Endringer

Bakærn tinget fremdeles på drammer mot napoleonskake, og flere av oss vasket også klærne hans mot slik belønning, men flere begynte å gå lei klesvask, og siste gang jeg tok jobben hadde jeg smurt klærne hans godt inn med sterk hvalsåpe, stukket et fresende steamrør ned i balja og overlot til damp under høytrykk å gjøre resten. Dessverre glemte jeg hele vasken i flere timer og da jeg omsider husket den og skulle skylle den, var det bare knapper, linninger og tekstilstrimler igjen. Etter dette ble jeg aldri mer spurt om jeg ville vaske hans tøy, og bra var det.

En eller to ganger i løpet av sesongen fikk vi anledning til å sende hilsner hjem over Bergen Radio, som sørget for å få dem trykket i Vestfolds aviser. Så vidt jeg husker kunne vi også sende og motta post hjemmefra to ganger i løpet av sesongen. Slik postgang var mulig fra Curaçao og med forskjellig skipsleilighet til og fra Øya eller noen havn underveis hjemover. Da vi fikk post hjemmefra første gang, fikk Ivar og jeg rede på at to eldre brødre, Hans og Håkon, også hadde reist ut . De var med Fl.K. “Ulysses” og Knut med en av hvalbåtene til Fl.K. “Solglimt”. Med svoger Erling Rohve og Håkon Dahl med henholdsvis Fl.K. “Terje Vigen” og “Southern Empress”, var vi faktisk syv fra samme hus nede i SydIshavet samtidig. Tenk at vi omsider var blitt en virkelig hvalfangerfamilie.

Det var godt fiske, og pr. den 1. mars hadde vi skutt 1.421 hval, kokt ut full kvote på 113.000 fat hvalolje og kunne sette kursen hjemover. Temperaturen hadde sunket betydelig den senere tid så det var tydelig at vinteren nærmet seg.

Grisebestanden til Andersen hadde minket jevnt på nyåret til stor glede for oss som fikk fersk mat, men Andersen så det ikke slik.

=== PÅ HJEMVEI ===