783
redigeringer
Endringer
Rød
,ingen redigeringsforklaring
'''28 Rød'''
'''Navnet''', som uttales ''rø'', kommer av ''ruð'' «rydning». Skrives 1593 Rud, 1667 og 1723 Røed, 1801 og senere Rød. — ''Kvansrød'' (underbruk) har usikker forklaring. Sophus Bugge gjetter på et oppr. ''Kvarnhusruð'' «Kvernhusrønningen». — ''Torkelsrød'' (underbruk) av mannsnavnet Torkel.
Det er opplyst at det på bnr. 1 har vært oppbevart tre steiner som muligens kan ha arkeologisk interesse: en spinnestein, en større stein med hull i, og en stein som kan ha vært brukt til slegge eller øks. De forsvant da framhuset brant i 1955, men kommer trolig til rette igjen.
'''Bålag''' for bnr. 1: Den andre Rød-gården, Bergan-Ødegården i Skjee, [[Løverød]], [[Skjelland]] og [[Vinnelrød]]; for bnr. 2 de samme, men Rise istedenfor Vinnelrød.
'''Skylden.''' Rød med de to underbrukene Kvansrød og Torkelsrød (i dag begge forsvunnet) var fra gammelt fullgård. Skylden synes opprinneig å ha vært fordelt slik: Rød 6 bpd. smør, Kvansrød 2 høns, senere 8 mk. smør, Torkelsrød 1 tylft huggenbord. I 1667-matrikkelen ble Rød med underbrukene satt ned til tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge. 1838: 5 daler 3 ort 6 skill. 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.
I 1787 ble eieren Anders Iversen bevilget en ''bygdesag'' under Rød. Den ble besiktiget i 1819. Den hadde ett blad. Vassdraget var en høyst ubetydelig bekk. Skogen noenlunde god. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn til 2 tylfter tømmer. Se også ndfr. under bnr. 1 og 2.
__TOC__
== Eiere ==
Oppsitterne var leilendinger hele 1600-tallet og forbi 1700. Underbruket Kvansrød tilhørte Andebu prestebord, og resten var til ca. 1600 «bondegods», dvs. eides av fremmede bønder. Anders Tokenes på Nøtterøy eide 1617 og lenge utover mer enn halvparten i Rød, og den rike slekten på Borge i Skjee hadde en betydelig del (Jakob Borge i 1624 2 bpd. smør, Kristen Langjem i Hedrum, sønn av Rasmus Borge, senere 1 bpd. smør). I 1661 har sogneprest Jens Skabo ervervet hovedparten (j 5 bpd. smør, samt Torkelsrøds 1 tylft huggenbord) og dermed bygselretten; dette gikk senere over til etterfølgeren i embedet, presten Peder Jørgenssøn Christianstad, mens Kristen Langjems part ble overtatt av to arvinger på Allum og Steinsholt. Men i 1709 selger Christianstads sønn Jørgen Pedersen på Berg i Ramnes gården til en bonde som kom til å bo her, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.
I 1593 og til 1604 heter oppsitteren ''Halvor'', deretter til 1628 ''Gjurd''; en sønn d. 1623. ''Klaus'' følger så til 1634; 4 barn nevnes. Deretter følger ''Tor'' til 1660, da han døde. Ser ut til å ha vært gift to ganger; hans siste hustru het Anne Larsdatter, d. 1657. 7 barn nevnes, hvorav iallfall 3 døde små. Bygslingen blir nå delt på to leilendinger, se Bruk 1 og Bruk 2.
=== BRUK 1 ===
''Nils Torstensen'', som kjøpte Rød i 1709, flyttet neppe hit fra Gjein før ca. 1715, og antagelig har da Lars bygslet denne halvpart noen år av ham.
=== BRUK 2 ===
''Torsten Nilsen'' 1743—50. F. 1717, g. 1744 m. Kristine Abrahamsdatter Bærevar, f. 1725, d. 1753 på Vennerød. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Nils, f. 1748, g. 1775 m. Mari Amundsdatter; fikk gård på Gryte i Skjee. Torsten d. alt 1750, kort etter faren. Enken giftet seg igjen året etter m. ''Rasmus Larsen'', f. 1724 på Møyland. De fikk på Rød en sønn som døde etter få dager. Rasmus flyttet til Vennerød og solgte 1753 Rød-parten for 250 rdl. til Torstens bror Kristoffer Nilsen; se videre bnr. 1. Resten av Rød ble s.å. overtatt av en annen bror, Hans Nilsen; se bnr. 2.
=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 9,27)===
[[Fil:228.001.002.Anders Iversen Rød.jpg|mini|200px|Anders Iversen Rød 1828-1905]]
''Anders Iversen'' 1845—1902. F. 1828 på Sommerstad, d. 1905, g. 1848 m. Inger Andrea Helgesdatter Rise, f. 1828, d. 1898. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Ivar, f. 1849, d. 1910, g. 1849 m. Andrea Marie Kristiansdatter Mellom Holt, f. 1855, d. 1928; kjøpte 1871 halve Gjerla i Skjee for 3300 spd. 2. Hans, f. 1851, d. 1931, g.m. Andrine Helgesdtr. fra V. Hotvedt, f. 1844, d. 1926; de hadde gård på Rise i Skjee. 3. Berte Johanne, f. 1854, d. 1919, g. 1879 m. Kristoffer Hansen, f. 1855 på Herre-Skjelbred; de kom til [[Nordre Haugan]] (se d.g.). 4. Johan, f. 1856, ug., d. ung (druknet)emigrerte til Minnesota 1888. 5. Helene, f. 1859, d. 1940 på Rød; ug. 6. Anton, f. 1861, d. 1885; ug. 7. Nils Kristian, f. 1863, d. 1947, g.m. Andrine Olava Iversdatter, f. 1864 på Prestbyen, d. 1937; han var en tid jernbanearb. i Australia, kom senere til Vestre Brekke i Sem. 8. Ole, f. 1866, d. 1870. 9. Martin, f. 1868, d. 1870. 10. Ole Martin, f. 1870, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1902 solgte Anders for kr. 22 000 til sønn
[[Fil:28_1_Familiebilde.jpg|mini|left|Martin A. Rød, h. Lena Rød, f. Gallis, og de fire eldste barna, fra v. Hella, Anna, Agnes og Inger.]]
''Martin A. Rød'' 1902—47. F. 1870, d. 1949, g. 1902 m. Lena Marie Olsdatter Vestre Gallis, f. 1877, d. 1949. 9 barn:
1. Agnes, f. 1903, g. 1926 m. Bredo Sommerstad, f. 1898; se [[Øvre Skjelland]], bnr. 3. 2. Hella, f. 1905, d. 1995, g. 1928 m. kjøpm. og gbr. Hans Kristian Andersen Skjelbred, Skjee, f. 1900, d. 1974. 3. Inger, f. 1907, g. 1931 m. Kristian Olsen Kjærås, f. 1902; se [[Døvle]], bnr. 1. 4. Anna Othilde, f. 1909, g. 1940 m. Kristian Iversen, f. 1911 i Skjee; se [[Gravdal]], bnr. 8. 5. Borghild, f. 1911, g. 1934 m. Hans Sommerstad; se [[Askjem]], bnr. 4. 6. Anders, f. 1913, se ndfr. 7. Ole, f. 1915, d. 1999, g.m. Magnhild Horntvedt fra Skjee, f. 1920, d. 2006; de har gård på Rise i Skjee. 8. Helga, f. 1917, d. 1999, g. 1943 m. Lars Andersen Årholt, f. 1919 i Stokke, d. 2001; de kom til Allum i Hedrum. 9. Synnøve, f. 1920, g. 1947 m. Gunnar Larsen [[Brekke]], Kodal (se d.g.), f. 1918. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Martin A. Rød gården for kr. 60 000 (hvorav for løsøre kr. 20 000) + fritt hus for selgeren og hustru, m.v. til sønn
''Anders Rød'' 1947—82. F. 1913, d. 2006, g. 1947 m. Mary Halvorsen, [[Hvitstein]], (se bnr. 10), f. 1924, d. 2017. 3 barn: 1. Marianne, f. 1949, g.m. gbr. Ole Ludahl, Mjølløst, Sandar. 2. Haldis, f. 1953, g.m. statsaut. revisor Johan Svendsen, Ramnes. 3. Martin, f. 1959, se nedenfor. Anders Rød har vært medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1970—77.
''Martin Rød'' 1982- . F. 1959, ug.[[Fil:028.001.000.jpg|mini|Rød gnr. 28/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
Bnr. 1 har 250 mål jord og 300 mål skog, mest barskog, men også en del bok og bjørk,
og beliggende øst og nord for husene. Har vært privat utskiftning mellom bnr. 1 og 2.[[Fil:028.001.000.jpg|mini|Rød gnr. 28/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]] Hage med epletrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det vokser ennå mye humle i Kvennhusdalen. Grasfrø avles på gården, også litt til salg. Merker etter kullbrenning. I tidligere tid visst utvei også østover forbi Vinnelrød. Det gamle framhuset, som brant ned i 1955 etter lynnedslag, var en stor 2-etasjes bygning, bygd ca. 1800. Ingenting av løsøret ble reddet. Nytt lavere framhus satt opp kort etter brannen. Uthuset bygd 1905, videre has bryggerhus med vedskjul, smie, utkjeller med redskapsrom, sag (bygd 1925). Det vites ikke når gården først fikk innlagt vann. Ny vannledning og ny el. pumpe 1925. Istedenfor hestevandring ble fossen brukt som drivkraft ved hjelp av maskinstenger lagt helt fra fossen og opp på låven. I 1923 anskaffet el. motor til tresking og vedkapp. Gården har hatt vannsag alene (oppgangssag); de siste rester revet for ca. 20 år siden.
'''Marknavn:''' Sagbakken, Kirruhauen.
''Ole Aadne'' 1972—2007. F. 1940, d. 2009, gbr. og snekker, g. 1966 m. Solveig Marie Rød, f. 1944, konsulent ved Vennerød skole, Stokke. Barn: 1. John Harald, f. 1967, doktor/konsulent i økonomisk strategi, bosted Oslo. 2. Jørg Sigbjørn, f. 1973, se ndfr. 3. Tom Rudi, f. 1977, elektroingeniør med spesialfelt automasjon, bosted Sandefjord.
Ole Aadne var formann i Andebu ungdomslag 1960-67. Fra 1971 medlem av kommunestyret og formannskap i flere perioder, samt leder av Andebu Høyre. Formann i Andebu idrettslag 1983-87.
Solveig Rød Aadne var sekretær i Andebu Idrettslag 1983-1987, en rekke år medl. av Andebu kulturstyre og overligningsnemnd, i perioden 1999 – 2007 medl. av kommunestyret. Hun var sekretær, seinere nestleder i Andebu skolers musikkorps fra 1983–1989. Sekretær, seinere leder i Vestfold krets av Norges Musikkorps Forbund 1988-2000. Fra 1996-2008 h. h. v. sekretær, nestleder og leder av Andebuhallen A/S. Fra 2004–2010 hovedtillitsvalgt i fagorganisasjonen KFO, seinere kalt Delta og fra 2008 leder av Andebu Røde Kors.
Gården ble overdratt til sønnen,
''Jørg Sigbjørn Aadne Rød'' 2007 -. F. 1973, fagkonsulent Norgesfór Vestfoldmøllene, g. 1998 m. Laila Røsholt, f. 1974 i Lardal, kokk på SIV, fra 2014 Signo, dtr. av Bjørg, f. Sogn 1948, og Trond Røsholt, f. 1944. Barn: 1. Johan Olaf, f. 1999. 2. Ole Jørgen, f. 2001. 3. Jan Kristian, f. 2005.
Bnr. 2 har 175 mål jord og ca. 100 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. 50 mål jord nydyrket i 1920—30-åra. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. Avl av grasfrø til eget behov og litt til salg. Merker etter kullbrenning. Ny utvei bygd i 1942; tidligere gikk den om Nordistua og derfra felles vei ned til hovedveien. Den gamle gjennomfartsveien til Bergan og Bettum i Skjee går over eiendommen. Tunet lå i gamle dager visstnok lenger mot sydøst. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1860, rest. 1940, uthus bygd 1914, bryggerhus, skjul, hønsehus, gl. smie. Vannledning innlagt ca. 1910; boret og lagt inn trykkvann i 1951. Har hatt hestevandring. Treskemaskin m.v. ble helt til 1925 drevet av vassturbin i bekken; kraften ble overført til uthusene ved hjelp av wire med trinse- eller hjulstilling midtveis. Deretter en tid bensinmotor, og i 1935 ble kjøpt el. motor til drift av treskeverk m.v. Eget treskeverk kjøpt i 1940.
[[Fil:028.002.000.jpg|mini|Rød gnr. 28/2. Oppgitt areal inkluderer Hallenstvedt gnr. 51/8. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
'''Marknavn:''' Stubberu, Stakken, Sommærsfjøsvennæ.
''Gjest'' er på Røds-eie ca. 1770, g.m. Margrete (Mari?); de fikk 1769 datteren Sibille, 1771 sønnen Søren. — ''Anders Røds-eie'', g.m. Marie, nevnes 1772; de får da sønnen Isak.
''Jakob Simensen'' oppføres i folketellingen 1801 som «husmann med jord» og nevnes uttrykkelig som boende i Stubberød. F. 1741 på Gallis, d. 1802, 61 år gl., g.m. Kari Larsdatter, f. 1742 på Unneberg i Sandar, d. 1818, 75 år gl. Sønnen Nils Jakobsen ble g. 1803 m. Live Sivertsdatter fra pl. Enden u. Nomme, f. 1781; de fikk 1805 en sønn, som døde s.å. Flytter til Bergan-plassen i Skjee ca. 1806-, hvor de får 4 barn, deretter til [[Skarsholt]] (se bruk 2a) hvor sønnen Hans Kristian ble f. 1822.
''Søren Martiniussen'' bor på Røds-''pl''. fra ca. 1811 og en tid utover. Var fra Gryte i Skjee, g. 1811 m. Kari Jakobsdatter (vel dtr. av Jakob Simensen). De fikk 1812 sønnen Martinius, 1814 datteren Karen Marie, g. 1837 m. Nils Guttormsen Rønningen u. [[Berg]] (se d.g., bnr. 4), og 1817 sønnen Jakob.