4 691
redigeringer
Endringer
''Johan Abrahamsen'' 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen [[Ådne]] (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken
[[Fil:240.001.002.jpg|mini|150px|left|Karen Andrea Haugberg, f. Kolkinn.]]
''Karen Andrea Larsdatter''. Hun hadde hjemmel på bnr. 2 til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnr. 3, og i 1895 V. Haugan, bnr. 2. I 1898 ble fra Haugberg, bnr. 2 utskilt bnr. 4, som ble slått sammen med bnr. 3 og V. Haugan, bnr. 2, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnr. 2 i 1920 for kr. 10 000 til sønn
''Anders J. Haugberg'' 1920—29. F. 1871, d. 1938; ug. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 1898. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, som i 1929 ved tv.auksj. ble solgt til Andebu Sparebank og ved auksj.skjøte tgl. 1930 for kr. 32 500 videresolgt til
''Gustav Gulli'' 1930—55. F. 1893, d. 1969, g.m. Ragna Hauge, f. 1898 i Sande, Sunnmøre, d. 1969. Barn: 1. Norleiv Magne, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helge, f. 1939, verkstedeier, g.m. Eva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre kr. 12 000) til sønn
''Asbjørn Gulli'' 1955— F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f. 1933 i Drammen.
[[Fil:240.002.001.jpg|mini|300px|Haugberg bnr. 2 etter Skog og landskap]]
Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat. 1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.