Endringer

'''Matrikulerte bruk'''.

'''Antall personer.'''

'''Andre opplysninger.'''

*1820: Skog noe til salg, havn tilstrekkelig. Gården i god drift.

*1865: Skog til husbehov, tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 6 spd.

''Langebrekke-saga'' hører vi første gang om i 1635. Det året ble det der skåret 240 bord, og året etter 300 bord. Saga fikk senere 1 lispd. tunge i særskilt takst. Ved sag-bruksforordningen av 1688 kom Langebrekke-saga blant de «reduserte» sager, men det ble fortsatt skåret en god del der. I 1720 var skuren således 672 bord, i 1722 240, i 1721 268 og i 1724 igjen 240 bord. I 1741 fikk Ole Kristoffersen bevilling på 240 bord årlig skur.

Om «sameie-skogen», som Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde felles, se under Skatvedt.

==Eiere==

''Ole Nilsen'' 1809—47. F. 1788, d. 1847, g. 1819 m. Maren Hansdatter (som da tjente på Langebrekke), d. 1876, 80 år gl. 7 barn: 1. Nils, f. 1819, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1821, overtok den annen halvpart av gården, se bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1824. 4. Guttorm, f. 1826, skredder, g. 1849 m. Hella Olea Olsdatter Mellom Jare i Ramnes, f. 1827; de flyttet 1858 til Nøtterøy. 5. Abraham, f. 1828, d. 1898 på Føyn på Nøtterøy; personalia se Nøtterøy-boka, s. 284 (Bjørnebu, bnr. 17). 6. Ole, f. 1832, g. 1865 m. Helene Nilsdatter Lille-Dal (søster av den kjente «Vesledæl'n»). Flyttet til Dyrsø i Arnadal; 4 barn. Ole var en dyktig bygdespillemann, som spilte rundt omkring både i brylluper, ved andre festlige sammenkomster og på «Holtesalen» i Tønsberg. Han komponerte også selv. Han ble funnet død i veikanten av skolebarn inne i Sem en høstdag ca. 1906. Wilh. Bergh beretter om ham i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», 1967, s. 133—34. 7. Kristoffer, f. 1838, g. 1865 m. Gunhild Marie Kristiansdatter Kleppan, f. 1840; hadde gård i Mørken i Ramnes. Ved skiftet etter Ole Nilsen i 1847 ble Langebrekke delt, idet de to eldste sønner, Nils og Andreas fikk utlagt hver sin gård. Halvparten av framhus og uthus ble da flyttet til Søndre Langebrekke og husene påbygd på begge gårder. Se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke''' (skyld mark 3,00)===

''Nils Olsen'' 1847—92. F. 1815, d. 1892, g. 1849 m. Maren Andrea Hansdatter Skatvedt, f. 1823. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mina Katrine, f. 1854, g. 1881 m. Andreas Larsen Trolldalen, f. 1851. 2. Hanna Olava, f. 1857, g. 1882 m. Lars Olsen Bråvoll, f. 1858. 3. Ole, f. 1860, se ndfr. Etter Nils Olsens død solgte i 1893 enken og arvingene bnr. 1 for kr. 6 500 til sønnen

''Laurits J. Skaug'' 1906—08. Solgte i 1908 videre for kr. 13 000 til ''N. A. H. Støkken'', ''J. S. Engebretsen'' og Jakob Tangen'', som i 1910 for kr. 11 000 avhendet gården til ''Kristian Johannessen'' (bror til Hjalmar Bjure, personalia, se under Bjuerød, bnr. 1). Denne solgte igjen ved skjøte av 1917 (overtok alt 1913) for kr. 11 700 til

[[Fil:006.001.003.jpg|mini|Nordre Langbrekke fra syd.]]

Olaf Skatvedt kjøpte 1907 også bnr. 7, bnr. 11 (det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameie») og 1918 av Edv. H. Gravdal et jordstykke på 40 mål av Kullerød (gnr. 16, bnr. 2). Olaf Skatvedt hadde rett til å skjære på Bjuerød-saga. Skatvedt solgte sine eiendommer ved skjøte tgl. 1951 for kr. 50 000 (deri løsøre for kr. 15 000) til sønn

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 5 ungdyr, 2—3 griser.

==== Oppdatering 2015 ====

* '''Bebyggelse:''' Det ble boret etter vann i 1973. Uthus ble brent av Sivilforsvaret i 72/73. Nytt kårhus bygd i 1980. Bakerovn som lå i skogkanten ble revet i 1984/85. Vognskjul ble revet av vegvesenet i 1992 etter at nytt redskapshus ble bygd i 1989. Lite redskapshus ble jevnet med jorden i 1992. Ny garasje bygd i 2004.

* '''Drift:''' Gården er bortforpaktet. Ny skogsbilvei til Sameiga ble bygd sammen med Jan Magnus Olsen, g.nr.6, br.nr.2 og Bjørn Otmar Berg, Nordre Holt.

==='''Bruksnr. 2, Søndre Langebrekke''' (skyld mark 2,89)===

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr.

==== Oppdatering 2015 ====

* '''Bebyggelse:''' Sigurd Olsen bygde nytt framhus på gården i 1975, dette ble påbygd og restaurert av Jan Magnus, innflytningsklart i 1990. Uthus ble revet og det ble bygget korntørke i 1985, samt utvidelse av gårdsplass.

* '''Drift:''' Jorder ble planert på 1950 tallet, mens "Kula" på nedsida av Badstua ble planert på 1960 tallet. Merkedamselva ble senket fra Bjure til Søndre Langebrekke fra 1965 til 1967. Det ble kommunalt vann på gården i 2007. Gården er fortsatt bortforpaktet. Det ble skilt fra 2 tomter på gården, en til Asbjørn Moen i 1969 og en til Jan Magnus Olsen i 1970. Se bnr. 4 og 5. Søndre vei ble stengt på slutten av 1980 tallet, ny vei ble forbedret fra nord. I 2014 ble ny vei til alle husene lagt om, inn lengre syd.

===Bruksnr. 3, Utgått (skyld mark) ===

===Bruksnr. 9, Høyjordveien - (1,5 mål) ===

Tomt ubebygd i 2017.

==Husmenn==

Langebrekke har hatt husmannsplassen ''Høgenhall''; det finnes ennå spor etter tuftene.

Det er lite vi hører om enkelte husmenn og deres familier. I 1716 betaler husmannen ''Henrik Guttormsen'' 2 ort i krigsskatt. I 1827 nevnes husmann ''Ole Larsen'', g.m. Olea Kristensdatter; de fikk det året datteren Else Marie.