4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''Navnet''' uttales ''le'ffsre''. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet ''Leifr'' (Leiv) og ''ruð'', rydning.
'''Bålag:''' [[Holand]], [[Skorge]], [[Bommerhus]], [[Bjørndal]], [[Nordre Trollsås]], tidligere også [[Trevland]].
'''Skylden''' sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.
I et utrykt diplom beskrives en ''deleoppgangsforretning'' 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.
{| class="wikitable"
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1. *1888: 2. *1904: 3. *1950: 5.
'''Antall personer.'''
*1711: 4. *1801: 4. *1845: 10. 1*1865: 11.*1891: 7.
'''Andre opplysninger.'''
Angående ''skogen'' heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.
__TOC__
==Eiere==
Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitteren oppsitterne ''Ole Jonsen'' løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.
==Brukere==
''Anders Kristenssøn'' ca. 1658–ca. 1680 på halve Lefsrød. F. ca. 1624 (40 år i 1664); må ha flyttet vekk, kanskje utenbygds, for han synes ikke å være død i Andebu prestegjeld. Hans ikke navngitte kone, kanskje ei datter av Ole Bjørnssøn, døde 1673 på Lefsrød. Barn: 1. Ole, f. 1658, d. 1659. 2. Kristen, f. 1660. 3. Ole, f. 1664. - Et ikke navngitt barn døde i 1666.
''Ole Olsen'' (I) '' 1701–22. F. 1665, d. 1722. G. 1) m. Anne Jonsdatter, d. 1720. G. 2) m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673, d. 1750, enke etter Rasmus Nilsen Hagenes i Hedrum. Av Rønnaug og Rasmus' tre døtre vokste bare Dorte opp; hun ble gift med Lars Larsen, se Sletholt. Etter Ole Olsens død kom Rønnaug ifølge Arne Gallis til Øvre Holand. Ole eide hele Lefsrød (2 huder), som ved skiftet etter ham ble taksert til 100 rd, noe som var identisk med boets netto verdi. Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702, soldat i 1722, men d. før 1762 uten etterslekt. 2. Gunhild, f. 1705, d. før 1762, hadde vært g. m. en Torsten og etterlot seg sønnene a) Ole, f. ca. 1732. b) Torger, f. ca. 1734, d. 1783 på Skravestad i Sandar. 3. Ole, f. 1707, d. før 1722. 4. Jon, f. 1710, d. før 1722. 5. Mari, f. 1711, d. før 1722. 6. Ole, f. 1714, senere bruker her. 7. Jens, f. 1717, fra 1753 eier og bruker av en part i Nedre Gokstad i Sandar, der han døde barnløs i 1762. - Etter Ole Olsens død ble det avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til
''Simen Pedersen '' og ''Ivar Pedersen'' (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. ''Simen '' var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. ''Ivar '' var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn
''Ole Olsen (II)'' 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se [[Vestre Skorge]], Bruk 1.
''Peder Pedersen'' Øvre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under [[Øvre Holand]]. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann
''Jørgen Olsen'' 1771–87. F. 172.11721, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under [[Prestbyen]], der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn
''Ole Jørgensen'' 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av
''Abraham Larsen'' 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.
==='''Bruksnr. 1''', Nordistua===
Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt ''Steinstua'', satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.
===Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)===
Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror ''Lars Mathias Gulliksen'' (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).
===Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1910. ''Anton Klavenes'' holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til ''Karl Gaasholt'', og parten følger siden bnr. 1.
===Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)===