Endringer

Kjærås var fra gammelt kirkegods. Ca. 1400 eide Andebu kirke 1 laup land i gården. Men hovedparten, 12 lauper land, lå under Hola proventa, en gårdssamling i Vestfold med navn etter Hole i Ramnes, tilhørende presteskapet ved domkirken i Oslo; også parter av Gulli, Berg og Stålerød hørte til dette proventa. I 1595 står Kjærås fortsatt oppført blant «Hole prebende»s gods i Oslo domkapitels jordebok, og i 1649 og 1661 hører gården ennå til et kanoni (dvs. et presteembete) i Oslo. Men alt året etter, i 1662, blir hovedbølet kjøpt av Anders Madsen. Etter hans død inngikk hele det egentlige Kjærås i «Madsegodset», den samling av gårder som ble avsatt til Anders Madsens legat for fattige og som har bestått helt nedover til vår tid. Oppsitterne på tre av de nåværende Kjæråsgårder (bnr. 1, 2 og 4) var derfor leilendinger helt ned til først på dette århundre, da de fikk kjøpt gårdene til selveie. ''Øde-Kjærås '' (se ndfr., Bruk 3; i dag bnr. 3, s. d.) eides 1625 av Jakob Rosenkrantz's barn, men ble ca. 1630 kjøpt av Jakob Kjærås. Det ble lenge drevet som underbruk under de andre Kjæråsgårdene, hvis oppsittere (eller slektninger av dem) da for det meste både eide og drev dette bruket. Men det later til ikke å ha vært skikkelig dele mellom det egentlige Kjærås og Øde-Kjærås, og i åra 1801—06 verserte bl.a. av den grunn en vidløftig rettssak mellom to av eierne. Se forøvrig under Brukere.