4 691
redigeringer
Endringer
==Brukere==
De ovfr. nevnte eiere i 1400- og 1500-tallet, ''Ulf Grimsson, ''Tord Ulfsson '' og ''Erik Åsulfsson'' har etter alt å dømme vært oppsittere på Skatvedt. Som vi så, må Skatvedt på den tid ha vært delt i flere bruk, men fra henved år 1600 og en tid utover opptrer gården som ett samlet bruk.
''Ellef'' heter oppsitteren i 1593 og 1605; er vel død snart etter. Hans barn eide 1616—17 1 ½ bpd. smør i Rygg i Sem. I 1611 og 1618 finner vi ''Torger'' her, antagelig en sønn av Ellef. Etterfølges av
''Anders'' ca. 1620—58, nok også sønn av Ellef. Var vel situert og eide både hele Skatvedt og annet gods. I 1630-åra oppgis han å ha full-lønnsgutt, Torsten Helgesen. Minst 8 barn, hvorav flere døde små. Sønnen Guttorm, f 1624, kom til Taranrød i Sem, datteren Jøran, f. 1635, ble g.m. Hans Pedersen Nordre Linnestad i Ramnes. Anders' hustru het visstnok Anne. Anders d. 1658 og etterfulgtes av sønn
''Ellef Anderssøn'' 1658—83. D. 1683. Satt mindre bra i det enn faren, da søskenflokken var stor. Eide selv 1 bpd. 18 mk. smør i gården, resten hadde hans søsken, Hans Viulsrød i Borre, Gulbrand Myre i Sem og søsteren Elen (Eli), g.m. Tore Lien i Høyjord. Med sin hustru Else hadde Ellef 7 barn, hvorav 2 døde små. Etter mannens død satt enken ''Else'' lenge med gården; hun døde 1714, 80 år gl. («en smukk kvinne», heter det i kirkeboken). Ellef var lagrettemann i 1670-åra. Av barna kom Anders til Nordre Haugan, Abraham var klokker ved Andebu 1698—1704 (se også ndfr.), Jakob styrte gården for moren og overtok den selv i 1700 sammen med broren Abraham, datteren Marte ble g.m. Ole Kristoffersen Langebrekke [[Langbrekke]] (se d.g.), og datteren Randi ble g. til [[Gravdal ]] (se d.g.). Barna til Ellefs søsken beholdt ennå lenge sine lodder i Skatvedt.
Eierforholdet var i 1699:
''Abraham og Jakob Ellefssønner'' 1700—04. Abraham, som altså var klokker, var f. 1662 og g.m. Marte Reiersdatter Nes, f. 1676. De fikk 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ellef, f. 1703, se ndfr., Bruk 1. Abraham d. 1704 (skifte 1707), og enken Marte giftet seg igjen m. Jakob Andersen (se rdfr.). I 1706 bygslet Jakob Ellefsen og Jakob Andersen førstnevntes søskenbarns eiende 2 bpd. smør i Skatvedt. Etter tidligere avtale beholdt Ellefs enke Else de resterende 2 bpd. til sin død.
''Jakob Ellefsen '' og ''Jakob Andersen'' 1706—17. Jakob Ellefsen var f. 1665, d. 1717. G.m. Siri Olsdatter fra Hesby i Sem. 2 barn: 1. Mari, f. 1702. 2. Anne, f. 1705, visst g.m. Helge Hansen fra Vestre Haugan (personalia, se [[Gulli]], Bruk 1).
''Jakob Andersen'' 1717—43. F. 1682 på Bjuerød, d. 1747, g.m. Marte Reiersdatter, enke etter Abraham Ellefsen (se ovfr.), f. 1676, d. 1751. 6 barn, hvorav visst bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1706, g.m. Ole Jakobsen fra Stålerød, bruker på gården, se ndfr. 2. Jøran, f. 1711, g. 1748 m. Augrim Olsen [[Bjuerød ]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1713, visst d. ung. 4. Abraham, f. 1716, hadde Bruk 2 på [[Bjuerød ]] (se d.g.). Ved skjøter av 1722 og 1728 løste Jakob inn de øvrige lottseieres parter i gården, slik at han ble eier av hele Skatvedt. I 1736 kjøpte han også halve Bjuerød og solgte det igjen 1744 til sønnen Abraham (se d.g., Bruk 2). Jakob ble en velstående mann og lånte ut penger mot pant i gårder. Ved skiftet etter ham i 1747 sto boet i hele 384 rdl. netto. I 1743 solgte han halve Skatvedt (3 bpd. smør) for 150 rdl. til stesønnen Ellef Abrahamsen, og ved skiftet etter Jakob gikk den annen halvpart til svigersønnen Ole Jakobsen. Gården ble således ''delt''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Ellef Abrahamsen'' 1743—63. F. 1703, d. 1763. G. 1) 1738 m. Anne Olsdatter Skarpe-Borge i Skjee, d. 1758, 50 år gl. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham, f. 1742, se ndfr. 2. Idde, f. 1746, g. 1764 m. Anders Jakobsen, bruker på Skatvedt, se ndfr. G. 2) 1760 m. Ingeborg Asgautsdatter fra Bøen. f. 1738 på Sukke. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 3. Anne, f. 1762, g. 1785 m. Kristoffer Hansen, bruker på Skatvedt, se ndfr. Ellef lånte i 1743 80 rdl. av prost Thomas Gerners enke Witlichen Maria Stockfleth. Ved skiftet etter Ellef sto boet i 189 rdl. netto. Blant løsøret var 3 store tinnfat, 4 rdl., 1 slede 7 rdl., 1 kledes mannskjole 1 rdl., 1 brun kledes vest 2 ¼ rdl. Bøker: Brochmanns hus-postille 1 ½ rdl., Det nye Testamente 16 skill. Besetningen besto av 2 hester og 6 kuer + ungfe. Ellefs enke giftet seg igjen 1763 m. Peder Syversen, som kjøpte [[Søndre Holt ]] (se d.g.). Bruk 1 ble overtatt av sønnen
''Abraham Ellefsen'' 1763—68. F. 1742, g. 1767 m. Marte Halvorsdatter. Ingen barn. Abraham innløste 1764 fra stefaren Peder Syvertsen Søndre Holt dennes hustru Ingeborgs arv etter sin første mann Ellef Abrahamsen, 11 mk. smør i Skatvedt for 125 rdl., og året etter fra svogeren Anders Jakobsen sin søster Idde Ellefsdatters arv etter faren, 5 ½ mk. smør, også for 125 rdl., han lånte da 160 rdl. av Truls Isaksen Hjelmtvedt i Våle. Samtidig solgte Abraham 8 mk. smør til Anders' halvbror Ole Jakobsen. I 1768 solgte Abraham halvparten av sin gård (1 ½ pd.) for 370 rdl. til svogeren
''Anders Jakobsen'' 1768—94. F. 1737 på Stålerød, d. 1794. Hadde tidligere noen år hatt gård på Nordre Skjeggestad i Ramnes. Han kjøpte 1775 også resten av Abraham Ellefsens part i gården, 1 bpd. smør, for 225 rdl., og ble eier av hele sin halvpart av Skatvedt. Abraham flyttet visstnok til Ramnes. Anders ble g. 1) 1764 m. Idde Ellefsdatter Skatvedt, f. 1746, d. 1784. 10 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1766, bruker på gården, se ndfr. 2. Ellef, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 3. Abraham, f. 1776, g. 1806 m. Ingeborg Marie Olsdatter Grøterød, f. 1786; de fikk gård på Sijorden i Ramnes. 4. Kristine, f. 1779, g. 1807 m. Peder Hansen, f. 1783 på Øvre Holand; de bodde på [[Prestbyen ]] (se d.g., Bruk 1). 5. Dorte (Dordi), f. 1783. G. 2) 1784 m. enken Anne Gulbrandsdatter fra Nordre Holt, f. 1732 på Østre Hallenstvedt, d. 1801; ingen barn i dette ekteskapet. I 1791 tok Anders eldste sønn ''Jakob Andersen'' til medbruker, idet han for 350 rdl. solgte halve gården til ham (videre om denne part, se Bruk 1 a); Jakob tilsa samtidig sine foreldre opphold. Ved skiftet etter Anders sto boet i 366 rdl. netto. Den annen halvpart gikk så til nesteldste sønn ''Ellef Andersen'' (om denne part, se Bruk 1 b).
====BRUK 1 a====
''Jakob Andersen'' 1791—(1810) 1834. F. 1766, d. 1834, g. 1785 m. Anne Hansdatter Nordre Holt, f. 1763, d. 1833. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1788, d. 1874, g. 1825 m. gbr. Ole Kristensen Læret, Borre, f. 1773, d. 1859. 2. Hans, f. 1792, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1795, g. 1833 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr., bnr. 10. 4. Anne, f. 1800, g. 1821 m. Jørgen Abrahamsen Nes i Høyjord, f. 1788 (personalia, se ''Nes'', bnr. 7). Jakob solgte i 1810 halve bruket for 600 rdl. til sønnen ''Hans Jakobsen'' (mere om ham, se ndfr.), men det later til at far og sønn har drevet bruket sammen til Jakob døde i 1834. I 1821 solgte Jakob og Hans sin part i sameieskogen skyldsatt til 8 mk. smør, til Abraham Jakobsen Bjuerød (om sameiet, se ovfr. særskilt avsnitt «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog»; om den solgte parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). S.å. kjøpte far og sønn, hver for det halve, en part (henved 22 mk. smør) av nabobruket (Bruk 1 b, s. d.). Jakob solgte i 1829 størstedelen av sin eiendom til Jakob Kristoffersen (en sønn av svogeren Kristoffer Hansen på Bruk 2); se videre bnr. 9. I 1830 solgte han så resten til datteren Berte, som ble g.m. Kristoffer Pedersen; videre om denne part, se bnr. 10. Om sønnen Hans Jakobsens part og dens videre skjebne, se bnr. 8.
====BRUK 1 b====
''Ellef Andersen'' 1795—1816. F. 1770, g. 1) 1791 m. Kirsti Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1766, d. 1794. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Anders, f. 1793, se [[Møyland]], Bruk 2. G. 2) 1795 m. Anne Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1773. 5 barn f. på Skatvedt, hvorav 3 døde små, de øvrige var: 2. Henrik, f. 1802. 3. Idde Kristine, f. 1810. Ellef kjøpte i 1809 [[Fil:24. Furuholmen og Nesengen |Nesengen]] (s.d.). Ved makeskifteskjøte av 1816 overdrar Ellef bruket til følgende oppsitter og flytter så vekk med familien. ''Peder Halvorsen'' 1816—21. G. 1798 m. Marte Olsdatter Bråvoll, f. 1777. Peder, som var fra Ådne, hadde tidligere bodd på [[Stålerød]] (se d.g., hvor øvrige personalia er inntatt) og på [[Bråvoll]] (s.d.). I løpet av åra 1818—21 avhendet Peder, fordelt på flere salg, hele sin eiendom på Skatvedt: I 1818 solgte han for 500 spd. sin 1/8 i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke-sameiet» (6 mk. smør) til Aksel Larsen Stulen, og i 1820, sammen med to naboer, for 200 spd. engesletta «Skåtan» (2 mk. smør) til Gulbrand Hansen Nordre Holt. I 1821 avhender han en større part (omfattende de tre jordstykker Tonetraet, Engebakken og Svineløkka, samt hele utmarken), henved 22 mk. smør, for 400 spd. til naboen Jakob Andersen og sønnen Hans, og s.å. selger han dessuten først ¼ av jordstykket «Åsen» for 450 spd. til Ellef Olsen (se videre bnr. 4), deretter resten (vel 6mk. smør) for 200 spd. til Aksel Larsen Stulen. Dermed opphører Bruk 1 b som eget bruk. Peder Halvorsen døde på Ådne i 1840, 76 år gl., Marte på Bråvoll i 1845, 75 år gl.
===Bruk 2===
Det ble holdt skifte etter Jakob Andersen i 1747. Ved skjøte av 1753 solgte arvingene sine parter i heromhandlede halvdel av Skatvedt til Jakobs svigersønn
''Ole Jakobsen'' 1753—85. F. 1721 på Stålerød, d. 1801 på Mellom Holt. G. 1) 1746 m. Anne Jakobsdatter, f. 1706, d. 1770, dtr. av Jakob Andersen Skatvedt. 2 barn, som begge døde små. G. 2) 1776 m. Kari Mikkelsdatter; ingen barn sammen. Ole kjøpte i 1785 [[Mellom Holt ]] (s.d.) og flyttet dit; sin gård på Skatvedt solgte han s.å. for 487 rdl. til ''Kristoffer Hansen'' 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet ? i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken ''Anne Ellefsdatter'' under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn ''Hans Kristoffersen''. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, Abraham- Kristoffersen; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).
''Kristoffer Hansen'' 1785—1802. F. 1760 på Nordre Holt, d. 1802, g. 1785 m. Anne Ellefsdatter, f. 1762, d. 1848, dtr. av Ellef Abrahamsen på Bruk 1 (se ovfr.). 5 barn: 1. Berte, f. 1788, g. 1823 m. Kristen Helgesen Lundteigen i Ramnes. 2. Hans, f. 1790, d. 1855, ugift, se ndfr. 3. Else, f. 1793, g. 1823 m. Ole Olsen [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 2 a.b), f. 1792. 4. Abraham, f. 1796, bruker på Skatvedt, se ndfr. 5. Jakob, f. 1800, se ndfr., bnr. 9. Ved skiftet etter Kristoffer i 1802 sto boet i netto 152 rdl. Eiendommen, som også omfattet 1/8 i Stulens sagfoss, ble «i betraktning av at gårdens skog er betydelig forhugget og husene mangfoldig forringet» taksert til 400 rdl. Etter Kristoffers død drev enken ''Anne Ellefsdatter'' under barnas mindreårighet gården selv til 1810, da hun for 200 rdl. solgte halvdelen til eldste sønn ''Hans Kristoffersen''. I 1824 tok hun opphold og solgte den annen halvdel til nesteldste sønn, ''Abraham Kristoffersen''; i 1828 overdro broren Hans sin part til Abraham, hvorved denne blir eier av nesten hele det tidligere Bruk 2. Se videre bnr. 1 (glt. nr.).