4 691
redigeringer
Endringer
Lien
,ingen redigeringsforklaring
'''94 Lien'''
Navnet uttales ''li'æ''.
'''Bålag:''' [[Kleppan]], [[Nes]] og [[Bøen]].
'''Skylden.''' Lien var ødegård og er sannsynligvis skilt ut fra Søndre Kleppan. Den gamle skyld var 18 mk. smør, som i 1667-matrikkelen ble betydelig økt, til 1 bpd. 6 mk. 1838: 2 daler 3 ort 16 skill. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.
{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 3. * 1888: 7. * 1904: 7. * 1950: 9.
'''Antall personer.'''
* 1711: 5. * 1801: 8. * 1845: 17. * 1865: 34. * 1891: 22.
'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage. *1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Jordarten skarp og grunnlendt; ligger «til fjells». *1803: Skog til husbehov. Havn må leies. *1820: Havn til behov. Skog en del til salg. *1865: Jorda er av middels beskaffenhet; ca. 2 mål egnet til nyrydning. Havnen stort sett tilstrekkelig, noe steinete. Tre av brukene har nok skog til husbehov, to bare til vedbrenne, ett ingen skog. Av skogsprodukter kan av gran og furu årlig selges for 8 spd. __TOC__
==Eiere==
Vi vet ingenting om eierforholdet før 1625; da tilhører Lien lensherren til Tunsberg, Gunde Lange. I 1639 er gården ikke lenger oppført i hans jordebok, og antagelig eies da Lien av oppsitteren, som ialfall i 1649 er helt ut selveier. Men 1661 er gården atter i fremmedes eie. Rådmann, senere borgermester, Iver Madsen i Tønsberg har da kjøpt den og eide den ihvertfall i hvert fall til 1680. Fra ca. 1688 til ca. 1720 står Tor Hynne som eier. Sa kom Lien igjen på Madse-slektens hender, nemlig til Mads Gregersen (en brorsønn av Anders Madsen) og etter dennes død i 1733 til hans svigerinne Kirsten Jensdatter (Stoltenberg), enke etter Anders Gregersen. Ved hennes død 1758 gikk Lien i arv til datteren Elisabeth Grønhoff og hennes mann, stiftsprost Henrik Gerner, som året etter solgte Lien til oppsitteren Lars Knutsen. Senere har Lien vært selveiergods. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Da Lien fram til ca. 1630 var adelsgods, kom gården først fra da av i skattelistene, og først fra denne tid av nevnes oppsitternes navn.
I 1632 døde brukeren ''Peder'' og samme år hans to små barn, Elen og Kari. I 1638 nevnes oppsitteren ''Knut''. Neste bruker var ''Finn Helgessøn'', ca. 1640; han kom deretter til [[Kleppan ]] (s. d.). Hans etterfølger er
''Tore (Tor?) Evenssøn'' ca. 1645—85. D. 1685, ca. 70 år gl. Var gift to ganger. Med sin første hustru, som døde 1658, hadde han 4 barn, hvorav 2 døde små. Annen gang g. m. Eli, f. 1628, datter av Anders Skatvedt; arvet med henne 18 mk. smør i denne gård. Med henne hadde Tore 3 barn: 1. Halvor (tvilling), f. 1659. 2. Marie, f. 1659. 3. Anders, f. 1661, se ndfr. Tores hustru Eli begikk selvmord i 1683 («skar sin strupe ut», står det i kirkeboken). Tore ble etterfulgt som leilending av yngste sønn
''Jon Olsen'' 1766—70. Var fra Bø i Telemark. Han klarte ikke de økonomiske forpliktelser og måtte i 1770 selge Lien med plassen Rolighet for 490 rdl. til panthaveren Mikkel Gjone, som i 1774 solgte til to, hvorved gården ble delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Anders Halvorsen'' 1774-85. D. 1789, 47 år gl. Solgte 1785 til ''Gullik Toresen'' 1785-ca. 97, d. 1801 på Gjelstad i Kodal, 47 år gl.; sønn av ovennevnte Tore Gundersen. G. 1) m. Else Hansdatter, d. 1792, 40 år gl. 2) 1792 m. Live Kristensdatter fra Ruelsrød i Andebu. 6 barn i alt (2 og 4). Gullik flyttet 1797 til [[Gjelstad]] i Kodal (se d.g., Bruk 2, hvor fullstendige personalia for familien er inntatt) og solgte Lienparten ca. 1797 til ''Ole Halvorsen'', som straks solgte videre til to. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.
==== BRUK 1 a ====
''Ivar Iversen'' 1801—08. Kom hit fra Vrangedal u. [[Aulesjord]] (s. d.). D. 1808, g.1803 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Bøen, d. 1823, 38 år gl. 3 barn, hvorav 1 døde tidlig; de øvrige: 1. Nils, f. 1805, se ndfr., bnr. 1. 2. Inger Gurine, f. 1808, g. 1827 m. Isak Hansen Ødegården, f. 1803; de kom til [[Nordre Sønset]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). Ivar kjøpte i 1807 også Bruk 1 b (se ndfr.). I 1806 lånte han 250 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes. Skiftet etter ham i 1809 måtte innstilles, da passiva oversteg aktiva med ca. 190 rdl.
==== BRUK 1 b ====
''Ole Jakobsen'' 1799—1807. F. 1769 på Kleppan, g. 1) 1800 m. Mari Olsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1768, d. ca. 1808. De fikk 5 barn: 1. Jakob, f. 1800. 2. Ole, f. 1802. 3. Anne, f. 1804. 4. Hans, f. 1806. 5. Siri, f. 1808. Ole Jakobsen lånte i 1800 200 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes og i 1806 300 rdl. av Nils Åsmundsen Nes; i 1807 pantsatte han til sistnevnte også sitt løsøre. Ole Jakobsen solgte i 1897 bruket til Ivar Iversen, eieren av Bruk 1 a (se ovfr.). Dermed eide Ivar det som hadde utgjort det opprinnelige Bruk 1. Se videre bnr. 1. Ole Jakobsen giftet seg igjen 1810 m. Ivar Iversens enke Gunhild Marie Nilsdatter og overtok farsgården på [[Kleppan]] (s. d., hvor familiens videre personalia finnes).
===Bruk 2===
Denne Liens ene halvpart (som etter hvert blir kalt «Rolighet» etter navnet på plassen som lå på denne eiendom, jfr. ndfr. under Husmenn) ble i 1774 for 490 rdl. solgt til ''Jakob Olsen Lakskjønn'', som fortsatt bodde i Lakskjønn og hadde Lien-gården som underbruk. Jakob solgte gården i 1790 for 240 rdl. til en halvbrorsønn,
''Torjus (Torjust) Sørensen'' 1790—1831. D. 1831, 71 år gl. Torjus var fra Hjartdal i Telemark; ugift. Sammen med to brødre, Torger og Halvor, hadde Torjus allerede en tid før kjøpet bodd i Rolighet. Halvor fikk senere gård på [[Ellefsrød]] (s. d.). Torjus skal ha vært uvanlig sterk. En gang var det vedadunning på Skjeau, og Torjus kom med ei svært dårlig øks.«Du kommer med dårlig øks, Torjus,» sa de andre karene. «Ja, men jeg har godt skaft på ho,» sa Torjus. Han visste jo at han hadde gode never til å holde om skaftet, og han hugg like mye med si filleøks som de andre med sine gode. Når det var noe i veien med helsa hans, spikket han tyristikker, kokte dem i kjele og drakk avtrekket. Det var hans medisin. Han pleide ikke å skrelle potetene, for da gikk det meste av maten vekk, mente han. Skogsfolk den gang hadde gjerne sild med seg. De bet stykker av den og åt uskrelte poteter ved siden av.
Etter Torjus' død ble gården i 1832 solgt til to av Jakob Olsen Lakskjønns sønner og delt mellom dem, se Bruk 2 a og Bruk 2 b.
====BRUK 2 a.====
''Nils Kristensen'' 1833—54. F. 1803 på Kolkinn-plassen, d. 1854. G. 1834 m. Anne Marie Kristensdatter, f. ca. 1807 på Gjersø i Arnadal. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1836, d. 1919 på Gran. 2. Kristian, f. 1840. 3. Mathias, f. 1843, hadde gård på [[Gran]] (se d.g., bnr. 4), d. der 1893. Ved skjøte av 1854 kjøpte Nils også Bruk 2 b (s. d. og bnr. 4) og lånte i den anledning 100 spd. av Oplysningsvesenets Fond.
====BRUK 2 b.====
''Helge Jakobsen Lakskjønn'' 1832-36. F. 1788 i [[Lakskjønn]], hvor han tidligere hadde hatt gård (se d.g., hvor personalia finnes). Han lånte 1832 200 spd. av onkelen Halvor Sørensen Ellefsrød. Helge solgte igjen 1836 for 400 spd. til
''Anders Larsen'' 1836—43. F. 1803 på Gran. G 1) 1834 m. Else Olsdatter, f. 1804 i Slettingdalen, d. 1839; 2) 1840 m. Anne Kirstine Johannesdatter, f. 1814 på Sjue. Anders flyttet 1843 til Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor fullstendige personalia finnes inntatt) og solgte s.å. Lien-parten for 300 spd. til ''Inger (Ingrid) Torgersdatter'' (var 1837 blitt skilt fra Torger Jakobsen Hynne, jfr. ovfr., Bruk 2 a). Hun lånte 1843 100 spd. i Norges Bank. I 1847 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Inger solgte 1854 videre for 300 spd. til ''Nils Kristensen'', som fra før eide Bruk 2 a (se ovfr.).
Dermed var det som tidligere hadde utgjort Bruk 2 («Rolighet») igjen blitt forenet under samme eier. Se videre bnr. 4.
==Bruksnumre==
=== Bruksnr. 1, Søndre Lien ===
(skyld 60 øre)
Som vi hørte ovfr., var ''Ivar Iversen '' i 1807 blitt eier av både Bruk 1 a og Bruk 1 b og eide dermed det som tidligere hadde utgjort Bruk 1 (personalia, se Bruk 1 a) og som nå videre kom til å utgjøre bnr. 1. Ivar døde i 1808, og gården gikk over til enken
''Gunhild Marie Nilsdatter'', som giftet seg igjen 2) 1810 m. ''Ole Jakobsen Kleppan''. Denne, som tidligere hadde eid Bruk 1 b i Lien (se ovfr.), overtok nå 1810 farsgården på Kleppan og bodde der. Ole og Gunhild fikk 5 barn på Kleppan, hvorav 3 vokste opp (nærmere personalia, se under [[Kleppan]]). Gunhild Marie døde 1823; ved skiftet etter henne ble Lien, bnr. 1 utlagt barna, og gården ble overtatt av sønnen av 1. ekteskap,
''Ingvald Olsen'' 1888—1918. F. 1856 på Berg i Høyjord (sønn av Ole Abrahamsen, som senere fikk Lien, bnr. 2) d. 1947, g. 1884 m. Karen Elise Jakobsdatter, f. 1862 på Myre, d. 1922. Barn: 1. Karen Otilde, f. 1884. 2. Jakob, f. 1887, g. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884; de kom til Hogsrød. Ingvald kjøpte også bnr. 3 (s. d.) og eide dessuten en tid en part på Bøen (bnr. 7) og en part på Kleppan (bnr. 5). Disse tre partene solgte han i 1918 for tils. kr. 16 000 til Ole Kristiansen Norendal, som imidlertid straks etter solgte dem tilbake igjen til Ingvald for kr. 14 500. Ingvald Olsen var medlem av formannskapet 1914—16 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1908—15. Ved skjøte av 1923 solgte han bnr. 1 og 3 for tils. kr. 14 000 til
''Ivar Hansen Næss'' 1923—44. F. 1862 i Lien. Hadde tidligere i mange år hatt Nordistua på [[Nes]] (se gnr. 93, bnr. 12, hvor hans og familiens personalia finnes inntatt). Ivar solgte 1923 bnr. 3 for kr. 2000 2 000 til Mathias Lien. Kjøpte i 1924 også bnr. 8 (s. d.). Ivar H. Næss døde 1944, og enken Johanne Marie Næss fikk uskiftebevilling. Hun solgte 1946 bnr. 1 og 8 (s. d.) til sønn
''Sigurd Næss'' 1946—70. F. 1903, g. 1) 1934 m. Hanna Lovise Kristiansdatter, f. 1905 på Østre Høyjord, d. 1937. 1 barn, som døde liten. 2) m. Karen Lien, f. 1917, dtr. av Magda og Mathias Lien; ingen barn. Sigurd Næss, som flyttet til Kleppan, solgte i 1970 bnr. 1 og 8 til
Bnr. 1 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 68 øre. Gården har 20 mål innmark og 150 I mål skog, mest gran. I gammel tid stor humlehage.
'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og noen ungdyr. '''Avling''': 3000 kg havre m. v.
===Bruksnr. 2, Nordre Lien===
''Hans Nilsen'' 1859—68. F. 1831, d. 1878 på Skjeau (Stigen), g. 1854 m. Elen Sofie Amundsdatter, f. 1821 i Kleppanmoen i Andebu, d. 1913 på Kleppan. 4 barn: 1. Mina Martine, f. 1855, g. 1890 m. Olaus Olsen Lien, se ndfr., bnr. 5. 2. Nils, f. 1856, kom til [[Kleppan]] (se gnr. 91, bnr. 4). 3. Andreas, f. 1860, kom til Kleppan (se gnr. 91, bnr. 4). 4. Ivar, f. 1862, g. 1882 m. Johanne Marie Olsdatter, f. 1860 på Berg i Høyjord. De kom til Nordre Nes (se gnr. 93, bnr. 12, hvor personalia er inntatt) og deretter til Lien, bnr. 1 (s. d.). — I 1864 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Hans Nilsen flyttet til Stigen u. Skjeau (s. d.) og solgte 1868 Lien-bruket til
''Ole Abrahamsen'' 1868—92. F. 1825, d. 1899, g. m. Karen Olea Jakobsdatter, f. 1824, d. 1889. De hadde tidligere hatt en part på Berg i Høyjord (gnr. 85, bnr. 7, «Hagen», s. d., hvor personalia finnes inntatt). Ole solgte i 1892 bnr. 2 for kr. 3400 3 400 + husvær m. v. til sønn ''Ole Kristian Olsen'' 1892—1912. F. 1869, d. 1912, g. 1893 m. Karen Pauline Johannesdatter, f. 1872 i Tronka (Gunnerød) i Ramnes, d. 1953 i Oslo. Da hun var blitt enke, flyttet hun til Tønsberg og var i mange år vesteskredder hos Carl Bjørnskau. Derfra flyttet hun til Oslo. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1893, d. 1939 i Oslo (ved en atelierbrann). 2. Karen Olea, f. 1900, d. 1975 i Oslo. Olsen var 1904—07 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved skjøte av 1912 solgte han bnr. 2 for kr. 5500 til
''Ole Kristian Olsen'' 1892—1912. F. 1869, d. 1912, g. 1893 m. Karen Pauline Johannesdatter, f. 1872 i Tronka (Gunnerød) i Ramnes, d. 1953 i Oslo. Da hun var blitt enke, flyttet hun til Tønsberg og var i mange år vesteskredder hos Carl Bjørnskau. Derfra flyttet hun til Oslo. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1893, d. 1939 i Oslo (ved en atelierbrann). 2. Karen Olea, f. 1900, d. 1975 i Oslo. Olsen var 1904—07 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved skjøte av 1912 solgte han bnr. 2 for kr. 5 500 til
''Mathias Nilsen'' 1912—63. F. 1881 (sønn av Nils Hansen på bnr. 1, se ovfr.), d. 1963, g. 1911 m. Magda Karoline Andrisdatter, f. 1886 på Store-Dal, d. 1967. Barn: 1. Andrine, f. 1912, g. m. sjømann Aslak Ødegård, f. 1913; bopel Foynland, Nøtterøy. 2. Ellen Mathilde, f. 1914, g. m. sjømann Lars Hansen, f. 1901 i Stokke; bopel Strengsdal, Nøtterøy. 3. Karen Marie, f. 1917, g.m. Sigurd Næss, se ovfr., bnr. 1. 4. Aslaug Elise, f. 1918, g.m. kommunearbeider Leif Hamer, f. 1918 i Åsgårdstrand; bopel Granum, Slagen. 5. Åse, f. 1919, lensmannsbetjent i Sem, ugift; bopel Tønsberg. 6. Nils, f. 1923, g. m. Else Margrete Kjærås, f. 1921; bopel Kleppan. Se ndfr., samt bnr. 1 og særlig Kleppan (gnr. 91, bnr. 1 m. fl.) 7. Kristine, f. 1929, g. m. gbr. Alfin Stange, f. 1921 i Slagen; bopel Ås i Fon.
Bnr. 2, 3 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 94 øre. Gården har 25 mål innmark, 35 mål annet jordbruksareal og 200 mål skog; i utmarken en torvmyr på ca. 10 mål. I gammel tid stor humlehage.
'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr. '''Avling''': Det drives nå kornavl på 20 mål og høyavl på resten. Oppgitt avling for 1972: 6250 kg bygg.
===Bruksnr. 3===
(skyld 7 øre)
Utskilt 1864 fra bnr. 2 og ved skjøte av 1867 solgt av Hans Nilsen til ''Hans Larsen'', eier av bnr. 1, som straks solgte videre til ''Johan Ingebretsen Kleppan'' (hans og familiens personalia, se gnr. 91, bnr. 5). Denne avhendet ca. 1895 parten til ''Ingvald Olsen'', eieren av bnr. 1 (s. d.), som i 1918 solgte igjen til ''Ole Kristiansen Norendal''. Denne lot straks etter parten gå tilbake igjen til Ingvald Olsen, som så i 1923 solgte både bnr. 1 og 3 for tils. kr. 14 000 til ''Ivar Hansen Næss'' (hans og familiens personalia, se Nes, gnr. 90, bnr. 12 m. fl.). Denne solgte s.å. bnr. 3 for kr. 2000 2 000 til ''Mathias Nilsen Lien'' (personalia, se bnr. 2). Bnr. 3 danner senere en enhet med bnr. 2 (s. d.).
==='''Bruksnr. 4,''' kalt Rolighet===
''Karl Johan Johansen'' 1879—92. F. 1848 i Kristiania, d. 1903 på Mellom Rørås i Slagen, g. m. Martine Andrine Andersdatter, f. 1841 på Hotvedt i Andebu, d. 1910. 2 barn: 1. Anton, f. 1876, sjømann. 2. Ingvald, f. 1879, bodde på Oseberg i Slagen; ugift. Karl flyttet 1892 til Rørås og solgte bnr. 4 til
''Anton Hansen'' 1892—1920. Var fra Klavenes i Sandar, f. 1856, d. 1948 i Sandar, g. 1887 m. Elen Sofie Olausdatter, f. 1860 i Skjeau-Enga, d. 1913. Anton, som flyttet til Klavenes i Sandar, solgte i 1920 bnr. 4 for kr. 21 500 til ''Kristian O. Berg'', Andebu. Denne solgte s.å. halve eiendommen for kr. 11 000 til ''Johan A. Nøklegård'', Andebu. Året etter solgte de to eiere videre til ''Ivar Hansen Næss '' (personalia, se Nes, gnr. 93, bnr. 12). Denne skilte 1924 ut bnr. 8, «Sand» (s. d.) og la det til bnr. i (Søndre Lien), som han nå kjøpte. Ved skjøte av 1924 solgte Ivar H. Næss bnr. 4 for kr. 15 000 til
[[Fil:094.004.Rolighet.jpg|200px|thumb|left|Rolighet]]
''Kristoffer Kristiansen'' 1924—48. F. 1881 på Bøen (sønn av Kristian Hansen Lille-Dal (Norendal)). Hadde tidligere hatt et bruk i Steinshagen (se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 21, hvor personalia finnes inntatt). G. 2) m. Edel Johanne Jørgensdatter Lien, f. 1888. Barn: 3. Aslaug Kristiane, f. 1926, se ndfr. 4. Gunvor Marie, f. 1929, g. m. Ole Skjelland, f. 1919; bopel Døvle, Andebu. Kristoffer solgte i 1948 bnr. 4 for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 40004 000) + husvære m.v. for selgeren og h., til svigersønnen
''Arne Lindås'' 1948—73. F. 1924 i Lardal, d. 1973 (ved en arbeidsulykke), g. 1948 m. Aslaug Kristiane Lien, f. 1926, datter av Kristoffer Kristiansen. Barn: 1. Arnfin, se ndfr. 2. Ragnar, f. 1951, bestyrer av Hof Handelslag. 3. Bjørg Irene, f. 1956, kontordame. Gården ble 1975 overtatt av eldste sønn
[[Fil:094.004.kart.jpg|300px|thumb|Lien bnr. 4, Rolighet]]
''Arnfin Lindås'' 1975- . F. 1949, gbr. og grunnarb. hos byggmester A. Hillestad, g. m. Elisabeth Solberg, Hvarnes, f. 1956. Foreldre: Ragnhild Solberg, f: . 1924, d: . 1972, Erling Solberg, f: . 1912, d: . 1994, Hvarnes. Barn: 1. assistent Ragnhild Lindås Myhre, f: . 1975, var gift med Atle Myhre, bor i kårboligen. (Deres barn 1. : lærling Andreas Lindås Myhre, f: . 1992, 2. skoleelev Helene Lindås Myhre, f: . 1995, 3. og skoleelev Mathias Lindås Myhre). 2. anleggsleder Kristoffer Lindås, f: . 1977, . 3. gravemaskinfører Bjørnar Lindås, f: . 1979, . 4. anleggsmaskinfører Erland Lindås, f: . 1983. I 2001 er 1,8 da. solgt til sønn Kristoffer Lindås.
[[Fil:094.004.003.Rolighet.jpg|200px|thumb|left|Rolighet i år 2000]]
Bnr. 4 har 40 mål innmark og 300 mål gran- og løvskog. Humlehage i gammel tid. Rester etter kullbrenning. Vann innlagt fra utmerket kilde. Den lange utveien er nylig utbedret, slik at den nå er godt farbar for bil og traktor fram til riksveien.
'''Besetning ''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og endel en del ungdyr, griser og høns. ====Oppdatering 2016====*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert og bygd på i 1985/86 med 32 m2. Kårbolig ble bygd på i 1998 med 40 m2. Bryggerhus er revet i 1997. Den gamle driftsbygningen ble revet høsten 2008. Ble erstatta med redskapshus med husdyrrom. Har midlertidig bygd et halmhus til storfe.*'''Drift:''' Gårdsveien bygd om og utbedret til kl. 3 i år 2000. Melkekuer er levert i 1973. Driver grasproduksjon med noe leid jord. Ammekuer og sau.I 2001 er 1,8 da. solgt til sønn Kristoffer Lindås.
==='''Bruksnr. 5''', Plassen===
Utskilt 1847 fra Bruk 2 b og 1849 av Inger Torgersdatter solgt til Ole Nilsen, sønn av Nils Åsmundsen Nes. Ole, som tidligere hadde hatt Lakskjønn (s. d.), solgte i 1855 videre til
''Johan Jakobsen'' 1855—83. F. 1822 på Torp-plassen i Andebu, g. 1846 m. Elen Nilsdatter, f. 1824 i Lille-Dal; begge døde 1906 på Ruelsrød i Andebu. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Nils, f. 1849, d. 1857 (druknet i Lakskjønn-vannet, ifølge kirkeboken). 2. Karen Martine, f. 1852, g. 1876 m. Lars Andrisen Bøen, se ndfr. 3. Johanne Andrine, f. 1855, bodde hos broren Mathias på Kamfjord, d. 1946, ugift. 4. Nils Johan, f. 1857, d. 1919, g. 1887 m. Susanne Sørensdatter fra Ås i Ramnes, f. 1863, d. 1921; han og faren kjøpte 1881 bnr. 1 på Store-Dal, men solgte dette snart til Nils Johans svoger Lars Andrisen. Nils Johan og faren kjøpte så 1885 et bruk på Kamfjord i Ramnes. Nils Johan kom senere til Tokenes på Nøtterøy. 5. Hella Kristiane, f. 1860, d. 1929, g. 1882 m. Jakob Johansen, f. 1859 på Store-Dal, d. 1924; de kom til Kamfjord i Ramnes, senere til Tønsberg. 6. Mathias, f. 1863, d. 1918, snekker, senere byggmester, g. 1892 m. Inga Kathrine Nilsdatter fra Vestre Bjune i Ramnes, f. 1869, d. 1945; bodde en tid på Kamfjord, hadde så noen år Nedre Ruelsrød i Andebu, kom deretter til Søndre Lefsåker i Undrumsdal og drev så Sundene skyss-stasjon og gjestgiveri på Tjøme. 7. Anton, f. 1865, skomaker, forpaktet i slutten av 90-åra broren Mathias' gård på Kamfjord, senere arbeidet han som skomaker på Brår i Ramnes og i Tønsberg, hvor han døde 1935; han var ugift. 8. Elen Mathilde, f. 1869, d. 1935, g. 1893 m. Ole Andersen Tolsrød, Andebu, f. 1865, d. 1951; de kom til Vestre Hallenstvedt og deretter til Ruelsrød. — Johan Jakobsen solgte i 1883 bnr. 5 til en svigersønn,
I 1969 er det slutta med melkekyr, okser og kalver, men hadde griser fram til 1978.
Første traktor, en gråtass, er kjøpt inn i 1963, Ford 3000 i 1982, Case i 2006.
===Bruksnr. 6, Gjeitedal===
Eiendommer er overtatt av Petter Olav Kjærås.
===Bruksnr. 7 Knatten===
(skyld 2 øre).
Husene i «Knatten» er forlengst revet; bare tuftene står igjen.
===Bruksnr. 8 Sand===
(skyld 8 øre).
Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1924; ''Ivar H. Næss'' la det til bnr. 1 (Søndre Lien), som han nå kjøpte. Bnr. 8 følger senere bnr. 1 (s. d.).
===Bruksnr. 9 Myrvoll===
(skyld 1 øre).
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og kjøpt av ''Mathias N. Lien'', eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 9 danner senere en enhet med bnr. 2 og 3.
===Bruksnr. 10 Utsikten===
''Erland Lindås'', anleggsmaskinfører. Kjøpt hytte-eiendom av Arne Mathisen i 2004, som i 2011 er omgjort til boligeiedom, og nytt hus er bygd. Barn. Emilie Lindås Bjørnerud, født på Lillehammer i 2005. Mor er Hanne Bjørnerud, bosted Nord Torpa/Hamar. Erland er nå samboer m. Monica Skogen.
===Bruksnr. 12 Sollien===
* Barn 2. Ellen Margrete Ceeberg f: 1983, samboer m. Gunnar Bergsmoen, f: 1976. Bosted Randemlia, Vestby.
De gamle husene er revet, nytt bolighus og garasje er bygd i 1978. Magda Rose tok over eiendommen i 2010.
===Bruksnr. 14 Furuhaugen===
"Kristoffer Lindås" bygde hus i 2002 på tomt skilt ut fra br.nr. 4. Anleggsleder Kristoffer f: 1977, (foreldre Arnfinn og Elisabeth Lindås). samboer m. økonomimedarbeider Renate Foss, f: 1985, foreldre Bjarne og Bente Foss, Lundteigen, Ramnes. Barn: 1. Endre Foss Lindås, f: 2013, 2. Even Foss Lindås, f: 2016.
==Husmenn==