9 144
redigeringer
Endringer
Nordmennene dro på oppdagesturer over hele byen, og brukte rickshaw. Det var en lett passasjersulky med to store hjul, dratt som regel av en indier i dråga. Ellers var det bare negrene, indere og de av blandingsrase som brukte rickshaw. De hvite sydafrikanerene kjørte bil eller tok drosje.
I østenden av Smith Street lå badestranda “South Beach”, som var søndre delen av “The Golden Mile”. Den var en fin, lys sandstrand med flere moloer som stakk ut til havs. Selv om det var senvinter i Syd-Afrika, så var temperaturen behagelige 21 varmegrader. Det var et populært sted, med masse folk og mye å se. En kar hadde et fotografiapparat, og som ekte turister tok de bilder av seg selv på stranda og i en rickshaw dratt av en Zulu i en kjempemessig pyntdrakt (Alle nordmennene på bildene kom fra gårder ikke langt fra Lerskall):
[[Fil:042.003.120.jpg|200px|mini|Kristen Dammen (matros).(Født 1919, fra gården Amundrød i Skjee)]]
[[Fil:042.003.121.jpg|200px|mini|To strandponnier og badestranda.]]
[[Fil:042.003.122.jpg|200px|mini|Benker med solskjerm, South Beach.]]
[[Fil:042.003.123.jpg|200px|mini|Edvart Vennerød (matros) (Fra gården Vennerød i Skjee), to lokale “venninner” og Georg Abrahamsen (byssegutt) (Født 1923 på gården Dyrsø i Arnadal)]]
I Durban fikk Olav se fargeskillet for første gang. Over 2/3 av befolkningen i byen var negre, indiske eller av blandingsrase, men de hvite hadde alle pengene og alle privilegiene. Den beste delen av stranda var reservert for dem, med store plakater på engelsk som sa “Bare hvite personer”, med den samme beskjeden under på afrikaans. Raseskillet var også innført på hoteller, restauranter og andre samlingssteder. Olav, og de andre nordmennene, synes dette var noe rare saker, og likte det lite
[[Fil:042.003.124.jpg|200px|mini|Bjarne Brynjulfsen, (fyrbøter) (født 1904 i Slagen, bosatt Dyrsø i Arnadal, og gift med Astrid, søster til hvalskytter Aksel Akselsen). Ukjent og Lars Årholt (fra Årholt i Skjee)]]
Durbans største kino, Metro Theatre, var den fineste Olav noen gang hadde sett. Under filmpausen kom et stort, rosa orgel sakte opp fra under gulvet, og organisten spilte hele tiden. Det var ett Wurlitzer orgel han spilte på, og da pausen var over, sank orgelet og organisten sakte ned under gulvet igjen. Det hele var et fantastisk syn.
[[Fil:042.003.125.jpg|400px|mini|Et 1940 postkort Olav kjøpte av Durbans “Golden Mile” badestrand.]]
I Durban hadde de en norsk sjømannskirke. Mange nordmenn dro dit for en prat og for å få vafler og kaffe. Sjømannspresten og kona hans tok seg godt av mannskapene fra hvalbåtene, og alle hadde mange hyggetimer der. Basarer hadde de også, og flere karer vant fine duker og andre gevinster.