Endringer

'''63. Nordre Slettingdalen'''

Navnet, som uttales ''sle'ttingdæln'', skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med slag «fuktighet, fuktig sted» (sml. ''jordslått''), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form ''Sløgnardalr'', men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, ''Sløgnteigdalr'', med 2. ledd ''teig'', som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. – Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd ''Slett''- med substantivet ''slette '' eller med adjektivet ''slett '' «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -''ing '' (som i hellinghell''ing'', kastingkast''ing'', bygging bygg''ing'' osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i ''begge '' Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).

 '''Bålag:''' [[Ådne]], [[Skarsholt]], [[Solberg]] (med Brudal) og de andre Slettingdal-gårdene.

*1838: 1. *1888: 1. *1904: 2. *1950: 2.

*1711: 3. *1801: 6. *1845: 6. *1865: 7. *1891: 7.

 =='''Sag og kvern==.'''

N. Slettingdalen ''sag '' var nybygd i 1612, og i 1615 ble det skåret 120 bord. I 1617 ble oppsitteren nektet å bruke saga, fordi han var leilending, og det synes ikke å ha vært synderlig skur her resten av århundret. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1723 sies gården å ha «en ringe flomsag til bruk ved stor flom; damstokk på gårdens egen grunn». Men skuren var ikke stor: I 1720 480 bord, og de følgende år sank den til 160 bord. I 1741 fikk dog saga bevilling på 240 bord årlig skur, altså et meget beskjedent kvantum.

I 1816 var det ''besiktelse '' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk med fornødent vann i de høyeste flomtider. Dammen var så liten at den bare hadde vann til et par stokkers gjennomskur. Skogen var uthugget, av ikke synderlig vidde, og den vokste meget sent, for grunnen var nesten bare klipper. Fra fremmede skoger kunne intet leveres p.g.a. vassdragets ubetydelighet. Skogen kunne bare levere 3 tylfter tømmer til gjennomskur årlig. – Senere hadde N. og S. Slettingdalen vannsag sammen, den lå ved N. Slettingdalen. Se også S. Slettingdalen.

I 1667 har gården en ringe ''bekkekvern '' til husbehov. Den kalles 1723 for en flomkvern, som nevnes også i 1820.

''Syvert Halvorssøn'' er visstnok så oppsitter til sin død i 1688 (64 år gl.). Mange barn, hvorav flere d. små. Datteren Kari ble g. 1) m. Jakob Jørgensen Tveitan, 2) m. Nils Hansen [[Tveitan ]] (se d.g.). Enken ''Kari Larsdatter '' drev gården etter ham. Som ovfr. nevnt ''kjøpte '' hun i 1700 gården for 82 rdl. og ble selveier. Hun d. 1708, 65 år gl., etterat etter at hun året før for 95 rdl. hadde solgt bruket til sønn

''Lars Syvertsen'' 1707–42. F. 1674, d. 1742, g.m. Sibille Jakobsdtr. Skjeau, f. ca. 1675, d. 1755. Med henne fikk han betydelige midler. 5 barn, hvorav 1 d. liten, de øvrige var: 1. Anne, f. 1709, d. 1726. 2. Kari, f. 1712, g.m. Ingebret Kristensen, se ndfr. 3. Sibille, f. 171 j1715, g.m. klokker Ole Torsen [[Kolkinn ]] (se d.g.). 4. Idde, f. 1720. Etter Lars' død solgte enken Sibille gården for 160 rdl. til svigersønn

''Kristen Ingebretsen'' 1760–1818. F. 1741, d. 1821, g. 1760 m. Anne Akselsdtr. N. Haugan, f. 1740, d. 1825. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kari, f. 1761, d. 1779. 2. Anne, f. 1763, g. 1783 m. Gulbrand Halvorsen Askjem, f. 1763. 3. Sibille, f. 1766, g. 1791 m. Abraham Kristensen [[Kolkinn ]] (se d.g., Bruk 1). 4. Ingebret, f. 1773, se ndfr. 5. Aksel, f. 1776, g. 1804 m. enke Anne Kirstine Jakobsdtr. Toverød i Skjee. 6. Else, f. 1779, g. 1806 m. Nils Larsen [[Nomme ]] (se d.g., Bruk 2). 7. Kari, f. 1782, g. 1813 m. Kristen Pedersen, se ndfr. Kristen Ingebretsen solgte i 1799 halve gården for 350 rdl. til eldste sønn ''Ingebret Kristensen'', som i 1805 ektet Kirstine Pedersdtr. Berge, f. 1786; de fikk 1807 datteren Anne Kristine, d. 1815 på Døvle. Ingebret d. alt 1809 i Sandefjord i kgl. krigstjeneste (enken giftet seg igjen s.å. m. em. Hans Hansen [[Døvle]], se d.g., Bruk 3), og hans halvpart gikk tilbake til faren ''Kristen Ingebretsen'', som da på ny ble eier av det hele. Han solgte i 1814 halve gården til datteren Kari, g.m. Kristen Pedersen (se ndfr.) og i 1818 den annen halvdel for 600 spd. og opphold til dattersønn Kristoffer Abrahamsen Kolkinn, som året etter for 700 spd. og opphold solgte videre til Kristen Pedersen.

''Erik Larsen'' 1865–88. F. 1812 på Gulli, d. 1888, g.m. Anne Kristine Kristensdtr. N. Slettingdalen, f. 1822, d. 1874. Hadde tidligere hatt gård på [[Gulli ]] (se d.g., Bruk 1 b.a, hvor øvrige personalia finnes). Arvingene solgte ved skjøte tgl. 1889 gården for kr. 11 000 til svigersønn

''Kristian Sørensen'' 1889–92. F. 1855 på Solli u. Årholt i Arnadal, snekker, d. 1944 i Løverød, g. 1883 m. Karen Andrea Eriksdtr., f. 1853 på Gulli, d. 1915. Hadde bodd her og vel drevet gården allerede fra ca. 1883. 5 barn: 1. Anna Marie, f. 1884, g.m. maskinist til sjøs Hjalmar O. Berg (se [[Berg ]] i Andebu, bnr. 9); bosatt Teie. 2. Inga Konstanse, f. 1887, g. 1911 m. Martin Larsen Skarsholt, f. 1885, se Skarsholt, bnr. 1. 3. Einar, f. 1889, se Løverød, bnr. 2. 4. Sigrid, f. 1891, g. 1911 m. Lars P. Berg (se [[Berg ]] i Andebu, bnr. 3). 5. Astrid Kristine, f. 1894 på Skjelland, d. 1911. N. Slettingdalen ble i 1892 ved tv.auksj. solgt til svogeren

''Samuel Olsen Gjerstad'' (se [[Gjerstad]], bnr. 3 og [[Bjørndal]], bnr. 1). I 1895 ble gården kjøpt av brødrene ''Johan og Ivar Kristian Hansen Heia''. De var f. på V. Nøklegård (Øvre Heia), Johan 1852, Ivar Kristian 1856; begge ugifte. Kristian d. 1895. I 1897 ble gården delt i to like store bruk; det ene ble overtatt av Johan Hansen (se videre bnr. 1), det andre av Kristian Hansens dødsbo (se videre bnr. 2).

''Edvard Nilsen'' 1904–31. Hadde fra før bnr. 2 (s. d.) og ble dermed eier av hele N. Slettingdalen. F. 1872 i Engerønningen (Ø. [[Østre Nøklegård]], bnr. 4, s. d.), gbr. og snekker, d. 1945, g. 1893 m. Inger Johanne Olsdtr. Hvitstein, f. 1862, d. 1939. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Martin, f. 1895, se bnr. 2. 2. Nils Olaf, f. 1898, se bnr. 2. 3. Anders, f. 1901, d. 1918 (i spanskesyken). 4. Sigurd, f. 1905, se ndfr. Edv. Nilsen solgte bnr. 1 i 1931 for kr. 8900 til sønn

''Sigurd N. Slettingdalen'' 1931–50. F. 1905, gbr. og hvalf. G. 1) 1928 m. Anna Olsen, f. 1901 i Sverige, d. 1946. 2 barn: 1. Solveig, f. 1929, g.m. sagarb. Rudolf Rismyhr, f. 1926; bopel Løvås ([[Prestbyen]], bnr. 17, s. d.). 2. Reidar, f. 1936, utvandret til Australia. G. 2) m. Lilly Faukall. Sigurd Slettingdalen solgte ved makeskifteskjøte tgl. 1950 bnr. 1 (verdi kr. 33 000) til Olaf Aas mot gnr. 31, bnr. 3 i Sem (verdi kr. 23 000). Han utvandret 1951 til Vest-Australia, hvor han fremdeles (1981) bor.

''Hans Aas 1970 — 2004.'' F. 1937, gbr. og maskinholder, g.m. Erna Ellefsen fra Nøtterøy, f. 1943. Barn: 1. Irene f. 1969, g.2000 m. Børre Skar fra Sem , f. 1965. Bosted Høvåg. 2. Berit , f. 1970, g. 1991 med Robert Horst fra Husvik , f. 1967. Bosted Husvik. 3. Hans Olaf , f. 1974 , g. 2006 med Ursula Johanna Steike fra Bremen, Tyskland , f. 1974 4. Reidun , f. 1978 , g. 2004 med Frank Lie fra Tønsberg , f. 1977. Bosted Stokke. Gården ble i 2004 overdratt til ''Hans Olaf Aas 2004'' - fF. 1974., g. 2006 med Ursula Johanna Aas, f. Steike 1974 fra Bremen, Tyskland, . Hun er datter av Christa Hayik-Steike, f. 1940 , og Hans-Peter Steike, f. 1938 , Tyskland. Barn: 1. Sara Marthine , f. 2007 i Andebu(Tbg) . 2. Elias Peter , f. 2008 i Andebu(Tbg) . 3. Levi Johannes f.2011 i Andebu(Tbg).

 * '''Drift:''' Jorden brukes til grasproduksjon. Jorden drives etter økologiske prinsipper. De har noen vinterfora sau hovedsaklig hovedsakelig for landskapspleie. Har også hester som brukes av elever til ridning og som terapi. Det er også merkede naturstier i skauen. Eierne er opptatt av å holde gamle tradisjoner i hevd som feks. hesjing.

''Kristian Hansens '' arvinger solgte ved skjøte av 1897 denne halvpart for kr. 4000 til

''Martin Slettingdalen'', if. 1895, d. 1981 på Rømminga i Skjee, ektet 1919 Martine V. Gallis, f. 1893, d. 1969. Barn: 1. Anna, f. 1920. 2. Magnar, f. 1921. 3. Harald, f. 1929. Martin Slettingdalen forpaktet Gjerstad-Rønningen 1921—25 og flyttet 1930 til Rømminga. Han solgte i 1955 sin halvpart av bnr. 2 for kr. 7000 til bror

''Olaf Slettingdalen'' 1955—74. Forpaktet S. Sønset, bnr. 1 1934—60. F. 1898, g. 1924 m. Emilie Mailund, Ellefsrød, f. 1901 i Fåberg, d. 1969. Barn: 1. Selma, f. 1925, g. 1944 m. Nils Svartangen (se N. [[Nordre Sønset]], bnr. 5). 2. Berta Johanne, f. 1927, g. 1947 m. Knut Haukjem, f. 1924 i Veggli; bosatt Bakke. 3. Odd, f. 1930, se ndfr. 4. Arne, f. 1932, sjåfør, g.m. Ruth Svanhild Bekker fra Kongsberg, f. 1924; bosatt Gravdal, bnr. 21. 5. Eva Merete, f. 1947, g.m. grunnarb. og gbr. Sigurd Rismyhr, f. 1935; bosatt Liverød, bnr. 3. Bnr. 2 ble i 1974 overtatt av sønn

''Ole Reidar Slettingdalen'' 2003- f. 1963, g. 1990 med Tone Sti , f. 1965. Barn: 1. Martin f. 1991. 2. Jørgen, Jørgen f. 1995. Bosted, Prestbøen, Kodal