4 691
redigeringer
Endringer
==='''Bruksnr. 8''' (skyld mark 5,90)===
Oppsto i 1822 ved delingen av Bruk 2 a (s.d.) i forbindelse med skiftet etter ''Aksel Evensen'', da den heromhandlede, største del av bruket (3A3/4) tilfalt hans eldste sønn
''Syvert Akselsen'' 1822-54. F. 1801, d. 1886 på Nordre Ektvedt. G. 1) 1826 m. Dorte Karine Olsdatter, d. 1826, 23 år gl.; en datter f. 1826, d. s.å. G. 2) 1827 m. Karen Anne Klausdatter, f. 1805 på Vestre Høyjord, d. 1877. Syvert og Karen Anne fikk 8 barn: 1. Andreas, f. 1827, overtok etter faren, se ndfr. 2. Klaus, f 1829, kom til Mellom Jerpekjønn. 3. Dorte Karine, f. 1832, g. 1853 m. Abraham Gulliksen Ilestad. 4. Gunhild Mathea, f. 1835, g. 1858 m. Lars Johan Hansen Nordre Holt i Andebu. 5. Karen Andrea, f. 1838. 6. Elen Olea, f. 1840. 7. Syvert, f. 1846, kom til Nordre Ektvedt. 8. Mathias, f. 1848, snekker, senere sagmester, g. 1885 m. Karen Johanne Johansdatter Rolighet, f. 1859 på Bakken i Arnadal; bodde i Lunderønningen i Vivestad. I 1853 kjøpte Syvert bnr. 9 på Tuften. I 1854 solgte han gården på Herre-Skjelbred til sønnen Andreas og flyttet til Nedigården på Nordre Ektvedt, som han kjøpte for 2 600 spd. Det fortelles at da han flyttet, hadde han med seg høyvogner, som han hadde laget i 1849, og de var så solide at de ennå kan brukes.
''Andreas Syvertsen'' 1854-80. F. 1827, g. 1851 m. Anne Kirstine Andersdatter Aulesjord, f. 1814; hun hadde tidligere vært g. m. Hans Jakobsen [[Prestegården ]] (se denne gård). Andreas og Anne Kirstine hadde først noen år hatt et bruk på Store Fon. Han kjøpte i 1859 også bnr. 15 (s.d.). De hadde sammen barna: 1. Helle Karine, f. 1851, g. 1877 m. Jakob Nilsen Skaug. 2. Karen Andrea, f. 1853. 3. Syvert, f. 1856. 4. Anders Kristian, f. 1858, bruker på bnr. 13 (s.d.). Andreas klarte ikke sine forpliktelser, og i 1880 ble bnr. 8 og 14 ved auksjonsskjøte solgt til ''Guri Torsteinsdatter '' fra Ulbåsen i Nore, Numedal, f. 1853, d. 1935. Hun ble i 1889 g. m. [[Fil:078.008.A. Larsen.jpg|200px300px|thumb|left|Fra Herre-Skjelbred bnr. 8 på Anthon Larsens tid]]
''Anthon Larsen'' 1889-1920. F. 1856 på Søndre O i Vivestad, d. 1946; slekten var fra Skorge i Kodal. Han og Guri hadde barna: 1. Lars Torstein, f. 1891, d. til sjøs 1910. 2. Ole Kristian, f. 1893, overtok etter faren, se ndfr. I 1906 ble utskilt «Seterskogen» (bnr. 26, s.d.), i 1918 «Broholmen» (bnr. 32, s.d.) og i 1919 «Guldholmen» (bnr. 34, s,d.). Anthon Larsen og naboen Ole Jakobsen Dal (bnr. 13) avga i 1919 erklæring om en liten regulering mellom brukene. Anthon ble eier også av bnr. 9, 12, 14 og 35 (se disse) og hadde dessuten i åra 1916-19 bnr. 13 (s.d.). Anthon var medlem av formannskapet 1917-19, medlem av Andebu Sparebanks styre 1906-27 og av bankens forstanderskap 1893-1933. Ved skjøte av 1920 solgte Anthon Larsen bnr. 8, 9, 12, 14 og 35 for kr. 38 000 og med forbehold om fritt husvære og ved på livstid for seg og sin hustru, til sønnen Ole (bnr. 13 kjøpte Ole senere av en annen eier).
''Ole Skjelbred'' 1920-65. F. 1893, g. 1920 m. Emma Olava Nøtnes, f. 1893 på Gjøtterød i Vivestad, d. 1976. 7 barn: 1. Lars Johan, f. 1921, overtok etter faren, se ndfr. 2. Mathias, f. 1922, hvalf., ugift; kjøpte 1969 for kr. 270 000 bnr. 1 på Gjøtterød i Vivestad. 3. Gudrun, f. 1925, g. m. Gunnar Ellingsen fra Ibestad, f. 1930; bopel Skedsmo. 4. Anton, f. 1927, g. m. Anne Kari Undrum, f. 1938 i Tønsberg; bopel Barkåker. 5. Olav, f. 1930, g. m. Anne Campbell; de bor i Canada. 6. Mina, f. 1932, g. m. kaptein Harald Stokke, f. i Selbu 1933; bopel Kløfta. 7. Emil, f. 1933, sivilingeniør, g. m. mag.art., universitetsbibliotekar Ann Helene Bolstad, f. 1941 i Tromsø; bopel Oslo. - I 1923 kjøpte Ole Skjelbred også bnr. 13 (s.d.). Medlem av Andebu Sparebanks styre 1943-63 og av forstanderskapet 1934-66; i mange år styreformann i Andebu Telefonforening og i Andebu El-verk; medlem av herredstyret i flere perioder. Ole lot sønnen Lars forpakte eiendommen fra 1953 til 1965, da han for kr. 150 000 solgte den til ham.
[[Fil:078.008.Lars O. Skjelbreds gård.jpg|200px300px|thumb|Herre-Skjelbred bnr. 8, Lars O. Skjelbreds gård]] ''Lars J. Skjelbred '' 1965-87. F. 1921, d. 2016, g. 1952 m. Margith Johanne Grytnes fra Berg i Høyjord, f. 1925, d.2007. Lars Skjelbred har satset særlig sterkt på griseavl. I 1968 vant han en konkurranse arrangert av Norges Kjøtt- og Fleskesentral og Norges Svineavlslag. Han ble der norgesmester i sin klasse, idet 163 av de 180 griser han året før hadde levert til Vestfold Slakteri var i stjerneklasse. («Aftenposten» 14/3 1968.) Eldste sønn overtok;
''Ole Kristian Skjelbred'' 1987-.
Bnr. 8, 9, 12, 13, 14 og 35 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark og ca. 510 mål skog, hvorav 100 mål i Nautåsen og ca. 250 mål i Storås. Til kulturbeite er utlagt 15 mål. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker avles til husbehov.
[[Fil:278.008.001.jpg|300px|mini|Herre-Skjelbred, bnr. 8, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
Våningshuset bygd 1928, uthuset i 1880-åra, bryggerhuset 1908; vognskjul bygd 1930, garasje med hønsehus 1938, vedskjul 1949. Lars J. Skjelbred, som drev betydelig griseavl, har ominnredet det gamle fjøset til grisehus. Vann vært innlagt i fjøset siden langt tilbake; ca. 1900 ble det lagt inn vann i våningshuset. I 1928 anskaffet elektrisk pumpe og lagt inn automatiske drikkekar for dyra. I 1942 gikk Bjønnes og Ole Skjelbred sammen om å bore etter vann; de måtte ned på 72 m før de fikk vann nok, og det ga da 1 200 l i timen. Grasfrø avles til eget bruk. Hestevandring ble brukt til 1921, da det ble kjøpt elektrisk motor. Treskemaskin og rensemaskin brukt til ca. 1935, da det ble innkjøpt treskeverk med halmblåser. Melkemaskinanlegg anskaffet 1947. Gården har femerke Z Æ D i Høyjord og Vivestad fjøsregnskapslag. Det var i sin tid teglverk på gårdens grunn, og det var visstnok Andreas Syvertsen som anla det. Det hørte arbeiderbolig til verket. Det ble nedlagt ca. 1880. Edvard Skaug kjøpte verkenstua og flyttet den til Skaug, hvor den ble benyttet til oppsetting av våningshus.
'''Antikviteter:''' Glt. ølkrus med inngravert årstallet 1717 og med inskripsjon: «Lovet være Gud i det høje. To hundre aar forbi, den sande tro blev fri, fra Pavens türanni».
'''Marknavn:''' Verkensvennæ, Stue-ekræ, Kotoæ og Løkkæ. I skogen ligger Kjørketomtæ. Sagnet forteller at kirken opprinnelig lå her, men ble flyttet en sankt-hansnatt av usynlige makter dit den nå er. Det ble forsøkt å flytte den tilbake, men materialene havnet likevel på den nåværende tomt. — Flere milebånner på eiendommen.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 40 høns. '''Avling: ''' 4 000 kg hvete, 6 000 kg havre, 250 t poteter, 20 000 kg kålrot.
====Skjelbredstua====
Her bodde i 1875 ''Ole Rasmussen'', f. 1849 på Skjelbred. Han var da skogs- og jordarbeider og ugift. Hans mor Elen Marie Olsdatter, f. 1821, stelte for ham. Han kom så til Bakerød i Vivestad og ble 1876 g. m. Andrine Sofie Olsdatter fra Bjuerød, f. 1851.
Iflg. Ole Skjelbred må «Skjelbredstua» ha vært ei lita stue som lå ca. 100 m nord for «Løkka» (bnr. 9). I jordet rett syd for der stua har ligget, er det en haug som kalles «Stuehaugen». Den siste som bodde der het ''Johan Hansen'', han var f. 1844, ugift, og skal ha vært bordtjener på Jarlsberg. Han døde visstnok like før århundreskiftet, og stua ble revet snart etter.
===Bruksnr. 9, kalt «Løkka» (skyld mark 1,68)===