Endringer

Nå kunne planleggingen for alvor ta til. Byggekomite ble valgt med Leif Kolkinn som formann. Arkitekt Ole Bjønness, Tønsberg, ble engaasjert til å tegne og prosjektere bygget med anbudsdokumenter.

I kommunestyrets møte 17.2.1958, sak 6, ble følgende anbud antatt:

I betjeningsboligen ble innredet leilighet for styreren og 6 hybler. Byggearbeidene ble satt i gang våren/sommeren 1958.

De første pensjonærene flyttet inn i desember 1959. I den første tiden var det ikke fullt belegg. Det rådet en viss tilbakeholdenhet med å flytte til pleiehjemmet. Dette hang nok sammen med at det ble trukket paralleller til tidligere tiders "fattighus" som de eldre hadde kjennskap til. Det gikk imidlertid raskt opp for folk flest at denne sammenligningen var fullstendig grunnløs. Her var det bygget og tatt i bruk et pleiehjem av høy standard som ble drevet etter helt andre prinsipper. Dette var et hjem i ordets beste mening. Pensjonærene betaler jo også for seg. Etter hvert ble plassene opptatt, og ventelistene begynte å bli lange.

Det viste seg at behovet for betjeningsboligen til ansatte ble mindre etter hvert. De ansatte hadde ikke lengre vei til pleiehjemmet enn at de reiste til og fra. De 6 hyblene ble tatt i bruk til godt fungerende aldersshjemspensjonærer. Leiligheten leies f.t. ut som pensjonistleilighet.

Pleiehjemmet ble en viktig del av sosialomsorgen i kommunen. Dette har vært et tilbud som har gitt trygghet i mange hjem. Det er mange som gjennom årene har vært pensjonærer på pleiehjemmet. Det er dessverre ikke utarbeidet noen samlet statistikk over dette, men det dreier seg om et høyt antall personer.

Behovet for flere senger økte etter hvert, og i 1974/75 ble arkitekt Ole Bjønnes engasjert til å utarbeide tegninger og anbudsdokumenter for et tilbygg på nordfløyene med 12 senger i enerom. Det var visse vanskeliggheter med å få godkjent kun enerom i Sosialdepartementet, men til slutt ble planene godkjent.

I kommunestyrets møte 26.8.1976, sak 123, ble de innkomne anbud behandlet. Kommunestyret vedtok å anta følgende anbud:

De endelige kostnader (bygningsmessige og inventar) ble på kr. 2.802.360,-. Av dette beløpet måtte kr. 1.400.000,- dekkes ved lån. (Når man sammenligner denne kostnaden med byggekostnadene i 1959, ser man hvorledes inflasjonen, dvs. fallet i kroneverdien, har gitt negativt utslag).

Etter bestemmelser fra sentralt hold, ble driften av alders- og sykeehjemmet overført til Vestfold fylkeskommune fra 1.1.1977. Overføringen gjaldt egentlig bare sykehjemsplassene, men det var naturlig at også driftsansvaret for aldershjemsplassene ble overført til fylkeskommunen. Utgiftene for aldershjemsavdelingen ble refundert fra kommunen til fyllkeskommunen. Denne ordning varte til 31.12.1987, da driftsansvaret igjen ble overført til kommunene fra 1.1.1988.

Hjemmesykepleien er en viktig del av den "åpne omsorg" i lokalsamfunnnet, og i Andebu kommune er den bygget ut som et tilbud som gir trygghet hele døgnet. Dette sammen med de øvrige ordningene er svært viktig for å kunne gjøre det mulig for eldre og uføre å bo hjemme lengst mulig.

Et annet viktig tiltak i samme retning er byggingen av pensjonistboliiger. Den første pensjonistboligen med 8 leiligheter i 2 etasjer ble bygget på tomta mellom alders- og sykehjemmet og elverket i 1969. Siden er det bygget 24 leiligheter i Andebu, 8 i Høyjord og 13 i Kodal, slik at kommuunen pr. 31.12.91 disponerer i alt 53 pensjonistleiligheter. Disse leiligheetene er ettertraktet, og det er tildels lange ventelister enkelte steder. Leilighetene leies ut på gunstige vilkår.

Økningen i tiltak og ikke minst økningen i bosettingen medførte at den sosiale administrasjonen måtte etableres og etter hvert styrkes. Fra 1.1.1970 ble sosialkontoret opprettet med tidligere fullmektig på formannskapskontoret, Kari Stenseth som sosialsjef. Til da hadde forrmannskapskontoret også administrert sosialstyrets saksområde. Det ble etter hvert mer å gjøre på sosialkontoret og pr. 31.12.91 er det ansatt sosialkurator og sosialassistent. Kari Stenseth sluttet i stillingen 15.1.90 p.g.a. aldersgrensen. Fra samme dato tiltrådte Jenny-Marie Lorentzen som sosialsjef. Hun sluttet imidlertid etter 6 måneder (som er prøveperiioden) etter egen oppsigelse. Fra 1.12.90 tiltrådte Leif Oddvar Møller som sosialsjef.

Fra 1.1.88 ble det foretatt en omorganisering av sosialsektoren.

Styrets formann 1984 - 87: Hans Arne Trevland.