299
redigeringer
Endringer
m
'''Navnet'''. Stein kan i gårdsnavn sikte både til stor jordfast stein og til berg; her formodentlig det siste, da det er flere nokså høye berg og åser rundt gården; eller også kan navnet skyldes at jorda her er svært skarp, med mye stein. '''Oldtidsminner.''' På Stein er funnet en øks av jern fra ''vikingetiden'', nå i Univ. Oldsaksaml. — Omtrent 350 m syd for husene, i oppdyrket mark i nærheten av Steinsvannet, ligger en ''myrmalmsblåster'', ca. 10 m i tverrmål. Under pløyning her har en ofte støtt på slagg.
{| class="wikitable"|+Husdyr, høyavling og utsæd ! !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold|- valign="top"!1657|1| |1| |5| |2| |11| |6| || || ||- valign="top"!1667|1| |1| |4| |2| |4| || |18| |5 t| ||- valign="top"!1723|1| |1| |3| || |2| || |10| |4 t havre| ||- valign="top"!1803|1| |1| |3| || || || || |3 t| ||- valign="top"!1820|1| |1| |2 à 3| || || || || |2 t havre| ||- valign="top"!1835|1| |2| |5| || |4| || || |¼ t rug,<br \>6 t havre,<br \>2 t poteter| ||- valign="top"!1865|1| |2| |6| || |3| || |48 skpd.| |⅝ t hvete,<br \>¼ t bygg,<br \>5 ¾ t havre,<br \>8 t poteter| |6<br \>6<br \>4<br \>4|- valign="top"!1875|1<br \>(+ 1 plass)| |1| |7| |2| |3| || || |⅛ t bygg,<br \>6 ½ t havre,<br \>7 t poteter| ||}
'''Sag og kvern.'''
==Sag og kvern==''Steinsaga'' er ikke nevnt før 1741; da ble oppsitteren bevilget 240 bords årlig skur. I 1811 nevnes at Ø. Hallenstvedt da hadde 1/10 i saga.
Steinsaga er ikke nevnt før 1741; da ble oppsitteren bevilget 240 bords årlig skur. I 1811 nevnes at Ø. Hallenstvedt da hadde 1/10 i saga. I 1816 var det ''besiktelse '' på Steinsaga. Eiere var da Ole Olsen Stein, Ingebret Kristensen Torp og Ivar Ingebretsen Torp. Det heter at saga var i god stand og hadde 1 blad. Vassdraget er «en såkalt elv», som dog midt på sommeren er nesten tørr, men ellers gir tilstrekkelig vann og er et av de beste vassdrag i denne egn. Skogen av betydelig vidde. Dessuten levertes tømmer fra en anpart av Torp, kalt Øvre Ambjørnrød. Disse skoger er, som alle andre, medtatt. Tømmer fra andre skoger levertes ikke, da det var mange sager i nærheten. Selvom vassdraget var så betydelig at mere kunne skjæres, tålte ikke skogen større årlig skur enn 14 tylfter tømmer. Saga var hele tiden senere sammen med Torp (en tid visst også med Ø. Hallenstvedt), slik at Stein hadde ½ og Torpgårdene bnr. 1 og 2 hadde hver ¼
[[Fil:055.001.Stein.jpg|mini|kart over bnr. 1 fra skogoglandskap.no]]
''Petter Johannes Pettersen'' 1968—2002. Fra Skåtøy, f. 1935, d. 2006. Foreldre: Johannes Pettersen, f. 1881, og Liv Astrid Dorthea, f. Aslaksen 1901. Petter har arbeidet som reparatør/sjømann før han ble gbr. i Stein, g.m. Kari Stein, f. 1939. Kari har arbeidet som bonde og kommuneansatt, (i hjemmehjelptjenesten). Petter og Kari har 3 barn: 1. Marianne Stein Pettersen, f. 1966, (se under). 2. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968, (se bnr. 17). 3. Asgeir Stein Pettersen, f. 1971, fabrikkarbeider/truckfører, samboer m. Tone Pedersen, f. 1971, fabrikkarbeider (prøvekjøkken). De bor på Vallø. Petter og Kari solgte til datter
[[Fil:055.001.001.jpg|mini|Jakob ''Marianne Stein og hChristensen'' 2002- . Inger Andrine Stein, fF. Bråvoll. På fanget datteren Kamilla.]] Arnt1966, f. 1929, gårdsarb., ug.; bosatt Stein. G. 2) 1938 m. hush. Marie Hansen, f. 1909 i Skåtøy. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Kari, f. 1939prosjektleder og økonom, g.m. flg. bruker, se ndfr. 5. Ragnar, f. 1944, platearb., g.m. Randi Holst fra Tønsberg, f. 1944; bosatt Askjemfeltet. 6. Anne Lise, f. 1948, kontordame, ug.; bosatt Stein. Gården ble i 1968 overtatt av svigersønn ''Petter Johannes PettersenRoger Christensen'' 1968—2002i 2001. Fra Skåtøy, f. 1935, d. 2006. Foreldre: Johannes Pettersen, Roger er f. 1881, og Liv Astrid Dorthea, f. Aslaksen 1901. Petter har arbeidet som reparatør/sjømann før han ble gbr. 1965 i Stein, g.m. Kari Stein, f. 1939. Kari har arbeidet som bonde og kommuneansattTønsberg; foreldre er Gerd, (i hjemmehjelptjenesten). Petter og Kari har 3 barn: 1. Marianne Stein Pettersen, f. 1966, (se under1945). 2. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968og Bjørn Christensen, (se bnr. 17). 3. Asgeir Stein Pettersen, f. 1971, fabrikkarbeider/truckfører, samboer m. Tone Pedersen, f. 1971, fabrikkarbeider (prøvekjøkken1944). De bor på Valllø. Petter Marianne og Kari solgte til datter ''Marianne Roger har datteren Mathilde Stein Christensen'' 2001- , f. G2002.m. ''Roger Christensen''
===Bruksnr7. 14, Bibo===10.2022 - Solgt fra ''Katrine Olsrud Helland'' og ''Robert Olsrud'' til ''Frode Halfdan Hereid''
Eiendommen ble fradelt i 1961 og overdradd til ''Knut Askjem''===Bruksnr.14, Bibo (1 da)===
===BruksnrEiendommen ble fradelt i 1961 og overdradd til ''Knut Askjem''. - Hytteiendom. 15, Bjerkely===
Denne ble utskilt i 1962 fra bnr===Bruksnr. 15, Bjerkely (1 og solgt til ''Fritz Rosenløv'' 1963. Overdradd til ''Olav Eeg'' 1971, videre til ''Aud Margaret Griem'' og ''Wenche Elisabeth Steier Bjønness'' i 1984. Fra 1989 sitter sistnevnte som eneeier.da)===
===BruksnrDenne ble utskilt i 1962 fra bnr. 161 og solgt til ''Fritz Rosenløv'' 1963. Overdradd til ''Olav Eeg'' 1971, Furulund===videre til ''Aud Margaret Griem'' og ''Wenche Elisabeth Steier Bjønness'' i 1984. Fra 1989 sitter sistnevnte som eneeier. - Hytteeiendom.
'''55 Stein'''
'''Navnet'''. ''Stein'' kan i gårdsnavn sikte både til stor jordfast stein og til berg; her formodentlig det siste, da det er flere nokså høye berg og åser rundt gården; eller også kan navnet skyldes at jorda her er svært skarp, med mye stein.
'''Bålag:''' Trolldalen, Lakskjønn, Stranda, Gusland, Tolsrød, Torp og kanskje Nøklegård.
'''Skylden.''' Gården visst ikke ryddet før ca. 1600, og var i 1624 ennå ikke skyldsatt, senere ble skylden satt til 18 mk. smør, som i 1667 ble øket til 1 bpd. 6 mk. smør og gården betegnet som ødegård. 1838: 2 daler 6 skill. 1888 og 1904: 4 mark 5 øre.
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1. *1888: 1. *1904: 1. *1950: 4.
'''Antall personer.'''
*1711: 3. *1801: 3. *1845: 12. *1865: 23 (med Fattighuset). *1891: 6.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Nok havn til besetningen. Jorda av over middels beskaffenhet; tungbrukt. Tung og vanskelig adkomst til vei, langt til sjø og avsetning. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran kan årlig selges for 9 spd.
Oppsitterne i Stein hadde betaling for hver stokk som gikk gjennom tømmerrenna, 8 (eller 11) øre tylfta. Oppgangssaga ble i 1882 skiftet ut med sirkelsag, da nytt saghus ble bygd. Nedlagt 1946.
Kvern ved samme foss. Nevnt allerede 1661, i 1723 og 1820. Var i bruk til ca. 1880, likesom saga sammen med Torp, bnr. 1 og 2.
__TOC__
==Eiere==
==Brukere==
==='''Bruksnr. 1'''===
Stein nevnes 1639 blant «nyryddede ødegårdsplasser» og har kanskje ikke vært ryddet før ca. 1600. Gården står heller ikke i de eldste skattelistene. Første oppsitter vi kjenner til er Ole, i 1612 oppført som «husmann». Bor her helt til 1659, da han døde; i 1650 nevnt som «forarmet». I koppskattlisten for 1645 har Ole som medbruker Jon. I 1661 står Jon som oppsitter alene; d. året etter. Deretter følger sønnen Hans Jonssøn til ut i 80-åra; hadde mange barn, hvorav iallfall tre d. små. Neste oppsitter er Hans Sørenssøn. Som ovfr. nevnt fikk han i 1701 kjøpt Stein; i 1707 fikk han datteren Idde. Hans, som d. 1712, solgte i 1708 for 36 rdl. gården tilbake igjen til en av dem han hadde kjøpt den av, Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt, som i 1710 solgte videre til søskenbarnet sitt,
''Jakob Olsen'' 1812—51. F. 1793, d. 1861 på Sukke i Andebu, g. 1818 m. Maren Elisabet Kristensdtr. fra Sukke, f. 1801, d. 1876. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Marie, f. 1819, d. tidlig. 2. Ole, f. 1825, se ndfr. 3. Karen Olea, f. 1825, d. 1852, ug. 4. Inger Marie, f. 1833, d. 1862, ug. 5. Elen Lovise, f. 1836, d. 1860, ug. 6. Kristen, f. 1843, se Sukke i Andebu, bnr. 2, hvor personalia finnes, og Myre, bnr. 2. Jakob flyttet til Sukke i Andebu (se d.g., bnr. 2) og solgte ved skjøte tgl. 1851 gården, med forbehold av bruksrett til 1U av Stein, til sønn
''Ole Jakobsen'' 1851-82. F. 1825 i Stein, d. 1882, g. 1856 m. Karen Andrea Kristoffersdtr. Aulesjord, f. 1835, d. 1892. 4 barn: 1. Elen Mathilde, f. 1857, g. 1886 m. gbr. og kjøpm. Abraham Andersen Tolsrød (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). 2. Kristiane Olava, f. 1860, g. 1895 m. gbr. Hans Pedersen [[Torp]] (se d.g., bnr. 1). 3. Jakob, f. 1864, se ndfr. 4. Elen Sofie, f. 1877, g. 1) 1897 m. sjøm. Laurits Anton Eriksen Tolsrød, f. 1878 i Heia, g. 2) 1913 m. Olaf Sørlie, se Ambjørnrød-løkka ([[Torp]], bnr. 15). Ole Jakobsen kjøpte i 1864 ved auksjon også [[Østre Hallenstvedt]] (gnr. 50) bnr. 2 (s. d.). Etter Ole Jakobsens død satt enken Karen Andrea i uskifte. Arvingene solgte i 1893 Stein og gnr. 50, bnr. 2 for kr. 6400 til medarvingen[[Fil:055.001.001.jpg|mini|200px|Jakob Stein og h. Inger Andrine Stein, f. Bråvoll. På fanget datteren Kamilla.]]
''Jakob O. Stein'' 1893—1932. F. 1864, d. 1932, g. 1893 m. Inger Andrine Andersdtr. fra Bråvoll, f. 1870 på Ellefsrød, d. 1902. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kamilla Sofie, f. 1895, g. 1924 m. Karl Fredrik Kristiansen Naug, f. 1894 i Hvarnes, se [[Lakskjønn]], bnr. 8 (Høgenhall). 2. Olav Anton, f. 1899, se ndfr. Arvingene etter Jakob og Inger Andrine solgte i 1932 Stein og gnr. 50, bnr. 2, med forbehold av husvær for Oskar K. Stein m.v., for kr. 17 000 til medarving
''Olav Anton Stein'' 1932—68. F. 1899, d. 1989, G. 1) 1925 m. Sigrid Skorge, f. 1896, d. 1934. Barn: 1. Jakob, f. 1926, snekker, se Hjemmet for Døve ([[Sukke]] i Andebu, bnr. 1), hvor personalia finnes. 2. Solveig, f. 1927, g.m. murer Kjell Hotvedt, se Aasheim ([[Døvle]], bnr. 12). 3.Arnt, f. 1929, d. 2013, gårdsarb., ug.; bosatt Stein. G. 2) 1938 m. hush. Marie Hansen, f. 1909 i Skåtøy, d. 1995. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Kari, f. 1939, g.m. flg. bruker, se ndfr. 5. Ragnar, f. 1944, platearb., g.m. Randi Holst fra Tønsberg, f. 1944; bosatt Askjemfeltet. 6. Anne Lise, f. 1948, d. 2002, kontordame, ug.; bosatt Stein. Gården ble i 1968 overtatt av svigersønn
Gnr. 55, bnr. 1 og gnr. 50, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,17. Eiend. har 75 mål jord og ca. 500 mål skog, mest gran, men en hel del furu på åsene, av lauvskog mest bjørk; 3—4 store barlindtrær på eiendommen. Skogen ligger rundt innmarken og brukes også som havn. Flere kølabånner og merker etter tjærebrenning. Grasfrø avles på gården, somme tider litt til salg. Forrige eier kjørte bort flere hundre lass med stein. Hage med frukttrær (noen apaler skal være satt av frø fra den eldgamle apalen på Aulesjord) og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Har hatt humlehage. Den gamle utveien gikk tidligere over åsen til Gusland og Hallenstvedt; nå roteveien Torp—Dal.
[[Fil:055.001.Stein.jpg|mini|250px|kart over bnr. 1 fra skogoglandskap.no]]
Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd i 1890-åra, rest. 1921, bryggerhus, bygd av forrige eier, vogn- og vedskjul, grisehus; har hatt smie. Vannledning til fjøset fra før århundreskiftet, til framhuset innlagt 1906, ny vannledning lagt 1948. Hestevandring brukt til ca. 1935; el. motor kjøpt 1948. Fra 1940-åra treskeverk sammen med Kristian Lakskjønn-Hagen.
'''Antikviteter.''' Et firkantet skap, med årstallet 1720, et utskåret skap av ukjent alder, 2 gl. messinglysestaker med stort sekskantet fotstykke, ukjent alder.
'''Besetning (ca. 1950):''' 1 å 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 3 griser, 15 høns. '''Avling: ''' 800 kg hvete, 12—1500 kg havre, 50—60 t poteter, kålrot til husbruk.
====Oppdatering 2014====
* '''Bygninger:''' Ny driftsbygning ferdig i 1982.
* '''Drift:''' Deleier i ny skogsbilvei ferdig 1990. Bortforpaktet driften 1997 til svineproduksjon. Melkeproduksjon opphørt 2001. Egen svineproduksjon i 2004.* '''Areal:''' Nydyrket 18 da 1977 ved senking av ca. 500 m elveløp. Gården er nå på 840 da med 80 da jord, 741 740 da skog og 19 20 da annet areal.
===Bruksnr. 2, Steinsbakken (skyld 1 øre)===
Denne tomta (se ndfr., etter Husmenn) ble utskilt 1916 fra bnr. 1 og solgt til godseier F. M. Treschow, som bygde fløterstue her. Treschow solgte i 1944 til
''Thorvald Vestby'' 1944—56. F. 1901, skogsarb., ug. Han bygde seg hus her. Kjøpte deretter [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3 (s. d.); bor nå på Rønning (Ø. Nøklegård). Bnr. 2 ble i 1956 overtatt av ''Kristian Vasbotten'' (personalia, se bd. III, s. 357), d. 1969. Arvingene solgte 1970 til ''Harald Fevang''. I 1978 overtatt av ''Henny Fevang''. — Hytte med tomt. Overdradd til''Reidun S. Trøen'' 1983 - 1990. Overdragelsen omfatter også andel av gnr 55, bnr 18.''Anne Kathrine Aasen'' og ''Geir Egil Elgesem'' 1990 - 1994. Fra 1994 er Anne Kathrine Aasen eneeier. Hun selger til ''Anders Lindvig'' 2014-2018. ''Koen og Madeleine Steinert'' 2018 -. Koen er byggingeniør, f. 1971 i Haarlem, Nederland. Hans foreldre er Dick ter Haar og Jenny Nijmeijer. Madeleine er sivilingeniør innen by- og arealplanlegging, f. 1976 i Cootbus, Tyskland. Hennes foreldre er Gunter Steinert og Karin Böttger. Koen og Madeleine ble gift i 2018. De er interessert i dyr, natur, friluft og idrett. Utdannelse er master og bachelor. De har to barn: 1. Nina de Vlerch, f. 2006. 2. Remy de Vlerck, f. 2009.
===Bruksnr. 3, Lia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1947 fra bnr. 1 og solgt til ''J. E. Johannessen''. Senere eiere: ''Arvid Stermer'' 1967—69, ''Erling Olaf Fjellstad'' 1969—78, deretter ''Jon H. John Harry Sørensen'', så til ''Dag Erik Thune''. — Hytte med tomt.
===Bruksnr. 4, Solkleiva (skyld 1 øre)===
Utskilt 1948 fra bnr. 1 og solgt til ''Agnar Jespersen''. Eier fra 1957: ''Elise Jespersen''. Hytte med tomt.
''Elisabeth Carlstedt'' 1984-. - Hytteeiendom.
===Bruksnr. 5, Fredbo===
Utskilt 1954 fra bnr. 1 og solgt til ''Trygve Nilsen'' i 1955, og ''Sylvia Nilsen'' i 1955. Sammenføyd med bnr. 9 i 1984 og solgt til ''Tore Nilsen''. - Hytteeiendom.
===Bruksnr. 6, Knausen===
Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og i 1962 solgt til ''Tønsberg avdeling av Norsk Speiderguttforbund''. Solgt 1968 til ''Arnt G. Andresen''. Videre til ''Paula Andresen'' i 1987. I 1988 solgt til ''Ann-Sophie Myklebust Pettersen''. - Hytteeiendom.
===Bruksnr. 7, Bluberishill===
Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til ''Karsten Johan Andersen''. Overdradd til ''Inger Johanne Andersen'' i 1984. I 1987 til ''Birger Aas''. - Hytteeiendom.
===Bruksnr. 8, Urheim===
Utskilt 1959 fra bnr. 1 og solgt til ''Chr. Klemmetsby''. I 1973 til ''Solveig Klemmetsby''. Overdradd til ''Jan W. Andresen'' i 1984. Solgt til ''Irene Thue'' og ''Trygve Thue'' 1994. Solgt til ''Kåre Håland'' 1995. - Hytteeiendom.
===Bruksnr. 10, Granstua===
Utskilt 1960 fra bnr. 1. Første eier var ''Ragnar Ole Grønlie''. Fra 1977 ''Thorfrid Rønning''. I 1978 overdras denne til ''May Elisabeth Tollefsen/Hillervik'' sammen med bnr. 13, som ble fradelt fra bnr. 1 i 1961. I 1991 selger hun eiendommen til ''Grete Karine Hoff''. Hun overdar denne til ''Harald Guran'', ''Hans Ektvedt'' og ''Kristin Guran Lauritzen'' i 1995. Disse selger samme år til ''Svanhild Helene Hansen-Wilson''.
===Bruksnr. 11, SteinsbuSteinsbru===
Etablert 1960. ''Bjarne Melbye Brensrød'' sitter med eiendommen. - Hytteeiendom.
===Bruksnr. 12, Lillebo(1,9 da)===
Utskilt 1961 og solgt til ''Evelyn Skjauff''. Hun selger til ''Rolf W. Hågensen'' i 1973 som i 1978 selger til ''Arne Eskedal Hansen''. I 1984 kjøper ''Bente-Linn Davidsen '' eiendommen og selger den til ''Frode Pettersen'' i 1989. ''Edel Mina Olsrud'' , f. 1958, d. 2022, overtar den i 1995.
===Bruksnr. 16, Furulund (1 da)=== Fradelt bnr. 1 i 1962. I 1963 sitter ''Anna Engebretsen'' som eier, fra 1971 ''Jørgen Søgård'', og fra 1993 sitter ''Randi Søgård'' og ''Kai Kristoffersen'' som eiere. - Hytteeiendom.
===Bruksnr. 16, Enghaug (2,4 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og solgt til
''Anne Lise Høydahl Struve'' 1984 - . F. 1952; bibliotekar. Foreldre er Borgny, f. Lakskjønn 1929, d. 2005, og Magnus Angel Høydahl, f. 1921 i Buksnes i Lofoten, d. 1975. Anne Lise Høydahl g.m. Christian Haugan i 1972, (personalia se [[Nordre Haugan]], bnr. 3). De får to barn: 1. Ragna Haugan, f. 1972, samb. med Bent Adler Larsen, byggkonsulent, f. 1958. Ragna er barnevernspedagog. De bor på Nøkelgård; 2. Tale Haugan, f. 1974, samb. med Terje Gallis, avdelingsleder, f. 1977. De bor på Gravdal. Anne Lise blir i 1983 gift med Andreas E. E. Struve, f. 1957 i Kiel (Tyskland); har arbeidet som lærer, rektor og rådgiver. Foreldre: Hannelore Struve, f. Tank i 1930 i Ober Pritschen i Schlesien (nå Polen), d. 2010, og Christian Johannes Struve, f. 1932 i Meimersdorf, Kiel, d. 2004. Med Andreas har Anne Lise sønnen Magnus Struve, f. 1985 i Andebu. Han er lærerstudent.
===Bruksnr. 21, et skogstykke (14 da)===
===Bruksnr. 23, (1,3 da)===
Eiendommen ble utskilt fra bnr. 1 i 2002 til ''Petter J. Petteren Johannes Pettersen'' og ''Kari Stein Pettersen''. Se personopplysninger under bnr. 1.
==Husmenn==
'''Sagstua.'''
Antagelig har alle nedenfor nevnte husmenn bodd i Sagstua, den eneste plassen under Stein som en kjenner til.
''Kristen Jakobsen'' står som husm. i Sagstua i 1865 og 75; personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2 (part som grenser opptil Stein), som han eide tidligere. Kristen d. 1879 som enkem.; han var den siste husmann i Stein. Han hadde både hest og ku og kjørte stadig skipsmaterialer til byen. Han ble aldri krevd hverken arbeid eller betaling for plassen. Mer om Kristen og Sagstua, se Kulturbindet, s. 132-34.
I ei stue uten jord til, litt nedafor Sagstua, bodde fra ca. 1867 og utover sjømann Kristian Eriksen og hans svenskfødte h. Ulrikka Olufsdtr. De hadde tidligere bodd på [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 6, Holmen, hvor alle personalia finnes). Ulrikke ble enke i 1877 og flyttet til Langevannstua. — Husene ble flyttet til Ambjørnrød, der hvor Olaf Sørlie siden bodde. I 1916 kjøpte Treschow tomta; se videre ovfr., bnr. 2.
Det sies at det engang også skal ha vært hus i Enga, ned mot Steinsvannet, men om det vet en ingenting sikkert.