4 691
redigeringer
Endringer
=== Bruksnr. 1 (Nedistua). ===
''Lars Mathisen'' 1759—73. F. 1733, d. 1773. G. 1756 m. Dorte Kristoffersdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, f. 1737, d. 1789. Barn: 1. Anne, f. 1757, d. 1817, g. 1776 m. Hans Hansen Haslestad i Stokke, . 2. Lars, f. 1760, bruker på gården, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1762, g. m. Else Guttormsdatter, bruker på V. Gjennestad. 4. Signe, f. 1765, g. 1791 m. Anders Helgesen Søndre Rørkoll i Stokke. 5. Mikkel, f. 1768. 6. Kristoffer d.y., f. 1771. Lars' hustru hadde arvet en betydelig part i V. Gjennestad. I 1766 fikk han dertil skjøte fra svigerfaren Kristoffer Kristoffersen, slik at han ved sin død sto som eier av 3 bpd. 18 mk. smør i Gjennestad (taksert til 500 rdl.), og han drev også parten der til sin død. Jordveien (halve Hønsvall) ble taksert til 300 rdl. Ved skiftet etter Lars utviste boet en netto på 708 rdl. Det virker da noe uventet når presten i sitt manntall av 1770 kaller Lars «en fattig oppsitter»! Etter Lars' død ble bruket noen år drevet av enken
''Dorte Kristoffersdatter '' 1773—81. Etter å ha overdratt gården til eldste sønn Lars, giftet hun seg igjen med Lars Halvorsen på V. Gjennestad, døde der 1789.
''Lars Larsen'' 1781—1823. F. 1760, d. 1838, g. ca. 1781 m. Helvig Kristensdatter, f. 1763, d. 1819. 11 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Kristen, f. 1784, bruker på gården, se ndfr. 2. Lars, f. 1786, d. 1868, g. m. Anne Kristensdatter, f. 1787. d. 1828; de bodde på Bettum i Skjee. 3. Berte Dortea, f. 1788, g. 1811 m. Hans Andersen Haughem i Sandar. 4. Anne Marie, f. 1790, g. 1815 m. Anders Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Kristoffer, f. 1792, g. 1814 m. enken Elen Jonsdatter på Nedre Møkkenes. 6. Anders, f. 1796, bruker på gården, se ndfr. 7. Elen Helene, f. 1799, d. ugift 1821. 8. Lene, f. 1803, d. 1839, g. 1825 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes. I 1782 fikk Lars Larsen sammen med onkelen Halvor Mathisen på nabobruket sagbevilling på skur til bygdebruk. Lars innløste sine søskens arveparter i gården, slik at han fullt ut ble eiende halve Hønsvall (1 bpd. 14 ¼ mk. smør). I 1810 overdro Lars halvdelen av denne sin eiendom, 19 ⅛ mk. smør, for 600 rdl. til eldste sønn ''Kristen Larsen'', som derved ble medbruker. Kristen pantsatte 1813 sin part til Kodal kirke for 137 rbdl. s.v. I 1819 døde Lars Larsens hustru Helvig Kristensdatter; ved skiftet etter henne sto boet i netto 398 spd. Lars solgte i 1823 den annen halvpart av sin eiendom til sønnen Anders Larsen for 300 spd. og opphold for seg på livstid. Delings- og utskiftningsforretning mellom Kristens og Anders' parter ble holdt 8/7 1823; nøyaktige grensebeskrivelser. Antakelig p.g.a. sykdom solgte Kristen alt 1825 for 200 spd. og opphold sin part til broren Anders, som derved ble eier av hele bruket (halve Hønsvall).
'''Oppholdskontrakt for Kristen Larsen Hønsvall og hustru Berte Sofie Kristiansdatter'''.
Jeg underskrevne ''Anders Larsen '' gjør vitterligt at have lovet og tilsagt, ligesom jeg herved lover og tilsiger min Broder Christen Larsen og hans Hustrue Birthe Sophie Christiansdatter følgende Ophold af de mig ved Skiøde af Dags Datum overdragne 19 ⅛ Mk. Smørs Skyld i Gaarden Hønsevald, Mtr. No 166 i Codahl under Sandeherreds Thinglaug.
# Bemeldte min Broder og hans Hustrue skal have Ret til, saalænge han lever, at beboe og bruge fornævnte Gaardepart som hidtil, imod at han under saadan Brugsret svarer deraf alle Skatter og Tyngder saavelsom Renterne af den til Codahls Kirke paa Godset hæftende Pantegjæld stor 68 Spd. 66 Sk.
Tidligere har det vært vannledning av trerør og med trepumpe. Ny ledning lagt til framhuset ca. 1911, til uthuset 1942. Gården har hatt hestevandring, elektrisk motor fra ca. 1930. Treske- og rensemaskin hadde de alene. Kunstgjødsel begynte de å bruke ca. 1885—90, grasfrø ca. 1902.
Anders Hønsvall gjorde dunning på en bygning som skulle kjøres til Sandar eller Sandefjord.
[[Fil:303.001.001.jpg|mini|400px300px|Hønsvall bnr. 1, Gårdskart NIBIO.]]
'''Antikviteter''': Skatoll, laget av Anders Larsen, tippoldefar til Arne Hønsvall. Gl. børse (kammerladning), merket H. Larsen, Drammen (Nordpol). Gl. vekt (trebismer), innlevert til bygdemuseet (Hynnestua). Gl. plog med treås og trestyre. 2 gl, stoler, som Helvig Larsdatter hadde med seg da hun flyttet til Hønsvall 1847. Bibel trykt 1732, som oldefar til Arne Hønsvalls hustru, Helene Bjønnes, har hatt.
På gårdsplassen står en gammel «ridestein» av nesten kubisk form (40 x 40 x 50 cm), med hull til å binde hesten i; den har muligens stått der helt siden Hønsvall ble delt ca . 1680.
'''Marknavn''': Setotrae, Kølhustrae, Ængæ, Ængroæ, Rønningen, Sa'rønningen, Silbekkåsen, Bjønnesjotæ (Kristen Kristensen Løkje skjøt en bjørn der). — Merker etter kullbrenning.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7—8 kuer, ungdyr, 2—3 griser. '''Avling: ''' 2000 kg hvete, 3500 kg havre, ca. 80 t poteter, 2—3 mål kålrot.
==== Tomt nr. 1 - 0,8 mål ====
2. kv.1974 - Solgt til ''Haakon Berg Jensen''
09.05.1985 - Solgt til ''Henny Bjune Askedal '' og ''Erling Bjune''
=== Bruksnr. 2 (Oppistua). ===