Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til
''Nils Guttormsen 1841—69''. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på [[Rød]]-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet ([[Ambjørnrød]]) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i [[Hof]]. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn
''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til Hans Olof Sagrønningen, som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s- d.).
Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.
1/16 i Bergsfossen.
Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til '' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.
==Bruksnr. 6==
(skyld 10 øre)
Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.
==Bruksnr. 7, Boroa==
(skyld 18 øre).
Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av ''Ole Andersen '' solgt til ''Søren Andersen '' 1874—93. F. 1810 på Solum i [[Arnadal]], d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både [[gjørtler]], børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. n???) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til
[[fil: Boroa 4.jpg|mini|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]
''Simen K. Berg 1904—39''. F. 1875 i [[Arnadal]] (bror til Anton Hagen), d. 1958 i [[Gåserød]]; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, [[Gåserød]], f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1539 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer
''Olaf Horntvedt 1939—46''. F. 1889 på Horntvedt i [[Ramnes]], d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra [[Hillestad]], d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og [[Aspedal]] for kr. 60 000 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|Boroa på tidlig 50 tall]]
Kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908 '' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem f. 1937 i Hamburg. Barn: Siv Marit Griem f. 1982 i Hamburg. 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. Barn: 1. Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. 2. Jan Eilif Bjønness f. 1975 i Tønsberg. [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]]
I 1964 solgt til
''Ole Henning J. Seth 1964—'', skolesjef i Andebu. Fra [[Haram]], f. 1919, g.m. Nelly Rønningstad, f. 1921 i Ringsaker. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskaa fra Strand i [[Rogaland]], f. 1955; bosatt i Oslo.
Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. Besetning (ca. 1940): 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.
Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i Kleppanmoen (se d.g., bnr. 5).
''Amund Fougner 1828—40''. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i [[Borre]]. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i [[Tønsberg]], d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,
[[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]
''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, [[Tønsberg]]. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i [[Andebu Sparebank]]s styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til [[Jarlsberg Fogderi]].
Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen
''Jens Gjersøe Larsen 1890—95)''. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i [[Eid]], d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i [[Ramnes]]). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i [[Sandar]]. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i [[Ramnes]], d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i [[Sandefjord]]; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved [[Framnæs mek. Verksted]], bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1850, d. 1927, g.m. kjøpm. Thor N. Paust, Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Karoline, f. 1900, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmo-dellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm. ''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av
[[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]
''Anton Bjørndal 1906—39''. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppi. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på [[Østre Hallenstvedt]], d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. [[Sletholt]], f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han [[Hypotekbanken]]s kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for [[Norges Brannkasse]]. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i [[Andebu Sparebank]] 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. «[[Daleåsen]]», gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 «[[Bjørkedalen]]», gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).
Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyre-form. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av [[Elverk]]ets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på [[Fylkesmuseet]] i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i [[Levanger]]; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i [[Trondheim]]; bopel Oslo.
[[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|Første traktoren på Berg, Case Rex 37mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]
''Odd Gallis 1939—82''. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, [[Kongsberg]], f. 1914, d. 2005.Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjen. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i [[Vivestad]]; bopel [[Askjemfeltet]]. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «[[Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu]]» (1564). Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 54, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 68, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn
''Gunnar Gallis 1982—''. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, f. 1951 i [[Stokke]]. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i [[Oslo]]. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo, 3. Sigmund, f. 1980 bopel [[Skjeggerødveien]].
Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien.
(skyld 50 øre)
''Amund Amundsen 1831—51''. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i [[Moafossen]] til [[Vestre Haugan]] (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn
''Ole Amundsen 1854—84''. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. [[Trolldalen]], d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen Ø. Nøklegård (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. [[Vestre Gallis]], f. 1854; de kom til Solum i [[Arnadal]]. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra [[Askjem]]-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. [[Andebu pgd]]., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn
[[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|Karen Olea Berg og Oluf Berg]]
''Oluf Hansen 1884—1912''. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. [[Hilda Anette]], f. 1879, g. 1920 m. [[Olaf Aleksandersen Moen]] (se Kleppanmoen, bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i [[Slagen]], deretter på Borgestad ved [[Porsgrunn]], hvor han d. 1542; g.m. Olava Aaby. 3. Klara Josefine, f. 1884, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes; bopel Tønsberg. 4. [[Hjalmar Anton]], f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn
[[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]
''Kristian O. Berg 1915—74''. F. 1851, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, [[Hvarnes]], d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se Nes, bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars Gravdal (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i [[Lille-Dal]]; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg. De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn
''Olav Berg 1974—''. F. 1914, g. 1938 m. Gudrun Kjærås, [[Struten]], f. 1918. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehavna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna.
Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset.
Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til
kjøpm. ''Matias K. Torp 1927—77''. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Hynne, f. 1902 i [[Arnadal]]. Drev forretning her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt [[Sandefjord]].Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna ''Nanna Hallenstvedt, Sonja Aspelund og Kjellau Karlsen''.
==Bruksnr. 14, Aasheim==
(skyld 14 øre)
Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård '' (personalia, se Stålerød, bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra
(kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til
[[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]
''Henrik Skaug ca. 1932—34''. F. 1905 på Skaug, oppvokst på [[Lerskall]], hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i [[Sem]].
Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til [[Tønsberg]] (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til
''Inger Matkilde Pettersen 1935—58''. F. 1891 på [[Stålerød]], d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. John Hilding Pettersen, i. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i [[Ramnes]]. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934; bosatt Lyngholt ([[Døvle]]). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).
Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, Håkon, Trygve, Erling og Karsten Pettersen, som s.å. solgte til bror
''Trygve Pettersen 1958—''. F. 1923, ug. Kjøpte i 1980 også Stålerød, bnr. 3 (se d.g.).
Bnr. 14 er på 11 mål.
(skyld 1 øre)
Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Eriksrød 1943—70''. F. 1891 i [[Gjerpen]], d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se Hvitstein, bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, [[Stampa]], f. 1935; bosatt Solheim ([[Svartsrød]]). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1957 solgte parten til
''Leif Haugo 1975—''. F. 1951 i [[Hol i Hallingdal]], verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød, f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel [[Sem]], 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel Andebu.
==Bruksnr. 20, Knausen==
Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn
''Karsten Pettersen 1961—''. F. 1931 på Berg, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem. f. 1934.
==Bruksnr. 22==
''Anton Hallenstvedt'', personalia se Hallenstvedt. Han solgte i 2011 eiendommen for kr 1 550 000 til Arne Olav Haukland 2011–.
==Bruksnr. 23==
==Bruksnr. 25==
Utskilt fra bruksnr. ? i 19?? og solgt til ''Otto Eriksen''. Han solgte i 1989 parten for 625 000 til ''Øystein Langdalen '' (1989–1997). Han solgte i 1997 for 665 000 til ''Heidi Hafsås '' 1997–.
==Bruksnr. 29, Eikebakken==
Utskilt fra bruksnr. ? i 1968 og solgt til ''Håvard Dahl 1968''–. F. 1940 i Andebu, g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. X, 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.
==Bruksnr. 33, Vestråt==
Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis ''som i 2001 solgte parten til sønnesønn
''Kristian André Gallis 2001—''. F. 1973 i Andebu, mastergrad i geofag, tekniker i Statens vegvesen, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i [[Oslo]], mastergrad i geofag, overingeniør i Forsvaret. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010, 2. Åsmund, f. 2014.
==Bruksnr. 37, Kirrilbakken==
Utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til ''Sigmund Berg'', f. 1969, pianostemmer og -reparatør gift med Cathrine Ellefsrød, adjunkt, fra Hedde.
==Bruksnr. 39==