Endringer

''Andreas Nilsen'' 1833-73. F. 1808, d. 1874, g. 1840 m. Karen Sofie Henriksdatter Askjem, f. 1821, d. 1896 (søster av hustruen til broren Johan). Barn: 1. Nils, f. 1841, overtok «Framigården», se bnr. 9 m. fl. 2. Hans, f. 1843, overtok «Oppigården», se ndfr. 3. Johan, f. 1846, overtok «Nordigården», se bnr. 1. 4. Samuel, f. 1849, se bnr. 1. 5. Hella Kristiane, f. 1854, g. 1887 m. gbr. Ole Mathiassen [[Skjauff ]] (se gnr. 92, bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Lorens Kristian, f. 1858, g. m. Anne Lovise Sørensdater fra Vestby i Kvelde. De var først på Sundby i Kvelde, dernest i Larvik og kom så til [[Østre Høyjord]] (se gnr. 80, bnr. 1, hvor ytterligere personalia finnes). Andreas kjøpte i 1854 av sin bror Johan også bnr. 1 (s. d.) for 3000 3 000 spd.

Andreas Nilsen var utsatt for en lei ulykke, som gjorde at han ble krøpling for resten av livet. Ifølge slektstradisjonen foregikk det slik: En gang han skulle reparere det store vasshjulet på saga, ble vannet av en eller annen grunn slått på, slik at hjulet kom i gang, og Andreas' ene ben ble helt knust mellom skovlene på hjulet, fra foten og opp til kneet. Han måtte ligge på ryggen i tre år, og var så klein at han ikke tålte veggklokka knepte. Noe av «behandlingen» besto i at alle duker, servietter og annet av rent lin ble brent og asken av dette ble strødd på det vonde benet. Andreas måtte senere alltid gå med to krykker. Når han skulle til Askjem i besøk, pleide han å ri, og sønnen Hans, som da var guttunge, fulgte med ham for å lukke opp grinder og bære krykkene. Andreas greide seg likevel godt i arbeidet senere også. En annen gang var Andreas så uheldig å miste synet på sitt ene øye. Det var på en auksjon på Kleppan, noen fyllefanter kranglet og sloss, de smelte tomflaskene mot støvlehelene, og Andreas som sto et stykke unna, fikk en glassbit fra en flaske i det ene øyet så han mistet det. Andre ulykker fulgte: av 7 hester ble det ett år bare igjen en liten fjording, flere kuer lå kvalt i båsen og hønene hengte seg opp i nebbet. Og midt i all denne elendigheten falt en gang Andreas's hustru Karen Sofie tilsynelatende livløs om, husets folk sto helt hjelpeløse, to mil var det til nærmeste lege og ingen telefon heller på den tiden. Da var det at de i all hast fikk sendt bud på Kristen Dammen, som hadde hjulpet mange. Han kom med latejernet sitt, slo hull på den store blodåren på overarmen til Karen Sofie, og etter en stund kom blodet strømmende, det ble tappet en tekopp full. Da slo Karen Sofie øyene opp, og med et lykkelig smil sa hun: «Jeg drømte så vakkert!» (Meddelt ved Hella Næss.)

I 1858 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Andreas Nilsen solgte ved skjøte av 1873 (kjøpekontrakt 1871) Oppigården for 2000 2 000 spd. til sønnen Hans. Nordigården solgte enken Karen Sofie i 1875 til sønnen Johan (se bnr. 1).[[Fil:093.002.billedhugger Jacob Ness.jpg|200px175px|thumb|Billedhugger Jacob Næss]]

''Hans Andreassen'' 1873—1916. F. 1843, d. 1929, g. 1874 m. Trine Elise Jakobsdatter Søndre Sønset, f. 1844, d. 1915. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andreas, f.1881, overtok etter faren, se ndfr. 2. Jakob, f. 1883, d. 1972 i Oslo, ugift, billedhugger. Utdannet i København hos den kjente billedhugger Anders Bundgaard. Av hans arbeider kan nevnes bystene av hans far Hans A. Næss og av Ole Gabriel Ueland, begge omtalt i Gyldendals Norsk kunsthistorie 1927. Videre bysten av landbruksdirektør Johan L. Hirsch, plasert i festsalen i Bøndernes Hus i Oslo, relieffet av kemner Hansen, Sandefjord, på Sandar kirkegård, bysten av kunststøperiinnehaver Georg Meier i København, samt bysten av Lorens Berg, som utmerker seg ved sin slående portrettlikhet. Jakob Næss var også kyndig som tømmermann, og det var han som satte opp det nye stabburet på gården. Bodde siden 1929 på Grorud i Oslo. 3. Ellen Olea, f. 1886, d. 1962 i Oslo, ugift. Styrte huset på Nes så lenge faren og broren Andreas levde og senere for broren Jakob og søsteren Hella etter de var flyttet til Oslo. 4. Hella Elise Sofie, f. 1891, d. 1966 i Oslo, ugift. Tok 1917 eksamen ved Treiders handelsskole i Oslo, hadde forskjellige kontorposter, drev Tønsberg Hanskemagasin 1920—25, deltok så i gårdsstellet på Nes til 1929, da hun sammen med Jakob og Ellen flyttet til Oslo. Der drev hun endel år som selger og arbeidet så som syerske i firmaet A/S G. R. Fuglesangs Sønner, Oslo, fra 1946—62. Deretter stelte hun huset for broren Jakob og gjorde samtidig et betydelig arbeid med innsamling av materiale til sin slekts historie og opptegnelse av slektstradisjon og sagn og historier fra bygda ellers, hvorav også noe er kommet til nytte ved utarbeidelsen av denne artikkel om Nes-gårdene. — Hans A. Næss deltok aktivt i det kommunale liv, bl. a. som medlem av fattigstyret og skolestyret, og han var takstmann for Norges Brannkasse.Til den nye Bøen-skolen leverte han alt tømmer, bord og tekningsmateriale. Han var levende interessert i slektens og bygdas historie, og med sin gode hukommelse og sin fortellerevne leverte han tradisjonene fra eldre tiders liv videre til barna og sambygdingene. Hans A. Næss, som i 1877 også hadde kjøpt bnr. 3 (s. d.), solgte i 1916 bnr. 2 og 3 for tils. kr. 10 000 pluss opphold til eldste sønn

''Andreas Næss'' 1916—25. F. 1881, d. 1925, ugift. Han bygde stort nytt mursteinsfjøs, anla stor frukthage og plantet mye gran og furu i skogen. Av Vestfold Skogselskap var han utsendt som lærer i skoleplanting på Vestlandet. Fikk flere påskjønnelser med diplomer og medaljer for frukt, grønnsaker og frø. Ved skjøte av 1924 kjøpte han også «Nordistua» (bnr. 12, 13, 14 og 15, se disse) for kr. 23 000. Andreas Næss deltok ivrig i dat det kommunale og politiske liv. Han var en av stifterne av Høijord Landboforening i 1904 og foreningens formann i 1906 og 07, var 1912—15 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Andreas Næss skrev ned mange sagn og historier fra livet i Høyjord i eldre tid, og flere av disse fikk han trykt i bladet «Tunsbergeren». I samsvar med Andreas Næss' testamente av 1924 overtok hans søsken ''Jakob, Ellen og Hella Næss'' i 1926 hans bo med arv og gjeld. Familien var imidlertid blitt rammet av den økonomiske krise, og i 1928 ble deres eiendommer, bnr. 2, 3, 12, 13, 14 og 15, ved tv.auksj. for kr. 48 900 solgt til søskenbarnet

''Ingvald Gjerløw'' og sønnen ''Nils Gjerløw'' 1931—44. Ingvald var f. 1873 på Sti i Kodal (sønn av Ivar Ingebretsen), d. 1944. G. m. Klara Anette Gjerløw, f. 1877 i Skjee, d. 1946. Barn: 1. August, f. 1894. 2. Ragnar, f. 1901. 3. Sigurd, f. 1906. 4. Nils, f. 1911. Nils Gjerløw solgte i 1939 sin halvdel til faren Ingvald for kr. 24 840 (hvorav for løsøre kr. 25002 500). Etterat Ingvalds enke Klara var død, solgte arvingene ved skjøte av 1947 eiendommene til broren Nils Gjerløw, som s.å. for kr. 74 000 solgte videre til Henrik L. Næss. Denne solgte igjen 1954 bnr. 2 m. fl. for kr. 124000 124 000 til

''Reiner Nedrebø'' 1954 —. F. 1920 i Time. G. 1) m. Grete Kalberg, f. 1920 i Time; barn: Gerd Ruth, f. 1945, g. m. Kai Erik Michelsen, f. 1942; foreldre: Åse, f. 1921, og Gøsta Michelsen, f.1921; bopel Nes. G.m. 2) m. Ida Bråten, f. 1926 i Eggedal. Jorda er nå bortforpaktet. ''Gerd Ruth'' 1985-. Barn: 1. Bente Michelsen, sykepleier, f 1967, g.m. Tarald Nomeland. 2. Stein Michelsen, råvareplanlegger, f. 1968, g.m. Anne Toril Nomeland. 3. Terje Michelsen, politiadvokat, f. 1976; g.m. Jennifer Goff, Oslo.

'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2—3 hester, 7 kuer, 1 okse, 4 ungdyr, 3 griser, 10 høns.

* '''Bygninger:''' Restaurering: Vognskjul er bygget i 1980, våningshus 1986/87 ca. 330m2, korntørke i 1989. Bygninger er overtatt i 2007 av rådgiver Ann Kristin Drevbland Hardersen, f: . 1969 i Mo i Rana, foreldre Åse og Willy Drevland, Mo i Rana, og salgsjef Kåre Hardersen, f: . 1970 i Harstad, foreldre Edel og Yngvar Hardersen, Harstad. Barn: 1. student Viljar Drevland Hardersen, f: . 1992.