Endringer

*1820: Havn til husbehov. Skog en del til salg.

*1865: Jorda under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Lider noe av vannflom, noe frostlendt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 79 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

i 1816 blir Ruelsrød-saga besiktiget. Det heter da at saga er i stand og har ett blad. Elva gir overflødig vann høst og vår, men om vinteren kan ikke skjæres på grunn av is. Skogen er noe forhugget og ei av betydelig vidde. Av fremmed tømmer skjæres nesten ikke en stokk. Skal skogen ikke forringes, kan det på denne saga ikke skjæres mere enn 6 tylfter tømmer årlig. — I 1820 heter det fremdeles at vannfallet er felles med Gran, hvor står sag og kvern; likeså i 1865 og senere.

Først på 1600-tallet hadde Lars Berge i Tjølling og et par byborgere i Tønsberg parter i Ruelsrød. Men ihvertfall fra 1639 er oppsitteren eier av hele gården og økte ved giftermål sine midler. Familien var et par generasjoner meget velstående; først på 1700-tallet ble dog midlene redusert ved arvespredning. Med et par korte avbrytelser var oppsitterne hele tiden selveiere. Den gamle Ruelsrød-slekten gikk (delvis gjennom kvinneledd) videre helt ned til først i dette århundre. Se ellers under Brukere.

Straks etter Annes død heter det at Ruelsrød «bruges af 4 Søstre», det er nok Anne d.e., Kari, Margrete og Marte. Men et par år senere blir Ruelsrød delt mellom to av Mattis' svigersønner, Hans Jakobsen Myre og Ole Guttormsen, se ndfr., Halvdel A og Halvdel B.

''Hans Jakobsen Myre'' ca. 1713—51. F. ca. 1675, g.m. Else Mattisdatter Ruelsrød. Hans hadde «Søndre Myre» (se [[Myre]], Bruk 1, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes); han bodde der helt til ca. 1730 og drev til da Ruelsrødbruket som underbruk. I 1731 innløste han svogeren Tolf Tolfsen Froms lodd i Ruelsrød (9 mk. smør og part i fossen). Han flytter nå til Ruelsrød, og i 1735 kjøper han også den annen halvdel av gården, se ndfr.

''Ole Guttormsen'' ca. 1713—35. F. 1687 på Berg i Høyjord, g.m. Anne Mattisdatter Ruelsrød d.y. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Guttorm, f. ca. 1715, bruker på Ruelsrød, se ndfr. 2. Mathias, f. 1717, bodde på Holt i Undrumsdal og på Øvre Skjerve på Nøtterøy (personalia, se Nøtterøy Bygdebok, s. 988). 3. Ole, f. 1722, bruker på Lefsrød i Ramnes. 4. Sibille, f. 1724, g. 1747 m. Hans Gundersen, Kleppan i Undrumsdal. 5. Erik, f. 1728, bodde på Lefsrød i Ramnes. Ole Guttormsen flyttet til Lefsrød og solgte 1735 Ruelsrød-bruket til naboen Hans Jakobsen. Ole d. på Lefsrød 1764, 77 år gl., hustruen Anne d. 1749, 65 år gl.

''Hans Rasmussen'' 1755—59. Kom hit fra [[Myre]] (se d.g., Bruk 1). Han lånte s.å. 700 rdl. av Oslo Hospitals kasse, og solgte samtidig ¼ i Ruelsrød sag- og kvernebruk og fossen for 80 rdl. til Abraham Mathisen Myre. Saga og kverna brant for Hans i 1755, han fikk økonomiske vanskeligheter og måtte låne svært mye på gården: i 1756 720 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen på Narverød, i 1759 410 rdl. av samme, og s.å. 50 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes. I 1759 solgte han halve Ruelsrød med part i fossen for 460 rdl. til Guttorm Olsen Lefsrød i Ramnes, en sønn av ovennevnte Ole Guttormsen; se videre bnr. 4. Selv beholdt Hans enda noen år den annen halvdel; se videre bnr. 1.

Gården ble i 2009 solgt til ''Magne Gran og Anne Berit Gran'' som også eier gården Gran brn. 11. Sønnen deres bor på Rivelsrød i dag.

=== Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23). Het Solbakken fra 1922 til 1946.===

Det gamle framhuset brant i 1928, nytt bygd 1938. Bestyrerbolig, fjøs og garasje bygd 1921, grisehus 1939, ellers fins 3 siloer, hønsehus og redskapshus. Innlagt melkemaskinanlegg. Nytt vannanlegg 1935. Elektrisk motor kjøpt 1939. Eget treskeverk, senere brukt skurtresker.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1840, uthus bygd 1936, silo, redskapshus og skjul. Nytt vannanlegg 1953 ved boring, sammen med naboen. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft til tresking først fra 1930. Treskeverk anskaffet sammen med naboene i 1939.

* Ravndal skilte ut gårdstunet i 2007 og solgte jord og skog til Gran brn.1 som eiendommen nå tilhører. Gårdstunet fikk da brn.9.

===Bruksnr. 5 (skyld 5 øre)===

Parten utgjør 1/16 i ''Ruelsrødsaga'', hvor oppsitterne på Myre fra gammelt hadde rettigheter. Nærværende part ble i 1820 av ''Kristoffer Guttormsen Myre'' solgt til ''Jakob Jørgensen Myre''. Dennes enke ble g.m. ''Lars Andersen Myre'', som i 1839 solgte parten til ''Ole Hansen Nordre Sønset'', hvis arvinger ca. 1880 for kr. 100 avhendet den til ''Even Eriksen''. Parten fulgte så eierne av bnr. 1 til 1956, da den ble solgt til ''Merkedamselvens senkningslag'' (verdi kr. 100).

Denne part, som i dag utgjør ca. 170 mål skog, ble utskilt fra bnr. 4 i 1910 og solgt til trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Dennes enke, ''Ragnhild Christensen'', solgte ved skjøte av 1947 (etter ekspropriasjon) skogstykket for kr. 8000 til eieren av bnr. 4 ''Aadne Ravndal''. Parten følger senere bnr. 4 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 8 (s. d.).

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og solgt til ''Johan Ødegården'' (se gnr. 12, bnr. 3). Solgt i 1941 ved tv.auksj., sammen med gnr. 9, bnr. 21, for tils. kr. 1200 (hvorav for løsøre kr. 100) til ''W. Butler Wang'', som i 1943 for samme pris solgte de to parter videre til ''Johan Nilsen''. I 1959 solgt til ''Gunhild Ødegården'' (personalia, se gnr. 12, bnr. 3), i 1962 til dennes datter ''Margit Ødegården''.

==Husmenn==