Endringer

I 1593 og 95 heter brukeren ''Svend''. Deretter følger fram til ca. 1622 ''Peder'', antagelig g.m. Søren Torps datter Hilleborg; det må være deres sønn Svend Pederssøn som senere bor på Ådne. Neste leilending er ''Erland Sørenssøn '' fra Torp, til 1633, da han døde. Minst 4 barn, hvorav 2 døde små. Enken er så oppsitter til 1638, så følger ''Jens '' til ca. 1655, visstnok g.m. enken.

Fra ca. 1655—65 er det to leilendinger her, ''Anders '' og ''Ole''. Anders, som visst hadde vært Jens' medbruker en tid, fikk i tiden 1641—66, 8 barn, hvorav 6 døde små. Ole hadde datteren Anne.

''Kristen Knutsen '' 1746—68, som bosatte seg på Flåtten og altså ble selveier. Var fra Vegger, f. 1704, d. 1768. G. 1) 1745 m. Marjitte (Marte) Tollefsdatter Berg i Andebu, d. 1750, 25 år gl. 2 barn: 1. Knut, f. 1747, se ndfr. 2. Sibille, f. 1750, g. 1770 m. em. Mikkel Torstensen Torrestad i Sandar; hun døde straks etter. G. 2) 1752 m. Else Kristensdatter fra Kleppan i Andebu. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristen, f. 1753, g. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga; de hadde gård på Berg i Høyjord (se d.g.). 4. Mikkel, f. 1755, d. 1779. 5. Ingebret, f. 1758. 6. Isak, f. 1762, d. 1794 på Bøen, ug. 7. Kristine, f. 1769 (etter farens død), g. 1790 m. Halvor Gundersen; de kom til Prestegården.

1 bu (dvs. stabbur) på nordsiden av samme stue, med vinduskarmer i og ny oppbygd, i hver 2 vinduergod stand, samt en skorstein og en dør som befantes å være gammel og brøstfeldig, samt uduelig til stue heretter, men den kan repareres og innrettes til bryggerhus. Særlig behøver unntagen taket forbedring samt reisningsved på vestre side(det er bare forsynt med enkeltbord), som vil koste med arbeidslønn på eget kosthold trenger 50 bord 2 — 0 — 00

2 Samme bu er bygd på jorden og ikke på stolper, består av 11 omverv, trenger å kledes med 100 bord 3 — 0 — 00

 2 — 0 — 00 0 — 0 —16 Arbeidslønn på eget kosthold    0 — 3 — 00 Samme bu er bygd på jorden og ikke på stolper, består av 11 omverv, trenger å kledes med 100 bord    3 — 0 — 00 150 dobbelte spiker    0 — 2 — 00 150 enkelte do    0 — 1 — 00 Arbeidslønn på eget kosthold     2 — 0 — 00

2 lader. På den norderste kant trenges tømmer under å innlegges og reisninger på de tre sider — anslåes med materialer og arbeidslønn              6 — 0 — 00

Den søndre side eller den såkalte søndre lade behøver «tilgning» til gulvet samt småreparasjoner 1 — 0 — 00

1 Et fehus med trev over og en låve derved kalles «de søndre uthus», ganske uduelig, må oppbygges av nytt, vil koste med materialer, arbeidslønn etc. 24 — 0 — 00

Taket over de to lader, som og tekker over nordre låve, er forfallent og forsynt med nytt bord av den nåværende eier, som har brukt taksteinene til den nye bygning — kan derfor ikke ansees til noen taksasjon. Å forferdige låven av nytt vil koste med materialer, arbeidslønn etc        3 — 0 — 00 Et fehus med trev over og en låve derved kalles «de søndre uthus», ganske uduelig, må oppbygges av nytt, vil koste med materialer, arbeidslønn etc.      24 — 0 — 00 To skørslader, den ene ny, den annen ganske uduelig, vil koste å oppbygge, på eget kosthold     4 — 0 — 00

Eieren ønsket husmannsplassens bygninger besiktiget: en stue, et fehus, en låve og lade — i god stand, men behøver ny reisningsved om veggene og taket, item en sval utenfor stuebygningen, etterdi ingen mure — vil i alt koste med arbeidslønn etc        . 5 — 0 — 00 Den til gården hørende sag ligger i nordøst fra gården. Den er ganske forråtnet. Den vil koste å oppbygge av nytt med arbeidslønn etc, inkl. reparasjon av den halve dam      21 — 0 — 00 Ved sagen finnes et kvernebrukshus, som er brøstfeldig og innen få år uduelig. Da det ikke til bestandighet kan repareres, er det ansett å oppbygges av nytt og vil koste med arbeidslønn etc      8 — 0 — 00 Gårdens tilliggende jordvei består av muld, don [visst et slags løs og lett jord] og sandjord blandet om hverandre. På åkerlandet kan såes 10 tønner havre uten at noe da kan hvile, men når noe skal legges, da bare 8 tønner, og ingen annen sæd til fordel og nytte. Engelandet befantes meget gjengrodd, så at ikke mer kan avles enn 30 sommerlass høy med 2 hester innkjørt.

Gårdens tilliggende jordvei består av muld, don [visst et slags løs og lett jord] og sandjord blandet om hverandre. På åkerlandet kan såes 10 tønner havre uten at noe da kan hvile, men når noe skal legges, da bare 8 tønner, og ingen annen sæd til fordel og nytte. Engelandet befantes meget gjengrodd, så at ikke mer kan avles enn 30 sommerlass høy med 2 hester innkjørt. Tilsammen 82 rdl. 2 ort 16 skill.

Kristen Knutsen satte opp nye bygninger og reparerte andre. Sogneprest Peder Crøger, som hadde odelsrett til Flåtten, tok i 1761 gården tilbake ved odel for 700 rdl. Kristen bad imidlertid innstendig om å få kjøpt gården tilbake, «da han ikke visste noen annen gård han kunne kjøpe», og han fikk igjen kjøpt Flåtten, nå for 800 rdl. I tillegg måtte han betale 200 rdl. i odelsløsning til sogneprestens sønner, Peder d.y. og Michael Crøger. Det later til at gårdsalget, uvisst av hvilken grunn, har gått om igjen ennå en gang, for i 1766 selger Kristen gården for 1200 rdl. til ''Peder Crøger d.y. '' og kjøper den tilbake s.å. for hele 1500 rdl.

Skiftet etter Kristen i 1769 oppviser et meget stort og verdifullt løsøre, bl.a. 1 sølvstøp og 4 sølvskjeer, 12 rdl.; 2 sølvskjeer, merket L.I.S. og P.C.S., R.I.D., år 1665, 2 ¼ rdl.; 1 sølvstøp m. bokst. C.E.S. (5 lodd), år 1704, 2 ½ rdl.; 2 nye sølvskjeer m. bokst. C.K.S. — E.C.D., år 1759, 2 ¼ rdl.; 1 do, 2 ½ dl. (Støp og sølvskjeer er pantsatt hos Ole Olsen Stålerød for 12 rdl.). Videre 1 kvinnesadel m. rødt sete, 3 rdl. (datteren Sibille hadde en ditto til 4 rdl.); 1 to-etasjes kakkelovn i stuen, 18 rdl.; 1 stueklokke 6 ½ rdl.; 1 brun mannskjole 4 rdl., m.m.m. Dette skulle tyde på betydelig velstand, men ved skiftet var aktiva og gjeld akkurat i balanse; antagelig har den kostbare odelsløsning vært tung å bære. Kristens enke, Else Kristensdatter, giftet seg igjen 1777 m. Kristoffer Olsen fra Prestegården; de bodde på [[Berg ]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 b).

''Knut Kristensen '' 1768—71. F. 1747, g. 1768 m. Randi Larsdatter. Han kjøpte 1768 også Nedre Moland, som han solgte året etter. Knut har hatt vanskelig for å klare seg, for i 1771 ble bruket ved off. auksjon for 646 rdl. solgt til Hans Mikkelsen (se ndfr., bnr. 1). I 1779 finner vi Knut på plassen Saga, og i 1794 heter det om ham at hans oppholdssted er ukjent, men «han vanker omkring på bygdene».

''Nils Hansen Skjelland '' 1768—69. Bodde på Skjelland. Solgte igjen året etter til Hans Mikkelsen (se ndfr. bnr. 1).

''Erik Pedersen '' 1768—83. D. 1783, 52 år gl. G. 1757 m. Mari Kristensdatter fra Skjeggerød, d. 1793, 60 år gl. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1761, g. 1801 m. em. Amund Kristensen Ambjørnrød. 2. Andrea, f. 1765, d. 1827, g. 1788 m. Johannes Petersen Moland; de var først på Moland (se ndfr., bnr. 5, hvor personalia finnes), deretter ble de husmannsfolk på Vestre Haugan. 3. Peder, f. 1769, se ndfr. Enken giftet seg igjen 1785 m. Kristen Larsen. Hogsrød ble i 1789 for 200 rdl. solgt til sønnen

''Peder Eriksen '' 1789—1826. F. 1769, d. 1826, g. 1791 m. Signe Mathiasdatter Vestre Haugan, d. 1849, 80 år gl. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Erik, f. 1792, se bnr. 4. 2. Mari, f. 1794, d. 1808. 3. Halvor, f. 1799, se ndfr., bnr. 3. 4. Kristoffer, f. 1807, g. 1833 m. Berte Jakobsdatter Skatvedt, f. 1795; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 10. Peder Eriksen eide 1800—04 også Nedre Moland (se ndfr., bnr. 5). Han solgte i 1807 1/s av Hogsrød (3 mk. mør) for 300 rdl. til Kristoffer Hansen (se videre bnr. 4) og beholdt resten selv til sin død (se bnr. 3).

''Hans Mikkelsen '' 1769—82. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Stokke. Var fra Askjem. Eide fra 1771 hele hovedbølet (jfr. ovfr.,Bruk r 1 og 2). Makeskiftet i 1782 Flåtten til sin bror Nils mot halve [[Askjem ]] og flyttet etter noen år dit (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Kom senere til Vølen i Skjee.

''Nils Mikkelsen '' 1782—1819. F. 1759, d. 1819, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1789, g.m. Jens Hansen, Bakkehaug møllebruk ved Kristiania. 2. Katrine, f. 1795, g.m. skipper Tollef Tomassen, Bergen. 3. Mari, f. 1798. 4. Nils, f. 1801, overtok gården, se ndfr. 5. Karen Marie, f. 1803. Nils Mikkelsen kjøpte i 1799 også Svebrekke (se [[Møyland]], gnr. 17, Bruk 4). I 1816 solgte han 19 mk. smør av Flåtten til sønnen Nils Nilsen. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen i 1819 sto boet i den betydelige netto 1541 spd. Selve gården ble taksert til 700 spd. Sønnen Nils skulle straks overta halve gården, enken Elen Nilsdatter beholde den annen halvdel så lenge hun forble ugift. Hun giftet seg igjen i 1820 m. handelsmann Ole Pedersen Skjeveland, Helleland i Rogaland, og sønnen overtok så det hele samt Svebrekke.

''Nils Nilsen '' 1820—55. F. 1801, d. 1855. G. 1) 1824 m. Katrine Kristensdatter, Bjuerød, d. 1833, 28 år gl. 4. barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils, f. 1825, se ndfr. 2. Kristen, f. 1830, se ndfr. 3. Mathias, f. 1833, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen; de kom til [[Møyland ]] (se d.g., bnr. 2). G. 2) 1834 m. Karen Anne Hansdatter fra Vølen i Stokke, f. 1810, d. 1835. 1 barn: 4. Karen Anne, f. 1835, g. 1855 m. Andreas Andersen ''Askjem '' (se d.g., bnr. 2). G. 3) 1838 m. Elen Marie Akselsdatter Stulen, f. 1819. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 5. Elen Karine, f. 1839, g. 1859 m. Ole Olsen Vestre Skorge (Skuggen). 6. Edvard, f. 1842, bodde på Herre-Skjelbred. 7. Olaus, f. 1844, d. 1864 på Herre-Skjelbred. 8. Anton, f. 1851, g.m. Karen Johansdatter; var en tid på Herre-Skjelbred. 11851 I 1851 utstedte Nils husmannskontrakt til Jakob Andersen på pl. Saga (se Husmenn). Ved skiftet etter Nils Nilsen ble Flåtten utlagt hans to eldste sønner, Nils Nilsen d.y. og Kristen Nilsen i fellesskap, og i 1858 ble det holdt skylddeling mellom deres to bruk. Imidlertid døde Nils d.y. allerede i 1861, 36 år gl., ugift, og ved skiftet ble hans del utlagt broren Kristen og forenet med dennes del, slik at gården igjen var samlet.