815
redigeringer
Endringer
korrektur
I 1757 holdtes etter kgl. forordning besiktelse av sagene, deriblant også av saga på Tveitan. Tilstede var Nils Hansen Tveitan og medeierne Lars og Ivar Fjære og Arve Gjelstad og hans barn. Saga lå på gårdens grunn, med alt tilbehør i brukbar stand og «forsynt med så godt vann at det sjelden fattes». Damstokken lå på den ene side på gårdens grunn, på den annen side på Nommes grunn (som tilhører greven). Tømmeret ble tatt av gårdens egen skog, som er av ganske god stand og vekst. Intet tømmer braktes dit fra andre gårder, da disse selv var forsynt med sager. Det kunne årlig utvirkes grantømmer til 4 à 500 bord uten skade for skogen. Men her, som i skogene omkring, fantes mange tørre trær, som eieren måtte nedfelle og bruke til sagtømmer, «alligevel samme ikke haver opnaaet Maal.»
I 1830 hadde oppsitteren på en av Tveitan-gårdene, Paul Abrahamsen, oppført en ny sag, som i besiktelsesforretningen beskrives således: «Saga ligger ca. 500 alen øst for hans hus. Den består av en bindingsverks sagbygning med steinbrygge på stolper. Bygningen er 14 alen lang og 6lA alen bred. Saga er innrettet med 1 grind og 1 blad. Den drives av en bekk som kommer fraTveitanfra Tveitan-Heia og kan bare brukes i flomtiden og bare for eierens skog på Tveitan. Det kan bare skjæres to tylfter sagtømmer 1 året.»
Tveitan hadde tidligere også en bekkekvern, og det opplyses i 1748 og 1803 at den maler til husbehov i flomtiden.
==Eiere==
I et diplom fra 1376 hører vi at den norske adelsmann Nikolas Sveinsson Galle på Brunla da arver bl. a. Tveitan etter sin mormor Margreta. Ellers vet vi ikke annet om eierforholdet i senmiddelalderen enn at Halvord Halkellsson i 1516 selger 1 øresbol i Tveitan til Ivar Ivarsson. På 1600-tallet (og vel også noe før det) var Tveitan bondegods: eierretten var spredt på flere velstående bønder i distriktet. I 1624 har Tor Åsrum, Ellef Eskedal og Ole Bjørndal hver 11 mk. smør i gården; restlodden (3 mk.) tilhørte nok oppsitteren. Da disse tre alle var gifte med døtre etter gamle Ivar Hvitstein, må Tveitan i tiden forut sikkert ha tilhørt Hvitstein-folket. I 1643 nar Ellef Eskedal solgt sin lodd, og Tor Åsrum og Ole Bjørndal eier nå hver sin halvpart. Bjørndal-parten var i 1670 kommet til Oles datter Mari Skjelland, og i 1688 fikk Jørgen Olssøn Prestbyen den; etter hans død noen år senere gikk parten til sønnen Jakob Jørgensen, som eide hele Tveitan og også en kort tid var oppsitter der. I de følgende halvhundre år eide oppsitteren bare ½ eller ¼ i Tveitan. Åsrum-halvparten gikk i arv til slektningene på Fjære, som beholdt den til 1760-åra.
Eierforholdet er ca. 1735:
Etter Oles død blir Jakob Jørgensen, f. 1675 og sønn av Jørgen Olssøn Prestbyen, bruker; han er eier av halve Tveitan. G. m. Kari Syvertsdatter fra Nordre Slettingdalen, f. 1676, d. 1755. De hadde datteren Sibille, f. 1700, d. 1737, g. m. Arve Ottersen Gjelstad. Jakob døde alt i 1700; datteren og enken arvet hver ¼ i gården. Kari giftet seg snart igjen med
Nils Hansen 1704–58. F. på Øde-Hotvedt i Andebu 1679, d. 1758. Han og Kari Syvertsdatter hadde 6 sønner: 1. Jakob, f. 1704, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1707, d. på Tveitan 1748. 3. Kristen, f. 1709, kom til Mjølløst i Sandar. 4. Halvor, f. 1711, var først noen år på Nomme, kom så til Mo i Kvelde. 5. Syven, f. 1714, kom til Årkvisla i Hedrum. 6. Torger, f. 1717, skoleholder i Kodal, g. 1771 m. Sibille Larsdatter Nedre Skjelland. Nils Hansen eide bare ¼ i Tveitan. Han var landdragon og var med i krigen mot svenskene (ihvertfall i hvert fall i åra 1716–19) i oberst Scharfenbergs regiment; ved utskrivningen i 1719 er hesten hans vurdert til 8 rdl., men ved tilbakekomsten bare til 6 rdl., hvorfor Nils fikk godtgjort 2 rdl. i skatteboka si! Han og Kari sto seg godt økonomisk. Ved skiftet etter Kari i 1755 sto boet netto i 293 rdl.; blant løsøret var en bryggekjele på 34 mk. (11 ½ rdl.), en kakkelovn i stuen (ro rdl.) og hele 10 bøker. Etter Nils' død gikk Tveitan over til eldste sønn
Jakob Nilsen 1758–78. F. 1704, d. 1778. G. 1759 m. Mari Isaksdatter Vestre Hasås, f. 1732, d. 1770. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kari, f. 1760, g. 1782 m. Hans Jakobsen Kjærås, se ndfr. 2. Anne, f. 1762, g. m. Jakob Knutsen Trollsås, bruker på Tveitan, se ndfr. 3. Nils, f. 1765, omkom 1781 ved den tragiske drukningsulykken i Nomme-dammen (se Kulturbindet, s. 557–58). Jakob Nilsen løste i 1759 inn Prestbyen-folkets tidligere lodd i Tveitan, idet han for 204 rdl. kjøpte 18 mk. smør i gården av Arve Ottersen Gjelstad m. fl. I 1761 solgte han sammen med sine to svogere Vestre Hasås i Kodal for 700 rdl. til Jarlsberg-greven. Jakob ble meget velstående og lånte ut penger til sine sambygdinger mot pant i gårdene deres.
Anders Antonsen Tveitan 1911–43. F. 1881, d. 1943. G. 1911 m. Helga Marie Nilsdatter fra Nordrum i Kvelde, f. 1886, d. 1955. Barn: 1. Magnhild, f. 1911; ugift. 2. Karen Lovise, f. 1917, g. 1950 m. Ragnvald Tveitan (se Hvitstein, bnr. 18). 3. Nils Agnar, f. 1920, bruker på gården, se ndfr. I 1928 kjøpte Anders A. Tveitan også bnr. 7 (s.d.) samt to små bruk på Hvitstein (gnr. 125, bnr. 36 og 40, s.d.). Etter hans død ble uskiftebevilling gitt enken
Helga A. Tveitan 1943–55. Etter hennes død i 1955 ble disse eiendommer etter en verdi av kr. 22 500 overtatt av de tre barna, som så i 1956 for kr. 25 000 (heri løsøre kr. 10 000) solgte de \u2154 ⅔ av eiendommene til broren Nils Agnar. Søsteren Magnhild overtok nå bnr. 7 (s.d.).
Nils Agnar Tveitan 1956 –. F. 1920; ugift.
Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 1,22, bnr. 7 en skyld på 16 øre og gnr. 125, bnr. 36 og 40 henholdsvis 9 og 15 øre. Gården har ca. 65 mål innmark og ca. 200 mål skog, vesentlig barskog.
Glt. våningshus, tilbygd ca. 1890, nytt fjøs bygd 1914, uthus ca. 1923, bryggerhus med ved- og vognskjul. Tidligere vanndrevet sag og kvenkvern. Nå has elektrisk sag; høvel anskaffet 1948.
'''Marknavn:''' Damekræ, Kongshaugen, Møltekilen (engang vært moltemyr her).
Hans Hansen 1865–87. Smekker, f. 1835, d. 1887. G. 1) m. Anne Severine Arnesdatter, f. 1834 i Lardal, d. 1880. Barn: 1. Hans Anton, f. 1863, reiste til sjøs og kom ikke tilbake. 2. Amalie Bredine, f. 1871. 3. Herman, f. 1877, reiste vekk og bodde på Larvikskanten. G. 2) m. Lovise Nomme; ingen barn. I 1865 utstedte Hans Hansen grunnseddel til August Johannessen på et jordstykke nederst på eiendommen. Her satte August opp ei lita stue; det skal ha vært et sommerfjøs som sto i Skorgegata som han flyttet dk og innredet. Murene står fremdeles. Senere kjøpte August bnr. 4 (s.d., hvor også hans og familiens personalia) og hadde også noen år bnr. 8 (s.d.). Etter Hans Hansens død ble eiendommen solgt ved auksjon til
Ole Georgius Olsen 1889–97. F. på Vestre Skorge (Skuggen) 1864, d. 1897; ugift. Som arvinger etterlot han sine søsken Olduf Oluf N. Olsen, Anton Edvald Olsen, Kristian Olsen, Hanna Jensen og Martine Holt. De solgte gården (dog uten at skjøte ble opprettet) til broren
Anton Edvald Olsen 1897–1941. F. 1862, d. 1941. Ugift; bodde i Skuggen, hvor han hjalp sin bror Oluf med gårdsdriften. Etter hans død solgte arvingene, hans søsken, gården for kr. 7000 til brorsønnen
Knut Tveitan 1941 –. Også eier av bnr. 3 (s.d.).
Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 42 øre. Eiendommen skal opprinnelig ha hatt ca. 30 mål innmark, men mesteparten er nå tilgrodd med skog. Skogarealet er ca. 100 mål, blanding av bar- og lauvskog. Et sted i skogen er det en langstrakt løkke, som tidligere var samlingssted for skolebarn og ungdom hver 17. mai. Også den er nå tilvokst med skog. Det har vært frukthage her med mange trær. Bl. a. var det et epletre som var viden kjent for sin fine smak, og flere gartnere var oppe for å prøve å fastslå hvilken sort det var, men ingen greide det. Billedhugger Hans Holmen, som hadde naboeiendommen som hytte, likte seg alltid godt i den gamle hagen. Ofte satt han her og malte og modellerte, og mangen gang samlet han kunstnervenner rundt seg her. Hans Hansen hadde satt opp snekkerverksted med skur under, og tenkte på å bygge nytt våningshus. Han hadde hugget tømmeret og satt opp nye murer av svær gråstein. Men Hans døde før han fikk bygd, og tømmeret ble solgt på auksjon, men murene står der like fine den dag idagi dag. Det gamle framhuset var råtnet ned da eieren av bnr. 3 overtok eiendommen.
Knut Tveitan 1926 –. F. 1894, g. m. Gudrun Drivdal, f. 1920 i Klepp, Jæren (foreldre Alfred og Sigrid Drivdal). Var to år i Amerika og en tid eiendomsmegler i Tønsberg. Knut Tveitan har vært meget aktiv i ungdoms- og idrettsarbeidet i bygda. Sterkt interessert i gammel bygdetradisjon; medlem av Bygdebok-komiteen. Han har hatt mange komm. tillitsverv, var bl. a. forretningsfører i provianteringsrådet under første verdenskrig og formann i koimmunikasjonsnemnda 1956–59. Han kjøpte i 1941 også bnr. 2 (s.d.).
Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 1,51. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 500 mål skog. Skogen er nå slått sammen med skogen til Heia-skogen (bnr. 2) og
Bilde: Mina Amalie Tveitan. Knut Tveitan.
ligger øst for husene. Den vestre del av skogen inneholder mest barskog, den østre del både barskog og lauvskog. I løpet av de senere år er plantet 20 000 granplanter.
I eldre tid ble de laveste deler av innmarken delvis satt under vann på grunn av dammene på strekningen Gjerstad – Holmene. Dette er utbedret ved et større utgrøftingsarbeid som er foretatt på myrene i de seneste år. Ca. 50 m vest for husene viser en stor haug med gammelt slagg, rustgårer og svart jord at det der har stått en smie. Merker etter kullmiler både i inn- og utmark. I utmarken er det flere gamle gravhauger.
Bilde: Tveitan bnr. 3, Knut Tveitans gård.
August Johannessen 1881–98. F. 1832 i Tanum, Båhuslen (Sverige), d. 1918 på Gjelstad. G. 1860 m. Inger Andrea Olsdatter Møylandhagen, f. 1838, d. 1895. Barn: 1. Johan Fredrik, f. 1860, d. 1876. 2. Olaf Severin, f. 1863, kom til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). 3. Josefine Bredine, f. 1873, g. 1902 m. Lars Andersen Tolsrød, de kom til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 1). 4. Karl Johan, f. 1876, d. 1894 på hospital i Argentina. 5. Ingvald Anton, f. 1884, kom til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 2). Dessuten 2 barn som døde små. August hadde noen år også bnr. 8 (s.d.). Han solgte 1898 bnr. 4 for kr. 3000 til flg. bruker og flyttet til Gjelstad (se gnr. 122, bnr. 4).
Gorgus (Georgius) Hansen 1898–1905. F. 1872 på Tveitan, sønn av ovennevnte overnevnte bruker Hans Larsen. Var skipstømmermann. G. 1896 m. Josefine Nilsdatter Tveitan, f. på Gjelstad 1875. 3 barn f. på Tveitan: 1. Nils Kristian, f. 1897. 2. Gerda Josefine, f. 1899. 3. Ingvald Anton, f. 1902. Gorgus kom senere til Einarsrød og dernest til Skjeau (flere barn f. på disse steder). Videre opplysninger om Gorgus og hans familie, se under Skjeau, gnr. 92, bnr. 1.
Gorgus solgte i 1905 Tveitan-bruket for kr. 2750 til Samuel Olsen Gjerstad. Samuel solgte videre s.å. for kr. 3000 til Johan Johansen Gjerstad (visstnok bare ved kjøpekontrakt, da skjøtet først ble tgl. i 1921). Johan, som bodde på Gjerstad, drev eiendommen på Tveitan som underbruk (om ham, se Gjerstad, gnr. 127, bnr. 3); det samme har de følgende eiere gjort. Etter Johan Gjerstads død 1933 gikk Tveitan-bruket over til enken Olav a Gjerstad, som satt i uskiftet bo til sin død 1953. Arvingene, som overtok bruket etter en verdi av kr. 12 000, solgte det s.å. til medarvingen Johan Gjerstads sønn Olaf Gjerstad for kr. 9600. Solgt i 1975 til Åsela Kristin Reitan, men bruket ble s.å. ved odelsløsning overtatt av Øivind Tveitan, f. 1952, sønn av Anna og Nils Tveitan.
Gunnar Hansen 1917–28. F. 1887 på Farmen i Kvelde, d. 1941. G. m. Olga Alette Hansdatter fra Auklev i Hvarnes, f. 1887. Gunnar Hansen hadde tidligere bodd på Gjelstad og på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 10). Barn: 1. Hans Kolbjørn, f. 1910, hvalf., g. m. Randi Johannessen, kom til Sandar. 2. Inga Andrine, f. 1913, g. m. Oddmund Strand, fra Nord-Norge; de flyttet til Hedrum og bor ved Høyvik. Gunnar Hansen hadde i 1920 også kjøpt to mindre parter på Hvitstein (se gnr. 125, bnr. 36 og 40, «Vintermyra» og «Svartemyr»). I 1925 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 16 (s. d.).
I 1925 ble på Gunnar Hansens begjæring bnr. 5, 6 og 7 sammenføyd til ett bruk under betegnelsen «Tveitan, gnr. 126, bnr. 7». Fortsettelse, se ndfr., «Bruks.nr«Bruksnr. 7 (ny nummerering)». Gunnar Hansen solgte i 1928 bnr. 7 (ny nummerering) og gnr. 125, bnr. 36 og 40 for tils. kr. 7500 til Anders A. Tveitan.
Bilde: Hella Andrine Tveitan og sønnen Peder.
Lars Hansen Nomme 1918–27. F. 1894 i Slettingdalen, d. i Sandefjord 1967. G.1916 m. Gjertrud Helene Kristiansdatter Tveitan, f. 1897. Barn: 1. Reidar, f. 1916, g. m. Ruth Breili, d. 1969. 2. Ingeborg, f. 1917, g. m. Ragnar Hansen Stub. 3. Randi, f. 1920, g. m. Einar S. Thøversen. 4. Harald, f. 1923, g. m. Åse Johnsen. 5. Trygve, f. 1932, g. m. Solveig Frednes. 6. Valborg, f. 1926, g. m. Lloyd B. Hvaal. Alle seks barna til Lars Nomme er bosatt i Sandar. Lars ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1929 ved tv.auksjon solgt for kr. 2000 til Andebu Sparebank. Lars kom så til Heia o. a. steder og overtok senere farens gård på Nomme (se gnr. 128, bnr. 3). Ved auksjonsskjøte tgl. 1933 ble bnr. 9 solgt videre for kr. 5000 til
Olav J. Tveitan 1933–62. Hvalfanger, f. 1906 i Holmene (Nomme), sønn av Julius Hansen. G. 1936 m. Gullveig Oskarsdatter Liverød, f. 1913 i Hagan (Ljøsterød). Barn: 1. Laila, f. 1940. 2. Sonja, f. 1942. 3. Sølvi, f. 1944; de bor alle i Stokke. Fra gården er utskilt bnr. 18 til hytte for Framnæs mek. Værksteds funksjonærer. Olav J. Tveitan solgte bnr. 9 i 1962 til Teodor Eigås fra Flekkefjord, f. 1921, g. m. Astrid Stordrange, f. 1929.
Teodor Eigås 1962–. Fra Flekkefjord, f. 1921, g. m. Astrid Stordrange, f. 1929. Bnr. 9 har en matnkkelskyld matrikkelskyld på mark 1,45. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 90 mål skog, hvorav mye er nyplantet.
Olav J. Tveitan bygde nytt uthus 1937, restaurerte og røstet om hovedbygningen. Eigås har modernisert hovedbygningen og innredet 2. etasje.
Bilde: Ingvald Nilsen Tveitan.
Abraham Larsen Gjerstad hadde i 1834 kjøpt Lars Jensens tidligere eiendom (se Bruk 2), hvorav han ved skjøte av 1836 (tgl. 37) skilte ut en del til Børre Larsen (se bnr. 10) og ved skjøte av 1837 (tgl. 38) en annen del til sin bror Erik Larsen Gjerstad (Lnr. 36 d, som senere ble forent med bnr. 12, se ndfr.). Nærværende bnr. 12 (= Lnr. 36 a) er da den part som Abraham beholdt selv.
Abraham Larsen Gjerstad 1834–56. Bodde bare en kortere tid på Tveitan. Hans personalia, se under Gjerstad. P.g.aPga. økonomiske vanskeligheter måtte Abraham gå fra både Tveitan-bruket og Søndre Gjerstad som han også eide. Begge gårder ble 1856 overtatt av enken etter Abrahams bror Erik Larsen Gjerstad,
Karen Marie Andersdatter Gjerstad 1856–58, som nå et par år satt i uskiftet bo og også hadde Erik Larsens Tveitanpart, Lnr. 36 d. Hun slo så i 1858 Eriks og Abrahams tidligere Tveitan-parter sammen til ett bruk og solgte det forenede bruk til
Første husmann vi hører om på Tveitan er Søren Tveitan-eie i 1680–90-åra; i denne tida får han 4 sønner, hvorav 2 døde som spebarn. Husmannen Lars Halvorsen betaler krigsskatt i åra 1712–21.
Erik Larsen, f. ca. 1696, d. 1763, nevnes som husmann i Heia under Tveitan fra 1730 til sin død. Enka bodde ennå i Heia da hun døde i 1790. Erik ble i 1759 dømt til å bøte 1 rdl. samt 2 rdl. i saksomkostninger for ved uforsiktighet å ha forvoldt en mindre skogbrann «utenfor Gjerstads engejorde». G. 1) m. Kari Sørensdatter, f. ca. 1691, d. 1752. Barn: 1. Søren, f. 1727, trolig identisk med husmannen Søren Eriksen i Burvall under Vestre Skorge. 2. Peder, f. og d. 1730. 3. Halvor, f. 1732. G. 2) 1753 m. Anne Danielsdatter, f. ca. 1719, d. 1757. Hun var trolig søster av Kirsti Danielsdatter, som fra midten av 1740-tallet bodde i Saga under Trevland, og Lars Danielsen, som på 1760-tallet bodde på Nordre Kullerød under Andebu prestegård. Barn: 4. Lars, f. og. 1753. 5. Kari, f. og d. 1754. 6. Daniel, f. 1756, d. 1757. G. 3) 1757 m. Ingeborg Torsdatter, f. ca. 1714, d. 1790. Ingen barn.
Iver Jonsen, f. 1754 på Asbjørnrød i Hedrum, var husmann på Tveitan fra senest 1787 og er notert som «husmann med jord» i 1801. To døtre ble konfirmert i 1793 og sies da å bo i Rønningen, som vel var navnet på husmannsplassen. G. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Anne Simensdatter, f. 1745 på Vestre Gallis, d. 1818. Iver og Anne holdt 1774 til på Gallis, men nevnes så i Pipenholt under Nordre Trollsås i perioden 1776-1784. Barn: 1. Idde, f. 1774. 2. Pernille Maria, f. 1776. 3. Anne, f. 1778. 4. Abraham, f. 1784. 5. Kristine, f. og d. 1787.
Even Mikkelsen, f. 1755 på Tutvet i Hedrum, var også «husmann med jord» i 1801. Han bodde 1789 på Tutvet, 1794 på en plass under Brekke, og senest fra 1799 på Tveitan. Plassens navn nevnes ikke. G. m. Mari Jonsdatter, f. ca. 1767. Barn: 1. Mikkel, f. 1789. 2. Jon, f. 1794. 3. Oline, f. 1799. 4. Fiken, f. 1802, g. 1847 m. Lars Olsen, som i 1865 var inderst innerst på Øvre Åmot i Skjee.
I 1823 ble Tveitan-Heia utskilt og året etter solgt til selveierbruk (se bnr. 2, jfr. bnr. 8 og 14).