===Bruksnr. 1 «Sagrønningen» («Nordskogen») (skyld 82 øre)===
''Guttorm Hansen '' skilte i 1797 denne parten ut fra Bruk 1 b (s.d.). Ved skyldsetningen ble den satt til 2 lispd. tunge. Guttorm solgte dette «jordstykket» s.å. for 299 rdl. til
''Peder Olsen Valmestadrød '' 1797—1803. Hans personalia, se Valmestadrød, Bruk 1. Ved skiftet etter Peder i 1803 gikk parten etter arvingenes samtykke til datteren Berte Pedersdatter, som i 1805 ektet ovennevnte Guttorm Hansen Herre-Skjelbred. Denne overlot straks bruket til sin eldste sønn Hans Guttormsen, som s.å. for 600 rdl. solgte det videre til Ole Halvorsen Nordre Holtung. Han solgte 1806 til to, og vi følger nå de to halvparter hver for seg i de 20 år bruket var delt.
====HALVPART 1====
''Ole Halvorsen Holtung '' solgte i 1806 denne part for 300 rdl. til en annen med samme navn,
''Ole Halvorsen Herre-Skjelbred '' 1806-10. F. 1770 på Ådne, hadde tidligere bodd på Skjeau. G. 1799 m. Jøran Andersdatter Bøen, f. 1774. På Skjeau og Skjelbred fikk de 5 barn, som alle døde små. Ole solgte igjen 1810 for 300 rdl. til
''Martin Guttormsen''. Hans personalia, se Valmestadrød (Bruk 2). Han solgte parten s.å. for 500 rdl. til Nils Hansen, som i 1812 avhendet den videre for samme pris til Guttorm Hansens enke,
''Berte Pedersdatter '' på vegne av hennes umyndige sønn Peder Guttormsen 1810-22. Guttorms, Bertes og Peders personalia, se ovfr., Bruk 1 b.a. Ved makeskifte 1822 solgte Peder (f. 1809) med halvbroren Hans Guttormsen som verge parten til Peder Olsen Valmestadrøds enke Tora Amundsdatter og Peders svigersønn Martin Guttormsen mot til gjengjeld å få halvdelen av Engen (gnr. 76, s.d.). De to kjøperne solgte sin halvdel av Sagrønningen straks etter for 200 spd. til
''Ole Kristensen '' 1822—24. F. 1797 på Nordre Ektvedt, d. 1833. G. 1828 m. Anne Marie Olsdatter Sønset, f. 1808, d. 1832. 1 barn: Karen Gurine, f. 1829. Han solgte igjen 1824 for samme pris til Ole Pedersen Valmestadrød, som to år senere har ervervet også resten til Sagrønningen; se ndfr.
[[Fil:278.001.001.jpg|300px|mini|Herre-Skjelbred, bnr. 1, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
====HALVPART 2====
''Ole Halvorsen Holtung '' solgte i 1807 denne halvpart for 300 rdl. til ''Peder Hansen Berg'', som i 1811 for samme pris avhendet den videre til ''Martin Guttormsen '' (om ham, se ovfr.). Denne selger så i to omganger, 1824 og 1826, parten for tils. 200 spd. til ''Ole Pedersen''.
''Ole Pedersen '' (om ham, se Valmestadrød, Bruk 1) hadde nå hele Sagrønningen (Nordskogen) fra 1826 til 1828, da han solgte det til Halvor Paulsen, hvis enke i 1831 for 200 spd. lot det gå videre til Ingebret Evensen (om ham se ovfr., Bruk 1 b.b). Denne solgte så igjen i 1838 for samme pris til Paul Mathisen, som i 1849 avhendet bruket til
''Hans Kristoffersen '' 1849-67. Denne kjøpte omtrent samtidig Ladegårdsrydningen; hans personalia finnes under denne gård (gnr. 77). «Sagrønningen» («Nordskogen») går også senere sammen med Ladegårdsrydningen (og to andre mindre parter), som det har felles eiere med; for den videre utvikling henvises derfor til denne gård. Jfr. også Valmestadrød, bnr. 7.
==='''Bruksnr. 2'''===
Oppstått 1876 ved sammenslåing av flere parter (jfr. ovfr. Bruk 1 b.b.a) og 1880 av ''Johan Andreassen '' solgt til
''Kristoffer Olsen '' 1880-87. F. 1830 på Åsgården i Borre, men kom hit fra Svinsholt i Ramnes, hvor han hadde hatt gård i lengere tid (personalia, se under Svinsholt i Ramnes Bygdebok). Fra Skjelbred flyttet han til Tønsberg, hvor han døde 1903, etter å ha vært vognmann noen år. Skjelbred-gården ble i 1887 ved auksjonsskjøte for kr. 8 300 solgt til
''Hans Kristian Kristiansen '' 1887-92. F. 1848 på Mellom Holt i Andebu, g. 1874 m, Elen Marie Henriksdatter Torp, f. 1849; deres og familiens personalia, se under Holt. Hans Kristian solgte igjen 1892 for kr. 8 600 til
''Mathias Jakobsen '' 1892-1911. F. 1859 på Myre (sønn av Jakob Klausen). G. m. Maren Andrine Andersdatter fra Ektvedt (søster av Samuel Egtvedt), f. 1853 på Stålerød. De hadde tidligere hatt gård på Østre Høyjord (s.d., bnr. 1 hvor øvrige personalia finnes). I 1904 ble utskilt «Seterskogen» (bnr. 25, s.d.) og i 1911 «Myrvold» (bnr. 28, s.d.). Mathias flyttet til Tønsberg og solgte gården i 1911 for kr. 18 000 (hvorav for løsøre kr. 1 000) til kirkesanger Mathias Johnsen Skrede, som i 1914 avhendet den igjen for kr. 21 300 til
''Sven Gulliksen Dokken '' 1914-33. F. 1860 i Nore, Numedal, d. 1939; g. m. Gunhild Midtjordet, Nore, f. 1864, d. 1943. Sønnen Gullik, f. 1891, overtok etter faren (se ndfr.). Datteren Turid, f. 1899, ble g. m. Sigvard Valmestadrød. I 1920 ble fraskilt gårdens ? i Skjelbred-saga og solgt til Anthon L. Skjelbred (bnr. 35, s.d.). Dokken ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1933 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken for kr. 17000. Ved auksjonsskjøte av 1934 ble den for kr. 20 000 solgt til sønnen
''Gullik Dokken '' 1934-64. F. 1891 i Nore, Numedal, d. 1964. G. 1920 m. Gerda Josefine Skjauff, f. 1899. De hadde tidligere en tid bodd på Skjeau. Barn: 1. Gudrun Sofie, f. 1920, g. 1947 m. verkstedsarb. Hartvik Nesset fra Stjørdalen, f. 1922; bopel Høyjord. 2. Sverre, f. 1922, g. 1948 m. Margot Knutsen; bosatt i Gøteborg. 3. Georg, f. 1925, g. 1953 m. Karin Knutsen; bopel Råel i Slagen. 4. Josefine, f. 1928, g. 1953 m. Gunnar Kolstad fra Lardal; bosatt på Ringshaug i Slagen. 5. Sven, f. 1931, overtok etter faren, se ndfr. 6. Inger Olea, f. 1933, g. 1955 m. Arne Gjert Skar, Valmestad i Vivestad, f. 1931 i Asker. 7. Ragnhild, f. 1936, g. 1958 m. gartner Torstein Oppedal, Værvågen, Brunlanes. 8. Astrid, f. 1940, g. 1962 m. rørlegger Knut Thoresen, Duken, Nøtterøy. I 1940 ble utskilt «Vestvaal», ca. 20 mål og solgt til Thor Bjønnes (bnr. 39, s.d.). Etter Gullik Dokkens død hadde enken gården til 1972, da den for kr. 100 000 ble solgt til sønnen Sven, som hadde forpaktet den siden 1958. [[Fil:278.002.001.jpg|300px|mini|Herre-Skjelbred, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
''Sven Dokken '' 1972- . F. 1931, g. 1959 m. Liv Borgny Paulsen fra Nøtterøy, f. 1938.
Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4.46. Gården har 100 mål innmark, 15 mål kulturbeite og 300 mål skog, vesentlig gran og furu, beliggende vest for innmarken. 2 mål uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grøftet ca. 3 000 m grøft. Våningshuset bygd ca. 1840, restaurert 1940, bryggerhuset bygd 1934. Uthuset gammelt, ombygd ca. 1880, fjøset restaurert 1924. Ellers has vognskjul, hønse- og grisehus.
===Bruksnr. 3, «Halvors-Holmen» (skyld 15 øre)===
Utskilt 1822 fra Bruk 1 b.a (se ovfr.) og av ''Helge Jakobsen Lakskjønn '' solgt til
''Hans Guttormsen '' 1822-54. F. I782, d. 1854, g. 1819 m. Mari Hansdatter (hun tjente da på Skjelland og Hans på Halum), visstnok f. 1794 på Gulli. Barn: 1. Guttorm, f. 1821, skredder, g. 1) 1847 m. Johanne Marie Olsdatter, f. ca. 1820 på Vierud i Hvarnes; 2) m. Elen Karine Borgersdatter fra Nedre Toen i Lardal, f. 1818. Bodde i Hestehagen u. Krøkli i Vivestad. 2. Gunhild Sofie, f. 1824, g. 1847 m. Andreas Amundsen, f, ca. 1820, visstnok på Berg i Andebu; de kom til Hotvedt, 3. Anne Olava (Olea), f. 1827, d. 1904, g. 1854 m. em. Sivert Nilsen Tveitan, f. i Enden (Nomme) 1818, se Tveitan, bnr. 11, 4. Martin, f. 1829, se ndfr. 5. Hans, f. 1835, g. 1) m. Anne Severine Arnesdatter fra Steinsholt i Lardal, f. 1834; 2) m. Lovise Nomme, kom til Tveitan-Heia (s.d.). Etter Hans Guttormsens død hadde enken Mari Hansdatter bruket til 1861, da hun og arvingene solgte det til Lars Johan Hansen (hans personalia, se ovfr., Bruk 1 b.b.b). Denne solgte igjen ved skjøte tgl. 1877 til Hans Guttormsens sønn,
''Martin Hansen '' 1877-1907, bøkker og snekker. F. 1829, g. 1856 m. Inger Marie Sørensdatter fra Trevland-Saga, f. 1825, d. 1899. Av barn nevnes Helle Mathea, f. 1856; Andrine, f. 1865, sypike; Torvald, f. 1871, sjømann; muligens flere barn født under opphold utenbygds. Martin solgte i 1907 parten for kr. 700 til følgende bruker; bodde senere på Rom i Slagen, hvor han døde i 1916.
''Anders Pettersen '' 1907—17. G. m. Inga Tøgersdtr. Sønnen Kristian ble født her 1909. Solgte igjen 1917 for kr. 1 075 til Hans Pedersen Bakerød, som i 1919 solgte videre for kr. 1 900 til Ole Kristiansen Norendal. Fra nå av har bnr. 3 samme eiere og danner enhet med bl.a. Ladegårdsrydningen (gnr. 77), hvortil henvises. Jfr. også Valmestadrød, bnr. 7.
Oppstått 1876 ved sammenføyning av Bruk 1 a og Bruk 1 b.b.b (se disse).
''Lars Johan Hansen '' fortsetter som eier av dette bruk (hans og familiens personalia, se ovfr., Bruk 1 b.b.b). I 1876 utskiltes bnr. 17 (s.d.), i 1878 bnr. 7 (s.d.) og i 1891 bnr. 22 (s.d.). Lars Johan solgte i 1893 bnr. 4 for kr. 8 800 til
''Hans Edvard Ellefsen '' 1893—1903. F. 1851 på Nøklegård i Nykirke. Hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Grytnes i Våle. Fra Skjelbred flyttet han til Østre Grytnes i samme bygd; hans og familiens øvrige personalia, se Våle Bygdebok under denne gård. Han var «eldste» i Det evang.-lutherske kirkesamfunn. Yngste sønn, Ole Kristian, fikk gård på Berg i Høyjord (s.d.). En sønnesønn, Hans Grytnes, ble eier av bnr. 1 på Bøen (s.d.). I 1903 ble utskilt «Grønnkjønn eller Seterskogen» (bnr. 23, s.d.) og «Gråten» (bnr. 24, s.d.). Hans Ellefsen solgte bnr. 4 i 1904 for kr. 7500 til
''Anders Henriksen '' 1904-11. F. 1876 i Sverige, sjømann, g. 1897 m. Josefine Marie Gustavsdatter Skjelbred (se bnr. 19), f. 1876. Kom hit fra Jerpekjønn i Ramnes. Barn: 1. Anne Marie, f. 1898. 2. Hans Einar, f. 1906. 3. Ole Reidar, f. 1908. Anders flyttet til Nordre Ås i Sem og solgte Skjelbred-bruket i 1911 for kr. 12 000 til
''Martin Johansen Gravdahl '' 1911-20. F. 1865 i Ytre Sandsvær, d. 1945 på Solberg i Botne. G. m. Lovise Gravdahl, f. 1875 på Gravdal i Ytre Sandsvær, d. 1929 på Hundsrød. Barn (alle barna er f. i Ytre Sandsvær unntagen Hanna Marie Lovise, som er f. på Skjelbred): 1. Einar, f. 1898, d. 1959, g. 1918 m. Elida Frederikke Næss, f. 1899 på Høyjord, d. 1978. De hadde gård på Byggland i Vivestad 1921-55, flyttet så til Håvet (Bjørndalen) i samme sogn og i 1958 til Fagerheim (Bjørndalen). 5 barn. 2. Bergljot, f. 1900, g. 1923 m. Oskar Johansen Trolldalen, f. 1885 i Dalen i Andebu, d. 1956. Oskar var sagbruksarb., sjømann og hvalf. De bodde på Hundsrød til 1935, da de flyttet til Mellom Solberg i Botne, hvor sønnen Sverre har gård. Oskar døde her 1956. 6 barn. 3. Solveig Nathalie, f. 1904, d. 1945, g. m. montør Hans Larsen Sjuve, f. 1897 på Ilestad, d. 1970 i Hillestad. Sjuve drev bilverksted i Hillestad i flere år og var også ute til sjøs som elektriker. 2 barn. 4. Arne Singdal, f. 1906, g. m. Asta Marie Skjelbred, f. 1902 på Skjelbred i Skjee. Begynte transportforretning i Høyjord i 1924 (bopel Foss ved Bøen), og drev også landhandel på Foss (se gnr. 90, bnr. 15). Gikk inn i industrien i 1940 og flyttet så til Slagen, hvor han i 1945 sammen med G. Brager, Oslo, startet A/S Saba. 4 barn. Bopel Nordre Nes, Slagen. (Se intervju i Tbg. Blad 20/11 76.) 5. Hanna Marie Lovise, f. 1914 på Skjelbred, g. 1933 m. verkstedsarb. og hvalf. Frank Jørgen Marthinsen, f. 1907 på Holmen. Marthinsen var i England under krigen og kom med i Kompani Linge, hvor han ble befal og hadde dekknavnet «Bestefar» (se «Lingeboken»); krigsforliste utenfor Norskekysten i 1943. 1 barn som lever. Enken bor på Eik i Slagen. - Martin Johansen kjøpte i 1915 dessuten bnr. 5, 27 og 28 (se disse) og i 1916 en part av Valmestadrød (gnr. 75, bnr. 33). I 1920, da han flyttet til Hundsrød (s.d.), solgte han bnr. 4 samt de nettopp nevnte fire bruk for tils. kr. 69 000 til
''skipsreder Knut Raaum'', Tønsberg, 1920—27. Denne hadde i 1917 også kjøpt bnr. 22 (s.d.) og i 1920 kjøpte han dessuten bnr. 30, 32 og 33 (se disse). I åra 1923-26 ble gården bestyrt av Kristian Sommerstad. I 1927 solgte Raaum bnr. 4, 5, 22, 27, 28, 30, 32 og 33 samt gnr. 75, bnr. 3 for tils. kr. 50 000 til
''Adolf Fon '' 1927-34. F. 1902 på Store Fon, d. i Tønsberg 1977. G. 1927 m. Hjørdis Kjær, f. 1901 på Øde Sulutvedt i Fon, d. 1961. Barn: 1. Annbjørg, f. 1927, g. m. ingeniør Jan Holden, f. 1920, bopel Sandefjord. 2. Hans Jørgen, f. 1929, g. m. Jorunn Wollnich-Olsen, f. 1932 i Tønsberg. I 1930 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 37 (s.d.). I 1934 flyttet Adolf Fon til Tønsberg, hvor han i mange år drev slakterforretning, som siden ble overtatt av sønnen. Fon solgte ved skjøte av 1934 sin eiendom på Skjelbred for kr. 51 000 til Roar ''I. Svalheim''. Denne solgte igjen s.å. for samme pris til
''Thor Bjønnes '' 1934- . F. 1912 i Oslo, g. 1938 m. Elisabeth Dahr, f. 1917 i Oslo. Barn: 1. Thoralf Sverre Hugo, f. 1939, har gård på Nedre Prestegården i Høyjord (s.d.). 2. Sverre Christofer Anton, f. 1942, g. m. Else Lill Munter Rolfsen, f. 1944; bopel Oslo. Thor Bjønnes kjøpte i 1940 også Nordigården på Vestre Høyjord (gnr. 81, bnr. 4, s.d.) og s.å. ca. 20 mål («Vestvaal») av Gullik Dokkens gård på Herre Skjelbred (bnr. 39, s.d.); i 1947 kjøpte han «Skogly» (bnr. 36, s.d.) av Olaf f Askjer. Bjønnes har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år; formann i Høyjord Bondelag 1945—49 og 1957—63.
[[Fil:078.004.Herre-Skjelbred Thor Bjønnes.jpg|200px|thumb|left|Herre-Skjelbred, Thor Bjønnes’ gård]]
Bnr. 4, 5, 22, 27, 28, 30, 32, 33, 36 og 39 har en samlet matrikkelskyld på mark 11,76. Gården har ca. 265 mål innmark og ca. 1 000 mål skog, vesentlig gran, beliggende vest for innmarken. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.
===Bruksnr. 5 (skyld 15 øre)===
Utskilt 1874 fra Bruk 1 b.b.b (s.d.) og solgt til ''Hans Kristoffersen '' (om ham, se under Ladegårdsrydningen). Han solgte igjen ca. 1880 til
''Johan Klemmetsen '' ca. 1880- ca. 88; hans personalia, se under Ladegårdsrydningen. Solgte ca. 1888 til Lars Johan Hansen (om ham, se ovfr.), som i 1889 solgte videre for kr. 100 til Ole Osmundsen, eieren av bnr. 13 (s.d.). Denne avhendet igjen 1891 bnr. 5 og 13 til Ole Mikaelsen Lefsaker, som året etter solgte de to bruk til
''Anders Andreassen '' 1892-1915. Hans personalia, se bnr. 13. I 1915 solgte han bnr. 5 og 27 (s.d.) for kr. 3 000 til M, Johansen Gravdahl, som i 1920 solgte videre til skipsreder Knut Raaum, Tønsberg. Denne solgte så 1927 til Adolf Fon (hans personalia, se bnr. 4). Fra ham gikk eiendommen i 1934 videre til Roar Svalheim, som s.å. solgte til Thor Bjønnes; hans personalia, se bnr. 4, som bnr. 5 senere går sammen med.
===Bruksnr. 6, «Sagfoss med tomt» (skyld 7 øre)===
Utskilt fra Bruk 1 b.b.b i 1876 og av Lars Johan Hansen solgt for kr. 100 til ''Kristian Hansen'', eieren av bnr. 13 (s.d.). Denne solgte igjen året etter til ''Even Kristoffersen Kjønnerød '' i Ramnes, som står som eier enda i matrikkelen av 1904. Han solgte Kjønnerød samme år, og gården gikk senere meget i handelen. Bnr. 6 nevnes ikke senere i panteregistret, heller ikke nålevende eiere av Kjønnerød kjenner til denne part, hvis videre skjebne derfor er uviss.
===Bruksnr. 7 (skyld 30 øre)===
Dette skogstykke ble i 1878 utskilt fra bnr. 4 og av ''Lars Johan Hansen '' s.å. solgt til ''Ole Ellefsen Aulesjord'', som i 1904 for kr. 500 solgte parten til brukseier ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Denne avhendet den igjen i 1910 (sammen med bnr. 20, 21, 23, 25 og 26, s. disse) til godseier ''F. M. Treschow''; etter ham 1952 til sønnen brukseier ''G. A. Treschow''.
==='''Bruksnr. 8''' (skyld mark 5,90)===
Oppsto i 1822 ved delingen av Bruk 2 a (s.d.) i forbindelse med skiftet etter ''Aksel Evensen'', da den heromhandlede, største del av bruket (3A) tilfalt hans eldste sønn
''Syvert Akselsen '' 1822-54. F. 1801, d. 1886 på Nordre Ektvedt. G. 1) 1826 m. Dorte Karine Olsdatter, d. 1826, 23 år gl.; en datter f. 1826, d. s.å. G. 2) 1827 m. Karen Anne Klausdatter, f. 1805 på Vestre Høyjord, d. 1877. Syvert og Karen Anne fikk 8 barn: 1. Andreas, f. 1827, overtok etter faren, se ndfr. 2. Klaus, f 1829, kom til Mellom Jerpekjønn. 3. Dorte Karine, f. 1832, g. 1853 m. Abraham Gulliksen Ilestad. 4. Gunhild Mathea, f. 1835, g. 1858 m. Lars Johan Hansen Nordre Holt i Andebu. 5. Karen Andrea, f. 1838. 6. Elen Olea, f. 1840. 7. Syvert, f. 1846, kom til Nordre Ektvedt. 8. Mathias, f. 1848, snekker, senere sagmester, g. 1885 m. Karen Johanne Johansdatter Rolighet, f. 1859 på Bakken i Arnadal; bodde i Lunderønningen i Vivestad. I 1853 kjøpte Syvert bnr. 9 på Tuften. I 1854 solgte han gården på Herre-Skjelbred til sønnen Andreas og flyttet til Nedigården på Nordre Ektvedt, som han kjøpte for 2 600 spd. Det fortelles at da han flyttet, hadde han med seg høyvogner, som han hadde laget i 1849, og de var så solide at de ennå kan brukes.
''Andreas Syvertsen '' 1854-80. F. 1827, g. 1851 m. Anne Kirstine Andersdatter Aulesjord, f. 1814; hun hadde tidligere vært g. m. Hans Jakobsen Prestegården (se denne gård). Andreas og Anne Kirstine hadde først noen år hatt et bruk på Store Fon. Han kjøpte i 1859 også bnr. 15 (s.d.). De hadde sammen barna: 1. Helle Karine, f. 1851, g. 1877 m. Jakob Nilsen Skaug. 2. Karen Andrea, f. 1853. 3. Syvert, f. 1856. 4. Anders Kristian, f. 1858, bruker på bnr. 13 (s.d.). Andreas klarte ikke sine forpliktelser, og i 1880 ble bnr. 8 og 14 ved auksjonsskjøte solgt til Guri Torsteinsdatter fra Ulbåsen i Nore, Numedal, f. 1853, d. 1935. Hun ble i 1889 g. m.
[[Fil:078.008.A. Larsen.jpg|200px|thumb|left|Fra Herre-Skjelbred bnr. 8 på Anthon Larsens tid]]
''Anthon Larsen '' 1889-1920. F. 1856 på Søndre O i Vivestad, d. 1946; slekten var fra Skorge i Kodal. Han og Guri hadde barna: 1. Lars Torstein, f. 1891, d. til sjøs 1910. 2. Ole Kristian, f. 1893, overtok etter faren, se ndfr. I 1906 ble utskilt «Seterskogen» (bnr. 26, s.d.), i 1918 «Broholmen» (bnr. 32, s.d.) og i 1919 «Guldholmen» (bnr. 34, s,d.). Anthon Larsen og naboen Ole Jakobsen Dal (bnr. 13) avga i 1919 erklæring om en liten regulering mellom brukene. Anthon ble eier også av bnr. 9, 12, 14 og 35 (se disse) og hadde dessuten i åra 1916-19 bnr. 13 (s.d.). Anthon var medlem av formannskapet 1917-19, medlem av Andebu Sparebanks styre 1906-27 og av bankens forstanderskap 1893-1933. Ved skjøte av 1920 solgte Anthon Larsen bnr. 8, 9, 12, 14 og 35 for kr. 38 000 og med forbehold om fritt husvære og ved på livstid for seg og sin hustru, til sønnen Ole (bnr. 13 kjøpte Ole senere av en annen eier).
''Ole Skjelbred '' 1920-65. F. 1893, g. 1920 m. Emma Olava Nøtnes, f. 1893 på Gjøtterød i Vivestad, d. 1976. 7 barn: 1. Lars Johan, f. 1921, overtok etter faren, se ndfr. 2. Mathias, f. 1922, hvalf., ugift; kjøpte 1969 for kr. 270 000 bnr. 1 på Gjøtterød i Vivestad. 3. Gudrun, f. 1925, g. m. Gunnar Ellingsen fra Ibestad, f. 1930; bopel Skedsmo. 4. Anton, f. 1927, g. m. Anne Kari Undrum, f. 1938 i Tønsberg; bopel Barkåker. 5. Olav, f. 1930, g. m. Anne Campbell; de bor i Canada. 6. Mina, f. 1932, g. m. kaptein Harald Stokke, f. i Selbu 1933; bopel Kløfta. 7. Emil, f. 1933, sivilingeniør, g. m. mag.art., universitetsbibliotekar Ann Helene Bolstad, f. 1941 i Tromsø; bopel Oslo. - I 1923 kjøpte Ole Skjelbred også bnr. 13 (s.d.). Medlem av Andebu Sparebanks styre 1943-63 og av forstanderskapet 1934-66; i mange år styreformann i Andebu Telefonforening og i Andebu El-verk; medlem av herredstyret i flere perioder. Ole lot sønnen Lars forpakte eiendommen fra 1953 til 1965, da han for kr. 150 000 solgte den til ham.
[[Fil:078.008.Lars O. Skjelbreds gård.jpg|200px|thumb|Herre-Skjelbred bnr. 8, Lars O. Skjelbreds gård]]
Lars J. Skjelbred 1965-87. F. 1921, d. 2016, g. 1952 m. Margith Johanne Grytnes fra Berg i Høyjord, f. 1925, d.2007. Lars Skjelbred har satset særlig sterkt på griseavl. I 1968 vant han en konkurranse arrangert av Norges Kjøtt- og Fleskesentral og Norges Svineavlslag. Han ble der norgesmester i sin klasse, idet 163 av de 180 griser han året før hadde levert til Vestfold Slakteri var i stjerneklasse. («Aftenposten» 14/3 1968.) Eldste sønn overtok;
''Ole Kristian Skjelbred '' 1987-.
Bnr. 8, 9, 12, 13, 14 og 35 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,60. Gården har 180 mål innmark og ca. 510 mål skog, hvorav 100 mål i Nautåsen og ca. 250 mål i Storås. Til kulturbeite er utlagt 15 mål. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker avles til husbehov.
===Bruksnr. 9, kalt «Løkka» (skyld mark 1,68)===
Oppsto i 1822 ved deling av Bruk 2 a (s.d.) i forbindelse med skiftet etter ''Aksel Evensen'', da den heromhandlede, minste del ( ¼ ) tilfalt nesteldste sønn
''Even Akselsen '' 1822-45. F. 1804, d. 1878. G. 1829 m. Sibille Pedersdatter, f. 1799 på Ilestad (visstnok datter av skoleholder Peder Hansen). Ingen barn. Even solgte i 1834 til Hans Olsen Aulesjord et skogstykke, som inngikk i det senere bnr. 10 (s.d.), og s.å. til Ole Kristoffersen Hundsrød et annet skogstykke som inngikk i det senere bnr. 11 (s.d.). I 1845 solgte han bnr. 9 for 500 spd. til svogeren Abraham Pedersen Gåserød. Vi finner Even igjen i 1852 som bygselmann i Hestehagen u. Tuften; dette bruk eides av broren Syvert Akselsen, som da var på Nordre Ektvedt. Even og hans hustru døde begge i Hestehagen. Abraham Gåserød solgte bnr. 9 i 1852 til
''Hans Hansen '' 1852—62. F. i Trolldalen 1832, d. på Nordre Haugan 1887, g. 1850 m. Maren Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1827. De fikk 11 barn (på Skjelbred og i Lien), hvorav 7 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1850 (i Trolldalen), g. 1869 m. Elen Olea Hansdtr., f. 1845 i Lille-Dal, se Kjærås, bnr. 1. 2. Kristoffer, f. 1855, d. 1884 på N. Haugan (ved vådeskudd på skytebanen). 3. Helene Marie, f. 1857, g. 1879 m. Ole Andreassen Kverne, f. 1852 på Langebrekke. 4. Elen Sofie, f. 1860, g. 1880 m. Mathias Larsen V. Hasås. 5. Anton, f. 1865, d. 1890 på Nordre Haugan, g. 1888 m. Anne Sofie Kristensdatter Hynne, f. 1866. 6. Kirsten Andrine (tvilling), f. 1868, g. 1886 m. gbr. og baker Nils Anton Olsen Gravdal, f. 1859. 7. Mathilde Olava, f. 1868, g. 1887 m. veiarb. Olaus Andersen, f. i Idd 1860. Hans Hansen solgte i 1862 bnr. 9 til følgende bruker og flyttet til Lien, bnr. 4 (Rolighet), s.d., senere til Nordre Haugan (s.d.).
Lærer og kirkesanger ''Nils Kristian Mortensen '' 1862—68. F. 1836 på Hvitstein i Kodal, g. 1861 m. Hella Andrea Kristensdatter, f. ca. 1829 på Bakstevål i Våle. Sønnen Kristen var f. 1862 på Sønset. Sønnen Mathias, f. 1865 på Skjelbred, ble g. 1890 m. Susanne Mathea Hansdatter, f. på Skjelbred 1860; de kom til Vestre Dal i Ramnes. Nils Kr. Mortensen gikk over til dissenterne og flyttet utenbygds. Mere om ham i Kulturbindet, s. 462. Mortensen solgte igjen 1868 til Lars Johan Hansen (hans personalia, se ovfr., Bruk 1 b.b.b), som solgte videre i 1876 til
''Tollef Halvorsen '' 1876—85. F. 1823 på Bøen, g. 1852 m. Anne Marie Hansdatter fra Stålerød, f. 1826, d. 1868. De hadde tidligere bodd på Vestre Jerpekjønn i Ramnes (videre personalia, se Ramnes Bygdebok under denne gård). Bnr. 9 ble i 1885 solgt for Hypotekbanken ved auksjonsskjøte for kr. 2 400 til
''Ole Halvorsen '' 1885-1910. Han bodde da på Sukke i Fon; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Jerpekjønn (hans personalia finnes under denne gård i Ramnes Bygdebok). Halvorsen forpaktet bort gården på Skjelbred. I 1891 finner vi således som forpakter Magnus Johansen, f. 1853 i Dalsland i Sverige, som dessuten arbeidet ved veianlegg. G. m. Andrine Olava Nilsdatter, f. i Skjeggerød 1859. De har i 1891 3 barn, døtrene Kristine Marie, f. 1887, og Anne Martine, f. 1888 og sønnen Nils Johan, f. 1891, samt til oppfostring Elise Nikoline Lorentsdatter, f. 1878. — I 1900 bor her som «leieboer» Jakob Nilsen, f. på Skaug 1849, g. m. Helle Karine Andreasdatter, f. 1851; de har to gutter, Nils, f. 1885, og Johan, f. 1887. Ole Halvorsen solgte bnr. 9 i 1910 for kr. 3 000 til Anders Henriksen. Ved auksjonsskjøte av 1911 ble eiendommen for kr. 3 660 solgt til Anthon Larsen (se bnr. 8). Fra nå av følger eiendommen bnr. 8 og har samme eiere som dette. — Til bnr. 9 hørte ca. 60 mål innmark og ca. 100 mål skog.