Åpne hovedmenyen

Endringer

Østre Hotvedt

130 byte lagt til, 21. jan. 2018 kl. 16:40
ingen redigeringsforklaring
'''32 Østre Hotvedt'''
'''32 Østre Hotvedt'''
__TOC__
'''Navnet''' uttales ''ho'ttvett''. Opprinnelig form ''Ho'Þveit'' «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.
'''Bålag:''' Hotvedt-gårdene, [[Halum]], (for bnr. 2 også) [[Hanedalen]] og Ø. [[Hasås]].
'''Skylden.''' Gården var fullgård. Den gamle skyld var ½ skpd. malt og ½ skpd. mel. I 1667-matrikkelen ble skylden satt opp til 1 skpd. 12 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 17 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.
'''Sag og kvern.'''
''Saga '' på Ø. Hotvedt nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 240 bord der. I den følgende tid økte skuren jevnt, i 1643 var den på 600 bord, og i åra 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fosseskylden ble 1681 satt til 1 ½ lispd. tunge. I 1680-åra og senere til godt ut på 1800-tallet skar Ø. Hotvedt sammen med Halum, som de hadde halv damstokk med. Ved forordningen av 1688 kom Ø. Hotvedtsaga blant de «uprivilegerte» sager. Skuren ble i 1720 oppgitt til 550 bord, i 21 og 22 var den 360 bord, og i 1724 nede i 140 bord. I 1741 fikk de en bevilling på 480 bord årlig skur.
I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Ø. Hotvedt-saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk og benyttes også av Halumsaga, så bare lite kan skjæres her. Skogen var medtatt, fremmed tømmer ble ikke levert. Det årlig kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.
Iflg. Kristoffer Hotvedt kom senere istedenfor de tidligere Ø. Hotvedtsaga og ''Halumsaga'' bare én sag, som ble kalt ''Halumsaga''. Den hadde først overvannshjul, senere turbin, og var i bruk til ca. 1900; revet 1931.
Gården hadde ei lita ''bekkekvern'' til husbehov. Den omtales 1661 og 67 og i 1723, men er ikke nevnt i 1820. Det var kvernhus ved siden av den nye saga; det ble revet i 1932.
 
__TOC__
 
== Eiere ==
Fra nå av er Ø. Hotvedt i to hundre år tredelt, i den forstand at vi til enhver tid har 3 oppsittere samtidig. Av praktiske grunner må vi behandle hver del for seg i kronologisk rekkefølge; se ndfr., A, B og C.
 
=== A. ===
''Nils Eriksen'' 1734—58. F. 1693, d. 1758. Kjøpte dessuten i 1734 av Halvor Helgessøns enke og arvinger (se under C) 5 lispd. tunge, som han året etter solgte igjen til svogeren Anders Hansen (om ham, se under C). G.m. Anne Sørensdtr., d. 1773, 77 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mari, f. ca. 1730, d. 1769. 2. Sibille, f. ca. 1732, g. 1760 m. Ole Burvall. 3. Erik, f. 1735, se ndfr. Nils kjøpte i 1741 en part i Halum; i anl. kjøpet lånte han 90 rdl. av Hans Angel i Larvik. Solgte Halum-parten igjen i 1749. I 1758 solgte han gården (Vå av Ø. Hotvedt) for 90 rdl. til sønn
''Erik Nilsen'' 1758—93. F. 1735, d. 1801, g. 1758 m. Kirsti Knutsdtr. N. Gjermundrød, f. 1735, d. 1813. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1759. 2. Knut, f. 1761, se ndfr. 3. Hans, f. 1763, se ndfr. 4. Søren, f. 1766, ble husm. på [[Øvre Gjermundrød ]] (se d.g., Husmenn). 5. Erik, f. 1768, d. 1800, ug. 6. Kari, f. 1780. I 1793 delte Erik Nilsen eiendommen mellom sønnene Hans og Knut; prisen for hver part var 475 rdl. Se videre Part r 1 og Part 2.
===== PART 1. =====
''Hans Eriksen'' 1793—1833. F. 1763, d. 1833, g. 1792 m. Mane Marte Knutsdtr., søster av husm. Kristen Knutsen i Kullerød; hun d. 1829, 54 år gl. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Erik, f. 1793, d. 1832, g. 1820 m. enke Mari Helgesdtr. V. [[Vestre Hotvedt]]; se d.g., Bruk 2 c. 2. Inger, f. 1795, g. 1827 m. Amund Andersen Lauvås u. Haugberg. 3. Knut, f. 1801, se ndfr., bnr. 1. 4. Nils, f. 1804, g. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdtr. Ø. Hasås-pl., f. ca. 1805; de var først i Håv, kom så som husmannsfolk til Dammen u. V. Hotvedt og så til Hallrønningen u. Ø. Hotvedt. 5. Kristen, f. 1806, g. 1838 m. enke Mari Andersdtr. fra Torp, f. 1786 i Lauvås. Hans solgte i 1800 for 292 rdl. en part til Knut Eriksen (se Part 2), og i 1802 en part til Anders Eriksen (se under C) for 299 rdl.; i 1805 solgte han til Anders odelsretten til sistnevnte part for 100 rdl. Etter Hans' død beholdt arvingene gården til 1854, da de solgte til Hans' sønn Knut Hansen. Se videre bnr. 1.
===== PART 2. =====
''Knut Eriksen'' 1793—1827. F. 1761, d. 1827, g. 1793 m. Helga Knutsdtr., d. 1856, 83 år gl., søster av broren Hans Eriksens hustru Marte. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1796, d. 1806. 2. Anne, f. 1799, g. 1821 m. Ole Hansen [[Hanedalen ]] (se d.g.). 3. Erik, f. 1805, se ndfr., bnr. 3. Knut solgte i 1807 for 1400 rdl. en part til Anders Eriksen (se under C). I 1827, samme året han døde, solgte han resten for 500 spd. til sønnen Erik Knutsen. Se videre bnr. 3.
''Ole Sørenssøn'' ca. 1690—1723. F. 1663, d. 1723 (sønn av Søren Olssøn, se ovfr.), g.m. Birgitte (Birte) Halvorsdtr. fra V. Haugan, f. 1661. 5 barn i åra 1690—1704, hvorav visst 2 døde små. I tillegg til sin egen part bygslet han fra 1701 halvdelen av Herkules Sørensens eiendom på Ø. Hotvedt og kjøpte i 1708 for 50 rdl. 5 lispd. tunge av ham; for å finansiere kjøpet lånte han kjøpesummen av presten Jens Pedersen. Etter Oles død hadde visstnok sønnen ''Hans Olsen'' parten noen år.
''Knut Jørgensen'' 1726—42, korporal. F. 1681 på Ådne, d. 1742, g.m. Kari Larsdtr., d. 1742 (kort før sin mann), 56 år gl. 8 barn, hvorav 2 visst d. små; de øvrige var: 1. Marte, f. ca. 1714, g. 1741 m. em. Lars Rasmussen [[Bakke ]] (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1716, se ndfr. 3. Idde, f. 1720, d. 1747. 4. Tobias, f. 1722, tjente lenge på Bakke. 5. Lars, f. 1724. 6. Ole, f. 1727, var i 1759 på Bettum i Skjee.
Knut kjøpte 1738 5 lispd. tunge av Kristen Larsen (se under C) for 160 rdl. og lånte i den forbindelse 120 rdl. av Hans Kristensen i Sandefjord. Boet etter Knut sto netto i 108 rdl. Han etterfulgtes av sønn
''Jørgen Knutsen'' ca. 1743—75. F. 1716, d. 1775- G. 1) m. Kari Olsdtr., d. 1756, 34 år gl. 6 barn sammen, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1749, se ndfr. 2. Abelone, f. 1750, d. 1761. 3. Kari, f. ca. 1755. G. 2) 1757 m. Kirsti Nils-dtr. Møkkenes, f. 1729, d. 1789. 7 barn sammen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 4. Kari d.y., f. 1758, g. 1776 m. Hans Pedersen [[Vike ]] (se d.g.). 5. Elen, f. 1760. 6. Nils, f. 1769. Ved skiftet etter Jørgen viste boet et underskudd på 60 rdl. Blant løsøret var 1 to-etasjes kakkelovn 12 rdl.; 1 rødmalt kirkeslede 1 ½ rdl. Enken fikk opphold. Gården (15 lispd. tunge) ble for 350 rdl. solgt ved auksjon til sønn
''Knut Jørgensen'' 1775—77. F. 1749, d. 1829 i [[Brekke-Dalen]] i Kodal. G.m. Gunhild Henriksdtr., d. 1815, 62 år gl. De flyttet ca. 1789 til Gulli, var i 1790-åra på Holt, i 1801 finner vi dem som husmannsfolk på Kjærås, og deretter var Knut husm. i Brekke-Dalen (se bd. III, s. 473). 7 barn: 1. Kari, f. 1777, g. 1804 m. Truls Helgesen [[Sti]] (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1779, hadde et bruk på [[Kjærås]] (se d.g., Bruk 2 a). 3. Else, f. 1782, g. 1803 m. Nils Simensen, Møkkenes i Skjee. 4. Idde, f. 1785, g. 1) m. Jakob Hansen V. Nøklegård, 2) m. Torger Olsen V. [[Vestre Nøklegård ]] (se d.g.). 5. Lars, f. 1788 på Gulli. 6. Olea, f. 1789 på Gulli, g. 1811 m. husm. Torger Klausen, Brekke-Dalen. 7. Inger, f. 1792 på Holt, g.m. Anders Olsen, Horntvedt i Skjee. Knut solgte bruket alt 1777 for 370 rdl. til
''Mathias Hansen'' [[Vestre Hotvedt]] (se d.g.), men bodde altså her ennå noen år.
=== C. ===
''Halvor Helgessøn'' 1689—1722. Hadde kjøpt av Nils Ingvaldsen (se ovfr.); hadde eid Sletholt noen år. F. 1659 på V. Hotvedt, d. 1722, g.m. Anne Kristoffersdtr. fra N. Bergan i Sandar. Barn: 1. Helge, f. 1685, kom til N. Holt i Arnadal. 2. Marte, f. 1693, g.m. Jakob Olssøn [[Halum]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1696. 4. Nils, f. 1700, g.m. Gunhild Pedersdtr., f. 1702, fikk gård på Døvle i Arnadal (se også nedfr.). Halvor eide parter i V. Hotvedt, Øde-Kjærås (solgte det siste i 1708 til broren Hans Helgessøn V. Haugan), i Innlaget og i Søndre Sem i Sandar (solgte disse i 1691). I 1698 står han for retten for ukvemsord mot sin svigerinne Barbro V. Hotvedt; han innrømmet sin skyld og unnskyldte seg med at han hadde drukket litt. I 1704 bygsler han bort sin part i V. Hotvedt. Fra 1701 bygslet han selv halvparten av den del av gården som Herkules Sørensen eide, og i 1710 kjøpte han denne parten for 60 rdl. I 1713 kjøpte han 1 bpd. smør i Ø. Horntvedt. Halvor må ha vært en ansett mann i bygda, for han var lagrettemann. Etter hans død beholdt enken og arvingene til 1734 den ene halvpart av eiendommen, som de da solgte til Nils Eriksen (se under A); denne solgte året etter parten til svogeren Anders Hansen (se ndfr.). Den annen halvpart solgte enken i 1723 for 55 rdl. til ''Nils Hansen Tveitan'' i Kodal, som s.å. solgte videre til ''Nils Halvorsen'' (sønn av Halvor Helgessøn). Denne flyttet straks til Døvle i Stokke og solgte Hotvedtparten igjen året etter for 105 rdl. til ''Isak Andersen'' (Isaks personalia, se V. [[Vestre Hasås]]), som i 1727 bygslet bort sin part til
''Anders Hansen'' 1727—42. D. 1742, 55 år gl., g.m. Mari Eriksdtr. Ø. Hotvedt (se under A), f. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1726, g.m. Lars Andersen Saga u. Flåtten. 2. Edel, f. 1728, d. 1756. 3. Hans, f. 1732, d. 1755. 4. Erik, f. 1735, se ndfr. 5. Anders, f. 1739, g. 1765 m. Kari Andersdtr. Pisserød, f. 1741; de hadde gård i Pisserød ([[Solberg]]), s. d. Anders Hansen kjøpte i 1735 den part Nils Eriksen hadde ervervet (5 lispd. tunge). Isak Andersen solgte sin part (også 5 lispd.) i 1737 for 120 rdl. til Kristen Larsen Halum, som året etter solgte den videre til Knut Jørgensen Ø. Hotvedt (se under B). Etter Anders' død overtok enken
''Mari Eriksdatter'' 1742—60. F. 1697, d. 1786, 89 år gl. I 1760 solgte hun og de to gjenlevende barn for 149 rdl. arvepartene i bruket til sønn og bror
''Erik Andersen'' 1760—89. F. 1735, d. 1814. G. 1) 1757 m. Gunhild Trulsdtr. Sti, d. 1759, 31 år gl. 1 datter, f. 1759, som døde straks. G. 2) 1760 m. Anne Larsdtr. Ø. Gallis, f. 1723, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1762, se ndfr. 2. Anne, f. 1765, g. 1789 m. Nils Larsen Ø. Auby i Tjølling. 3. Lars, f. 1767, g. 1796 m. Marte Andersdtr. Gjerstad; hadde gård på [[Gjerstad ]] (s. d.). Erik solgte i 1789 en større part av sin gård for 299 rdl. til sønn
''Anders Eriksen'' 1789—1825. F. 1762, d. 1836, g. 1790 m. Sibille Olsdtr. Halum, f. 1771, d. 1860, 89 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Erik, f. 1791, se ndfr., bnr. 2. 2. Ole, f. 1794, g. 1818 m. Andrea Henriksdtr. V. Hotvedt, f. 1800; bodde på V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g., bnr. 18). 3. Anne, f. 1800, d. 1819. 4. Oline, f. 1805, g. 1826 m. Hans Olsen Struten; de kom til [[Aulesjord ]] (se d.g., bnr. 3). I 1793 solgte faren resten av sitt gods til Anders. Denne kjøpte dessuten i 1802 og 1807 parter fra naboene Hans Eriksen og Knut Eriksen og ble dermed eier av ca. ⅔ av Ø. Hotvedt. I 1815 solgte Anders en part til sønn Ole Andersen (kom til V. [[Vestre Hotvedt]], s. d.) og ved skjøter av 1812 og 1825 solgte han resten av gården til eldste sønn Erik Andersen. Se videre bnr. 2.
== Bruksnumre==
 === Bruksnr. 1 === (skyld mark 1,09).===
Kalt '''Østigården'''.
''Knut Hansen'' 1854—ca. 86. (Jfr. ovfr., under A, part 1.) F. 1801, d. ca. 1886, g. 1846 m. Elen Marie Kristensdtr. Moen, f. 1823, d. 1890. 2 barn: 1. Helene (Hella) Marie, f. 1847, g. 1880 m. Anders Kristoffersen, f. 1821 i Stokke; kom til V. [[Vestre Hotvedt ]] (Nordistua), se d.g., bnr. 19. 2. Hans, f. 1854, se ndfr. Etter Knuts død solgte enken ved skjøte tgl. 1886 gården for kr. 1800 og føderåd til sønnen
''Hans Knutsen'' 1886—90. F. 1854, d. 1890, g. 1883 m. Maren Andrine Larsdtr. Skarsholt, f. 1850, d. 1904. Ingen barn. Enken solgte igjen 1892 for kr. 3500 til
''Kristian Larsen'' 1892—1921. Var fra Skarsholt (sønn av Lars Iversen), f. 1860 i Svindalen, sjøm. og gbr., d. 1939, g. 1890 m. Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 på Liverød, d. 1951. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1890, d. 1963, maskinist til sjøs, en tid kjøpm. på Sem, g.m. Ellen Sofie Haugberg, f. 1885, d. 1972; bopel Tønsberg. 2. Einar, f. 1893, se ndfr. 3. Albert, f. 1898, se V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5. 4. Elise Marie, f. 1906, butikkdame; ug. Kristian Larsen kjøpte i 1906 også en part fra [[Halum ]] (se d.g., bnr. 5) og i 1908 en part fra Ø. Hotvedt, bnr. 2 (se ndfr., bnr. 5). Kristian Larsen kom p.g.a. kausjonsansvar i økonomiske vanskeligheter, og i åra 1921—32 hadde hans h. Marthe Sofie Hotvedt hjemmelen på gården. I 1932 solgte hun de tre bruk for kr. 12 500 til sønn
[[Fil:032.001.000.jpg|mini|Østre Hotvedt gnr. 32/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
''Einar K. Hotvedt'' 1932—53. F. 1893, hvalf. og gbr., d. 1953 (gravlagt på Syd-Georgia), g. 1916 m. Karen Othilde Askjem, f. 1891, d. 1968. De bodde først endel år på Sem. Barn: 1. Solveig, f. 1917, g. 1941 m. bygningssnekker Anton Taranrød, f. 1911; se [[Taranrød]], bnr. 3. 2. Kamilla, f. 1923, g.m. rørlegger Harry Johansen fra Tønsberg, f. 1920; bosatt Kaldnes. 3. Einar, f. 1925, sjømann, bosatt i Antwerpen og g. der. 4. Odd, f. 1927, maskinist, g.m. Hanna Larsen, f. 1921 i Ålborg; bosatt København. 5. Arne, f. 1931, skipsbygger, g.m. Solveig Fevang, f. 1933 i Stokke; bosatt i Sverige. I 1943 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Enken ''Othilde Hotvedt'' hadde gården fra 1953 til sin død i 1968. I 1970 ble den overtatt av ''Erling Hotvedt'' og hans sønn ''Vidar Hotvedt''; deres personalia, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5. Vidar Hotvedt bor her på Ø. Hotvedt, faren Erling Hotvedt på V. Hotvedt, bnr. 5.
I 1970 ble den overtatt av ''Erling Hotvedt'' og hans sønn ''Vidar Hotvedt''; deres personalia, se V. Hotvedt, bnr. 5. Vidar Hotvedt bor her på Ø. Hotvedt, faren Erling Hotvedt på V. Hotvedt, bnr. 5.
Jord og skog er sammenføyet med gnr. 33, bnr. 5. Tunet på 3 mål (skyld 21 øre) ble utskilt i 2000 til
=== '''Bruksnr. 2''' === (skyld mark 10,61).===
Kalt '''Søistua'''.
''Erik Andersen'' 1812—60. (Jfr. ovfr., C.) F. 1791, d. 1881, 90 år gl. G. 1828 m. Maren Abrahamsdtr. Buar, f. 1803 på Stein i Skjee, d. 1886, 83 år gl. Barn: Anne Martine, f. 1832. Ved skjøte tgl. 1860 solgte Erik gården til søstersønn
''Ole Hansen'' 1860—94. F. 1832 på Aulesjord, d. 1917 på Skjelland, g. 1864 m. Inger Olea Andersdtr. Berg i Høyjord, f. 1841, d. 1928 på Skjelland. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1865, sendfr. 2. Martine Andrine, f. 1868, g. 1889 m. Hans Olsen fra Gjein, f. 1863 på Sommerstad; de var først på Vike, deretter på [[Stulen ]] (se d.g., hvor videre personalia finnes inntatt).3. Anders, f. 1874, kom til Ø. [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 2, med videre personalia). Ole Hansen kjøpte i 1885 dessuten bnr. 3 (s. d.). Eide 1868—82 også bnr. 13 og 16 på V. Hotvedt (se disse nr.). Var 1869—77 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1894 solgte Ole Hansen det forenede bruk (bnr. 2, skyld mk. 7,40 + bnr. 3, skyld mk. 3,41 = skyld mk. 10,81) for kr. 13 000til sønn
[[Fil:32_Kristian_Trine_Hotvedt.jpg|mini|Kristian Olsen Hotvedt og h. Trine Hotvedt f. Skjelland.]]
''Hans Kristian Olsen'' 1894—1939. F. 1865, d. 1939, g. 1891 m. Trine Andrea Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1868, d. 1947. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Othilde, f. 1892, g. 1913 m. Kristian Hansen ''Haugberg'' (se d.g., bnr. 1). 2. Maren Olava, f. 1894, g. 1915 m. Ole Antonsen Ø. [[Østre Flåtten]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1896, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1898, hadde gård på V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g., bnr. 8). Kristian Olsen var en utmerket kjenner av gammel Andebu-tradisjon og han hadde en uvanlig evne til å fortelle om tidligere tiders tildragelser.
Medlem av forstanderskapet 1 Andebu Sparebank 1918-26. I 1901 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Etter Kristian Olsens død ble uskiftebevilling gitt enken ''Trine Hotvedt'', som ved skjøte tgl. 1945 for kr. 32000 solgte gården til sønn
''Kolbjørn Hotvedt'' 1961—2002. F. 1921, d. 2004, ug. I 2002 solgte han gården til niesen
''Karen Anne Hotvedt Bergan '' og ''Bjørn Bergan'' 2002-.Karen Anne Hotvedt Bergan, f. 1961, dtr. av Astrid Margareth og John Hotvedt (se ovf.). G. 1981 m. Bjørn Bergan, f. 1958 i Sandar, sønn av Elise , f. Ødegården, f. 1927 i Andebu og Ragnvald Bergan, f. 1923 i Skjee. Barn: 1. Anne-Merethe, f. 1981 i Sandefjord, forl. 2008 med Espen Nielsen, Stokke, f. 1980, d. 2013. (Deres barn: Oliver , f. 2006 og Emma , f. 2007). Anne-Merethe g. 2016 m. Atle Skoli, f. 1974, bosatt i Sandefjord. (Deres barn: Elise , f. 2017).2. Ole-Thomas, f. 1984, sambo m. Heidi Paulsen, f. 1984, fra Sande. (Barn: Iris Annéah f. 2016). Bosatt i Sandefjord.
Bnr. 2 (sammenslått av de eldre bnr. 2 og 3) har 135 mål jord og 1000 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. Skogen benyttes til havn. Nestsiste eier la ca. 4000 m drensgrøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt siden 1880-åra, avles på gården. Høy- og kornsalg. Ny utvei bygd ca. 1905. Bebyggelse: Framhuset glt., ombygd 1881, uthus bygd ca. 1870, glt. bryggerhus (foto, se Kulturbindet, s. 419), redskapshus og grisehus. Vannledning (trerør) innlagt ca. 1867. Slåmaskin anskaffet ca. 1883. Har hatt hestevandring. El. motor kjøpt 1926 til tresking, høypressing m.v. Eget treske-verk anskaffet 1947.
*'''Bebyggelse:''' Nytt våningshus bygget i 2006 på tomta til det gamle.
 
*'''Drift:''' Vesentlig kornproduksjon. Jordveien er forpaktet bort.
=== Bruksnr. 3 === (skyld mark 3,41). ''Erik Knutsen'' 1827—73. (Jfr. ovfr., A, part 2.) F. 1805, g. 1833 m. Kirstine Arnesdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1812, d. 1854. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Arne, f. 1836, g. 1863 m. Marte Regine Hansdtr. V. [[Hasås]], f. 1834; de hadde gård på V. Hasås, bnr. 5 (s. d.). 2. Helene, f. 1842, g. 1873 m. skomaker Nils Andreassen, f. 1850 på V. Hotvedt (Askedal); bodde en tid her på bnr. 3 hos Kristian Eriksen. 3. Karen Olea, f. 1844. 4. Kristian, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Erik bnr. 3 til sønn===
''Kristian EriksenErik Knutsen'' 1873—851827—73. F(Jfr. ovfr. 1847, dA, part 2.) F. 19121805, g. 1882 1833 m. Karen Marie OlsdtrKirstine Arnesdtr. Ø. SommerstadHallenstvedt, f. 18611812, d. 19301854. Barn8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Karen EliseArne, f. 1884, d. 19371836, g. 1905 1863 m. gbrMarte Regine Hansdtr. Olaf Kringen, Kverne i ArnadalV. Hasås, f. 18701834; de hadde gård på [[Vestre Hasås]], bnr. 5 (s. d. 1947). 2. OleHelene, f. 1887, d. 1959, gbr. og hvalf.1842, g.1873 m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, Semskomaker Nils Andreassen, f. 1886, d1850 på V. 1963Hotvedt (Askedal); bodde en tid her Åleborgen i Sembnr. 3hos Kristian Eriksen. Johan, gbr3.Karen Olea, f. 1890, d. 1956, g.m. Thora Bjune fra Ramnes, f. 1891, d. 1976; bosatt Roberg i Slagen1844. 4. Hans AntonKristian, fse ndfr. 1895, dVed skjøte tgl. 1979, overtok Domsengen etter faren; g.m. Linda Marie Kjær fra Sem, f. 1896, d. 19491873 solgte Erik bnr.3 til sønn
''Kristian Eriksen'' 1873—85. F. 1847, d. 1912, g. 1882 m. Karen Marie Olsdtr. Sommerstad, f. 1861, d. 1930. Barn: 1. Karen Elise, f. 1884, d. 1937, g. 1905 m. gbr. Olaf Kringen, Kverne i Arnadal, f. 1870, d. 1947. 2. Ole, f. 1887, d. 1959, gbr. og hvalf., g.m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, Sem, f. 1886, d. 1963; bodde på Åleborgen i Sem. 3. Johan, gbr., f. 1890, d. 1956, g.m. Thora Bjune fra Ramnes, f. 1891, d. 1976; bosatt Roberg i Slagen. 4. Hans Anton, f. 1895, d. 1979, overtok Domsengen etter faren; g.m. Linda Marie Kjær fra Sem, f. 1896, d. 1949. Kristian Eriksen flyttet 1885 til Domsengen i Sem og solgte s.å. bnr. 3 til ''Ole Hansen'', eieren av bnr. 2 (s. d.). Bnr. 3 kom dermed for fremtiden til å følge bnr. 2, og iflg. skr. av 1898 ble de to bnr. også formelt sammenføyd under betegnelsen «bnr. 2», slik at ''bnr. 3 utgikk''.
Gårdstunet på bnr. 3 lå mellom tuna på brn. 1 og 2.
Bnr. 3 var på 57 mål innmark og ca. 300 mål skog. I 1875 oppgis besetningen til 1 hest, 4 kuer, 2 ungfe og 1 gris, og utsæden var ¼ t hvete, ¾ t rug, ¾ t bygg, 4 t havre og 4 t poteter.
=== Bruksnr. 4, Hallrønningen === (skyld 15 øre).===
Navnet uttales ''hællrønningen''. Hadde tidligere vært husmannsplass under bnr. 2; se ndfr. under Husmenn.
Utskilt fra bnr. 2 i 1893 og solgt til ''Johan Hansen'', eieren av V. Hotvedt, bnr. 15, som heromhandlede bruk senere følger og hvortil henvises.
=== Bruksnr. 5 === (skyld 20 øre).===
Et stykke innmark, utskilt fra bnr. 2 i 1901 og av Kristian Olsen for kr. 1000 solgt til ''Kristian Larsen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger. Sammenføyet i 2000 med gnr. 33, bnr. 5.
=== Bruksnr. 6, Strandly === (skyld 4 øre).===
Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og av Ivar Johansen for kr. 250 solgt til sønn
''Sverre Askedal'' 2009-. F. 1946, skipselektriker, g. m. Thorhild Hem, f. 1949 i Sandar, bosted Hemsbakken, Sandefjord. Barn: 1. Mona f. 1970 i Sandar, legesekretær, g. m. Cato Kristensen, f. 1967 i Tønsberg, skipsinspektør (barn: Silje Marie, Marte Cecilie), bosted Stokke. 2. Ragnar, f. 1971 i Sandar, datatekniker, g. m. Beate Wilskog, f. 1972 i Åsgårdstrand (barn: Henrik, Hermann), bosted Sandefjord.
''Ivar Askedal'' 2009-. F. 1947, dykketekniker, flyttet i 2004 til Andebu. En datter, Tonje f. 1976, adjunkt, mor Inger Johanne Slettingdalen f. 1955. Tonje er samboer m. Erlend Dahl, f. 1971, skipselektriker (barn: Annika f. 2003), bosted Andebu. Erlend er sønn av Håvard og Britt Dahl, Andebu. Ivar Askedal bor i Strandly.
Bnr. 6 er på 2,5 mål innmark og 5 mål skog. En del frukttrær. Det dyrkes poteter og grønnsaker til husbruk. Vann innlagt 1945. Bebyggelse: Våningshus, bryggerhus med verksted, vedskur.
Bnr. 6 er i dag på 2 mål dyrkbar jord, 4,1 mål skog, resten annet, totalt 12,5 mål, herav en parsell på 0,5 mål jord kjøpt i 1942 fra gnr. 32, bnr. 1 (ikke tinglyst).
=== Bruksnr. 7, Pålsbu === (skyld 2 øre).===
Husmannsplass i forrige århundre (se ndfr.).
Utskilt fra bnr. 1 i 1943 og for kr. 600 solgt til fru ''Anna Himberg Larsen'', f. 1894 på Himberg i Sandar, dtr. av kirketjener i Sandar Hans Kristian Himberg og g.m. styrmann Ludvig Larsen, f. 1894 i [[Vestre Hasås|Hasås-Sætra]] (se bd. III, s. 562); de flyttet 1952 til Tønsberg, deretter til Sandefjord. Senere eiere: ''Ruth og Ingrid Sørli Gundersen'' 1952—56, ''Tønsbergs Sparebank'' 1956—76, deretter ''Eva M. R. Jacobsen''. Overdratt i 2007 til
''Anne Rita Jacobsen Gudmestad'' 2007-.
'''Antikviteter:''' Fru Himberg Larsen hadde 1 glt. mangletøy fra 1824, merket M.O., 1 meget gl. morter utskåret i tre, og almanakker fra 1760 og 1855.
 
===Bruksnr. 8, Hallerønning-løkka (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bruksnr. 7 i 1959 og solgt til ''Harald Askedal''. Sammenføyet
med gnr. 33, bnr. 12 i 1976 og følger dette nr.
 
===Bruksnr. 9 (skyld 85 øre) 117 mål===
Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til Kolbjørn Hotvedt, bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.
 
===Bruksnr. 10 (skyld 15 øre) 6 mål===
Ingen husmenn nevnes i 1801.
=== '''Hallrønningen === ''' (utt. hællrønningen) var plass under bnr. 2 i midten av 1800-tallet, hvor langt bakover vites ikke. I 60- og 70-åra finner vi her som «husm. m. jord» ''Nils Hansen'', g.m. Inger Andrea Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Hadde tidligere vært husm. i Dammen u. [[DammenVestre Hotvedt]] u. V. Hotvedt (s. d., hvor personalia finnes). Nils d. i Hallrønningen i 1879. Selveierbruk fra 1893 (se ovfr., bnr. 4). Der hvor === Pålsbu === (se bnr. 7) nå ligger, var i forrige årh. plass under bnr. 1. Her var ''Paul Pedersen'' «husm. m. jord» fra ca. 1860 til forbi 1900. F. 1823, g.m. Else Olsdtr. (Rosenlund), f. 1825 på Vallø Saltværk, d. 1908; hun flyttet til Andebu fra Sandar i 1860. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1862. 2. Mathias, f. 1865, g. 1891 m. Karen Lovise Kristensdtr. Lakskjønn, f. 1858. 3. Anton, f. 1869, kom til Nesengen (se d.g.). Paul hadde også to løkker som han dyrket, den ene tilhørende V. Hotvedt, den andre Halum. — Husene ble revet først på 1900-tallet, og jorda gikk tilbake til bnr. r. Se videre bnr. 7. === Rønningen ===
Der hvor '''Pålsbu''' (se bnr. 7) nå ligger, var i 1860- og 70-åra forrige årh. plass under bnr. 21. «Husm. m. jord» Her var her ''Hans JørgensenPaul Pedersen'', f«husm. m. jord» fra ca. 1860 til forbi 1900. 1834 på Bjuerød-plF.1823, g. 1864 m. Martine Else Olsdtr. Hanedalen(Rosenlund), f. 18351825 på Vallø Saltværk, d. 1908; hun flyttet til Andebu fra Sandar i 1860. Barn: 1. En stesønn, Ole JohansenKristian, f. 18571862. 2. Mathias, skomakerf. 1865, g. 1886 1891 m. Petrine KristiansdtrKaren Lovise Kristensdtr.Lakskjønn, f. 1861 i Arnadal; senere en fosterdatter, Inga Karine Andersdtr1858. 3.Anton, f. 1878. Hans og Martine 1869, kom senere til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (se d.g.). Paul hadde også to løkker som han dyrket, den ene tilhørende V. Hotvedt, den andre Halum. — Husene ble revet først på 1900-tallet, og jorda gikk tilbake til bnr. 14 ([[Askedal]]), hvor de begge døde i 18951. Se videre bnr. 7. I
=== Pirka ==='''Rønningen''' var i 1860- og 70-åra plass under bnr. 2. «Husm. m. jord» var her ''Hans Jørgensen'', f. 1834 på Bjuerød-pl., g. 1864 m. Martine Olsdtr. Hanedalen, f. 1835. En stesønn, Ole Johansen, f. 1857, skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1861 i Arnadal; senere en fosterdatter, Inga Karine Andersdtr., f. 1878. Hans og Martine kom senere til V. Hotvedt, bnr. 14 (Askedal), hvor de begge døde i 1895.
I '''Pirka''' ca. 100 m rett syd for «Pålsbu» var det engang husmannsplass under bnr. 2. Vi kjenner ikke navn på husmenn der.
4 691

redigeringer