Endringer

__TOC__

==Eiere==

''Abraham Jakobsen'' 1801—40. F. 1777, d. 1840, g. 1806 m. Marte Nilsdatter Askjem, f. 1784, d. 1864. 8 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1820, se ndfr. 2. Karen Anne, f. 1823, g. 1844 m. Mathias Hansen Brattås. Abraham kjøpte i 1801 også halve Solum i Arnadal, nabobruk til Bjuerød, og drev det som underbruk; det gikk videre til sønnen Ole. I 1828 kjøpte Abraham de ⅜ av gården og 3/16 i sag- og kvernebruket som Johannes Johannessen eide (se Bruk 1 b); dermed eide Abraham ⅞ av hele Bjuerød. Se videre bnr. 1.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 7,55)===

Bjurerøningen er på 1013 m².

==Husmenn==

Folketellingen 1865 oppgir som «husmann uten jord» i «Bjuerød-Hagan» ''Lars Andersen'', f. ca. 1829 i Våle, g.m. Gunhild Marie Olsdatter, f. ca. 1828 i Hedrum. De hadde da 2 sønner, Ole Martin, f. ca. 1858 i Botne, og Anton Gustav, f. 1865 på Bjuerød.

Sagbakken og Bjuerødbakken dannet en enhet fram til 1908. Sagbakken var husene som lå på østsiden av elva der saga lå. Bjuerødbakken lå på vestsiden, på samme side som mølla. «Møllerplassen» er det samme som Bjuerødbakken; mølleren (møllemesteren) bodde nok for det meste her.

I 1908 ble Bjuerødbakken utskilt som eget bruk; se ovfr., bnr. 7. De gamle husene i Sagbakken ble revet ca. 1920, da Lars Mørk oppførte ny hovedbygnnig.

Det var muligens denne plassen de ovenfor nevnte husmenn Jørgen Hansen, Hans Kristian Svendsen og Ole Olsen hadde. I 1856 ble plassen utskilt fra bnr.