Åpne hovedmenyen

Endringer

Svindalen

29 byte fjernet, 5. nov. 2017 kl. 11:46
Brønn og trykkvann ble gravd ca 1990. Veien østover er oppgradet flere ganger, men holder ikke tømmerbilveistandard.
===Bruksnr. 10, Svartåa===(skyld mark 2,01)===Navnet, som uttales Svartoæ, betyr «den svarte elva»; o er en gammel dialektform for å (elv). Samme form har vi i gårdsnavnet O i Vivestad og i Storo og Lillo i Aker (nå Oslo).
NavnetUtskilt 1788 fra Bruk 1 og solgt til ''Hans Olsen'' 1788—1828. D. 1828, 75 år gl., g. 1788 m. Mari Andersdtr. Hvitstein, f. 1763, d. 1845. Barn: Anne, som uttales Svartoæf. 1790, betyr «den svarte elva»; o er en gammel dialektform for å (elv)se ndfr. Samme form har vi Hans lånte i gårdsnavnet O 1809 Henrik Olsen V. Skorge 900 rdl. mot pant i Vivestad og Skorge. Enken ''Mari'' overdro i Storo og Lillo i Aker (nå Oslo).1829 Svartåa til svigersønnen
Utskilt 1788 fra Bruk 1 og solgt til ''Hans Kristen Olsen 1788—1828''1829—41. Kom hit fra [[Gulli]] (s. Dd. 1828), 75 år glhvor faren Ole Larsen hadde hatt gård. F.1786, skredder, g. 1788 1815 m. Mari AndersdtrAnne Hansdtr. HvitsteinSvartåa, f. 17631790, d. 1845. 1863: Barn: AnneMaren Helene, f. 17901823, se ndfr. Hans lånte Kristen eide også en kort tid et bruk i 1809 Henrik Olsen V[[Vestre Nøklegård]] (se d.g. Skorge 900 rdl, Bruk 1 a). mot pant Han solgte Svartåa i Skorge1841 for 200 spd. Enken ''Mari'' overdro i 1829 Svartåa til svigersønnen
''Kristen Olsen 1829—41Ole Larsen''1841—66. F. Kom hit fra 1810 på [[Gulli]] (s. d.), hvor faren Ole Larsen hadde hatt gårdg. 1840 m. Maren Helene Kristensdtr. Svartåa, f. 1823. FBarn: 1. 1786Lars, skredderf. 1840, g. 1815 m. Anne HansdtrInger Lovise Andersdtr. Svartåa, f. 1790, d1835 på Bakke i Hedrum. 2. 1863: Barn: Maren HeleneKaren Andrine, f. 18231856, se ndfrd. 1888; ug. Kristen eide også en kort tid Ole Larsen kjøpte 1866 et bruk på S. Skisåker i Tjølling (hadde da allerede bodd der noen år) og solgte s.å. Svartåa til kjøpm. ''H. L. Prebensen'', Larvik. Denne avhendet bruket i 1872 til ''Johannes Jørgensen'' (personalia, se [[Vestre NøklegårdSøndre Slettingdalen]] (se d.g., Bruk 1 2 a), som i 1874 makeskiftet det til kammerherre ''F. W. Treschow''. Han solgte Svartåa har senere vært i 1841 for 200 spdfamilien Treschows eie. til svigersønnen
''Ole Larsen 1841—66Leilendinger''. F. 1810 på Gulli (s. d.), g. 1840 m. Maren Helene Kristensdtr. Svartåa, f. 1823. Barn: 1. Lars, f. 1840, g.m. Inger Lovise Andersdtr., f. 1835 på Bakke i [[Hedrum]]. 2. Karen Andrine, f. 1856, d. 1888; ug. Ole Larsen kjøpte 1866 et bruk på S. Skisåker i [[Tjølling]] (hadde da allerede bodd der noen år) og solgte s.å. Svartåa til kjøpm. ''H. L. Prebensen'', Larvik. Denne avhendet bruket i 1872 til ''Johannes Jørgensen'' (personalia, se [[Søndre Slettingdalen]], Bruk 2 a), som i 1874 makeskiftet det til kammerherre F. W. Treschow. Svartåa -tiden har senere vært i familien Treschows eie.følgende:
Leilendinger i Svartåa i Treschow-tiden har vært følgende: ''Lars Olsen 1875—1902''1875—1902. F. 1849 i Hedrum, d. 1909, g. 1877 m. Lena Marie Iversdtr., f. 1854 i Heia (Hellenes-Sætra), d. 1899. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hilda Marie, f. 1884, d. 1923, hushjelp i Enden ([[Nomme]]); ug. 2. Laura, f. 1886, d. 1969, hushjelp og seterjente på Nes og på Farmen i [[Kvelde]]; ug. 3. Ingvald Anton, f. 1889, se [[Nomme]]-Moa (bd. III, s. 810). 4. Otilde, f. 1892, d. 1934, g.m. tømmerm. Andreas Kristoffersen fra Tønsberg; bosatt [[Tønsberg]]. Den årlige leilendingsavgift var kr. 48. Rundt århundreskiftet ble det leid skolelokale i Svartåa; leien var kr. 30 i året.
''ohan Johan Olsen 1903—11''1903—11. F. 1872 i Sverige, g.m. Ingeborg Pedersdtr., f. 1881. Barn f. i Svartåa: 1. Ole, f. 1904. 2. Paulus, f. 1907. Betalte kr. 60 i årlig avgift.
''Nils Jakob Mikaelsen 1912—19''1912—19. F. 1881, g.m. Agnes Kristiansdtr., f. 1882. Barn f. i Svartåa: Ole Anton, f. 1913. Avgiften var i 1912 kr. 60, i 1919 kr. 200.
''Ole H. Tangen 1920—49''1920—49. F. 1894 på Tangen (Øvre Bergan) i [[Hedrum]], d. 1951, g. 1912 m. Inga Mathilde Nilsdtr. fra Støland-Ødegården i Hvarnes, f. 1886, d. 1949. 3 barn: 1. Hjørdis, f. 1914, g.m. snekker Arnt Skaug fra Høyjord, f. 1913 (se bd. III, s. 253). 2. Nils, f. 1915, bygningsarb., g.m. Signe Lie fra [[Hedrum]], f. 1923. 3. Ingrid, f. 1919, g.m. skogsarb. Åsmund Grav, se ndfr. — Avgiften var i 1920 kr. 200, i 1921 kr. 380, gikk så ned til kr. 240 i 1928—33; i 1948 igjen steget til kr. 290.
''Åsmund Grav 1950—54''1950—54. Fra Stokke, f. 1912, g.m. ovennevnte Ingrid Tangen. Kom deretter til Nomme-Sætra (se bd. III, s. 799). Betalte kr. 420 i avgift.
''Lars Asbjørn Larsen 1955—67''1955—67. Siste leilending i Svartåa. Fra Høyjord (se [[Østre Høyjord]], bnr. 7), f. 1914, g.m. Klara Tordis Knutsen fra Hellemyr i Skåtøy, f. 1913. Nå verkstedarb. og bosatt i [[Sandefjord]]. 3 barn: 1. Kristen, f. 1940 i [[Hvarnes]], maskinfører, g.m. Anne Marie Haukøya fra [[Drangedal]], f. 1946; bosatt Sandefjord. 2. Anne Lise, f. 1943 i Kodal, g.m. Arne Ingolf Åsrum, f. 1929 i [[Sandar]]; bosatt Sandefjord. 3. Mai Torhild, f. 1955 i Svartåa, g.m. Jan Helge Gundersen, f. 1950 i [[Hedrum]]; bosatt Sandefjord. — Larsen betalte i 1955 kr. 420 i avgift, i 1963 kr. 600.
Svartåa hadde ca. 1865 64 mål jord av middels beskaffenhet. Av skogsprodukter av gran og furu kunne det årlig selges for 18 spd. De holdt da 3 kuer og 1 sau; sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 3 t havre og 3 t poteter. I 1933 ble det dyrkede areal og beite oppgitt til 54 mål. Bebyggelse: Framhus, bryggerhus, uthus, alt av eldre dato; nå bortleid.
'''Besetning ''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, noen ungdyr.
I mange år, fram til før 2. verdenskrig, ble det holdt skole i Svartåa
4 691

redigeringer