299
redigeringer
Endringer
m
__TOC__'''25 Vinnelrød''' (skyld mark 6,04).'''
__TOC__
[[Fil:25_1_Vinnelrod.jpg|mini|Vinnelrød ca. 1910 Foto: trolig Ludvig Gallis]]
'''Bygninger:'''Framhus meget glt., har vært røstet om og restaurert. Uthuset brant en gang i 1880-åra og ble bygd opp igjen på samme sted. Videre has bryggerhus, restaurert 1995, grisehus, ved- og vognskjul, smie. Vann innlagt i fjøset langt tilbake, forbedret 1934, innlagt i framhuset 1913, lagt om 1940. Har hatt hestevandring, senere bensinmotor til drift av treskeverket. Sirkelsag, drevet av råoljemotor. Framhus, uthus, grisehus/smie og sagbygning sanert 1989-1996.[[Fil:025.001.Vinnelrød_hesjer_1984.jpg|mini|Hesjer på Vinnelrød 1984. Foto: Solveig Skjelland]]
'''Navnet''' uttales ''vi'nnelre'' eller ''vi'nnilre'' og skrives 1593 Wennelrøed, 1667 Wen ellers at gno. ''vindill'' finnes i flere plantenavn («vendel», «vindel»). Christopher 89 og 90 Wennildrød, 1801 Vindilrød, 1820 Wennildrød, 1865 Vinnilrød, 1875 Vinnildrød, 1888 og 1904 Vennelrød, 1950 og senere Vinuelrød.
Navnet er ikke sikkert forklart. Ifølge Rygh skal det gå tilbake på det gamle mannsnavnet ''Vignaldr'' eller ''Vinaldr'', en omforming av det tyske Winolt, som ble lånt inn i slutten av middelalderen. H. Magerøy (i Mål og namn, Festskrift til O. Beito, Oslo 1971) slutter seg nærmest til denne forklaring. A. Kjær (i [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]) mener navnet også kunne komme av ''vendild'' eller ''vindill'', «noe bøyd eller krummet»; dette kunne da gå på elva som renner i bukter her. Magerøy nevner ellers at gno. ''vindill'' finnes i flere plantenavn («vendel», «vindel»). Christopher Hale (Place-Names) finner alle disse forslag tvilsomme; han foretrekker å forklare Vinnelrød som en sammensetning med det gamle kvinnenavnet ''Vendil''.
'''Bålag:''' [[Rød]], bnr. 1, to gårder på [[Skjelland]], to på [[Gjermundrød]], [[Furuholmen]], samt Siljan, Årholt og Grav i Arnadal og Bergan i Skjee.
'''Skylden.''' Vinnelrød ble fra gammelt regnet for fullgård med 3 bpd. smør i skyld. I 1667-matrikkelen ble gården satt helt ned til ødegård og skylden senket til 2 bpd. smør. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 6 mark 4 øre.
* 1820: Havn til behov. Skog endel til salg.
* 1865: Jorda litt under middels beskaffenhet. Nok havn til besetningen. Tung og vanskelig adkomst til vei, langt til sjø og avsetning. Skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk kan årlig selges for 38 spd.
== Eiere ==
Vi vet ingenting om eierforholdet før 1649. Da står ''Iver Nilssøn'' som eier; dette må være den tidligere borgermester i Tønsberg av samme navn, som imidlertid da var død. Antagelig har arvingene solgt gården i 1650-åra til ''Anders Madsen'', som er oppført som eier i 1661. Etter hans død inngikk Vinnelrød i «Madsegodset» (om dette, se [[Kjærås]], Eiere, og L. Berg, «Andebu», s. 339—40), og oppsitterne var nå leilendinger under Anders Madsens legat helt til 1912, da gården ble solgt til brukeren til selveie. Se ellers under Brukere.
Fra midten av 1650-åra til forbi 1690 er ''Lars Jonssøn'' oppsitter. Gift to ganger; første hustru d. 1673. 3 barn nevnes, som visst alle døde små. Lars var lagrettemann. Han d. 1695, 70 år gl.
''Ole Hanssøn'' bruker Vinnelrød fra slutten av 1690-åra til han døde i 1741, 78 år gl. Han var sønn av Hans Olssøn [[Vike]] (se d.g.) og f. 1667. Ole var g. 1) m. Marte Guttormsdatter, visst fra Rise (søster av Ivar Guttormsen V. Gallis), d. 1713, 80 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) m. Kirsti Andorsdatter Rise. 6 barn i 2. ektesk., hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1716, se ndfr. 2. Marte, f. 1719. 3. Andor, f. 1722, d. 1741. 4. Jakob, f. 1726, kom til [[Sukke ]] i Andebu (se d.g.). 5. Margrete, f. 1732, g. 1762 m. Nils Kristensen Balsrød i Skjee. Ole kjøpte i 1724 en lodd i Rise av Ole Jørgensen Prestbyen og fikk også med sin hustru part i denne gård. Skiftet etter ham viste en pen netto, 142 rdl. Enken Kirsti giftet seg igjen 1743 m. em. Gulbrand Pedersen [[Gravdal]] (se d.g.). Vinnelrød ble overtatt av sønn
''Hans Olsen'' 1741—80. Fikk bygselseddel 1743 av Vincents Stoltenberg. F. 1716, d. 1793. G.m. enke Kari Torstensdatter fra Bergan i Skjee (først g.m. Halvor Vidkunsen Gjerla), d. 1756, 47 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mari, f. 1746, se ndfr. 2. Tonette, f. 1750. 3. Kirsti, f. 1753, g. 1779 m. Peder Mathiassen [[Hynne]] (se d.g.). Bygslingen ble 1780 overtatt av svigersønn
''Tor Rasmussen'' 1805—50. F. 1781 på Store-Dal, d. 1850 på Vinnelrød, g. 1808 m. Gjertrud Marie Paulsdatter Borgen i Arnadal, d. 1848, 61 år gl. Tor hadde i 1801 kjøpt halve Borgen av faren og i 1809 også den annen halvdel; solgte igjen i 1810 en part til halvbroren Jon og i 1837 resten til to sønner. Bodde visst på Borgen til ca. 1815, deretter på Vinnelrød. 5 barn: 1. Rasmus, f. 1811 på Borgen, g. 1847 m. Karen Anne Pedersdatter Borgen, f. 1826; hadde gård på Borgen. 2. Paul Martin, f. 1814; hadde et annet bruk på Borgen. 3. Johan Kristian, f. 1817, d. 1826. 4. Martine Andrine, f. 1820, g. 1844 m. Peder Olsen fra Skaug, f. ca. 1819. 5. Hans Jørgen, f. 1823. Neste bygselmann var
[[Fil:25_1_Vinnelrod.jpg|mini|Vinnelrød ca. 1910 Foto: trolig Ludvig Gallis]]
''Gulbrand Olsen'' 1851—72. F. i Sandsvær, d. 1872, 52 år gl., g.m. Simeone Kristiansdatter, f. i Ramnes, d. 1874, 51 år gl. Hadde tidligere et par år vært husm. på [[Ruelsrød]] (s. d.). Barn: 1. Kirstine Marie, f. ca. 1845 i Ramnes, g. 1867 m. Hans M. Hansen fra Anholt i Skjee, f. ca. 1833. 2. Ole, f. 1850 på Ruelsrød, se ndfr. 3. Inger Martine, f. 1854, g. 1877 m. Ole Kristian Olsen Løkje i Skjee; de hadde gård på Nordre Fadum i Sem. Etter Gulbrand og hustru ble bygslingen overtatt av sønnen
''Ellef Madsen'' 1879—87, deretter kom
''Anders Jakobsen'' 1887—1912. F. 1849 i Grav u/Årholt i Arnadal, d. 1935. G.m. Karoline Hansdatter, f. 1857 på Gryte i Skjee, d. 1937. Barn: 1. Johan Oskar, f. 1891, se ndfr. 2. Anders Kristian, f. 1894, se ndfr. 3. Hans Edvard, f. 1895, se ndfr. 4. Gunhild Marie, f. 1898, d. 1911. 5. Harald, f. 1899, d. I962, sjøm. og bygningssnekker, g. 1) m. Linda Årholt, 2) m. Ingeborg Dahlen, f. 1900; bosatt Dalen i Skjee. Ved skjøte av 1912 solgte Anders Madsens legat Vinnelrød for kr. 15 000 til sønnene Johan Oskar og Anders Kristian.
[[Fil:025.001.Vinnelr%C3%B8dsaga._1947.JPG|mini|Saga på Vinnelrød 1947. Årholt i bakgrunnen.]]
''Johan Oskar Vinnelrød'' 1912—35. F. 1891, d. 1978. G. 1917 m. Maren Sofie Hansen fra N. Nes på Nøtterøy, f. 1894, d. 1981. Barn: 1. Asbjørn, f. 1918, ug., overtok Årholt etter faren. 2. JennyMarie, f. 1924, d. 2010, g.1948 m. dokkarb. Alf Strøm fra Melsomvik, f. 1922, d. 2005, bor i Horten. 3. Odd, f. 1928, matros, g.m. Marion Sørensen; bosatt på Long Island, U.S.A. 4. Harald, f. 1930, byggmester, g.m. Margrethe Ringdal fra Hedrum, f. 1926; bosatt på Holt i Arnadal. 5. Johan, f. 1933, snekker, g.m. Venche Lensberg, f. i Andebu; bopel Holt i Arnadal. 6. Marie, f. 1935, g.m. fabr.arb. Henry Johansen fra Solli, Arnadal, f. 1937; bosatt Nøtterøy. Johan Oskar Vinnelrød kjøpte gård på Årholt i Arnadal og flyttet dit. — Broren Anders ''Kristian Andersen'' 1912—35. F. 1894, d. 1981, hvalf. og snekker. G. 1919 m. Elise Hansen fra Holt i Arnadal, f. 1898, d. 1984. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1923, verkstedarb., g.m. Kirsten Pedersen fra Lier, f. 1920; bosatt i Stokke. 2. Trygve, f. 1926, sjåfør i N.S.B., g.m. Laila Larsen fra Hogsnes i Sem, f. 1931; bor i Tønsberg. 3. Elna, f. 1927, g.m. kontorm. Ragnar Knutsen fra Oslo, f. 1920; bor i Oslo. Anders Kristian flyttet til Holt, senere til Tønsberg. Han og broren Johan Oskar solgte i 1935 Vinnelrød for kr. 28 000 og føderåd for moren til bror[[Fil:025.001.Vinnelr%C3%B8dsaga._1947.JPG|mini|Saga på Vinnelrød 1947. Årholt i bakgrunnen.]]''Hans Vinnelrød'' 1935—74. F. 1895, d. 1976 (ved trafikkulykke), g. 1921 m. Borghild Sørensen Siljan, f. 1900 på Vennerød, d. 1974. Barn: Henry, f. 1922, d. 1951. Hans og hustru flyttet til Holt i Arnadal og forpaktet bort Vinnelrød noen år før han i 1974 solgte gården til niese og naboer[[Fil:025.001.Vinnelrød_hesjer_1984.jpg|mini|Hesjer på Vinnelrød 1984. Foto: Solveig Skjelland]]
''Anders Kristian Andersen'' 1912—35. F. 1894, d. 1981, hvalf. og snekker. G. 1919 m. Elise Hansen fra Holt i Arnadal, f. 1898, d. 1984. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1923, verkstedarb., g.m. Kirsten Pedersen fra Lier, f. 1920; bosatt i Stokke. 2. Trygve, f. 1926, sjåfør i N.S.B., g.m. Laila Larsen fra Hogsnes i Sem, f. 1931; bor i Tønsberg. 3. Elna, f. 1927, g.m. kontorm. Ragnar Knutsen fra Oslo, f. 1920; bor i Oslo. Anders Kristian flyttet til Holt, senere til Tønsberg. Han og broren Johan Oskar solgte i 1935 Vinnelrød for kr. 28 000 og føderåd for moren til bror
[[Fil:225_01_01.jpg|mini| Vinnelrød 1949. Fra v. Hans Vinnelrød med svogrene Peder og Thorbjørn, sønn Henry, kona Borghild og hennes mor, Helga.]]
''Hans Vinnelrød'' 1935—74. F. 1895, d. 1976 (ved trafikkulykke), g. 1921 m. Borghild Sørensen Siljan, f. 1900 på Vennerød, d. 1974. Barn: Henry, f. 1922, d. 1951. Hans og Borghild flyttet til Holt i Arnadal og forpaktet bort Vinnelrød noen år før han i 1974 solgte gården til niese og naboer
''Solveig og Kristoffer H. Skjelland'' 1974-1994, solgte til sønnen
''Hans Skjelland'' 1995-2018. F. 1964. ''Kristoffer Skjelland'' 2019-. F. 1991.
Fra 1974 drives Vinnelrød sammen med [[Nedre Skjelland]], bnr. 1 (s. d., hvor eierne bor).
Vinnelrød har 110 mål jord og 500 mål skog, mest barskog. Revidert areal iflg. Gårdskart, Skog og landskap: 99 mål dekar jord, 480 mål dekar skog og 7 mål dekar annet. Inngjerdet hage. Rester etter kullmiler på tre steder.
'''Bygninger:'''
Framhus meget glt., har vært røstet om og restaurert. Uthuset brant en gang i 1880-åra og ble bygd opp igjen på samme sted. Videre has bryggerhus, restaurert 1995, grisehus, ved- og vognskjul, smie. Vann innlagt i fjøset langt tilbake, forbedret 1934, innlagt i framhuset 1913, lagt om 1940. Har hatt hestevandring, senere bensinmotor til drift av treskeverket. Sirkelsag, drevet av råoljemotor.
'''Antikviteter:''' Hjørneskap og kiste fra midt på 1700-tallet, begge rosemalt, av ukjent opprinnelse.
== Husmenn ==
Vinnelrød hadde 1 husmannsplass, som het ''Engebakken'', på ca. 10 mål jord. Den er nå lagt til innmarken.
''Hans Vinnelrød-stua'' bor her i 1680-åra; fikk døtrene Anne, f. 1681, og Kari, f. 1685. Vi hører så ikke om husmenn her før i 1801, da står
''Peder Ellefsen'' som «husm. m. jord», f. 1756 på Møyland, d. 1838 i Arnadal, g. 1798 m. Torbjørg Pettersdatter, f. 1769, d. 1849. 5 barn, hvorav 4 døde små; kun datteren Mari ble f. 1799 i Andebu. Familien flyttet ca. 1803 til Aarholt-eie, Arnadal.
''Hans Larsen'' er husm. i slutten av 1840-åra; g.m. Karen Olea Andersdatter. Barn f. her: 1. Antoni, f. 1846. 2. Kristian, f. 1848. 3. Karoline, f. 1850.
''Hans Olsen'', f. 1827 på Kjærås-pl., var husm. her i 1860-åra; g. 1853 m. Karen Olea Hansdatter, f. 1830 i Hvitstein-Rønningen. Barn: 1. Hella, f. 1853 i [[Løverød]] (s. d.), d. 1906 på Møyland, ug. 2. Hans Anton, f. 1861, kom til [[Askjem]] (se d.g., bnr. 5). 3. Marthine, f. 1863, g. 1898 m. Anton Helgesen [[Våle]] (se d.g.). 4. Kristiane, f. 1867, d. 1949, g.m. stuert Nils Jakob Olsen, f. 1870 i Briskemyr (Trolldalen), d. 1937, var mange år i U.S.A.; familien bodde flere steder, sist på [[Gravdal]] (jfr. d.g., bnr. 16). Deres barn: 1. Erna, f. 1895, d. 1921, ug. 2. Karen, f. 1897, g.m. Ingvald Hotvedt, se [[Kleppan-MoenKleppanmoen]]. 3. Hans Olav, f. 1899, veivokter, g.m. Martha Halvorsen fra O i Vivestad, f. 1908; bopel Stokke i Vivestad. 4. Krøger, f. 1901, se [[Gravdal]], bnr. 16. 5. Jenny, f. 1904, g.m. Reidar Hotvedt, Støvsrød (se [[V. Vestre Hotvedt]], bnr. 25). Hans Olsen bodde senere i Møylandhagen, hvor han døde i 1909; Karen Olea d. 1925 på Våle.
''Hans Jakobsen'' og h. Elen Marie Olsdatter var husmannsfolk her i 1870-åra. De kom senere til Dammen på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 6, hvor alle personalia finnes inntatt).