Endringer

[[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at ''Andebu prestebord prestegård'' da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av ''Anders Madsen''. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann ''Mathias de Tonsberg''. Senere eiere var ''amtmann Werenskiold '' og ''Hans Vogn '' på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.

I Ulfsåsen eier 1320 ''St. Stefans hospital '' i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og ''Augrim Hundsrød ''i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.

''Lars '' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av

''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til Mellom Sønset (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til V. Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til Kjærås (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.

''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn '' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald Hanedalen (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror Kristen Kristensen, f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madse-parten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn ''Hellik Tollef sen '' Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. [[Haugberg]].

''Tollef Helliksen '' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i [[Rollag]], Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken Siri Olsdatter med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen

''Hellik Tollefsen 1743—80''. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen

''Erik Helliksen 1781—1819''. F. 1760, d. 1830 på [[Østre Høyjord]], lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i [[Skjee]], d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. [[Østre Høyjord]], f. 1800 på Reva i [[Fon]], d. 1888 på [[Sønset]]. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på [[Myre]] og i [[Elta]]. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i [[Tønsberg]], ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på Ø. Høyjord (se d.g., bnr. 2).

''Hellik Eriksen 1810—19''. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på [[Bråvoll]]. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).

''Erik Torsen Lerskall '' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «[[Vestfold-minne]]» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror

''Kristen Torsen Lerskall 1826—29''. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. [[Trolldalen]], f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:

''Kristoffer Jakobsen 1832—84''. F. 1807 på [[Døvle]], d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. [[Ådne]], f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i [[Arnadal]], f. 1831 på [[Vike]]. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen