsdal, f. 1770, d. 1830. 2 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Peder, f. 1800, overtok gården, se ndfr.

Peder Larsen 1835—59. F. 1800, d. 1859, g. 1823 m. Elen Amundsdatter fra Vestre Dal i Ramnes, f. 1799, d. 1872. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Lars, f. 1826, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1828, g. 1877 m. Erik Kristoffersen Nordre Tangen i Våle. 3. Andrine Lovise, f. 1832, d. i Tønsberg 1903, g. 1) 1867 m. Henrik Kristian Larsen, Tønsberg, f. i Rygge, 2) m. vognmann Henrik C. Larsen. 4. Nikoline, f. 1835. 5. Anders, f. 1840, d. i Tønsberg 1905, g. 1873 m. Anne Marie Nilsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; de kom til Vestre Klopp. Etter Peders død satt enken Elen Amundsdatter i uskifte og drev gården til hun døde 1872, da den av hennes arvinger ble solgt til eldste sønn

Lars Pedersen 1872-92. F. 1826, d. 1892. G. 1872 m. Elen Johanne Mathiasdatter fra Myre (se gnr. 69, bnr. 3), f. 1837, d. 1906. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Mathias, f. 1880, overtok gården, se ndfr. Etter Lars satt enken i uskifte til sin død.

Lars P. Svendsrød, Mathias L. Svendsrød. , h. Elise, datter Ellen.

Mathias Larsen 1906-47. F. 1880, d. 1960, g. 1904 m. Elise Marie Sørensen, f. 1880 på Gulli, d. 1954. Barn: 1. Ellen Johanne, f. 1905, d. 1966, g. 1) 1937 m. matros Hans Olav Kristiansen, f. 1911 i Høyjord, omkom ved krigsforlis 1943; 2) 1948 m. hvalf. Ole Nilsen Bjune, f. 1911 i Ramnes, bopel Sem. 2. Lars, f. 1908, overtok gården, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1916, g. 1941 m. matros Even Larsen, f. 1915 på Nøtterøy; bor der. Mathias L. Svendsrød ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1933 ved tv.auksjon for kr. 11 500 solgt til Andebu Sparebank. Ved auksjonsskjøte tgl. 1934 ble gården for kr. 13 500 solgt til sønnen Lars; han overtok driften 1947.

Lars Svendsrød 1947-1981 . F. 1908, d. 1993, g. 1942 m. Margit Olava Orskaug, f. 1916 på Haugan (Gunnerød) i Ramnes. Barn: 1. Magnar, f. 1943 (neste eier). 2. Anne Lise, f. 1947, g. m. Hans Fredrik Hannevold, f. 1943; bopel Hostvedt. 3. Marit, f. 1953. Lars Svendsrød arbeidet i mange år ved Andebu Elverk. 1981 ble gården solgt til sønnen Magnar.

Magnar Svendsrød 1981-2007. F. 1943, g. 1966 m. Åse Fjæreide, f. 1945 i Sem - datter av Henrik Fjæreide og Klara Holmegård. Barn: 1. Elin (neste eier), f. 1969. 2. Kjetil, f. 1975. Kjetil har datteren Emma Skjauff Svendsrød, f. 2006, med Henriette Skjauff. Han har Karoline Hove Svendsrød, f. 2013, med Kristin Hove-Ødegård. Familien driver "Alt i ett reklamebyrå".

Elin Svendsrød 2007-2013. F. 1969, g. 1989 m. Frank Nordby - sønn av Eva og Marthin. Barn: 1. Joachim, f. 1987. 2. Alexander, f. 1989. I 2013 ble gården solgt til sønnen Alexander Svendsrød Nordby.

Svensrød har en matrikkelskyld på mark 3,44. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende mot øst og nord, inntil innmarken. Uinngjerdet hage med endel epletrær og bærbusker. Av den tidligere humlehagen står nå bare litt igjen.

Svendsrød_skogoglandskap.no

Bebyggelsen består av en gl. hovedbygning, uthus, skjul og smie, samt, som alt nevnt, en nå oljedrevet sirkelsag og en gl. kvern. Det har vært kjone på gården; den lå ovenfor husene.

I tidligere tid var adkomsten til gården fra Ramnesveien, nå går den fra riksveien til Tønsberg ved Holan bru.

Nytt vanninnlegg 1946. Kunstgjødsel har vært i bruk fra ca. 1885. Grasfrø avles på gården. Separator anskaffet 1896. Gården har hatt hestevandring; treskemaskin og rensemaskin ble brukt sammen med naboer. «Dunning» (dugnad) har det ikke vært de siste 60-70 år. Veiene ble stelt i fellesskap med naboene.

Antikviteter: Flere gl. skjenker, hengeskap, dragkister, gl. Toten-ur, håndmalt fat av stentøy, gl. ølkrus av bjørkekote med løve på lokket, gl. tobakkesker, den ene med primstav på, mangletøy m.v. Noen gl. dokumenter.

Marknavn: Davængæ, Ulsæng, Trabånn, Hølmæne (nede ved bekken). En stor gran, 115 fot høy, ble hugget under forrige verdenskrig; den målte 32 tommer på 18 fot. Ennå står det en gran i skogen som vel holder 4-5 m3. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungfe og griser.

Oppdatering 2021

• Bolighus: Gammelt uthus, smie, sag og kvern er borte. Ny kårbolig oppført 1982, garasje 1983.
• Drift: Skogsbilvei anlagt 1986. Jord bortforpaktet. Ingen husdyr eller produksjon.

Jorda og skogen (377 da) ble solgt i 2017 og lagt til Bångunnerød. Tunet ble fraskilt med bruksnr. 3, se nedenfor.

Bruksnr. 2 - Hålandveien 21 (1,3 da.)

Kårbolig, oppført 1982 og utskilt fra bnr. 1 i 2012. Samme år solgt til Joachim Svendsrød Nordby. Han selger

5/4-2016 til Tomas Linarcikas og Virginija Linarcikiene.

Bruksnr. 3 - Hålandveien 23 (3,1 da.)

Tunet på bnr. 1 fraskilt og tinglyst 2/7-2018.

09.09.2021 - solgt fra Benedikte Didrikson og Thomas Westad til

Emilie Gjennestad og Øyvind Valstad.