Endringer

En avis nevnte at i året som gikk var tapene pr. luftangrep på England i gjennomsnitt ca. 1.000 mennesker, 6.000 skadde og 10.000 husløse. Samme avis skrev om en pike som var blitt gravd frem av ruinene 108 timer etter angrepet på London den 29. desember.

Den 6. januar tok jeg toget til Evesham for å møte i retten for mine lovbrudd, og der ble jeg bedt om å sitte ned i rettsalen inntil min sak kom opp. Det var noe merkelig at alle de anklagede fikk være tilstede under de øvrige rettsaker, men du verden for en underholdning. Her passerte klager for ekteskapsbrudd, oppsetsighet mot arbeidsgiver, tyverier, svindel med rasjoner, foul language in front of ladies, etc.. Tiden gikk fort inntil jeg ble ropt opp, fikk anklagen lest opp og spurt om hva jeg hadde å si til mitt forsvar. Jeg kunne bare opplyse at sykkelturen fant sted en veldig månelys kveld og at de dempede lykter, som nå var påbudt, neppe ville vært synlige under slike forhold. Dommeren var forsåvidt enig i det, men det var likevel brudd på gjeldende paragrafer, og at han derfor måtte ilegge meg en bot på 15 sh. for dette. Dommeren ga meg også noen faderlige formaninger om faren ved å sykle uten lykter og uttrykte håp om ikke å se meg igjen i rettssalen. Jeg betalte min bot, men etter dette fikk jeg ikke være tilhører under resten av sakene som skulle opp for retten.

Det var nå blitt kaldere i været og iblant litt snø, men Charlie sørget alltid for å holde et bål gående slik at vi kunne varme oss i spisepausen. Under ryddearbeidet ble det mye småkvist og annet rusk som måtte fjernes, og da var det jo enklest å brenne det opp. Grovere stammer og grener gikk til peisved et eller annet sted.

Etter å ha ventet på svar noen uker, purret jeg igjen den 22. februar og fikk svar datert den 26. samme måned, undertegnet av fenrik Olsen, hvor de beklaget ikke å ha mottatt mitt brev av den 19. januar og ba vennligst om at jeg besvarte spørsmålene en gang til. Denne gang ble jeg også spurt om jeg kunne følge med på instruksjon og opplæring på engelsk. Jeg besvarte brevet og siste spørsmål med ja, og ventet igjen.

Mrs. Onions var veldig hjelpsom under hele oppholdet på sykehuset, og noe senere spurte mr. Onions om jeg ville la meg adoptere av ham fordi han hadde ingen barn. Han ville koste universitetsutdannelse på meg, og jeg kunne få bli hans arving. Jeg takket for tilbudet, sa jeg ville tenke over det og at jeg dessuten ennå ikke var myndig, så vi måtte la det hele bero inntil videre. Det er mulig at jeg sa fra meg en millionarv, da han hadde flere fabrikker i Birmingham. Jeg vet ikke hvor mange eller hva de produserte, men han fortalte en gang at tre av dem var blitt skadet under luftangrep. Men på den tiden trivdes jeg ikke i England og kunne ikke tenke meg å slå meg til der.

Etter syv dager ble jeg utskrevet selv om jeg hadde et langt sår som skulle gro til, men det var mangel på sykehussenger pga. luftangrepene på nabobyene. I tillegg kom behov for sengeplasser for pasienter etter ulykker og vanlige sykdommer som heller ikke tok ferie i krigstid. Regningen viser at oppholdet varte fra den 29. mars til den 5. april med et “Maintenance Fee” på 2 pund og 2 shilling, eller ca. 42,- kr., som antagelig ble betalt av arbeidsgiveren. Jeg ble sykemeldt for noen uker og kjedet meg.

Det er blitt opplyst i den norske avisen i London,”Norsk Tidend”, at Flyvåpnenes Felles Kommando, FFK, er blitt opprettet for Hærens og Marinens flyvåpen, ved Kgl. Resolusjon av den 28. mars 1941, med kommandørkaptein Riiser-Larsen som sjef.