4 691
redigeringer
Endringer
Heia
,ingen redigeringsforklaring
'''130. Heia'''
'''Navnet ''' uttales ''hei´æ''.
Denne gården («Nedre Heia»), som tidligere også ble kalt Hellenes-Sætra, har nok opprinnelig vært seter under Hellenes-gårdene i Hvarnes. Omkr. 1630 må bruket være blitt skilt ut fra Hellenes. Ennå 1645 kalles oppsitteren i Hellenes-Sætra «husmann», men snart etter har bruket fått eget matrikkelnummer og skatter for ødegård.
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1. *1888: 1. *1904: 1. *1950: 1.
'''Antall personer.'''
*1711: 4. *1801: 6. *1865: 8. *1891: 9.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Tilstrekkelig havnegang. Mere enn alminnelig vanskelig adkomst. Av skogsprodukter kan årlig selges for 90 spd.
Om ''skogen '' heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1747 at den mest består av åser med tollfuru og noe malmfuru. På åssidene, i legder og myr står gran, tollfuru, osp, or og bjørk; noe eik, men nesten ikke bok. Nok granskog til gårdens behov; av kull kan brennes 60 lester årlig. Men det er tvist om skogens rette grenser mot Østre Hvarnes. Leilendingen i Heia mente delet gikk fra Gullberget til steinen Gåsen, så til en stein på en ås vest for elva, derfra østover til Mefossen, mens Hvarnes-folket holdt på at deres utmark gikk til Svartoa.
Om ''husebygningene'' heter det i samme besiktelse at stuehuset er gammelt, men godt, da det er bygd av furutømmer; et kammers er tilbygd. Både selve huset og tilbygget mangler syning. Ladebygningene er gamle, men gode (av furutømmer); fjøset er gammelt. Alle uthusene mangler dog reisningsved.
__TOC__
==Eiere==
Hellenes-Sætra eller Heia var utskilt fra begge Hellenesgårdene, og deleierne i disse, hvorav det var flere, regnet lenge tilsvarende part i den nye gården. I 1660 var således eierforholdet følgende: Kronen hadde 9 mk. smør m. b. over halve gården, Sandeherred prestebord 9 mk., m. b. over resten, Nils Hjelti i Brunlanes og Ingebret Ås i Sandsvær 9 mk. sammen, sogneprest Christian Dop i Sandeherred og foged (senere borgermester) Iver Madsen i Tønsberg 4 ½ mk. hver. I 1662 selger kongen, i forbindelse med det store krongodssalget det året til Anders Madsen, også sine 9 mk. smør i Heia til sistnevnte, dog med det forbehold at pant skulle innløses. Ca. 1700 eier Werner Torborg i Larvik halve Heia (18 mk. smør), mens Sandeherred prestebord og presten Dops enke eier hver ¼ (9 mk.). I 1720 er sorenskriver Poul Christophersen blitt eier av hele 27 mk., altså ¾ av gården; prestabordet prestebordet hadde fortsatt sine 9 mk. I 1728 kom så Heia, bortsett fra presteparten, i Larvik-grevenes eie og var det til etter 1800.
Gården fulgte så grevskapets videre eiere til 1835, da den gikk over til slekten Treschow. I 1838 fikk oppsitteren Abraham Andersen ved kongeskjøte kjøpt presteparten (9 mk. smør) for 200 spd. samt en årlig jordavgift i korn. I 1852 solgte imidlertid Abrahams enke denne parten for 1000 spd. til etatsråd F. W. Treschow. Dermed var hele Heia i Treschow-familiens eie og har vært det siden; oppsitterne har vært leilendinger.
===Brukere===
Den første oppsitter vi hører om i Heia, er ''Sivert Torbjørnssøn'', ca. 1630—60. Det er sannsynligvis den samme Sivert som tidligere hadde vært Hans Jakobssøns medbruker på Søndre Hellenes, men som Hans ved en prosess hadde fått drevet fra gården. Nå måtte da Sivert finne seg i å bo på dette avsidesliggende seterbolet. Sivert som må ha vært en driftig kar, har nok da i 1630-åra ''ryddet'' Hellenes-Sætra eller Heia. Han hadde først vært regnet for husmann, men i 1650-åra er gården blitt matrikulert og Sivert kalles ødegårdsmann. Sivert levde ennå 1665, var da 87 år gl. Han skal ha vært «nær besvogret» med Åsrum-folket. Av sønner nevnes Anders og Torbjørn, som begge ble brukere i Heia, se ndfr. Men det var visstnok flere barn. Gården var nå en tid delt.
===Bruk 1===
''Hans Andersen'' 1705—17. Visstnok sønn av Anders Hansen Søndre Hellenes. G. m. Mari Kristensdatter, som overlevde ham. Barn: 1. Anders, g. m. Gunhild Pedersdatter Gåsholt og ble bruker der; d. 1752. 2. Barbro. 3. Mari. Ole Jakobsen ektet enken og fikk hele Heia (se ndfr.).
=== Bruk 2===
''Idde Ellefsdatter'' 1839—52. Sønnen Johan Abrahamsen bodde fortsatt i Heia; han ble 1843 g. m. Marte Ellefsdatter fra Søndre Odberg i Hvarnes, f. ca. 1824. De fikk i Heia barna: 1. Else Marie, f. 1844. 2. Idde Andrine, f. 1845. 3. Maren Petrea, f. 1847. 4. Abraham, f. 1848. 5. Bredine Marie, f. 1852. Idde Ellefsdatter solgte ved skjøte tgl. 1852 sin part i Heia for 1000 spd. til etatsråd F. W. Treschow, hvorved hele Heia kom i Treschow-familiens eie. Til gjengjeld fikk sønnen Johan sammen med Idde for 1600 spd. kjøpt Treschows eiendom Vestre Nes i Sandar, og flyttet dit. Leilending i Heia ble så
''Ivar Ellefsen'' 1852—ca. 77. F. 1812, sønn av Ellef Torstensen Snappen (se [[Gjerstad]], gnr. 127, bnr. 6), d. 1902 i Svartåen. Hadde tidligere et par år vært husmann i [[Nomme]]-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6) og deretter fra ca. 1843 vært husmann her i Heia. G. 1839 m. Lene Andrea Andersdatter, f. 1820 i Nomme-Sætra. 10 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1841, g. 1863 m. Karen Lovise Jakobsdatter Døvle i Andebu. 2. Erik, f. 1843, se ndfr. 3. Karl Johan, f. 1846, kom til Enden (se [[Nomme]], gnr. 128, bnr. 7). 4. Karen Kristine, f. 1849, 5. Lene Marie, f. 1854, g. 1877 m. Lars Olsen Svartåen. 6. Olava Lovise, f. 1862, g. 1889 m. Anton Aronsen Rønningen (se om ham [[Vestre Skorge]], gnr. 116, bnr. 12). 7. Maren Petrea, f. 1865. Ivar sa opp som leilending ca. 1877, flyttet til svigersønnen Lars i Svartåen og overlot bygslingen til sønnen
''Erik Iversen'' ca. 1877—86. F. 1843, d. 1890. Var også tømmermann. G. 1870 m. Inger Martine Bentsdatter fra Haugberg, f. 1841. Barn: 1. Ingvald, f. 1870, sjømann. 2. Mathias, f. 1872, sjømann. 3. Laurits Anton, f. 1878, sjømann, kom til Tolsrød. Erik flyttet til Nyørk (Ambjørnrød) og døde der.
''Mathias Larsen'' var så leilending her i 1887 (hadde tidligere vært i Øvre Heia), hvoretter fulgte 1888—91 brødrene ''Johan Hansen'' (f. 1852) og ''Kristian Hansen'' (f. 1856) fra Øvre Heia (som de visstnok også forpaktet samtidig), bistått av søsteren Hanna Hansdatter (f. 1859), alle ugifte. Så fulgte
''Jens Hansen'' 1891—1925. F. 1854 på plassen Moen (Pålhølet) u. Haugen i Hvarnes, d. 1947. I åra 1891—1910 forpaktet han også Øvre Heia (se [[Vestre Nøklegård]], gnr. 67, bnr. 1 og 4). Avgiften var i 1892 80 kr., økte til 370 kr. i 1921, og var i 1925 280 kr. G. m. Hella Andrea Olsdatter Skogdalen, f. 1859, d. 1936. Før han kom til Heia, hadde Jens i en del år vært leilending på Treschows eiendom Rennesik i Hvarnes, like ved delet mot Andebu. Jens og Hella var arbeidsmennesker av de sjeldne. 6 barn: 1. Oskar, f. 1882, g. 1910 m. Elise Kristiansdatter, f. 1890 i Hvitstein-Rønningen. De bodde på Gjerstad, på Tveitan og lengst i Heiarønningen. 2. Amanda Pauline, f. 1884, g. 1908 m. Karl Johansen Skatvedt. De kom til [[Liverød ]] (se gnr. 124, bnr. 2), senere til Nedre [[Tveitan]]-Heia (se gnr. 126, bnr. 14). 3. Albert, f. 1886, g. 1910 m. Inga Jakobsdatter Hvitstein, f. 1885; de kjøpte gård på Kongell i Styrvold. 4. Inga, f. 1890, d. 1917, g. 1912 m. Abraham Olsen Grav, f. 1887 i Stokke; han var i noen år leilending i Øvre Sætra. 5. Agnes, f. 1894, g. 1919 m. Anders Kristiansen [[Hvitstein]]-Rønningen, f. 1897 (se gnr. 125, bnr. 12). 6. Harald, f. 1899, g. 1925 m. Solveig Iversdatter Hvitstein, f. 1903; se ndfr. Oskar, Albert, og Harald var kjent som flinke felespillere. På sine eldre dager bodde Jens Heia hos sønnen Harald i Nomme-Sætra. Etterat Etter at Jens hadde trukket seg tilbake som forpakter, overtok sønnen ''Harald Jensen'' et års tid; han kom senere til Bjerkelund (Hvitstein), Nomme-Sætra (se [[Nomme#Bruksnr._6.2C_Nomme-S.C3.A6tra_.28skyld_70_.C3.B8re.29|gnr. 128, bnr. 6]], hvor hans personalia finnes) og til slutt til Enden (Nomme).
I åra 1927—30 var så ''Lars Nomme'' forpakter; avgiften var i 1927 280 kr., de to siste år 240 kr. Hadde tidligere bodd på [[Tveitan #Bruksnr._9.2C_Tomta|Tveitan]] (se om ham gnr. 126, bnr. 9, hvor hans personalia finnes). Deretter fulgte
''Ingvald Mikalsen Setre'' 1930—46. Hustruen Martha Mathilde var f. 1888 i Tvedestrand, d. 1945. De kom hit fra Siljan. Betalte de første åra i avgift 240 kr., senere 265 kr.
Huset er nå leid bort som hytte, og eiendommen er tilplantet med skog.
==Øvre Sætra==
Sætra («Øvre Sætra») hadde vært plass under Hellenes og kom som Nedre Heia ellers til Andebu i 1877. I 1917 oppgis det å være 12 mål innmark her, og de fødde 1 ku og 1 ungdyr. Ikke særskilt matrikulert. Eier Treschow-Fritzøe.
''Ivar Ellefsen'', som senere ble leilending i Heia (se ovfr.), nevnes som husmann i «Hellenes-Sæter» i 1844 og 1851; det må nok ha vært denne plassen. I slutten av 50-åra og fram til 1865 finner vi her ''Mathias Larsen'', som deretter kom til Øvre Heia ([[Vestre Nøklegård]], se gnr. 6y67, bnr. 1 og 4).
''Lars Jensen'', 52 år gl., bor her i 1865 som «husmann med jord» med sin hustru Berte Andersdatter (d. 1868, 77 år gl.) og to barnebarn, Berte Sofie Mathisdatter, 11 år, og Ole Martin Mathisen, 5 år.
''Andreas Olsen'', f. 1835, er husmann her fra ca. 1870 til 1899. G. m. Anne Marie Abrahamsdatter, f. 1842. Barn: 1. Hella Olava, f. 1874. 2. Hans Olduf, f. 1877. 3. Lars Johan, f. 1879. 4. Torvald August, f. 1883. 5. Anders Mathias, f. 1887, d. 1897. Andreas betalte 24 kr. i avgift fram til 1894, deretter 12 kr. De følgende beboere, som benevnes forpaktere, var her bare kort tid:
''Anton Eriksen'' 1900 (sønn av Erik Iversen (se ovfr.), tidligere på Tolsrød), ''Edvald Henriksen'' 1901—02. Deretter ''Hans Bernhard Olsen'' 1903—07; f. 1874, g. m. Inga Olsdatter, f. 1876; datteren Berta Olufine f. 1904. Så fulgte ''Karl Nilsen'' 1909—11; avgiften var nå økt til 40 kr. ''Abraham Olsen Grav'' var forpakter 1914—16; f. 1887 i Stokke, g. 1912 m. Inga Jensdatter Heia, f. 1890, d. 1917. Barn f. i Heia: Aasmund, f. 1913, senere leilending i [[Nomme]]-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6). Etterat ''Abraham Larsen'' hadde vært her i 1917, var ''Ole Hansen Tangen'' forpakter 1918—19; avgiften var i 1918 50 kr., i 1919 110 kr. Ole kom deretter til [[Svindalen#Bruksnr._10.2C_Svart.C3.A5a_.28skyld_mark_2.2C01.29|Svartåen ]] (se gnr. 68, bnr. 10). Etter ham fulgte ''Aksel Martinsen'' (fra Østfold) 1920—24; f. 1891, g. m. Else Marie Nilsen, f. 1889. Barn f. her: Nils Borge, f. 1921, Arne Magnar, f. 1922, Anna Marie, f. 1924. Avgiften var 1921 210 kr., 1922—24 180 kr. Neste forpakter var ''Lars Nomme'' 1925—26, korn deretter til «Nedre» Heia. Hadde tidligere vært på [[Tveitan ]] (se gnr. 126, bnr. 9, hvor personalia finnes). Avgift 180 kr. I 1927 var ''Emil Sørensen'' her; kom så til [[Gjerstad]]-Rønningen (se gnr. 127, bnr.1). Etterfulgtes av ''Hans Lauritsen'' 1928—34, som tidligere hadde vært i Kvernebakken (Hvitstein, gnr. 125, bnr. 5). Betalte i avgift 160 kr., senere 170 kr. Så fulgte ''Harald Jensen Heia'' 1935—38, som deretter kom til Nomme-Sætra (se gnr. 128, bnr. 6, hvor personalia finnes). Hans etterfølger var ''Paul Virgenes'', f. 1903 i Hedrum, d. 1944. Avgift 185 kr. Deretter kom ''Kristen Larsen Høyjord'' 1945—61. Var smed. Betalte i avgift 185 kr. inntil 1948, 1949—55 var den 220 kr., og de siste åra 360 kr. Kristen flyttet 1961 til Svartåen, og dermed var det slutt med forpaktningen i Øvre Sætra. Husene har senere vært bortleid.