Endringer

Da jeg ved den tid klarte meg relativt bra i engelsk, ble jeg satt til å betjene telefonen på Flight Dispersal hvor flygerne holdt til om dagen. En gang satt jeg storparten av dagen uten å få avløsning til å spise så jeg beklaget meg til løytnant Brakald som var vår sjef og da ble det orden på sakene. Han ga meg et pund av sine egne penger og sa jeg kunne ta fri resten av dagen, reise til Thurso og spise meg en god middag. Nevnte løytnant, senere major, var et særs fint menneske hvilket jeg merket meg flere ganger senere under krigen.

På veien til Thurso møtte jeg Knut som uventet kom opp fra Dumfries for å besøke meg, og det passet jo bra. Vi hadde ikke sett hverandre på over et år og hadde en fin kveld i byen for min uventede kapital. På samme tid var oberstløytnant Øen på besøk, og dagen etter kom han innom kontoret hvor jeg hadde vakt. Han var veldig interessert i å høre om forholdene i Hæren, så han og Knut hadde en riktig lang prat om emnet. Jeg husker Knut var så forundret over at en såvidt høy offiser slo av en hyggelig prat med en menig soldat.

BBC meldte den 15. september at alle italienske kolonier i Sentral-Afrika nå var blitt erobret av de allierte. Sjøfolka var lettet over at shippingleden gjennom Det indiske hav, Adengulfen og Rødehavet var blitt mindre farefull. Italienerne var ikke særlig motiverte for Mussolinis stormannsgalskap og krig, og de kjemper tilsvarende dårlig. For oss var det, etter nesten bare nederlag, likevel oppmuntrende nyheter, og mengdene av fanger og krigsmateriell skulle være enorme. Mussolini håpet visst nå på alliert seier da det var den eneste måten han kunne få igjen sine kolonier, trodde han. Italienske krigsfanger ble vurdert å være så ufarlige at de gikk løse i England, bare merket med en brun rute foran og bak på uniformen. De virket blide og fornøyde og gjorde en bra innsats i det engelske jordbruket. Senere jobbet en gruppe også på Orknøyene, hvor de som gode katolikker bygget et vakkert lite kapell.

=== RAF STATION SKEABRAE ===