Endringer

''Johan Martin Helgesen'' 1873—85. F. 1837 på Rise i Skjee, d. 1911 på Nordre Haugan. G. 1) 1864 m. Inger Andrea Abrahamsdatter, f. 1846, d. 1883. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Søren Anton, f. 1865, se ndfr. 2. Abraham, f. 1868, d. 1881. 3. Bredine, f. 1871, lærerinne, g. 1896 m. lærer Nils Møyland, f. 1867; personalia, se Kulturbindet, s. 465. 4. Karen Marie, f. 1874, lærerinne i Sandar. 5. Hanna, f. 1877, d. 1954, lærerinne, g. 1900 m. lærer og kirkesanger Olaus Hole, Tjølling, f. 1874 i Grytten i Romsdal, d. 1952. 6. Annette, f. 1882, lærerinne på Prestbyen skole, d. 1908. G. 2) 1885 m. Karen Olava Mathiasdatter, f. 1861 på Møyland, d. 1943 på Nordre Haugan. 3 barn sammen: 7. Inger Andrea, f. 1886 på Tveitan i Sem, d. 1973, husholderske i Nord-Odal. 8. Helge, f. 1888 på Tveitan, se Nordre Haugan. 9. Mathias, f. 1890, reiste 1908 til Amerika. Med sin første kone arvet Johan Helgesen et bruk på Lofs-Eik, som han solgte i 1883; 1865—82 eide han et bruk på farsgården Rise. Johan kjøpte 1884 Tveitan i Sem og flyttet dit. I 1900 kjøpte han Stulen og bodde der til 1906, da han flyttet til sønn Helge på Haugan. — Skjellandgården ble ved skiftet etter hans første hustru i 1885 for kr. 16  000 utlagt eldste sønn

''Anton Johansen'' 1885—1908. F. 1865, d. 1954, g.m. Karoline Kristoffersdatter Bratte-Kverne, Arnadal, f. 1862, d. 1946. Barn: 1. Jenny Andrea, f. 1888, d. 1955, ug. 2. Johan, f. 1890, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 8. 3. Aasta, f. 1898, d. 1952, ug. Anton var 1895—1918 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy. Han flyttet til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 8 og 33), hadde deretter en gård på Øvre Sem på Nøtterøy og så 1928—42 et bruk på Huseklepp i Sem. Anton, Karoline og døtrene er gravlagt i Sem. Skjellandgården hadde Anton i 1908 for kr. 20 &nbps;000 solgt til oldebarn av overnevnte Berte Olsdatter Rød,

''Hans Kristoffersen'' 1908—54. F. 1879 på Bekkevar i Arnadal (sønn av Berte Johanne og Kristoffer Hansen Nordre Haugan), d. 1966, g. 1910 m. Elise Andrea Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1887, d. 1964. 6 barn: 1. Berthe Johanne, f.d. 1910, 2. Aslaug, f. 1911, g. 1938 m. Johan Taranrød, f. 1909, se [[V. Hotvedt]] (gnr. 33, bnr. 37). 3. Borghild, f. 1913, g. 1936 m. Reidar Trevland, f. 1912. 4. Gudrun, f. 1915, g. 1942 m. Martin Horntvedt, Skjee, f. 1918; kom til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar (se V. Møller, Sandar I, s. 248). 5. Karen Johanne, f. 1921, rødekorssøster, g. 1949 m. Birger Martin Grotli, f. 1915 på Søndre Hjelmtvedt i Våle, lærer ved Kalnes Landbruksskole i Tune. 6. Hjørdis, f. 1928, g. 1952 m. gbr. Erling Holm Farmen, Hedrum, f. 1917. 7. Kristoffer, f. 1930, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1954 solgte Hans Skjelland gården for kr. 60 &nbps;000 (hvori løsøre for kr. 16 &nbps;000) + fritt hus m.v. for selgeren og hustru (5-årlig verdi kr. 5000) til sønnen

Ingen barn i dette ekteskekteskapet. Anton kjøpte i 1906 Mellom Holt, som han i 1909 overdro til stesønn Kristoffer H. Skjelland. Skjellandgården solgte han i 1906 (skjøtet tgl. 1915) for kr. 17 &nbps;000 til sin annen stesønn

''Nils Hansen'' 1906—52. F. 1886 på Gulli, d. 1969, g. 1912 m. Ellen Sofie Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1884, d. 1975. 4 barn: 1. Jørgen, f. 1912, se ndfr. 2. Åse, f. 1914, g. 1942 m. Jakob [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 2). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Asbjørn, f. 1920, g.m. Helga Helene Toverød fra Skjee, f. 1928; er gbr. på [[Døvle]], bnr. 3 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Nils H. Skjelland gården for kr. 60 &nbps;000 (heri løsøre for kr. 16 &nbps;000) til sønn

Bnr. 2 har ca. 190 mål jord og 250 mål skog, mest granskog og endel bjørk, og beliggende nordøst for husene. Et par lindetrær midt i skogen. Skogen har vært brukt til hamn. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Våningshuset bygd 1836 av Mads Kristoffersen; byggmester var Nils Nesengen, som hadde 80 øre dagen i betaling. Mads beholdt etter delingen de gamle uthusene. Nytt uthus bygd 1929; bryggerhus, verksted med smie (det gl. fjøset), sag, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 1, sanert ca. 1960. Framhuset restaurert 1955. En gl. gammel smie revet for endel år siden. Tufter etter kjone. Vann innlagt ca. 1900, 1930 ledningen skiftet ut og lagt også til det nye/fjøset. I 1948 anskaffet el. pumpe med trykktank og ny ledning til uthus, framhus og bryggerhus. Har hatt hestevandring. 1913 kjøpt besinmotor og treskeverk sammen med bnr. 1, 1922 el. motor. Nytt treskeverk kjøpt 1950; det gamle treskeverket ble overtatt av bnr. 1, den el. motor av bnr. 2. Ca. 1950 grøftet ca. 130 mål jord. Ei stor eik står i trakanten, måler 330 cm i omfang i brysthøyde.

Der er ingen tradisjon i dag om husmannsplasser på Skjelland. Men på Nedre Skjelland bnr. 1 er funnet tufter som kan være rester etter en plass. Underbruket Akernrød har neppe vært husmannsplass.