Endringer

''' 7 Skatvedt '''

'''Oldtidsminner'''. I en ''gravhaug'' på Skatvedt ble i 1878 gjort et gravfunn fra vikingtiden. Det ble funnet et økseblad av jern, en stigbøyle av jern, dessuten steinkar med brente bein, hestebein med munnbitt, spenner og ringer av jern.

| |

|}

'''Matrikulerte bruk'''

*1865: Tre av brukerne har skog til husbruk, to bare til ved og gjerdefang. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene, men noe tungt beliggende og på stenig grunn. Jorda av middels, til dels av dårlig beskaffenhet; alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig leveres for 71 spd.

I 1612 og 1615 sees at Skatvedt har sag på egen grunn; i de to år var skuren henholdsvis 480 og 240 bord. Men saga ble nedlagt i 1617. Senere fikk Skatvedt rett til skur på Li-saga under Stulen og skar der. Ennå i 1803 heter det at gården «har andel i vannfall med Stulen, hvori nå står sag», og i 1865 «andel i Stulen sagfoss». Ved kontrakt av 1896 overdro oppsitterne Hans Jakobsen og Elias Jakobsen sin eiendomsrett til ¼ i fossefallet og sirkelsagen til Hans Olsen Stulen; selgerne forbeholdt seg rett til skur av 5 tylfter tømmer årlig til halv pris.

''Skatvedt-setra'' lå en halv times gange fra gården, ca. 2 km i nordøstlig retning; den ble brukt til ca. 1900. Seterhusene ble så flyttet til Holtan i Borre og satt opp igjen der. — Ellers fortelles at Østre Skatvedt hadde seter «i skogen vest mot Vivestad». I 1830—40-åra var det flere gårder som hadde sin seter på en åpen plass der. Fra seter-stulen drev den enkelte sine dyr til beite i egen skog. Spor etter størhus og fjøs sees enda, og stedet kalles fortsatt for Seterstulen.

De tre gårder Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde tidligere en felles sameieskog, beliggende inn mot Ramnes-delet. Dette sameie må gå langt tilbake i tiden da det ihvertfall så tidlig som i 1725 under en åstedssak mellom Stulen og Gran tales om et sameie mellom Skatvedt og Stulen.

Skatvedt-gårdenes øvrige utmark og skog lå i fellesskap til 1847, da den ble utskiftet på de enkelte oppsittere.

==Eiere==

==Brukere==

''Ellef'' heter oppsitteren i 1593 og 1605; er vel død snart etter. Hans barn eide 1616—17 1 ½ bpd. smør i Rygg i Sem. I 1611 og 1618 finner vi ''Torger'' her, antagelig en sønn av Ellef. Etterfølges av

====BRUK 1 a====

''Jakob Andersen'' 1791—(1810) 1834. F. 1766, d. 1834, g. 1785 m. Anne Hansdatter Nordre Holt, f. 1763, d. 1833. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1788, d. 1874, g. 1825 m. gbr. Ole Kristensen Læret, Borre, f. 1773, d. 1859. 2. Hans, f. 1792, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1795, g. 1833 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr., bnr. 10. 4. Anne, f. 1800, g. 1821 m. Jørgen Abrahamsen Nes i Høyjord, f. 1788 (personalia, se ''Nes'', bnr. 7). Jakob solgte i 1810 halve bruket for 600 rdl. til sønnen ''Hans Jakobsen'' (mere om ham, se ndfr.), men det later til at far og sønn har drevet bruket sammen til Jakob døde i 1834. I 1821 solgte Jakob og Hans sin part i sameieskogen skyldsatt til 8 mk. smør, til Abraham Jakobsen Bjuerød (om sameiet, se ovfr. særskilt avsnitt «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog»; om den solgte parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). S.å. kjøpte far og sønn, hver for det halve, en part (henved 22 mk. smør) av nabobruket (Bruk 1 b, s. d.). Jakob solgte i 1829 størstedelen av sin eiendom til Jakob Kristoffersen (en sønn av svogeren Kristoffer Hansen på Bruk 2); se videre bnr. 9. I 1830 solgte han så resten til datteren Berte, som ble g.m. Kristoffer Pedersen; videre om denne part, se bnr. 10. Om sønnen Hans Jakobsens part og dens videre skjebne, se bnr. 8.

====BRUK 1 b====

''Kristoffer Hansen'' 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet 1/8 i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken ''Anne Ellefsdatter'' under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn ''Hans Kristoffersen''. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, ''Abraham Kristoffersen''; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).

===Bruksnr. 1 (glt. nr.)===

''Ole Andreassen Langebrekke'' 1876—1900. F. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred. Ole kjøpte i 1879 et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Skatvedtgården stykket han 1879 opp i flere parter og solgte til forskjellige eiere; det var bnr. 2, 3, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Selv hadde han igjen av det gamle bnr. 1 bare en liten part av skyld 22 øre, som han i 1900 for kr. 750 solgte til kontorsjef, senere skipsreder ''Thorvald Berg''. Denne kjøpte etter hvert flere av brukene på Skatvedt og ett bruk på Stulen og lot dem 1931 sammenføye til nytt bnr. 1 (se ndfr.).

==='''Bruksnr. 1''' (nytt nr.), kalt Sø'igården===

Siden 1959 har gården vært forpaktet av eldste sønn,

''Hans Asbjørn'' 1992—2007. F. 1953, g.m. Inger Horn fra Eik, f. 1955. Deres barn: 1. Lene Kristin, f. 1973, samboer med Ole Johan Linnerud, bor på Kapp. 2. Turid Merete, f. 1974, se ndf. 3. Inger Helen, f. 1981, samboer med Lars Erik Nystuen, bor i Andebu. I 2007 kjøpte nest eldste datter gården,

''Turid Merete Fevang'' 2007—. F. 1974, g.m. Kjetil Skjelbred, f. 1969. Deres barn: 1. Kasper Skjelbred Fevang, f. 2002, 2. Kaia Skjelbred Fevang, f. 2004.

Bnr. 1 (nytt nr.) har en matrikkelskyld på mark 5,31. Gården har 130 mål innmark og ca. 470 mål skog. Størsteparten av skogen ligger øst for gården, resten syd og vest for den. Stor frukthage. Grasfrø delvis av egen avl. Ingen spor etter kull- eller tjærebrenning. Tidligere gikk utveien sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bygninger: Hovedbygning, uthus, forpakterbolig, et lite beboelseshus, stabbur, redskapshus. Alle de nåværende husene er bygd på nye tomter. Framhuset lå nok på samme sted som nå, men var røstet øst—vest. Uthuset lå i samme retning, litt nord for framhuset. Bryggerhuset lå før der uthuset ligger nå. Nytt vannanlegg 1957. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor brukt siden 1920-åra. Treskeverk sammen med Stulen. Vestfold Veivesen har steinbrudd på eiendommen. Tuntrær er to gamle asker og en gammel eik. Thorvald Berg plantet allé.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, endel griser, 50 høns. ''Avling'': 20 t hvete, 10 t bygg, 50 t havre, 100 t poteter.

====Oppdatering 2013====

*'''Bebyggelse:''' Det ble bygd ny kårbolig i 1978, denne ble utskilt i 2006 og har fått bnr. 29. I 1979 ble bryggerhus revet. Hytte bnr. 28 ble fraskilt i 2005. Hovedbygning er fullrestaurert i 1986 og 2006. Gamle tømmervegger er bevart, men ellers er alt nytt. Grisehus ble bygd nytt i 1970.

*'''Drift:''' Det ble slutt på melkeproduksjonen i 1960 og det ble da startet med griseproduksjon som varte fram til år 2000. I ettertid har det blitt dyrket korn på hele gården. Jorda er i dag bortforpaktet til Hans Skatvedt. I 1960 ble ca. 30. mål planert. Stor eplehage ble hugget ned i perioden 1965—1975. Første traktor ble kjøpt i 1957.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,65)===

Et skogstykke, tidligere plass under Skatvedt (jfr. ndfr. under Husmenn). Utskilt 1879 fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Olsen'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). Etter hans død gikk parten i 1893 over til sønnen ''Ole Nilsen Hesby'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). ''L. M. Christensen'' skal ha kjøpt parten i 1939. Ved erklæring av 1946 fra sorenskriveren i Sandar fikk Sylvia Christensen, datter av L. M. Christensen, hjemmel på eiendommen; verdien satt til kr. 2 500. Ved skjøte av 1948 solgte hun (etter ekspropriasjon) bnr. 7 for kr. 3 300 til ''Samuel Gravdal'' personalia, se [[Gravdal]], bnr. 1). Denne solgte i 1953 videre for kr. 2 800 til bror ''Erling Gravdal'' (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 10).

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,80)===

''Hans Jakobsen'' 1834—56. F. 1792, d. 1856, g. 1816 m. Karen Katrine Jakobsdatter Vestre Hotvedt, f. 1791, som da tjente på Stulen, d. 1864. 5 barn: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1840 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1779; hadde gård på Ruelsrød. 2. Jakob, f. 1820, overtok etter faren, se ndfr. 3. Maren Andrea, f. 1823, g. 1849 m. Nils Olsen Langebrekke, f. 1819; hadde gård på Langebrekke. 4. Johan, f. 1827, skolelærer i Høyjord 1846—59, i samme år også kirkesanger; d. 1859 av tæring. 5. Karen Anne, f. 1830, g. 1876 m. Svend Jakobsen Øde Fjell i Fon, f. 1842.

''Hans Jakobsen'' 1888—1903. F. 1869, gbr. og snekker, d. 1913 i Bjuerødbakken, g. 1902 m. Konstanse Lovise Olsdatter Kjærås, f. 1877, d. 1961. Barn: 1. Anna, f. 1904, g.m. Johan Skaug, Berg i Høyjord, d. 1979. 2. Jakob, f. 1906, ansatt i Rutebilene Farmand A/L, g.m. Guro Andresen fra Åsgårdstrand, f. 1906; bopel Åsgårdstrand. 3. Lars, f. 1912, se Bjuerødbakken, gnr. 1, bnr. 7. Hans Jakobsen solgte i 1903 gården for kr. 7 500 til følgende bruker. Han arbeidet på Framnæs en tid, hadde deretter noen år gård på Elgesem og kjøpte i 1912 Bjuerødbakken.

''Hans Ingvald Kristiansen Bøe'' 1903—08. F. 1874 på Stange i Ramnes, sønn av den under bnr. 9 nevnte Kristian Hansen Moen. G. 1904 m. Hanna Larsen, f. 1882 på Mellom Hesby. Kom hit fra Nordre Bø i Ramnes. Fra Skatvedt flyttet Bøe til Holtan i Borre og så til Berg i Sem (personalia, se Sem og Slagen Bygdebok, s. 477—78). I 1907 ble utskilt bnr. 12 («Sæterskogen»), s.d. Bøe solgte Skatvedt-gården igjen i 1908 for kr. 11 500 til Kristen Hansen Thon f. 1852, d. 1930, som avhendet den i 1913 for kr. 13 000 til

==='''Bruksnr. 9''', Nordigården===

''Hans Skatvedt'' f. 1965, g. m. Elisabet Engblom, f. 1970 på Sem. (Ekteskapet oppløst 1998). Barn: 1. Daniel Engblom Skatvedt, f. 1992, sambo m. Aina Mathisen, f.1988 i Kodal. 2. Michelle Engblom Skatvedt, f. 1995, bor på Skatvedt.

Bnr. 9 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,42. Gården har 70 mål innmark og 350 mål skog, beliggende nordøst for gården, bortsett fra et stykke som ligger i syd mot Langebrekke. Delvis inngjerdet hage med endel frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt fra omkring århundreskiftet; delvis egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.

Bebyggelsen består av framhus, bygd ca. 1840, påbygd 1913, senere restaurert, uthus bygd ca. 1860, videre bryggerhus, skjul og slaktebu (bygd av Hans Larsen), grisehus og hønsehus. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor kjøpt 1923. Hatt egen treskemaskin og rensemaskin. Vann innlagt i fjøs og kjøkken i 1922, forbedret i 1951. Nåv. eier har drenert 40—50 mål jord.

'''Antikviteter:''' i rosemalt buffetlignende skap fra 1788, 1 glt. kjøkkenskap. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 5 griser, ca. 40 høns. '''Avling:''' 12 t hvete, 30 t havre, 100 t poteter, 100 t kålrabi.

==== Oppdatering 2014: ====

* '''Bebyggelse:''' Ved overtagelse i 1995 ble bruksnr.6, 9, 10,14, 15, 16, og 18 sammenføyet med bruksnr.5. Lars Skatvedt kjøpte i 1994 jorda fra bruksnr.10. Nåværende eier har restaurert hovedbygning, lagt inn sentralfyringsanlegg med flisfyring.

===Bruksnr. 10 (skyld 65 øre)===

''Johan Johansen'' ca. 1900—09. F. 1850 på Hundsrød-plassen (s.d.), g.m. Matkilde Mathiasdatter, f. 1866. Barn f. på Skatvedt: Harald, f. 1903. Ved auksjonsskjøte tgl. 1909 ble bnr. 10 og 6 for kr. 2200 solgt til ''Olaf Sørensen'' (personalia, se Langebrekke, bnr. 1). I 1912 ble utskilt bnr. 13 («Sæterskogen II»), s.d. Sørensen solgte ved skjøte tgl. 1914 bnr. 10, 6 og 15 (s.d.) for tils. kr. 5000 til

''Hans Gislerød'' 1916—46. F. 1884 i Sem, d. 1967, g. 1910 m. Karen Olsdatter Svinsholt, Ramnes, f. 1888, d. 1961. Var først sjømann, hadde gård på Råstad i Stokke før han kom til Skatvedt. Var mange år på hvalfangst, var også slakter og drev mye med frilandsgrønnsaker. Barn: 1. Astrid, f. 1911 i Stokke, g.m. Ole Olsen fra Sem, f. 1903, pedell på Presterød skole, Sem. 2. Ole, f. 1914 i Stokke, overtok gården, se ndfr. 3. Hanna, f. 1916 i Stokke, g.m. Emmanuel Storstein fra Karmøy, gbr. i Ramnes. 4. Arthur, f. 1917, g. 1945 m. Ruth Askjem, Andebu, f. 1919; har gård på Østre Hem i Tjølling (personalia, se Tjølling Bygdebok III, s. 837. 5. Kari, f. 1919, hushjelp, nå pensjonert p.g.a. sykdom, ug., bopel Barkåker. 6. Hans, f. 1920, gbr. på Skallevoll i Sem, g.m. Oddbjørg Vikingstad fra Karmøy, f. 1938. 7. Ella, f. 1923, g. 1940 m. fabrikkeier Bjarne Sølversen fra Vivestad, f. 1918; se Skjeggerød (gnr. 16, bnr. 6). — Hans Gislerød kjøpte i 1929 også bnr. 16 («Østjordet»), s.d. Han flyttet til Skallevoll i Slagen og solgte 1946 bnr. 10 m.fl. for kr. 15 000 til sønn

Bnr. 6, 10, 14, 15 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,37. Eiendommen har 40 mål innmark og 100 mål skog, beliggende syd og øst for gården. Fellesbeite i skogen så sent som i 1930. Uinngjerdet hage, ca. 2 mål nyplantet med frukttrær. Litt grønnsakdyrking. Grasfrø mest egen avl. Utveien gikk tidligere sydover åsen og ned til Langebrekke.

==== Oppdatering 2014 ====

===Bruksnr. 11, «Sameiet» (skyld mark 1,70)===

===Bruksnr. 12, Sæterskogen (skyld 80 øre)===

===Bruksnr. 13, Sæterskogen II (skyld 34 øre)===

===Bruksnr. 14, Pineløkken (skyld 17 øre)===

Innbefatter bnr. 20 (glt. nr.), bnr. 21 og 22. Jfr. gnr. 8 (Stulen), bnr. 2, Sameien. ''Thorvald Berg'' 1947—57. Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo v/ hr. Krogh Hansen, iflg. testamente overdratt til dattersønn

===Bruksnr. 21, Fjellhaug (skyld 1 øre)===

===Bruksnr. 23 Eikeli (2,3 mål)===

===Bruksnr. 24 Skogstua (2,9 mål)===

===Bruksnr. 25 Høyjordveien 205 - (2,3 mål)===

===Bruksnr. 27 Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

04.02.2015 - Er overdratt til ''Hwa Kramer''

===Bruksnr. 29, Skatvedtveien 15 - (3,8 mål)===

==Husmenn==

I ''Skåtan'' finner vi ca. 1790—1809 husmannen ''Ole Nirildsen (Nirisen)'', d. 1809, 51 år gl., g. 1780 m. Ingeborg Danielsdatter, d. 1809, 49 år. Minst 7 barn, hvorav iallfall 3 døde små, den 8-årige Hans i 1809, s.å. som foreldrene. De øvrige vi kjenner til var: Nils, f. ca. 1781, Berte, f. 1790, Peder, f. ca. 1791, skomaker, Tonette, f. 1797. Dødsboet etter Ole og Ingeborg viste en underbalanse på 24 rdl. — I 1810 gifter ''Jakob Simensen'' seg i Skåtan m. Helvig Mortensdatter.