815
redigeringer
Endringer
'''13 Nordre Haugan'''
Også kalt '''Østre Haugan'''.
'''Navnet''', som uttales ''hau'ænn'', skrives 1587 Hougan, 1593 Hoffuen, 1667 Hougen, 1700 Hovene, 1725 Haugane, 1801 Hauan, 1820 Haugene, 1865 og senere Haugan. Det betyr «haugene» og går tilbake på gno. ''Haugarnir '' (bestemt form flertall).
'''Oldtidsminner.''' På Nordre Haugan finnes en rekke ''gravhauger''; muligens har selve gårdsnavnet sammenheng med disse. Vi gjengir et utdrag av O. Brodahls beskrivelse av dem etter en befaring i 1932: «Ca. 50 m øst for husene på bnr. 1 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og 1,5 m høy. Den er helt rund og bevokst med løvtrær; har et lite søkk på toppen. — Ca. 300 m sydvest for husene på bnr. 3 en gravhaug, ca. 15 m i tverrmål, beliggende i skogen like ved en vei. På den ene siden av haugen sees spor av «skattegraving»; på siden ut mot veien ser det ut som haugen er nyttet til grustak. Like ved denne haugen, langs den nevnte vei ligger en eller to gravhauger, som det er gravd så sterkt i at omkretsen er utvisket. Omtrent 250 m sydvest for husene på bnr. 3 ligger 5 gravhauger, omtrent like store og med tverrmål varierende fra 8 til 10 m. De ligger med få meters mellomrom, to i oppdyrket mark og tre i utkanten av skogen. Det er gravd i tre av haugene, mens to er urørt. — Omtrent 50 m vest for husene på bnr. 5 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål. Var visst opprinnelig mye høyere, ligger i dyrket mark og er visstnok ikke rørt.»
'''Skylden.''' I gammel tid fullgård, med skyld 2 huder. Skylden vakler noe, men i 1600-åra mest med smørskyld, 3 bpd. I 1667 ble gården satt til tredingsgård, med skyld 4 ½ bpd. smør. Da og i 1723 oppføres som underbruk halve ''Kråkerød'' (skrevet Kragerød).
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 3. *1904: 6. *1950: 13.
'''Antall personer.'''
*1711: 9. *1801: 14. *1845: 30. *1865: 19. *1891: 15.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: På to av brukene er jorda over middels beskaffenhet, på ett under middels; alminnelig godt dyrket, men meget tungbrukt. Havn noenlunde tilstrekkelig. Nok skog til husbruk; av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for tils. 61 spd.
Nordre Haugan hadde sag i gammel tid. Første gang nevnt i 1612; det året ble det der skåret 720 bord. Fram til etter 1660 var det betydelig skur på Haugan-saga. Det årlige gjennomsnitt lå på ca. 600 bord. I åra 1661—62 ble det tils. skåret 2160 bord, og det var bøndene Jon og Lars som selv brukte saga. Siden nevnes ikke særskilt sag på Nordre Haugan, heller ikke i 1816, da sagene i prestegjeldet ble besiktiget. I 1820 heter det at Haugan har fri sagskur og maling på Østre Flåtten sag og kvern, og i 1865 at gården har «andel i vannfall». Ca. 1950 opplyser Chr. Haugen at bnr. 1 ikke har hatt vannsag eller kvern, men at bnr. 2 og 3 i gammel tid hadde vannsag sammen i Sagfossen og fri maling ved mølla i samme foss.
Nordre Haugan var ca. 1750 ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Ødegården ( ¼ ).
==Eiere==
Christianstads part gikk etter hans død over til arvingene. Sønnen Jens Pedersen, som ble prest etter ham, overtok en større part av Haugan. Denne part gikk etter hans død 1715 over til hans enke Karen Winther. Hun døde 1741, og året etter ble parten for 133 rdl. kjøpt av en svigersønn, løytnant Josef Fredrik Rothe, som bodde på Askjem. (Mere om denne prestefamilien, se Kulturbindet, s. 354— 57.) Rothe solgte igjen i 1746 for 200 rdl. til brukeren Aksel Andersen. En annen betydelig part av Haugan, som Christianstads annen sønn Jørgen Pedersen på Vestre Berg i Ramnes hadde arvet, ble av denne i 1715 solgt til en slektning, Are Jensen, som året etter for 80 rdl. solgte sin part til oppsitteren Ole Olsen. Denne solgte året etter videre til klokker Erik Jørgensen. Etter 1746 har Nordre Haugan vært selveiergods. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Fra ca. 1655 og til langt ut på 1700-tallet finner vi Haugan bruksmessig delt i tre, med hver sin bruker, i det følgende betegnet ved A, B og C.
===A.===
''Aksel Andersen'' 1727—57. F. 1702, d. 1757, sersjant, g.m. Anne Jonsdatter, d. 1754. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1727, se ndfr., Bruk 1. 2. Anders, f. 1732, se ndfr., Bruk 2. 3. Mari, f. 1737, g. 1758 m. Nils Hansen Øvre Skjelland. 4. Anne, f. 1740, g. 1760 m. Kristen Ingebretsen Nordre Slettingdalen. 5. Edel, f. 1746, g. 1771 m. Lars Evensen Stulen. Aksel kjøpte i 1734 21 mk. smør i Haugan, i 1744 15 mk., og endelig i 1746 av løytnant Rothe for 200 rdl. den halvdel av gården som han til da hadde bygslet. Aksel solgte igjen i 1752 denne halvdel for samme pris til løytnant Johan Ernst Weldingh. Denne solgte i 1753 videre for 370 rdl.(!) til sin fetter, sogneprest Peder Crøger, som igjen s.å. for 410 rdl. avhendet parten tilbake til Aksel Andersen. Dermed var halve Haugan blitt dobbelt så dyr for Aksel som for 6 år siden! For å dekke siste gangs kjøp måtte han låne 400 rdl. av mad. Anne Seeberg i Tønsberg. Aksel sto da nå som eneeier av hele Haugan. Hans slekt fortsetter på Haugan helt til våre dager. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.
===B.===
''Ole Larssøn'' 1670—1708. F. 1652, d. 1708. G.m. Jøran Larsdatter. Eide part i gården og lodder i Nordre Holt og Døvle. 5 barn nevnes, hvorav visst 4 vokste opp: 1. Knut, f. 1679. 2. Jon, f. 1683. 3. Ole, f. 1687. 4. Kari, f. 1695. Måtte i 1691 selge sin part i gården til presten Christianstad. Etter ham følger sønnen
''Ole Olsen'' 1708—16. F. 1687, d. 1769 i Åsen. G.m. Bodil (Bol) Pedersdatter, f. i Flesberg (søster av Halvor Pedersen [[Gravdal]], se d.g., Bruk 2), d. 1758 i Åsen, 88 år gl. Ektesk. visst barnløst. I 1716 kjøper Ole av Are Jensen 1 bpd. 15 mk. smør i gården for 80 rdl. og låner kjøpesummen av Erik klokker, men selger igjen s.å. for samme pris til sistnevnte og flytter siden til [[Åsen ]] (s. d.).
''Erik Jørgensen'' har så parten 1716—29, og driver den nok ved siden av klokkergården Gåserød, hvor han bodde. Solgte igjen 1729 til ''Kristen Andersen'', se
===C.===
''Peder Sørenssøn'' ca. 1687—1729. D. 1732, 72 år gl., g.m. Kari Larsdatter (far: Lars Knutssøn, se ovfr.), d. 1743, 84 år gl. 3 barn: 3. Søren, f. 1688, d. 1745, ug. 4. Anne, f. 1690, g.m. Peder Torstensen på Valle-eie i Ramnes. 5. Margrete, f. 1694, se ndfr. Peder eide 1699 19 ½ mk. smør i Haugan, i 1716 noe mindre. Ved skiftet etter Peder viste boet 52 rdl. netto, ved skiftet etter Kari var det betydelig underbalanse. Bruket overtas av svigersønn
''Kristen Andersen'' 1729—50. D. 1750, 55 år gl. G.m. Margrete Pedersdatter, f. 1694, d. 1750. Sønn Jens, f. 1731. Kristen kjøpte i 1729 en betydelig part i gården av Erik klokker og lånte penger åv av Hans Børgesen Øvre Moland, men solgte igjen i 1734 til Aksel Andersen (se under A). I 1744 ble det gods som hadde tilhørt boet etter svigermoren Kari, ved auksjon solgt til samme kjøper.
Fra 1753 til sin død i 1757 står da ''Aksel Andersen'' som ''eneeier'' av Nordre Haugan. Gården ble så delt mellom hans to sønner Jørgen og Anders, se videre Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Aksel Jørgensen'' 1781—1820. F. 1759, d. 1820, g. 1) m. Mari Kristoffersdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1759, d. 1802. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1787, se Bruk 1 a. 2. Kristoffer, f. 1790, se Bruk 1 b. 3. Else Marie, f. 1798, d. 1867, ug. G. 2) 1803 m. enken Sibille Olsdatter fra Ruelsrød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822. Aksel overdro i 1809 halve gården ( ¼ av Haugan) for 300 rdl. til eldste sønn Jørgen Akselsen (se Bruk 1 a) og beholdt selv resten til 1820, da han for 100 spd. solgte denne til sin annen sønn Kristoffer Akselsen (se Bruk 1 b).
====BRUK 1 a====
''Jørgen Akselsen'' 1809—64. F. 1787, d. 1864, ugift. Etter Jørgens død opprettet broren Kristoffer og søsteren Else Marie gjensidig testamente; se videre ndfr.
====BRUK 1 b====
''Kristoffer Akselsen'' 1820—66. F. 1790, d. 1869, ugift. Skjenket et legat på 200 spd. til Andebu prestegjelds trengende.
Bruk 1 a og 1 b ble i 1866 sammenføyd til ett bruk. Else Marie Akselsdatter døde i 1867 og broren Kristoffer Akselsen 2 år senere. Ved auksjonsskjøte tgl. 1870 ble den samlede eiendom (halve Haugan) solgt til Hans Hansen Lien; se videre bnr. 1.
===Bruk 2===
''Anders Akselsen'' 1757—85. F. 1732, d. 1785, g. 1760 m. Lisbet Jakobsdatter Nes, f. 1737, d. 1789. 9 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1762, g. 1) 1789 m. em. Jakob Nilsen Vestre Hotvedt, d. 1796, 2) 1798 m. Ole Isaksen Pisserød, ektesk. oppioppl. 1801. 2. Aksel, f. 1768, se ndfr. 3. Jakob, f. 1771. 4. Jørgen, f. 1774, g. 1795 m. enken Anne Guttormsdatter Langebrekke og overtok gården der. Anders kjøpte i 1762 for 200 rdl. fenrik Johan Fredrik Rothes odelsrett til gården, og i 1763 for 50 rdl. sogneprest Peder Crøgers og hans bror Michaels odelsrett. Ved skiftet etter Anders sto boet i 491 rdl. netto; familien sto seg meget godt. Gården ble så overtatt av eldste sønn ''Aksel Andersen'' 1786—1850. F. 1768, d. 1850, g. 1) 1790 m. Kari Hansdatter Nordre Heian i Ramnes, f. 1772, d. 1809. De fikk 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Lisbet, f. 1791, g. 1812 m. Erik Pedersen Hogsrød. 2. Jørgen, f. 1801, g. 1824 m. Karen Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1801; bodde på Askjem. 3. Hans, f. 1803, g. 1835 m. Grete Marie Olsdatter Buar i Arnadal, f. ca. 1811. 4. Anders, f. 1805, g. 1837 m. Marte Marie Guttormsdatter fra Rønningen u. Berg, f. 1800. 5. Kristoffer, f. 1807, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter Granasne, f. 1815; de kom til Kullerød. Aksel Andersen ble g. 2) 1813 m. Gunnor Kristoffersdatter Søndre Stusrød i Ramnes, f. 1785, d. 1873. De fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 6. Kristian, f. 1816, se bnr. 2. 7. Elen Olea, f. 1818, d. 1900, ug., husholderske hos broren Ole. 8. Ole, f. 1824, se bnr. 3. 9. Maren Elisabet, f. 1826, g. 1852 m. Hans Mathiassen Aulesjord, f. 1814, se Aulesjord, bnr. 4. 10. Johan, f. 1832, g. 1856 m. Kirsten Martine Olsdatter Søndre Sønset, f. 1835 (se d.g., bnr. 1). Ved skiftet etter Aksel Andersen i 1851 ble gården delt mellom sønnene Kristian og Ole, som året etter opprettet kontrakt om opphold for sin mor; se videre henholdsvis bnr. 2 og bnr. 3. ===Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 6,30)=== ''Hans Hansen'' 1870—83. F. 1832 i Trolldalen (sønn av Hans Tollefsen), d. 1887 på Haugan. Hadde tidligere hatt gård på Herre-Skjelbred (se d.g., bnr. 9, hvor videre personalia finnes) og i Rolighet (se Lien, bnr. 4). Ved skjøte tgl. 1883 solgte Hans gården med avling, kreaturer og løsøre for kr. 15 200 til sønn Hans Hansen Haugan og h. Maren Olea Haugan, f. Aulesjord.
==Bruksnumre=====''Kristoffer 'Bruksnr. 1,''' «Oppigården» (skyld mark 6,30)===[[Fil:213.001.HansHansen MarenOlea.jpg|200px|thumb|Hans Hansen Haugan og h. Maren Olea Haugan, f. Aulesjord]]''Hans Hansen'' 1883—841870—83. F. 1855 1832 i Trolldalen (sønn av Hans Tollefsen), d. 1887 på Haugan. Hadde tidligere hatt gård på [[Herre-Skjelbred, ]] (se d. 1884 (ved vådeskudd på skytebanen i Andebu), g. 1879 m. Berte Johanne Andersdatter Rød, fbnr. 18549, d. 1919. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans, f. 1879 på Bekkevar hvor videre personalia finnes) og i Arnadal, kom til Nedre SkjellandRolighet (se [[Lien]], bnr. 1 (s. d.4). Enken solgte ved Ved skjøte tgl. 1885 1883 solgte Hans gården med avling, kreaturer og løsøre for kr. 11700 15 200 tilsønn
''Anton Kristoffer Hansen'' 1885—901883—84. F. 1855 på Herre-Skjelbred, sønn av ovennevnte Hans Hansen og fd. 1884 (ved vådeskudd på skytebanen i Rolighet (LienAndebu) 1865, d. 1890, g. 1888 1879 m. Anne Sofie Kristensdatter HynneBerte Johanne Andersdatter Rød, f. 18661854, d. 1919 på Nedre Skjelland. En datter2 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans, f. 18881879 på Bekkevar i Arnadal, kom til [[Nedre Skjelland]], døde året etter. I 1889 ble utskilt bnr. 4 1 (s. d.). I 1891 opplyses at gården står øde. Enken giftet seg igjen 1895 med Lars Olsen Aulesjord (se d.g.). Ved auksjonsskjøte solgte ved skjøte tgl. 1894 ble 1885 gården for kr. 10 500 solgt 11700 til
''Kristian OlsenAnton Hansen'' 1894—1906. Kom hit fra Gjein1885—90, som eides sønn av hans far Ole Iversen fra Sommerstadovennevnte Hans Hansen og f. Fi Rolighet (Lien) 1865, d. 18691890, g.1888 m. Ragna Rasmusdatter fra StokkeAnne Sofie Kristensdatter Hynne, f. 18751866. Øvrige personaliaEn datter, se Øvre Skjelland, bnrf. 31888, som han senere kjøptedøde året etter. I 1896 1889 ble utskilt bnr. 6 4 (s. d.). Kristian I 1891 opplyses at gården står øde. Enken giftet seg igjen 1895 med Lars Olsen eide omtrent samtidig også Nordre Haugan, bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Øvre Skjelland [[Aulesjord]] (se d.g., bnr). 3) og solgte ved skjøte Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 bnr. 1 1894 ble gården for kr. 8000 10 500 solgt til bror
''Anders Kristian Olsen'' 1906—101894—1906. Kom hit fra Gjein, som eides av hans far Ole Iversen fra Sommerstad. F. 1879 på Sommerstad1869, g. 1904 m. Martine Sofie Antonsdatter Søndre SønsetRagna Rasmusdatter fra Stokke, f. 18841875. Barn fØvrige personalia, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 3, som han senere kjøpte. på Haugan: 1I 1896 ble utskilt bnr. Ole Grunmann, f6 (s. 1905d. 2). Hella AndrineKristian Olsen eide omtrent samtidig også Nordre Haugan, fbnr. 19062 (s. 3d. Marte Andrine, f. 1908). Anders Han flyttet til Hvitstein i Kodal [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 83) og så til Holt i Ramnes. Ved auksjonsskjøte solgte ved skjøte tgl. 1910 ble 1906 bnr. 1 for kr. 10 500 solgt 8000 tilbror
''Kristoffer KjæråsAnders Olsen'' 1910—471906—10. Broren ''Herman Kjærås'' (personalia, se Kjærås, bnr. 1) var kjøper av den ene halvpart, som han i 1917 solgte til Kristoffer. De var sønner av Hans Christian Hansen Kjærås. ''Kristoffer'' var f. 1876, d. 1952, g. 1899 m. Hilda Marie Larsen (datter av møller Nils Larsen), fF. 1879 på Bjuerød, d. 1963. De hadde tidligere bodd i Sandefjord og Kodal. 8 barn: 1. Hans Kristian, f. 1901 i Sandefjord, d. 1943, sjåførSommerstad, g. 1940 1904 m. sydame Margit Kristiane EriksenMartine Sofie Antonsdatter Søndre Sønset, f. 1915 i Stokke1884. 2. Nils, Barn f. 1903 i Sandefjord, gårdsarb., d. 1948 på Haugan, ug: 1. 3. EllenOle Grunmann, f. 1905 i Kodal, g. 1930 m2. Erling AntonsenHella Andrine, f. 1903 i Våle, se ndfr1906. bnr3. 11. 4. HåkonMarte Andrine, f. 1908 i Sandefjord, maskinist, g. 1936 m. Othilde Honerød, f. 1913; bor på Nøtterøy. 5. Karen, f. 1910, g. 1934 m. baker Alf Halvorsen, f. 1906 på Nordre O Anders flyttet til [[Hvitstein]] i Vivestad, Kodal (se d. 1936; bodde på Hvittingfoss. 6. Randi, f. 1912, g. 1935 m. fabrikkarb. Einar Eriksen, f. 1912 i Tønsberg, se Gravdal, bnr. 16. 7. Aase, f. 1914, g. 1934 m. baker Olgar Halvorsen, f. 1903 på Nordre O i Vivestad, se Bjuerød, bnr. 6. 8. Sverre, f. 1921, se ndfr. Kjærås var medlem av skolestyret) og så til Holt i Ramnes. Ved skjøte auksjonsskjøte tgl. 1947 solgte han 1910 ble bnr. 1 for kr. 40 000 (hvorav kr. 10 000 for løsøre) 500 solgt til sønn
''Sverre Kristoffer Kjærås'' 1910—47. Broren ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 1) var kjøper av den ene halvpart, som han i 1917 solgte til Kristoffer. De var sønner av Hans Christian Hansen Kjærås. '' 1947—77Kristoffer'' var f. F1876, d. 19211952, g.1899 m. Randi Elinore Evensen fra Kverne i ArnadalHilda Marie Larsen (datter av møller Nils Larsen), f. 19181879 på Bjuerød, d. Barn1963. De hadde tidligere bodd i Sandefjord og Kodal. 8 barn: 1. SvennHans Kristian, f. 19401901 i Sandefjord, d. 1943, maskinholdersjåfør, g. 1960 1940 m. Grethe sydame Margit Kristiane Eriksen, f. 1915 i Stokke. 2. Nils, Øvre Lønn f. 1903 i VivestadSandefjord, gårdsarb., d. 1948 på Haugan, ug. 3. Ellen, f. 1905 i Kodal, g. 1930 m. Erling Antonsen, f. 1943; ektesk1903 i Våle, se ndfr. bnr. oppløst11. 24. GretheHåkon, f. 19451908 i Sandefjord, maskinist, g.1936 m. lærer Odd Erik RognliOthilde Honerød, f. 1913; bor på Nøtterøy. 5. Karen, f. 1910, fra Balsfjordg. 1934 m. baker Alf Halvorsen, f. 19431906 på Nordre O i Vivestad, d. 1936; bopel Aurskogbodde på Hvittingfoss. 36. Randi, f. 1912, g. 1935 m. fabrikkarb. Einar Eriksen, f. 1912 i Tønsberg, se [[Gravdal]], bnr. 16. 7. BritAase, f. 19491914, g.1934 m. sjåfør Anders Larsen fra Ramnesbaker Olgar Halvorsen, f. 1903 på Nordre O i Vivestad, se [[Bjuerød]], bnr. 6. 8. 4Sverre, f. Kristoffer1921, se ndfr. Kjærås var 1950 formann i Andebu Bondelagmedlem av skolestyret. Ved skjøte tgl. Han 1947 solgte i 1977 gården han bnr. 1 for kr. 40 000 (hvorav kr. 10 000 for løsøre) til yngste sønn
''Sverre Kjærås'' 1947—77. F. 1921, g.m. Randi Elinore Evensen fra Kverne i Arnadal, f. 1918, d. 2022. Barn: 1. Svenn, f. 1940, maskinholder, g. 1960 m. Grethe Stokke, Øvre Lønn i Vivestad, f. 1943; ektesk. oppløst. 2. Grethe, f. 1945, g.m. lærer Odd Erik Rognli, fra Balsfjord, f. 1943; bopel Aurskog. 3. Brit, f. 1949, g.m. sjåfør Anders Larsen fra Ramnes. 4. Kristoffer, se ndfr. Kjærås var 1950 formann i Andebu Bondelag. Han solgte i 1977 gården til yngste sønn
[[Fil:013 001 gardskart.jpg|mini|Nordre Haugan bnr. 1, Oppigården]]
''Kristoffer Kjærås'' 1977—. F. 1955.
'''Antikviteter:''' Gl. vev. Funnet gl. kam av tre.
'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 8 kuer, 3 ungdyr, 3 griser, 20 høns. '''Avling: ''' 20 à 25 t hvete, 70 à 100 t havre, 100 à 150 t poteter, 100 à 120 t kålrot.
Oppsto ved deling av Bruk 2 i 1851.
''Kristian Akselsen'' 1851—80. F. 1816, d. 1880, g. 1857 m. Hella Olava Olsdatter Søndre Sønset, f. 1837, d. 1891. 5 barn: 1. Anton, f. 1858, se ndfr. 2. Gina Andrine, f. 1863, g. 1886 m. Ole Nilsen Langebrekke, f. 1860, se d.g.[[Langbrekke]], bnr. 1. 3. Kirstine Martine, f. 1865, g. 1887 m. Edvard Kristensen Østre Flåtten. 4. Olaf, f. 1868, se bnr. 3. 5. Karen Olava, f. 1875, se ndfr. Enken ''Hella Olava'' satt i uskifte fra 1880 til sin død. Ved skiftet etter Kristian og Hella Olava ble bnr. 2 for kr. 12 000 utlagt eldste sønn
''Anton Kristiansen'' 1892—96. F. 1858, d. 1904, ug. Eide fra 1889 til 1898 også bnr. 3 (s. d.). I 1895 ble utstedt arvefestebrev til Den Jarlsbergske Frimenighet på et jordstykke på 2 mål; årlig avgift kr. 12. Ved skjøte tgl. 1896 solgte Anton bnr. 2 for kr. 11 500 til Kristian Olsen, eieren av bnr. 1 (s. d., hvor personalia finnes). Denne solgte ved skjøte tgl. 1903 for kr. 12 255 til en svigersønn av ovennevnte Kristian Akselsen,
''Julius Larsen'' Skatvedt 1903—07. F. 1873 i Kullerød, sjømann og gbr., d. 1949 på Gravdal, g. 1897 m. Karen Olava Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1875, d. 1955. Barn: 1. Ludvig, f. 1897 på Skatvedt, rutebileier, landhandler; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 7. 2. Kristian, f. 1900 på Skatvedt, hvalf., se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 3. Hella Alvilde, f. 1901 på Skatvedt, g. 1930 m. Kristian Wegger, f. 1907; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 14. 4. Aksel Jørgen, f. 1903 på Haugan, d. 1911. 5. Gunvor Kristine, f. 1906 på Haugan, g. 1927 m. Kolbjørn Hotvedt, Åsgård, f. 1906. 6. Jenny Katrine, f. 1910 på Myre, ekspeditrise, ug.; bor i Tønsberg. Julius Skatvedt var senere noen år i Amerika og kjøpte så i 1927 bnr. 17 på [[Gravdal ]] (s. d.). I 1906 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1907 ble bnr. 2 for kr. 9750 solgt til
''Helge Skjelland'' 1907—57. F. 1888 på Tveitan i Sem (som eides av hans far Johan Helgesen Skjelland), d. 1974, g. 1915 m. Inga Marie Halvorsdatter Stålerød, f. 1891, d. 1960. Barn: 1. Gudrun, f. 1916, ug., styrte huset for faren da han var blitt enkemann. 2. Ella, f. 1922, g. 1944 m. Hans Myhre, se [[Gran]], bnr. 22. 3. Johan, f. 1927, se ndfr. Foruten å drive sin egen gård var Helge Skjelland mye opptatt med skogsdrift i andre bygder i Vestfold, og han drev også med hestehandel på markedene rundt omkring på Østlandet. (Se artikkel av Johan Liverød i «Tbg. Blad» ca. 25/3 1968.) Ved skjøte tgl. 1957 solgte Helge Skjelland eiendommen for kr. 30 000 (herav for løsøre kr. 10 000) samt fritt hus m.v. for seg, hustru og datteren Gudrun til sønnen ''Johan Skjelland'' 1957—. F. 1927, g.m. Ruth Thon fra Lardal, f. 1933.
''Johan Skjelland'' 1957—2007. F. 1927, g.m. Ruth Thon fra Lardal, f. 1933.
[[Fil:013.002.gårdskart Nordre Haugan.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 2 har 90 mål innmark og 250 mål skog, mest barskog, samt litt bjørk og bok, og beliggende vest for gården. Felles skogbeite med bnr. 3. Skogdele ved merketrær. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker til eget bruk. Merker etter kull- og tjærebrenning. Det hører sandtak til gården. Utvei, se bnr. 3. Framhuset glt., uthus bygd 1905 etter brann, bryggerhus med ved- og vognskjul. Vannanlegg bygd i 1950. Har hatt hestevandring, i gammel tid maskin-hjul. Elektrisk motor kjøpt i 1922, eget treskeverk 1948.
'''Marknavn:''' Ringhølmen, Demmingæ, Langvennæ, Brønndælæne, Vepsestykke, Hauen, Setuæ, Fetten, Kurompæ, (i utmarken): Fossen, Molandrønningen, Kønn-brekkæ.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling''': 15 à 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 100 à 150 t poteter. ====Oppdatering 2020====Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Johan Skjelland til Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen i 2007. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 17. Overdragelsen omfatter også Gåserødveien 11 (Gnr 13, bnr 22). Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 26. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 27. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 28. Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen til ''Ruth Skjelland'' i 2007.
Oppsto ved delingen av Bruk 21 1851.
[[Fil:013.003.001 Christian Ragna Haugan.jpg|mini|Christian Haugan og h. Ragna Haugan, f. Askjem]]
''Christian Haugan'' 1925—57. F. 1892, d. 1960, g. 1918 m. Ragna Marie Antonsdatter Askjem, f. 1899, d. 1978. 5 barn: 1. Martha, f. 1919, g. 1941, m. styrmann Anton Nicolai Ellefsen, f. 1914 på Nøtterøy; bor på Mellom Sønset, bnr. 3.3. Olaf, f. 15221922, se ndfr. 3. Axel, f. 1925, g. 1949 m. Ingrid Aarvold, f. 1924, har gård på Krøkli i Vivestad. 4. Karen, f. 1930, kontordame, g.m. Johan Kihle, Sem; ektesk. oppl.; bopel Sandefjord. 5. Ruth Kirsti, f. 1932, g.m. gbr. Johan Hotvedt, f. 1920. Chrstian Haugan kjøpte i 1925 også «Østjordet» fra Østre Flåtten (gnr. 15, bnr. 13, s. d.). I 1925 ble utskilt bnr. 9, i 1932 bnr. 11 og i 1946 bnr. 12 og 13. Haugan var medlem av bygdeboknemnda. I 1957 solgte han bnr. 3 og 7 samt gnr. 15, bnr. 13 for tils. kr. 50 000 (heri løsøre for kr. 10 000) til eldste sønn
''Olaf Haugan'' 1957—76. F. 1922, agronomd. 1993, g. 1944 m. Gerd Hoff, f. 1916 på Nøtterøy, d. 2000. Barn: 1. Ingjerd Christine, f. 1944, g.m. ingeniør Ali Yousef fra Kairo, f. 1937; bor i Kairo. 2. Christian, se ndfr. I 1976 ble gården overtatt av sønn ''Christian Haugan'' 1976—. F. 1951, g.m. Anne Lise Høydahl fra Lakskjønn (Haug), f. 1952.
''Christian Haugan'' 1976—. F. 1951, g.m. Anne Lise Høydahl fra Lakskjønn (Haug), f. 1952 av foreldre Borgny og Magnus Høydahl; skilt 1980. Deres barn er: 1. Ragna Haugan, f. 1972, barnevernspedagog og samboer med bygningsingeniør Bent Adler Gebeche Larsen, f. 1958. Bosted Nøklegård. 2. Tale Haugan, f. 1974, økonom (bachelor i økonomi og administrasjon) bor sammen med avdelingsleder Terje Lunde Gallis, f. 1977. Bosted Gravdal. Christian er nå samboer med Toril Hansen, f. 1958 i Tønsberg av foreldre Harry og Regina Hansen. Christian og Toril har sønnen Olaf, f. 1982. Han er lærer og samboer med lærer Trine Lise Aadne, f. 1981. Bosted Sandefjord. Christian Haugan har vært medlem av kommunestyret.
[[Fil:013.003.gådskart.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 og 7 og gnr. 15, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,89. Gården har 90 mål innmark og 200 mål skog, mest barskog, samt noe bok og bjørk, og beliggende vestover fra gården. Felles skogbeite med bnr. 2. Skogdele ved merketrær. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov. Grasfrø avles på gården. Det er sandtak til gården. Merker etter kull- og tjærebrenning i skogen. Forrige eier nydyrket 15 mål og drenerte ca. 3000 m grøft. Utveien gikk i gammel tid opp til Hauganskogen på Gåserød-veien. I 1888 ble det bygd ny utvei, felles for alle Haugangårdene, ned til den nye Hvittingfoss-chausséen.
'''Marknavn:''' Østjordet, Nere og Øvre Sa'venn, Steinhølet, Tytteberhauen, Danmærk, Flåttroæ, Engæne, Setuæ, (i utmarken): Rinneroæ, Hørnet, Rien og Kråkere-heddet.
'''Besetning (ca.1950:''' 2 hester og 1 à 2 unghester, 7 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 1 sau, endel høns. '''Avling''': 20 t hvete, 80 t havre, 120 t poteter, 150 t turnips.
====Tomt nr. 1 (1,4 da)Oppdatering 2016====* '''Bygninger:''' Kårbolig på 60 kvm i 1975. Ny driftsbyggning i 1989 på 230 kvm og en i 1996 på 280 kvm.* '''Drift:''' 41 da jord er kjøpt. 8 da skog er solgt. Gården har nå 149 da til korn og 23 da innmarksbeite. Ammekyr fra 1993. Binæring er juletreproduksjon.* '''Annet:''' Første traktor i 1956 og første tresker i 1979.
====Feste nr. 1 (1,4 da)====''Olaf Haugan '' skilte ut en festetomt til ''Stein og Wenche Sigvaldsen'' i 1969. I 1974 selger de huset til ''Thorbjørn Andersen'', som selger til ''Øyvind Hansen'' i 1976. ''Jarle Larsen'' er fester fra 2003.
===Bruksnr. 4, Rønningen (skyld 61 øre)===
Et jordstykke på ca. 20 mål, som i 1889 ble utskilt fra bnr. 1 og solgt til ''Olaus Andersen'' 1889—1910. F. 1860 i Berg (eller Idd?) i Østfold, gd. 1941 i Tønsberg. G. 1887 m. Mathilde Olava Hansdatter Haugan, f. 1868, d. 1921 i Tønsberg. Andersen bygde her ca. 1890. 8 barn født her, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Bredine Otilde, f. 1887. Anders, f. 1890, d. 1980 i Tønsberg. G.1 m. Laura Marie Langemyhr fra Ramnes f. 1889, d, 1929 i Tønsberg. Deres barn Gudrun Mildrid f. 1918 i Tønsberg, d. 2000 i Andebu. Gm. Asbjørn Åsenden f. 1915, d. 1996. Se Østre Flåtten Bruksnr. 1. G.2 1931 m. Margit Hansen fra Tønsberg, f. 1894, d. 1992. De fikk datteren Anne Margrethe Haugan, f. 1933, d. 2000. 3. Maren Olea, f. 1892. 4. Margit Helene, f. 1896. 5. Kaja Emilie, f. 1899. 6. Sigrid, f. 1902, g. 1928 m. handelsbetjent Reidar Berg, Tønsberg, f. 1901 på Nøtterøy. 7. Hans, f. 1909. Andersen kjøpte i 1889 også bnr. 5 (s. d.), som siden har fulgt bnr. 4. Bnr. 4 og 5 ble i 1910 for kr. 5000 solgt til ''Hans Pedersen Torp'', f. 1833 i Hedrum, d. 1917; (øvrige personalia, se Torp, bnr. 1). Etter hans død for kr. 16 000 kjøpt av
''Johan Olafsen Haugan'' 1917—33. F. 1896, d. 1933, g. 1916 m. Trine Mathilde Halvorsdatter Stålerød, f. 1893, d. 1971. Barn: 1, Magnhild, f. 1917, g. 1938 m. bygningsarb. Per Holthe, f. 1914 i Solør; bopel Hogsrød. 2. Aagot, f. 1920, g. 1941 m. snekker Odd Holthe, f. 1911 i Solør. 3. Ottar, f. 1923, montør, d. 1975, g.m. Edna Olianna Bringsmark fra Fauske, f. 1923; bopel Myrvang (Møyland). Johan Haugan fikk i 1925 vederlagsfritt overlatt bnr. 9 og 10 (33 mål), se disse nr. Etter Johan Haugans død ble eiendommen i 1934 for kr. 12 500 solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14). Bnr. 4, 5, 9 og 10 ble i 1958 sammenføyd til «bnr. 4 (nytt nr.)».
Våningshuset har vært bolig for Lars Åsenden, gårdsbestyrer ved Hjemmet for Døve.
===Bruksnr. 5 (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1889 og kjøpt av ''Olaus Andersen'', som la det inntil bnr. 4 (s. d.), som det siden har fulgt.
===Bruksnr. 6, Høimyr (skyld 46 øre)===
Utskilt 1896 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristoffer Berntsen'' fra Sukke i Andebu. Følger senere bnr. 2 på [[Gåserød]] (s. d.).
===Bruksnr. 7, Engene (skyld 7 øre)===
Dette jordstykket ble utskilt fra bnr. 2 i 1906 og solgt til ''Olaf Kristiansen Haugan'', eieren av bnr. 3. Parten har senere fulgt bnr. 3, hvortil henvises.
===Bruksnr. 8, Solvang (skyld 25 øre)===
Dette jordstykket på ca. 15 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og av eieren Olaf K. Haugan overlatt hans søster ''Martine Flåtten'' (enke etter Edvard Kristensen Flåtten), som kjøpte Hunsrød-stua og satte den opp igjen som framhus her. Senere eiere var skomaker ''Mathias Spærås'' (f. 1856 i Stokke, d. 1922) og hustru Helene, dtr. av Erik Olsen Kleppanmoen (se d.g.); deretter ''Lars Johan Sætra'' fra Kodal (personalia, se bd. III, s. 561—62), hvis hustru Karen Johanne døde her 1937 og hans selv 1942. Solvang ble nå overtatt av ''Andebu kommune'', som i 1958 solgte husene og ca. 1 ½ mål til
===Bruksnr. 9, Rønningen II (skyld 40 øre)===
Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1925 og overdratt ''Johan Haugan'', som la det inntil bnr. 4 og 5 (se ovfr.). Etter hans død solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).
===Bruksnr. 10, Rønningen III (skyld 18 øre)===
Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 7 i 1925 og overdratt ''Johan Haugan'', som la det inntil bnr. 4, 5 og 9. Etter hans død solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14). Bnr. 9 og 10 utgjorde tils. 33 mål.
===Bruksnr. 11, Haugtuft (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt ble utskilt fra bnr. 3 i 1932 og solgt til
''Gunnar Jensen'' 1973—. F. 1929 på Trollsås, verkstedarb., g.m. Ragnhild Haugan, f. 1931, d. 1980.
''Edgar Jensen'' og ''Reidar Jensen'' overtar i 1997 , mens Reidar Jensen sitter alene med eiendommen fra 1998. Solgt til ''Raymond Gulliksen'' 2006- 19982007.
''Reidar JensenEgil Klavenes'' 1997 og ''Gitte Mjøen'' 2007- .
===Bruksnr. 12, Bokstad (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd av ''Nils Gjermundrød'', som i 1953 solgte videre til
''Hans Thorvaldsen'' 1953—. F. 1914 i Bångunnerød, betongstøper, g. 1938 m. Signe Kristiane Klausdatter, f. i Steinshagen (Høyjord) 1916. Barn: 1. Kåre, f. 1938, forpakter, g.m. Kari Martha Lindtjørn fra Lofts-Eik, Slagen, f. 1946; bor på Lofts-Eik. 2. Annie Synnøve, f. 1941, g.m. ekspeditør Ingolf Wegger, f. 1937; bor på Døvle. 3. Sissel Susanne, f. 1950, g.m. elektriker Per Henning Løvvall fra Botne, f. 1949; bor på Gullhaug i Botne. 4. Harry, f. 1957, slakteriarb. Eiendommen ble overdratt fra Hans Thorvaldsen til
''Hans Kåre Thorvaldsen'' 1953—. F. 1914 i Bångunnerød, betongstøper, g. 1938 m. Signe Kristiane Klausdatter, f. i Steinshagen (Høyjord) 1916. Barn: 1. Kåre, f. 1938, forpakter, g.m. Kari Martha Lindtjørn fra Lofts-Eik, Slagen, f. 1946; bor på Lofts1997 -Eik. 2. Annie Synnøve, f. 1941, g.m. ekspeditør Ingolf Wegger, f. 1937; bor på Døvle. 3. Sissel Susanne, f. 1950, g.m. elektriker Per Henning Løvvall fra Botne, f. 1949; bor på Gullhaug i Botne. 4. Harry, f. 1957, slakteriarb2005.
''Signe ThorvaldsenDag Samuelsen'' 19972005 - 2015.
''Kåre ThorvaldsenUne Cathrin Siltvedt'' 1997 og ''Jan Roger Nesset'' 2015 -.
===Bruksnr. 13, Skogmo (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd i 1948—49 av
''Hans ÅsendenAslaug Aasenden'' 1946—. F. 1917 i Våle, g. 1943 m. Aslaug Smedsrud, Store-Dal, f. 1916. Barn: 1. Lars Dagfinn, f. 1944, lærer, g.m. Thove Edlund Olsen fra Fevik, f. 1950; bopel Arendal. 2. Ragnar, f. 1948, politimann, bosatt i Trondheim. 3. Bjørn Olav, f. 1952, jernbinder1995–1997. Overdratt Hun selger til enkensønnesønnen
''Aslaug ÅsendenHans Christian Aasenden'' 1995 - 19971997–2001. F. 1970, sønn av Ragnar Aasenden (se over). G. m. Laila Sofie Vegger f. 1975 (se [[Andebu prestegård]]|gnr. 16 bnr. 132). Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Lisa f. 19XX. 2. Johanne f. 2000.
''Hans Christian ÅsendenFrode Klingan og '' 1997 - Mai Kristin Kolstad'' 2001–2024.
''Carl Richard Ellingsen'' og ''Johanne Ellingsen'' 2024–.
===Bruksnr. 14, Solvangjordet (19 da)===
Etablert i 1957 fra bnr. 8 av ''Andebu kommune''. Sammenføyet med gnr. 13, bnr. 29, gnr. 15, bnr. 16 og gnr. 15, bnr. 24.
====Festenr. 1, Solvangv. 2A-C, 4A-C (1,6 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' 1989, som boliger for ungdom i 1990 er overdratt til ''Ungbo Andebu Stiftelsen''.
====BnrFestenr. 142, Festenr. 1 Flåtten (1,6 2 da)====Etablert av ''Andebu kommune'' i 1990 og festet av ''Hjemmet for Døve'' samme år.
====Festenr. 3 (2 da)====Etablert av ''Andebu kommune'' 1989, som boliger for ungdom i 19901992.
====Festenr. 4 (0,7 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Roar Skjelland'' i 1994.
====Bnr. 14, Festenr. 2, Flåtten 5 (2 5 da)====Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Lars Sølversen'' i 1994.
''Jakob Stein'' 1963–2019. F. 1926 i [[Stein]] (s.d.), d. 2018. Pensjonert bygningsarbeider; tidligere hvalfanger og gårdsbestyrer på Hjemmet for Døve. Jakob er interessert i hagebruk. G. m. Signe Gerd Juvland, f. 1923 i Kvitseid, d. 2010. Hun har vevskole og husmorskole. Hennes foreldre var Ingebjørg og Olav Juvland. Jakob og Signe har adoptert datteren Ingrid Stein Lundbye, f. 1959, vernepleier og g.m. Svein Lundbye, skohandler. De bor i Asker.
===Bruksnr. 16, Veimo (1,7 da)===
Ble fradelt bnr. 3 av Olaf Haugan i 1966 og solgt til
''Ingrid Stein Lundbye'' 2001-2002. Solgt til
===Buksnr. 17, Granly===
Fradelt bnr. 2 i 1971.
===Bruksnr. 18, Festetomt, Haugtun (1 da)===
Fradelt bnr. 3 av Olaf Haugan i 1973 og festet bort til ''Jens Moland'', i 1983 til ''Randi Pedersen'', i 1987 til ''Arne Levorsen Lien'' og ''Liv M. Sørensen'', i 1992 til ''Lisbeth Skoli'' og ''Kjell Skoli'', i 2005 ''Per Ivar Røren'' og ''Janne Anita Røren''.
===BnrBruksnr. 1519, Juvland Haugan (1,5 39 da)===Fradelt bnr. 2 i 1973 av ''Johan Skjellland'' og solgt til ''Sverre Kjærås'' i 1974. ''Kristoffer Kjærås'' overtok eiendommen i 1977.
===Bruksnr. 20, Haugan (54 da)===Fradelt bnr. 1 2 i 1973 av ''Johan Skjelland'' og solgt til ''Olaf Haugan '' i 1963 og solgt til 1974. ''Christian Haugan'' overtok eiendommen i 1976.
===Bruksnr. 21, Festetomt (0,8 da)===Fradelt bnr. 3 i 1974 av ''Jakob SteinOlaf Haugan'' 1963 - . F. 1926 i [[Stein]] (s.d.). Pensjonert bygningsarbeider; tidligere hvalfanger og gårdsbestyrer på Hjemmet for Døve. Jakob er interessert i hagebruk. G. m. Signe Gerd Juvlandfestet bort til ''Allan Thompsen'', f. 1923 ''Toril Møyland'' i Kvitseid1983, d. 2010. Hun har vevskole ''Øystein Hvam'' og husmorskole. Hennes foreldre var Ingebjørg og Olav Juvland. Jakob og Signe har adoptert datteren Ingrid Stein Lundbye''Trine Gaasholt Hvam'' i 1991, f. 1959, vernepleier ''Tone Abrahamsen'' og g.m. Svein Lundbye, skohandler. De bor ''Ole Kristian Akerholt'' i Asker2000.
===Bruksnr. 22, Haugan, Festetomt (11 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1979 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune'', fra 1980, ''Sølversen Glassfiber A/S
''
===BnrBruksnr. 16, Veimo (1,7 da)23===Sammenføyet med bnr. 15.
21.11.2022 - overdratt fra Jens Moland til ''Olaf JuvlandMoland Smie AS'' 1966 - 1977. Han solgte til datteren
===Bruksnr. 25, Festetomt (7,5 da)===Fradelt bnr. 3 av ''Signe Gerd JuvlandChristian Haugan'' i 1983, inngått festekontrakt med ''Andebu kommune''. Kommunen fester bort til ''Trond Erlend Vegger'' 1977 - .
===Bruksnr. 26, Festetomt (6,5 da)===
Fradelt bnr. 2 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
===Bruksnr. 27, Haugan Industriområde (3 da)===
Etablert 1986 fra bnr. 2 av ''Johan Skjelland'' og solgt til ''Andebu kommune''.
===BnrBruksnr. 1727, GranlyFeste nr. 1 (0,8)===Etablert 1990 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Dag Skjelbred''.
===Bruksnr. 28, Festetomt, Haugan Industriområde (23,5 da)===Fradelt bnr. 2 i 19711987 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
====Festenr. 1 (2 da)====
Etablert 1988 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Leif Henry Nesengen''.
====Festenr. 2 ( 1 da)====
Etablert 1992 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Finn Østegård Nielsen''.
===Bnr=Festenr. 183, Festetomt, Haugtun Haugan Industritomt (1 da)==== Fradelt bnr. 3 Etablert 1998 av Olaf Haugan i 1973 og festet bort til ''Jens Moland'', i 1983 til ''Randi Pedersen'', i 1987 til ''Arne Levorsen LienAndebu kommune'' og ''Liv M. Sørensen'', i 1992 festet bort til ''Lisbeth Skoli'' og ''Kjell SkoliGlenn Ludvik Andersen''.
===Bnr=Festenr. 194, Haugan Industritomt (39 2 da)====Etablert 1998 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Solheim Maskin A/S''.
===Bruksnr. 30, Festetomt, Haugan Industriområde (6 da)===
Etablert 1989 fra bruksnr. 3 av ''Christian Haugan'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
====Seksjon nr. 1, Festenr. 1 (3,7 da)====
====Festenr. 1, Signo Grantoppen (4,5)====
Denne er overdradd fra Andebu kommune til ''Grantoppen A/S'' i 1996.
====Festenr. 2, Morenev. 2====
''Andebu kommune'' fester bort til ''Adamsrød Kran og Transport As'' i 2003, til ''Solheim Maskin As'' i 2008.
===Bnr=Festenr. 213, Festetomt (0,8 da)Morenev. 4====''Andebu kommune'' fester bort til ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' i 2003.
===BnrBruksnr. 22, Haugan33 (0, Festetomt (11 7 da)===Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Mestereiendom A/S'' i 1995.
===Bnr=Seksjon 2, Solvangv. 238B====''Mestereiendom A/S'' selger til ''Rune Brynjulfsen'' i 1996. Han selger videre til ''Marianne Hoff'' i 1999. I 2007 selger hun til ''Lars Erik Nystuen'' og ''Inger Helen Fevang''. ''Ellen Christin Andersen'' kjøper i 2010 og selger til ''Nina Wium Gylseth'' i 2015.
====Seksjon 1, Solvangv. 10A====
Solgt fra ''Master Eiendom As'' til ''Magne Nordbotten'' i 1996. ''Yngve Nordbotten'' sitter med eiendommen fra 2006. Han selger til ''Mats Nilsen'' i 2013. ''Christina Hart'' kjøper i 2014.
====Seksjon 2, Solvangv. 10B====
Master Eiendom As' selger til ''Odd Erling Anglevik'' i 1996. Følgende eiere deretter er ''Hans Olav Søndreeng'' og ''Gro Marita Wilsgård Søndreeng'' fra 2002, ''Per Ivar Lindgaard'' fra 2006, ''Inger Lise Fredriksen Haugarvoll'' fra 2008, og ''Dagrunn Gåsholt'' fra samme år. Solgt til ''Isabell Bjørløw Thorberg'' 2021. Solgt til ''Martine Nilsen Stavnum'' og ''Robin Jensen Westman'' i 2022.
===Bnr=Seksjon 3, Solvangv. 24, Festetomt Molandsmia10C====Master Eiendom As solgte til ''Liv Unni Vaag'' 1996. Deretter følger ''Thor Erik Hamre'' og ''Annette Gran'' fra 1999, ''Alexander Hansen'' fra 2002, ''Katrine Riis Bergan'' og ''André Bergan'' fra 2008, ''Torgeir Gran'' fra 2013, ''Odd Langerød'' og ''Sissel Andersen'' fra 2015.
===BnrBruksnr. 25, Festetomt 35 (71,5 3 da)===Etablert fra bnr. 14 av ''Andebu kommune'' i 1995 og solgt til ''Mestereiendom A/S''.
===Bruksnr. 37, (0,7 da)===
Solgt fra Andebu kommune til ''Mestereiendom A/S'' i 1996.
====Seksjon 1, Solvangv. 1A====
Mester Eiendom As solgte til ''Edith Birgitta Edvardsen'' og ''Bjørn Steinar Edvardsen'' i 1996. Disse står som eiere videre: ''Elin Heidi Gabrielli'' i 1999, ''Tove Olsen'' i 2000, ''Per Thomas Arnesen'' i 2002, ''Øystein Bø'' i 2003, ''Ann Kristin Haukjem'' i 2006.
===Bnr=Seksjon 2, Solvangv. 26, Festetomt (6,5 da)1B====Solgt fra Mester Eiendom As til ''Leif Magne Ålborgen'' i 1996. Videre eiere: ''Vidar Olsen'' i 1996, ''Andreas Gauslå Skotner'' i 2004, ''Tony Camara'' i 2012, ''Thomas Karlsen'' i 2013, ''Jim Andre Halvorsen'' i 1914.
===BnrBruksnr. 2739, Haugan Industriområde (3 da)Håskenv. 214===Eiendommen er solgt fra ''Andebu kommune'' til
''Ingebjørg Aske'' og ''Arne Mikkelsen''. 2016–. Ingebjørg f. 1983 (se også [[Ruelsrød]] bnr. 2) og Arne f. 1965. Ingebjørg har sammen med Tomas Johansen dattera Alvilde Aske-Johansen f. 2010.
===Bruksnr. 40, Hauganv. 17 (1,6 da)===
Etablert fra bnr. 4 i 2000 av ''Hjemmet for Døve''.
===BnrBruksnr. 2741, Feste nrHauganv. 19 (1 (0,8da)===Etablert fra bnr. 4 i 2000 av ''Hjemmet for Døve''.
===Bruksnr. 43, Håskenv. 224===
Tomten er solgt fra ''Andebu kommune'' til ''Jarle Larsen'' i 2000. Senere eiere er ''Christine Andersen'' og ''Audun Heimdal'' fra 2002, ''Husejin Karalic'' og ''Alma Karalic'' fra 2005.
===Bruksnr. 44, Håskenv. 212===
er solgt fra ''Andebu kommune'' til ''Bjørnar Skatvedt'' i 2000. Han solgte til ''Rolf Terje Solbak'' i 2005. ''Lasse Hustad'' og ''Linda Bjørklund'' kjøpte eiendommen i 2013.
===Bruksnr. 46, Håskenveien 218===
Solgt fra ''Andebu kommune'' til ''Ivar Alfred Moland'' og ''Wenche Riis'' i 2000 som selger til ''Mona Bø'' i 2005. I 2007 kjøper ''Jens Petter Støen'' og ''Cecilie Dias Støen'' eiendommen.
===Bruksnr. 47, Håskenv. 220===
Tomten er solgt fra ''Andebu kommune'' til ''Rolf Terje Christensen'' i 2000.
====BnrBruksnr. 2848, Feste nrHåskenv. 1 (2 da)=222===Tomten er solgt fra ''Andebu kommune'' til ''Jan Hvitstein'' i 2001.
===Bruksnr. 51, Solvangv. 12===
solgt fra ''Andebu kommune'' til ''Inger-Lill Haukjem'' i 2008.
==Husmenn==