Åpne hovedmenyen

Endringer

Del 1 - Barndom

515 byte lagt til, 16. mar. 2019 kl. 13:00
Min farfar, Christen Jakobsen, gift med Olava Andrine f. Iversen, hadde Søndre Sukke Gård, bruksnr. 2, også kalt Søndre Sukke, i Andebu, inntil de kjøpte Myhre Gård i Høyjord i 1880 og flyttet dit. Min far, Ingvald Christensen, var født den 28.11. i 1877 og således kun 3 år da han kom til Myhre. Han tok senere gårdsnavnet som familienavn. I 1909 giftet han seg med Hedvig Constanse, født Hanssen 31.08.1882, fra Nedre Grette Gård i Sem kommune. Begge gårdene er fremdeles i familiens eie.
[[Fil:Myhre167.jpg|200px|mini|Far, Solveig, Aslaug, Hans, Knut, mor og Einar. Ca 1918.]]
Min morfar var Hans Kristian Hanssen, f. 1840 - d. 1908, gift med Karen Sofie Sørensdatter, f. 1845 - d. 1934.
Før min ankomst hadde far og mor fått Aslaug, den 13. 9.1910, Hans den 13. 02.1912, Knut, den 12.03.1914, Solveig, den 04.02.1916, Einar, den 0306.06. 1917 og Håkon 28.01.1919. Etter meg kom Ivar den 12. mars 1922 og til sist tvillingene, Arne og Harry, den 17. 04.1923.
Det er selvsagt ikke så mye jeg husker av mine første år, men ett minne står klart for meg. Jeg sitter på fanget til en gammel mann med skjegg og ser på et pyntet tre med fargerike dekorasjoner og mange fine, levende lys i ulike farver - et imponerende syn for et barn den gang. Farfar bodde hos sin datter Elen Lovise og hennes mann på Sjuve “kår”, som var vanlig på gårder før i tiden. Det var en plikt som hvilte på den som overtok foreldrenes gård på odel. Han døde den 09.09. i 1924, så jeg var nok bare vel 3 år da jeg fikk mitt første minne. Farmor gikk bort allerede den 10.03.1908, begge hviler på Høyjord Kirkegård.
Jørgen Myhre “Blåsopp” fyste så på et av de største eplene at han betalte meg 10 øre for det, og jeg husker han satte tennene i det så det riktig knaste. Jeg tror det var min første 10-øring. Riktignok hadde vi noen epletrær på Myhre også, men Gretteeplene smakte bedre, og dessuten ble det sjelden nok epler hjemme da vi var så mange om avlingen. Hans, Aslaug, Knut og Solveig hadde hvert sitt tre, stort sett Säfstaholm, men Hans hadde et med vinterfrukt som jeg ikke husker navnet på. De øvrige av oss håpet på at nyplantinger skulle vokse til. I mellomtiden måtte vi stort sett ta til takke med frukt fra en stor “Søtappal” og en “Surappal.” I sistnevnte var det podet inn et tre med “Transparent” eller glassepler som vi kalte dem - de smakte himmelsk, men det var så få av dem. Sureplene var små og steinharde, men var riktig gode etter å ha vært lagret til langt ut på vinteren, og spesielt når de ble stekt i bakerovnen og servert med en kremtopp på. Mor brukte dem også til å blande i syltetøy av tyttebær for å drøye det. Nedfallsfrukt var fritt for alle, så vi var ivrige til å være førstemann ut i haven om morgenen.
[[Fil:Myhre166.jpg|200px|mini|Bak: Einar, Knut og Hans. Foran: Ragnvald, Ivar Arne, Harry og Håkon.]]
Huset vi bodde i, eller Framhuset som det kaltes, var bygget i sørlandsstil med valmet tak, laftede vegger av grantømmer kledt utvendig med bord og lekter som overliggere. Dette av nyere dato. Utvendig hadde nok huset en gang vært rødmalt, men jeg husker det bare som grått med et svakt rødskjær, hvilket ikke var uvanlig på den tiden. All boligflate var på en etasje, bestående av dagligstue med vegger dekket av brede, malte panelbord og/ eller bare tømmervegg., kjøkken med tømmervegger, noe svartbrent etter et par branntilløp, 2 soverom, gutterommet med bare tømmervegger og pike- barnerommet panelt med smale bord og malt turkis, samt en stor gang eller entré. I tillegg var det bestestua da, tapetsert med vakker tapet som hadde fine roser, men den var bare til stas og ble brukt kun når vi hadde store familieselskaper eller gjæve gjester på besøk. Taket i rommene besto av bjelker og himling, stubbloft, hvitmalt så vidt jeg husker. Gulvene var av brede furubord, vel slitt, så kvistene stakk noe opp etter mange års slitasje, og som regel brune eller gråmalte.
Treskeverket svelget fint vanlige kornlengder, men overfor den lange høstrugen surret vifta seg fast slik at remmen fra motoren hoppet av drivhjulene. Rugen ble iblant tresket på låvegulvet med treskestav på gammelt vis, og da var det best ikke å komme for nær da slagstaven veivet i alle retninger. Halmen var så lang at den var ettertraktet som materiale for veving av halmmatter som gartneriene hadde god bruk for til dekking av mistbenker eller veksthus. Tresking med stav eller “tust” er kjent fra vikingtiden og kom sannsynligvis til Skandinavia via kelterne i Irland og Skottland, som så mye av landbruksmetoder og utstyr. Tust er et keltisk ord, men staven ble i nyere tid kalt sliul med tykk l. Den gamle treskestaven består av en lang stav på vel en meter og en noe kortere kraftig stav festet til langstaven med vidje-surring eller lærstropp, og finnes fremdeles på Myhre. Etter slitasjen å dømme, er det sannsynlig at farfar kan ha hatt den med fra Sukke i Andebu, kanskje også fra Stein, hvor oldefar kom fra.
[[Fil:Myhre164.jpg|200px|mini|Far, to svenske gårdsgutter, Einar, SOlveig, Knut, Hans og Aslaug.]]
På den tid hadde vi to svenske gårdsgutter hjemme, Ernst og Kalle og senere bare Karl, og det kom vel med. Mor var dyktig og vel vant med arbeid, både ute og inne, og vi barn måtte delta i den grad vi kunne, etterhvert som vi vokste til. Det var i de årene ikke bra tider i Sverige, og mange svensker søkte derfor arbeid i Norge. På et foto som kunne være fra 1920, står far sammen med Ernst og Kalle samt Aslaug, Hans, Knut, Solveig og Einar. Fotoet synes å være tatt under søtapalen foran sydveggen. Vi hadde også en innehjelp som het Guldborg, og hun måtte visst ha sin forsyning Bayerøl noe ofte, men var en så arbeidsom og dyktig hushjelp at far bar over med hennes ølforbruk.
Våren 1928 opprant den alvorlige dag da jeg noe motvillig skulle innskrives på Gran skole. Mor fulgte meg, og jeg måtte hilse på frøkna eller lærerinnen som det het den gang, og møtte samtidig de andre barna jeg skulle være i
klasse med.
De var: Trygve Gran Else Sukke (Heimdal) Ivar Gran Iris Andersen (Bånegunrød)
Edvart Ødegården
Alma Ravndal
Sverre Kjærås Magnhild Ødegården
Hans Gislerød Johanne Medhammer
Den 18. juni forsvant Roald Amundsen under leting med flybåten “Latham” etter Umberto Nobile med luftskipet “Italia” som var savnet i nærheten av Svalbard. Flybåten havarerte i nærheten av Bjørnøya og Amundsen omkom. Noen tid senere ble det holdt minnestund på skolene, også vår skole hvor vi alle deltok .
Oslos første undergrunnsbane, bygget mellom Nasjonaltheateret og Majorstua, ble åpnet av Kongen samme sommer.
 
=== BADELIV ===
Knut hadde siden han gikk ut fra folkeskolen våren 1928 gått for presten som det het, dvs. bibellesning, morallære etc. inntil høsten, og skulle nå stå til konfirmasjon. Dette var en selvfølge og helt vanlig den gang for alle som ikke tilhørte en eller annen religiøs sekt som ikke la noen vekt på denslags.
Konfirmasjonen i Andebu fant sted om høsten, etter høstarbeidet stort sett var avsluttet og begynte med overhøring i kirken i forbindelse med gudstjeneste. Andebu, Høyjord og Kodal hadde hver sin søndag for konfirmasjon. De som skulle konfirmeres ble plassert i midtgangen i kirken, kledd i fine nye klær, guttene i dress med skjorte med slips og lange bukser for første gang og jentene i lang hvit kjole. I tidligere tider ble de plassert etter rang, men det var det heldigvis slutt med i vår tid. Før i tiden lå man veldig tynt an hvis man ikke var konfirmert, og de var ofte utestengt fra mange aktiviteter og yrker.
I løpet av gudstjenesten ble konfirmanten avhørt av presten som stilte en rekke spørsmål ut fra bibelen, mens nervøse foreldre hørte på og håpet at deres “håpefulle” kunne svare riktig.
Jeg husker det var riskrem med rød saus til dessert ved middagen i Knuts konfirmasjon. Men før den ble servert, måtte jeg på do eller dass som det het i dagligspråket. Navnet kommer fra det tyske “Das Hauschen, Det lille hus. Da jeg omsider kom inn igjen, var middagen over og kjøkkenhjelpen i ferd med å rydde av bordene, men jeg kom meg ikke til å be om riskrem som jeg likte så godt. Barn var ikke så fremmelige den tid, og jeg var kanskje for blyg til å be om dessert fordi jeg hadde vært ute. Jeg fattet litt håp da en av hjelperne sa at de måtte ta av riskrem til Ingvald. Jeg gikk den gang under navnet Ingi da Ragnvald var for tungvint å uttale, og håpet at det var meg det angikk, men det var det nok ikke.
Ingvald Blåsopp var en av våre nærmeste naboer og hadde vært syk så lenge jeg kunne huske. Han satt i trange kår, hadde 11 barn og jeg var glad han fikk nyte den deilige riskremen, selv om jeg følte meg noe snytt.   
===VINTEREN 1928-29 ===
=== VÅR OG SOMMER 1929 ===
[[Fil:Myhre165.jpg|200px|mini|Far, Solveig, mor og Aslaug med Else i barnevognen.]]
Ut på sommeren når været var fint, fikk vi ha skole i Myhreskauen, like opp for hovedveien. Der var det satt opp bord og benker mellom lauvtrærene, riktig idyllisk og koselig. Frøken Flåtten lærte oss sangen “ No livnar det i lundar,” men glemte visst å forklare oss teksten som var på landsmål eller nynorsk, som det senere ble hetende. Timene i den hyggelige lunden er et av mine fineste minner.
Med det varme været fulgte også ønsket om å få gå barbent ute. Mor holdt på at vi fikk ikke gå barbent før gjøken gol, men det ordnet vi lett ved at en av oss gikk ut i skogen og apte etter gjøken, og så fikk vi lov. Jeg tror knapt at mor noen gang lot seg lure, og været ble det avgjørende for hver gang.
I tillegg anla mor kjøkkenhave mellom de to ripsbuskradene, og med diverse hjelp sådde hun portulakk, bønner, salat, redikker, rødbeter o.l. På sydsiden av framhuset, bak søtapalen, lå prydhagen, som fikk sin rimelige omgang med luking, utplanting såing etc. med litt hjelp av oss barn. Jeg tror mor hadde mye av interessen for have med seg fra barndomshjemmet Nedre Grette på Sem, for det var ikke så vanlig med nytte- og prydhave i alle hjem på den tiden.
[[Fil:Myhre158.jpg|200px|mini|Fire generasjoner.]]
Pinsehelgen var et hyggelig avbrekk i vårarbeidet og ble feiret på noe spesielt sett. Far hentet fin ungbjerk med nyutsprunget løv hjem fra skogen og pyntet huset både inn- og utvendig, og mor sørget for god mat og annen hygge. Jeg husker ikke noe religiøst innslag i samme anledning, men annendag pinse tok far og mor gjerne del i ett eller annet religiøst stevne i friluft. Det var alltid fint vær i pinsen dengang.
Akkurat nå kan jeg ikke komme på hvem jeg gikk sammen med i tillegg, men jeg tror noen av dem var:
Arne Ødegården Ingeborg Ravndal Hans Myhre (Gran) Sofie Evensen, Lilledal Olaf Kassem Karen Nordskog (Hillestad) Sverre Flåtten Gudrun Furuheim Kari Gislerød Ambjørg Skatvedt Linda Holm (Gran) Karen Noordskog Ågoth Haugan Linda Gran
Slik deling skapte litt problemer i forbindelse med pensumet for to klasser med et års forskyvning, men jeg tror ikke noen av oss gjorde oss noen tanker om dette, bortsett fra at jeg syntes det var noe bakvendt at vi begynte med Nytestamentet før Gammeltestamentet. Barn den gang var visst oppdratt til å godta tingenes orden, uten å reflektere nærmere om noe burde være anderledes enn hva de voksne bestemte.
Forøvrig hadde det hendt litt av hvert i året som gikk: Norge hadde annektert Jan Mayen, som var blitt oppdaget tidlig på 1600-tallet under leting etter hval.
Gokstadskipet ble fraktet til Bygdøy, Otto von Porat var Norges boksehelt, 40 mennesker omkom da hurtigruta grunnstøtte senhøstes utenfor Florø. Det nye tyske passasjerskipet “Bremen” vant Atlanterhavets “ Blå Bånd” da det seilte fra Cherbourg til New York på 4 og et halvt døgn, og det tyske 10-motorsflyet DO X , bygget av Dornier-fabrikken, er blitt prøvefløyet.  
=== ÅRET 1930 ===
Etter kaffe var det gjerne flere plikter med stell av dyr, og var det en fin dag, tok vi badeomgang nr.3 før vi hadde fått nok av det våte element for dagen. Ikke å undres over at vi gikk ned i vekt hver sommer, selv om vi hadde glupende appetitt, nok mat og spiste godt.
[[Fil:Myhre168.jpg|200px|mini|Myhre-familien foran framhuset på gården i 1931.]]
Sommeren 1931gikk ellers etter mere eller mindre samme program som tidligere med høyonn, luking gjeting o.l. Vær og høytørk kunne variere, men det jeg husker aller best er de kraftige tordenvær vi hadde tidt og ofte. Lynet slo ned her og der, men satte sjelden fyr på bygninger, skog eller mark.
Lyse sommerkvelder lekte de voksne med å fange flaggermus. Det foregikk ved å holde et stort hvitt tøystykke på en stang til en flaggermus satte seg på det og så gripe tak i den. Alle så så heslige ut at de ble sluppet løs igjen.
Denne sommeren gikk også bare så altfor fort, og så var skoleferien slutt. Høsting av korn, poteter og rotfrukter gikk for fullt ved siden av skolearbeid.
Den høsten begynte jeg i 4. kl. og for lærer Brattestå, sammen med de elever jeg kjente fra tiden i 2. kl.
 
===DEN FØRSTE RADIOMOTTAGER ===
en tid begynte man sendinger fra Oslo i 1925 med noen programposter hver kveld.
[[Fil:Myhre170.jpg|200px|mini|Oversiktsbilde over gården tatt i 1931.]]
Far var fanatisk religiøs og hadde flere ganger betegnet Radio som djevelens verk, så vi måtte gå forsiktig til verks med å rigge opp en antenne mer eller mindre i all hemmelighet inne på låven. Og en dag far ikke var hjemme, skulle vidunderet prøves - stor spenning.
Hans og Knut holdt hver sin mikrofon mot øret, og så søkte Knut med metallnålen mot krystallen som var bygget inn i et lite glassrør. Til å begynne med kom det mest bare skrapelyder, men etter å ha prøvd flere punkter på krystallen kom det plutselig klar lyd, - det var pausesignalet fra senderen i Oslo. Det var så tydelig at vi andre også kunne høre det når vi la øret nær opp til mikrofonen. Dette var storveis, - tenk å høre lyd helt fra Oslo uten ledninger. Da kvelden kom, fikk vi høre nyheter og værmelding samt noe sang og musikk, vi var storligen imponert. Det ble noe anstrengende med bare et hodesett, så vi måtte spleise på et til, og da kunne fire av oss høre samtidig.
Programmene ble stadig bedre og utvidet med skøyerne Lyktemannen og Petra, barne- og guttetime med eventyr og fortellinger, reklame og mye annet. Snart kom det også en sped begynnelse på skoleprogram, og jeg husker Brattestå rigget opp radioen i skolestua for å høre et program fra Røros. Det var så levende og godt fortalt at vi hutret og frøys bare ved å høre om hvor kaldt det var der.
Jeg husker ikke når far kjøpte vår første høytaler-radio, men jeg tror det må ha vært i 1932/33.
 
=== MINE FØRSTE SKØYTER ===
Jeg husker vel skolebarna fra Skatvedt og Fossheim var helt hvitrimet når de kom på skolen om morgenen, etter å ha gått ca. 4 km. i sprengkulde. I dårlig oppvarmede skolestuer tok det lang tid å tine opp. Lærer Brattestå viste ikke så moderlig omsorg til å tine oss opp som frk. Flåtten, og det var heller ikke nødvendig.
Det var like ille når vi måtte gå til kirken. Selv et monster av en støpejernsovn klarte ikke å få opp en skikkelig innetemperatur da storparten av varmen gikk helt opp i det høye spiret. Jeg husker Olaf Høyjord, som kirketjener, når han kom i sin mørke dress, med blankpussede sorte, knirkende sko, meget høytidelig med kost og støvbrett feiet opp snøen etter kirkegjengere som kom inn. Kirketjeneren hadde fyrt fra tidlig på morgenen, men sneen på gulvet tinte veldig sjelden.
Det var alltid en lettelse når det skyet over for snevær for da steg temperaturen som oftest til et mer behagelig nivå.
Det var ikke lett å få nytt arbeid da de fleste gårdbrukere ikke ønsket overflødig arbeidskraft om vinteren, når det var lite å gjøre på en gård.
Far syntes det hele var leit og lot Gabriel flytte inn hos oss, og han viste sin takknemlighet ved å utføre høstpløyingen så lenge marken var ufrosset og det var sent den høsten. Gabriel var snill og arbeidsom og også til god hjelp for mor i fjøset.
 
 
=== BLIKKENSLAGEREN ===
9 144

redigeringer