I 1816 er det besiktelse på saga. Den hadde ett blad. Vassdraget, en ubetydelig bekk, ga nok vann bare i de aller største flomtider. Skogen var uthugget. Fremmed tømmer ble ikke levert, p.g.a. de mange sager i nærheten. Skogen tålte ikke å levere mer enn 3 tylfter tømmer årlig.
I senere tid var Taranrød-gårdene og Struten felles om saga. Våle hadde sagrett p.g.a. oppdemning. Vannsaga var i bruk til 1927, da den ble revet, og damfestet bortfalt. Eieren bygde da ny sag alene og for motordrift. Den ble i 1938 flyttet til Døvle, bnr. 16 (s. d.). Det ble siden montert ny saginretning på de gamle tuftene og saga ble på nytt tatt i bruk, og er frendeles intakt og blir bruks som gårdssag til egne materialer.
Taranrød hadde fra gammelt bekkekvern. Den kalles 1723 en «flomkvern til gårdens behov». I 1770 oppgis den å ha 1 par steiner, og den skal svare 24 skill, i årlig avgift. Nevnes også i 1803. Den sto i bekken bak bryggerhuset på bnr. 2.
Taranrød var dragonkvarter (ryttergård) i 1700-åra. I 1764 heter det at dragonhesten var «full av utøy» og således ubrukelig, men ansåes å være verd 14 rdl. Hellik Berg bød likevel 20 rdl. for hesten og fikk tilslaget.
==Eiere==