Endringer

[[Fil:066 005 Svindalsmyra 1954, da Lars Larsen forpaktet Svindalen 2.jpg|høyre450px|mini|Svindalen da Ejnar Jacobsen fra Danmark forpaktet gården, han var den siste som levde av landbruk i Svindalen]]

[[fil:Saga.jpg|400px|mini|Den nye saga drevet av råoljemotor, kjøpt brukt etter brannen på Kolkinnsaga. Foto:Kristian Gallis]]

''Halvor Nirildsen (Nirisen)'' 1776—81. F. 1723 i Hjartdal, Telemark, sønn av Neri Olssøn og Ragnhild Halvorsdtr. Tho, d. 1796 i Honerød hos sønnen Halvor. Kom hit fra Lakskjønn, hvor han noen år hadde hatt halve gården, men solgte igjen til svogeren Jakob Olsen. G.1761 i Gjerpen m. Anne Olsdtr., søster av Jakob, f. 1732 på Lofthus i Hjartdal, d. 1802 i Honerød. Tre barn født på Rising i Gjerpen, kun sønnen Halvor levde opp. Familien flyttet 1781 til Rise i Skjee og solgte s.å. Svindal-gården til ''Steingrim Håkensen'' på nabobruket, som i 1788 avhendet Bruk 2 (de ⅔ som var igjen av det etterat Svartåa var solgt fra) til sønn

''Mikkel (Mikael) Bentsen'' 1801—11. F. 1772 på pl. Plassen u. Vierud i Hvarnes, d. 1826 på Kirkerud i samme bygd. G. 1) 1795 m. Tora Tollefsdtr., d. 1801, 25 år gl. Barn: 1. Tollef, f. 1795, hadde gård på Støland i Hvarnes. 2. Kristine, f. 1799. G. 2) 1802 m. Marte Olsdtr. fra Kolkinn, f. 1776 på Langebrekke, d. 1805; ingen barn i dette ektesk. Boet etter Marte viste en deficit på 255 rdl. G. 3) 1806 m. Oline Sivertsdtr. fra Enden u. Nomme, f. 1775, d. 1841. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 3. Marte Tonette, f. 1809, g.m. Søren Sivertsen, Hvåra i Hvarnes. 4. Johan, f. 1812 på Møyland, se ndfr., bnr. 8 og 9. 5. Sivert, f. 1815 på BråvollØvre Gjermundrød, hadde gård på Støland i Hvarnes. 6. Bent, f. 1817 på Bråvoll, kom til Haugsmoen i Hvarnes. I de følgende år (etter 1811) drev Mikkel mye med kjøp og salg av gårder og flyttet selv omkring; se [[Møyland]], [[Kleppanmoen]] i Andebu, [[Furuholmen]], [[Øvre Gjermundrød]], [[Skarsholt]] og [[Bråvoll]]. Kom til slutt til Kirkerud i Hvarnes. Svindalsbruket solgte han i 1811 for 4400 rdl. (inflasjonstid!) til

[[Fil:Langemyr.jpg|mini|200px500px|Langemyr på 1920-tallet, etter fraflytting er verdifulle deler av bygningene tatt ned og solgt. Foto: Kristian Gallis]]

Svigersønnen, skredder ''Jørgen Jakobsen'' bodde her de siste åra Karen levde. Han var fra Dalen (Trolldalen), f. 1859 på Østre Hallenstvedti Lien i Høyjord, d. 1945 i Hørte i Telemark. Hadde i yngre år et skredderverksted på Notodden og drev senere som skredder her i distriktet. G. 1) m. Karoline Ødegården fra Hvarnes. 4 barn: 1. Julius, reiste til Canada, giftet seg der og ble farmer, bosatt i Kelvington. 2. Marie, f. 1890, d. 1917 i Andebu; ug. 3. Karoline, f. 1893, d. 1976, g.m. smed Olaf Olsen Hørte, bosatt Hørte i Telemark. 4. Jakob, dro til Amerika, var visst bosatt i Buenos Aires og døde der. G. 2) m. Elise Larsdtr., f. 1877, d. 1937 på Hallenstvedt. 4 barn: 5. Judith, f. 1903, g.m. gbr. og hvalf. Albert Haugen, Sandar, f. 1901, d. 1977. 6. Ingvald Anton, f. 1905, d. 1975; g. 1. gang 1929 m. Helga Berg, f. 1905 i Oslo, g. 2. gang 1943 m. Astrid Ingara Myhre, f. 1917, de bodde på Hasle i Fon. 7. Ruth, f. 1909, g.m. Ivar Iversen; personalia, se [[Stålerød]], bnr. 10. 8. Agnes, f. 1912, g.m. veimester Odd Clementz fra Holmene i Kodal, f. 1911; bosatt Sandefjord.

Ved auksjonsskjøte av 1928 ble Langemyr for kr. 600 solgt til skipsreder  ''Marcus Stenseth'' 1928–50, Sandefjord, som la det inntil skogen han hadde fra før (se bnr. 15 og 16). Han satte opp tømmerkoie og stall på de gamle tuftene. I 1934 ble eiend. plantet til med skog. I 1950 solgte han bnr. 1 m.fl. til sønn  ''Rolf Stenseth'' 1950–1989, som driver gård i Sørli (se [[Skarsholt]], bnr. 13). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn  ''Per Stenseth '' 1989—, som driver gård i Sørli (se [[Skarsholt]], bnr. 13). Han er f. 1948 og g.m. Vigdis Larsen, f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.

''Kristen Olsen Ådne'' 1849—ca. 1900. F. 1819, g.m. Anne Sofie Pedersdtr., f. 1827 i Svindalen. 2 barn f. her: 1. Ole, f. 1849, se [[Skarsholt]], bnr. 8. 2. Peder, f. 1851, se [[Bakke]], bnr. 4; en tredje sønn Karl, ble f. i Sandar og bodde på Holmen. Kristen kjøpte i 1851 et bruk på N. Holmen i Sandar og flyttet dit, men beholdt denne Svindal-parten til sin død. I 1853 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Resten av bnr. 2, et mindre utmarkstykke i Svindalskogens nordvestre del, gikk over til arvingene, Kristens tre sønner. Ole Kristensen og Karl Kristensen solgte parten i 1928 for kr. 500 til arvingene etter broren Peder Kristensen,  ''Anders, Ingvald, Hjalmar, Mathilde'' og ''Sofie Bakke''. Ved auksjon s.å. ble parten for kr. 1000 solgt til  ''Kristian Gallis''1928–1939. Personalia, hvis arvinger se [[Berg]] bnr. 8. Etter hans død i 1939 solgte arvingene hans i 1940 solgte den til medarving  ''Odd Gallis''1940–82. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn  ''Gunnar Gallis''1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte i 2023 til sønn ''Kristian André Gallis'' 2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8.

''Thor Torstensen'' 1847—ca. 86. F. 1825, d. ca. 1886, g. 1855 m. Helene (Hella) Marie Svendsdtr. Reppeskål i Hedrum, f. 1829, d. 1891. Barn: 1. Thore, f. 1856, se [[Kleppanmoen]], bnr. 5. 2. Severin, f. 1859, d. 1885 i Vegger. 3. Johan, f. 1862, se ndfr. 4. Hans Edvard, f. 1866, se ndfr, bnr. 8. 5. Marthinius, f. 1873, se [[Prestbyen]], bnr. 4 (Bergfløtt). Thor eide ca. 1857—61 svigerfarens tidligere bruk på Reppeskål og bodde der, men kom så tilbake hit. I 1857 ble utskilt bnr. 7 (s. d.), som Thor kjøpte tilbake i 1869. Bnr. 3 og 7 ble 1887 ved auksjon for tils. kr. 1540 solgt til Kristoffer Børresen (personalia, se bnr. 4), som året etter for kr. 1000 solgte bnr. 3 til

''Kristoffer Børresen'' 1887-88 (personalia, se bnr. 4), som året etter for kr. 1000 solgte bnr. 3 til ''Johan Thorsen'' 1888—92. F. 1862, d. 1892. Kjøpte i 1890 ved makeskifte bnr. 2 på [[Gjelstad]]; se d.g., hvor alle personalia finnes, jfr. også [[Tveitan]], bnr. 10. Enken og arvingene solgte i 1913 bnr. 3 for kr. 2400 til bankkasserer ''Arne Knudsen'', som i 1927 for kr. 7000 solgte bnr. 3 og 16 (s. d.) til  ''Marcus Stenseth''1927–50, Sandefjord. Denne solgte i 1950 bnr. 1, 3, 15 og 16 for tils. kr. 22 600 til sønn  ''Rolf Stenseth''. 1950–89. (Se [[Skarsholt]], bnr. 13). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn  ''Per Stenseth'' 1989— . (Se [[Skarsholt]], bnr. 13) f. 1948 , g.m. Vigdis Larsen f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006.(se [[Skarsholt]], bnr. 13)

[[Fil:Kristoffer Svindalen og Karen Snappen.jpg|350px|mini|Kristoffer Svindalen og Karen Snappen (søster av Kristoffer Svindalen)]]Utskilt 1850 fra bnr. 1 og året etter av ''Lars Torstensen'' solgt til svoger

''Kristoffer Børresen'' 1887—89 og 1900—24. Hadde tidligere hatt et bruk på [[Tveitan]] (se d.g., bnr. 10). F. 1838 på Tveitan, d. 1924 i Svindalen. Var blind i senere år, og etterat hans hustru var død, stelte hans søster ''Berte (Børte) Johanne'' huset og drev gården, både på jorda og i skogen. Også deres søster Karen Anne, enke fra Snappen (se [[Gjerstad]], bnr. 5), bodde her senere. Berte kom til slutt til sin datter Lena på Gjønnes i Hedrum, hvor hun dødei 1931, over 90 81 år glgml. Om Berte og Kristoffer, se også Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 20. og 22. okt. 1979. Kristoffer solgte i 1889 bnr. 4 for kr. 1000 til ''Johan Thorsen'', eieren av bnr. 3, som året etter for kr. 1150 solgte videre til sin bror''Hans Edvard Thorsen'' (personalia, se ndfr., bnr. 8). Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble bnr. 4 igjen kjøpt av ''Kristoffer Børresen''; prisen var nå kr. 1100. I 1912 ble fra bnr. 4 utskilt skogstykket Elgsæter (bnr. 15, s. d.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble bnr.4 og 7 for tils. kr. 2800 solgt til  ''Kristian Gallis''1928–1939. Personalia, hvis arvinger se [[Berg]] bnr. 8. Etter hans død i 1939 solgte arvingene hans i 1940 solgte videre til medarving  ''Odd Gallis''1940–82. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn  ''Gunnar Gallis''1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte i 2023 til sønn ''Kristian André Gallis'' 2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8.

Utskilt 1853 fra bnr. 2 (s. d.) og av ''Kristen Olsen'' solgt til ''Jørgen Torgersen'' (personalia, se [[Tveitan]], bnr. 1), som s.å. selger videre til bror ''Jakob Torgersen'' [[Vestre Nøklegård|V. Nøklegård]] (se d.g., bnr. 2) og svoger Lars Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1), med en halvdel på hver. Jakob solgte i 1857 sin halvdel til Lars, som dermed ble eneeier. Bruket ble et par år senere ved auksjon solgt til[[Fil:Grete Svindalen.jpg|mini|150px|venstre|Grete Svindalen (1847–1934)]][[Fil:Grete i stasklær.jpg|mini|200px|Grete i finstasen]][[Fil: Foran Gretestua.jpg|mini|venstre400px|Fra v, Grete Larsen, Hanna Skorge, Trygve Berg, Agnes Gallis, Johan Svindalen, Øyvind Berg, Abraham Tolsrød, Mathilde Kolkinn, Anton Bjørndal, Hans Holmen og Lorens Berg. Foto: Kristian Gallis]]

''Johan Larsen'' 1894—1914. F. 1853 i Nomme-Sætra, d. 1921; ug. Grete Helene Larsdtr., f. 1847 på pl. Birkelund u. Brathagen i Hedrum, stelte huset for ham. Ved skjøte tgl. 1914 solgte Johan Larsen gården for kr. 10 500 til lensm.  lensmann ''Anton Bjørndal'' og herredskass. svigersønnen herredskasserer ''Kristian Gallis''. 1914–1939. Johan fortsatte her som forpakter til sin død, og han og Grete bodde i et hus for seg.Grete flyttet til slutt til Hedrum, hvor hun døde 1934 på Torshagen, Nanset. Bjørndals og Gallis' arvinger solgte gården i 1940 til medarving ' ''Odd Gallis'' 1940–82 (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 8), som også eide bnr. 2, 4, 6, 7 og 8. Sistnevnte Han solgte i 1982 til sønn  ''Gunnar Gallis'' (personalia1982–2023. Personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 8). Han solgte i 2023 til sønn ''Kristian André Gallis'' 2023–. Personalia, se [[Fil:Grete i stasklær.jpg|mini|200px|Grete i finstasenBerg]]bnr. 8.

Utskilt fra bnr. 2 i 1853 og av ''Kristen Olsen Ådne'' solgt til  ''Johan Abrahamsen Nau'', som i 1867 solgte videre til kjøpm.  ''H. L. Prebensen'', Larvik. Ca. 1880 kjøpt av  ''Anders Andersen'', som tidligere hadde vært husm. på Bergan-pl. u. [[Ellefsrød]] (s. d.); var f. 1820 i Sverige, d. 1886. Enken Anne Helene Kristoffersdtr., f. 1813, bor her fortsatt i 1851, hun er «eier og bruker av rydningsplass, husgjerning, spinnerske». Ved auksjonsskjøte tgl. 1914 solgt til  ''Anton Bjørndal'' og ''Kristian Gallis''1914–39. Deres arvinger selger i 1940 til medarving  ''Odd Gallis''1940–82. Personalia, som se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn  ''Gunnar Gallis'' 1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte videre i 2023 til sønn  ''Gunnar Kristian André Gallis''2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8.

Utskilt 1857 fra bnr. 3 (s. d.) og av ''Thor TorstensenKristian Gallis'' (da boende på Reppeskål) solgt til ''Johan Martin Mortensen'' (Kvernebakken)1928–39. Personalia, se [[HvitsteinBerg]], bnr. 2, hvor personalia finnes8. Parten gikk 1869 ved auksjonsskjøte tilbake Etter hans død i 1939 solgte arvingene hans i 1940 til medarving  ''Thor TorstensenOdd Gallis'' (personalia1940–82. Personalia, se [[Berg]] bnr. 3)8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1887 ble bnr. 7 og 3 for tils. kr. 1540 solgt Denne solgte igjen i 1982 tilsønn  ''Kristoffer BørresenGunnar Gallis'' (personalia, se bnr1982–2023. 4)Personalia, som året etter solgte bnr. 3 til Johan Thorsen. I 1896 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 11, i 1906 bnr. 13 og i 1912 bnr. 16 (se disse nr.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble [[Berg]] bnr. 7 og 4 for tils. kr8. 2800 solgt til ''Kristian Gallis'', hvis arvinger i 1940 Han solgte videre til medarving ''Odd Gallis'', som i 1982 solgte parten 2023 til sønn  ''Gunnar Kristian André Gallis''2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8.

Utskilt 1844 fra Bruk 2 og av ''Peder Abrahamsen Ådne'' solgt til ''Thor Isaksen'' 1844—64. F. 1801 på Bakke, g. 1850 m. Pernille Marie Nilsdtr. fra Gjerstad-Rønningen, f. 1819. 4 barn, hvorav 1. d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1851, vognmann, g. 1889 m. Bredine Johansdtr. Kleppan, f. 1852. 2. Nils Jakob, f. 1854. 3. Trine Andrine, f. 1858, g. 1893 m. Ivar Sørensen Brudal (se [[Solberg]], bnr. 4). Ved auksjonsskjøte tgl. 1864 ble bnr. 8 (og bnr. 9) solgt til ''Johan Mikaelsen'' 1864—71. F. 1812 (sønn av den ovfr. på Bruk 2 omtalte Mikkel (Mikael) Bentsen), d. 1871, g. 1862 m. Marte Marie Amundsdtr., f. 1832 i Holmene (Nomme), men kom hit fra Hvitstein («Fossen»); skal ha vært usedvanlig vakker. Også 3 søsken av Marte ble født i Holmene. Johan og Marte fikk 3 barn, hvorav 1 d. liten; de andre to var: 1. Anne Olga, f. 1865, g. 1890 m. Anders Abrahamsen Bakke, f. 1857; de hadde først bnr. 5 på [[Bakke]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Ellefsrød]], bnr. 3 (se d.g.). 2. Mina Johanne, f. 1870, g.m. Aksel Beckmann, se ndfr., bnr. 9. Enken ''Marte Amundsdatter'' fikk uskiftebevilling. Hun satt da igjen med sine små barn og 14 sparebankveksler; før hun døde, hadde hun bare 4 veksler igjen, hadde hun sagt til Knut Tveitan, som gir en levende skildring av henne i «Vestfold Fremtid» for 23. og 24. okt. og 2. og 5. novbr. 1979. Vi gjengir her litt fra Tveitans artikler:[[Fil:Votter 1.jpg|mini|Svindalsvotter, disse er bundet av Martes datter, Olga Ellefsrød. Foto:Gunnar Gallis]]«Hun var ualminnelig flink til å arbeide og sto aldri fast. Hun hadde hest, 2—3 kuer, ungdyr og sauer. Hun klippet sauene, renset ulla, kardet, spant og strikket. Bl.a. strikket hun noen enestående sjeldne votter. Garnet som hun brukte, spant og strikket hun av nautehår blandet med ull. Vottene var laget med to fingre og prydet på handbaken med en vakker rose i mange farger. De ble tykke og så varme at de holdt selv streng kulde ute. Disse vottene var svært etterspurt. Marte hadde mange gjøremål. Hun måtte også drive i skogen, og hun ble etter hvert vant både med hugging og kjøring. Hun fikk også forbindelse med verven ved Lahelle-fjorden, hvor hun fikk leveranse av trenagler. De var godt betalt, men det var mye arbeid med å hugge dem til. Det hendte iblant at hun fant trær som var skikket til «knær», som var etterspurt på alle båtbyggerier. De måtte være selvgrodde og en fant dem helst på bergknabber hvor det var furu, men det kunne også være gran. Rota burde være oppimot treets tykkelse og litt i skrå ut fra stammen, og den burde være synlig. Her måtte det rothugges, og det gikk hardt ut over redskapen. Hun samlet dem sammen etter hvert, og det gikk lang tid før hun hadde nok til et bylass. Hun lette ikke etter dem, det var bare tilfeldig når hun kom over ei slik rot. At det var dyre varer, kan jeg gi et eksempel på:

''Hans Edvard ThorsenKristian Gallis'' 1904—331933–39. F. 1866 i SvindalenPersonalia, d. 1943; ug. I 1906 ble utskilt se [[Berg]] bnr. 14 (s. d.)8. Parten ble Etter hans død i 1933 ved tv.auksj. for kr. 1000 solgt til ''Kristian Gallis'', hvis arvinger 1939 solgte arvingene hans i 1940 solgte til medarving ''Odd Gallis'', som i 1982 solgte parten til sønn ''Gunnar Gallis''.

''Odd Gallis'' 1940–82. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Denne solgte igjen i 1982 til sønn  ''Gunnar Gallis'' 1982–2023. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Han solgte i 2023 til sønn ''Kristian André Gallis'' 2023–. Personalia, se [[Berg]] bnr. 8. Hans Edv. Edvard Thorsen holdt hest og 2 kuer. Husene er nå revet. Mange detaljer om hans liv, se Knut Tveitans artikler i «Vestfold Fremtid» for 22. og 23. okt. 1979.

Utskilt fra Bruk 2 i 1844 og av ''Peder Abrahamsen Bakke'' solgt til bror ''Lars Abrahamsen [[Bakke]]'' (personalia, se d.g., Bruk 2). Lars døde 1863, og bnr. 9 ble året etter, sammen med bnr. 8, solgt til ''Johan Mikaelsen'' (personalia, se bnr. 8). Etter dennes død 1871 satt enken ''Marte Amundsdatter '' i uskifte. Hun overlot ca. 1898 bnr. 9 til svigersønn

Oppdatering for de bruksnr. som tilhører familien Gallis familien.Gretestua, som var en bygning uten tomtegrunn, ble kjøpt av Anne Dorthea og Martin Tangen fra Robert Steinsrud som hadde arvet huset, og gitt til datteren og svigersønn Astrid og Gunnar Gallis. Huset er betydelig renovert i senere år av Gunn Solvang og Ivar Myhre fra Stokke som disponerer stedet. Det gamle uthuset i Øvre Svindalen ble tatt av snøen, en ny bryggerhus/driftsbygning er reist på samme sted. Bolighuset i Nedre Svindalen er også pusset opp og disponeres av Eli og Arild Gulli fra Andebu. 564 da daa av skogsarealet i Svindalen ble i 2007 vernet ved frivillig vern. Innmarken benyttes som beiteareal for ungdyr, untatt et areal på ca. 13 dekar som er inngjerdet og blir benyttet til å forsøke å gjenskape de gamle artsrike slåttemarkerslåttemarkene. Den forholdsvis moderne uthusbygning som ble reist i nedre tidlig på 50-tallet ble i 1971 solgt til Erling Nomme for nedriving og flytting. Den gamle dieselmotoren på saga ble demontert og tatt hjem til Berg for restaurering. Den første starten på 50 år kan du se her:https://www.youtube.com/watch?v=MOBdktTwQWg Brønn og trykkvann ble gravd ca . 1990. Veien østover er oppgradet flere ganger, men holder ikke tømmerbilveistandard. ====Oppdatering 2025====Gretestua blir fra 2024 disponert av Kristian André Gallis og ektefelle Anja Vatne. Bolighuset i Nedre Svindalen blir fra 2023 disponert av Erlend Gallis (fetteren til Kr.A. Gallis).

Navnet, som uttales Svartoæ, betyr «den svarte elva»; ''o '' er en gammel dialektform for ''å '' (elv). Samme form har vi i gårdsnavnet ''O '' i Vivestad og i Storo Stor''o'' og Lillo Lill''o'' i Aker (nå Oslo).

Utskilt 1788 fra Bruk 1 og solgt til ''Hans Olsen'' 1788—1828. D. 1828, 75 år gl., g. 1788 m. Mari Andersdtr. Hvitstein, f. 1763, d. 1845. Barn: Anne, f. 1790, se ndfr. Hans lånte i 1809 Henrik Olsen V. Skorge 900 rdl. mot pant i Skorge. Enken ''Mari'' overdro i 1829 Svartåa til svigersønnen

===Bruksnr. 17, Svartoa? Svartåa (5 da)===31.08.1984 - Overdratt til ''Ole Dag Løvvold'' i 1984.

''07.10.1996 - Solgt til Bess Margrethe Frøyshov'' og ''Stein Erik Fjeldstad'', 1996-2002. Andel overdratt fra Stein Erik Fjeldstad til

''23.07.2002 - Andel overdratt til Bess Margrethe Frøyshov'' 2002-2002. Solgt til

''Wågnes As'' 31.07.2002-2005. Solgt tilWågnes As

''22.12.2005 - Solgt til Kirsti Wågnes'' og ''Dag Egil Lennart Wågnes'' 2005-.

I Svartåa oppføres i 1801-folketellingen, foruten eieren Hans Olsen, ''Hans Pedersen'', som er «jordløs husmann og går i dagleie». Han er da ca. 60 år gl. og gift (2. gang) m. Elen Bentsdtr., 40 år gl. Hans døde i 1813.