815
redigeringer
Endringer
'''13 Nordre Haugan'''
Også kalt '''Østre Haugan'''.
'''Navnet''', som uttales ''hau'ænn'', skrives 1587 Hougan, 1593 Hoffuen, 1667 Hougen, 1700 Hovene, 1725 Haugane, 1801 Hauan, 1820 Haugene, 1865 og senere Haugan. Det betyr «haugene» og går tilbake på gno. ''Haugarnir '' (bestemt form flertall).
'''Oldtidsminner.''' På Nordre Haugan finnes en rekke ''gravhauger''; muligens har selve gårdsnavnet sammenheng med disse. Vi gjengir et utdrag av O. Brodahls beskrivelse av dem etter en befaring i 1932: «Ca. 50 m øst for husene på bnr. 1 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og 1,5 m høy. Den er helt rund og bevokst med løvtrær; har et lite søkk på toppen. — Ca. 300 m sydvest for husene på bnr. 3 en gravhaug, ca. 15 m i tverrmål, beliggende i skogen like ved en vei. På den ene siden av haugen sees spor av «skattegraving»; på siden ut mot veien ser det ut som haugen er nyttet til grustak. Like ved denne haugen, langs den nevnte vei ligger en eller to gravhauger, som det er gravd så sterkt i at omkretsen er utvisket. Omtrent 250 m sydvest for husene på bnr. 3 ligger 5 gravhauger, omtrent like store og med tverrmål varierende fra 8 til 10 m. De ligger med få meters mellomrom, to i oppdyrket mark og tre i utkanten av skogen. Det er gravd i tre av haugene, mens to er urørt. — Omtrent 50 m vest for husene på bnr. 5 ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål. Var visst opprinnelig mye høyere, ligger i dyrket mark og er visstnok ikke rørt.»
'''Skylden.''' I gammel tid fullgård, med skyld 2 huder. Skylden vakler noe, men i 1600-åra mest med smørskyld, 3 bpd. I 1667 ble gården satt til tredingsgård, med skyld 4 ½ bpd. smør. Da og i 1723 oppføres som underbruk halve ''Kråkerød'' (skrevet Kragerød).
{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 3. *1904: 6. *1950: 13.
'''Antall personer.'''
*1711: 9. *1801: 14. *1845: 30. *1865: 19. *1891: 15.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: På to av brukene er jorda over middels beskaffenhet, på ett under middels; alminnelig godt dyrket, men meget tungbrukt. Havn noenlunde tilstrekkelig. Nok skog til husbruk; av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for tils. 61 spd.
Nordre Haugan hadde sag i gammel tid. Første gang nevnt i 1612; det året ble det der skåret 720 bord. Fram til etter 1660 var det betydelig skur på Haugan-saga. Det årlige gjennomsnitt lå på ca. 600 bord. I åra 1661—62 ble det tils. skåret 2160 bord, og det var bøndene Jon og Lars som selv brukte saga. Siden nevnes ikke særskilt sag på Nordre Haugan, heller ikke i 1816, da sagene i prestegjeldet ble besiktiget. I 1820 heter det at Haugan har fri sagskur og maling på Østre Flåtten sag og kvern, og i 1865 at gården har «andel i vannfall». Ca. 1950 opplyser Chr. Haugen at bnr. 1 ikke har hatt vannsag eller kvern, men at bnr. 2 og 3 i gammel tid hadde vannsag sammen i Sagfossen og fri maling ved mølla i samme foss.
Nordre Haugan var ca. 1750 ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Ødegården ( ¼ ).
==Eiere==
Christianstads part gikk etter hans død over til arvingene. Sønnen Jens Pedersen, som ble prest etter ham, overtok en større part av Haugan. Denne part gikk etter hans død 1715 over til hans enke Karen Winther. Hun døde 1741, og året etter ble parten for 133 rdl. kjøpt av en svigersønn, løytnant Josef Fredrik Rothe, som bodde på Askjem. (Mere om denne prestefamilien, se Kulturbindet, s. 354— 57.) Rothe solgte igjen i 1746 for 200 rdl. til brukeren Aksel Andersen. En annen betydelig part av Haugan, som Christianstads annen sønn Jørgen Pedersen på Vestre Berg i Ramnes hadde arvet, ble av denne i 1715 solgt til en slektning, Are Jensen, som året etter for 80 rdl. solgte sin part til oppsitteren Ole Olsen. Denne solgte året etter videre til klokker Erik Jørgensen. Etter 1746 har Nordre Haugan vært selveiergods. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
Fra ca. 1655 og til langt ut på 1700-tallet finner vi Haugan bruksmessig delt i tre, med hver sin bruker, i det følgende betegnet ved A, B og C.
===A.===
''Aksel Andersen'' 1727—57. F. 1702, d. 1757, sersjant, g.m. Anne Jonsdatter, d. 1754. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1727, se ndfr., Bruk 1. 2. Anders, f. 1732, se ndfr., Bruk 2. 3. Mari, f. 1737, g. 1758 m. Nils Hansen Øvre Skjelland. 4. Anne, f. 1740, g. 1760 m. Kristen Ingebretsen Nordre Slettingdalen. 5. Edel, f. 1746, g. 1771 m. Lars Evensen Stulen. Aksel kjøpte i 1734 21 mk. smør i Haugan, i 1744 15 mk., og endelig i 1746 av løytnant Rothe for 200 rdl. den halvdel av gården som han til da hadde bygslet. Aksel solgte igjen i 1752 denne halvdel for samme pris til løytnant Johan Ernst Weldingh. Denne solgte i 1753 videre for 370 rdl.(!) til sin fetter, sogneprest Peder Crøger, som igjen s.å. for 410 rdl. avhendet parten tilbake til Aksel Andersen. Dermed var halve Haugan blitt dobbelt så dyr for Aksel som for 6 år siden! For å dekke siste gangs kjøp måtte han låne 400 rdl. av mad. Anne Seeberg i Tønsberg. Aksel sto da nå som eneeier av hele Haugan. Hans slekt fortsetter på Haugan helt til våre dager. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.
===B.===
''Peder Sørenssøn'' ca. 1687—1729. D. 1732, 72 år gl., g.m. Kari Larsdatter (far: Lars Knutssøn, se ovfr.), d. 1743, 84 år gl. 3 barn: 3. Søren, f. 1688, d. 1745, ug. 4. Anne, f. 1690, g.m. Peder Torstensen på Valle-eie i Ramnes. 5. Margrete, f. 1694, se ndfr. Peder eide 1699 19 ½ mk. smør i Haugan, i 1716 noe mindre. Ved skiftet etter Peder viste boet 52 rdl. netto, ved skiftet etter Kari var det betydelig underbalanse. Bruket overtas av svigersønn
''Kristen Andersen'' 1729—50. D. 1750, 55 år gl. G.m. Margrete Pedersdatter, f. 1694, d. 1750. Sønn Jens, f. 1731. Kristen kjøpte i 1729 en betydelig part i gården av Erik klokker og lånte penger åv av Hans Børgesen Øvre Moland, men solgte igjen i 1734 til Aksel Andersen (se under A). I 1744 ble det gods som hadde tilhørt boet etter svigermoren Kari, ved auksjon solgt til samme kjøper.
Fra 1753 til sin død i 1757 står da ''Aksel Andersen'' som ''eneeier'' av Nordre Haugan. Gården ble så delt mellom hans to sønner Jørgen og Anders, se videre Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Aksel Jørgensen'' 1781—1820. F. 1759, d. 1820, g. 1) m. Mari Kristoffersdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1759, d. 1802. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1787, se Bruk 1 a. 2. Kristoffer, f. 1790, se Bruk 1 b. 3. Else Marie, f. 1798, d. 1867, ug. G. 2) 1803 m. enken Sibille Olsdatter fra Ruelsrød, f. 1748 på Kolkinn, d. 1822. Aksel overdro i 1809 halve gården ( ¼ av Haugan) for 300 rdl. til eldste sønn Jørgen Akselsen (se Bruk 1 a) og beholdt selv resten til 1820, da han for 100 spd. solgte denne til sin annen sønn Kristoffer Akselsen (se Bruk 1 b).
====BRUK 1 a====
''Jørgen Akselsen'' 1809—64. F. 1787, d. 1864, ugift. Etter Jørgens død opprettet broren Kristoffer og søsteren Else Marie gjensidig testamente; se videre ndfr.
====BRUK 1 b====
''Kristoffer Akselsen'' 1820—66. F. 1790, d. 1869, ugift. Skjenket et legat på 200 spd. til Andebu prestegjelds trengende.
Bruk 1 a og 1 b ble i 1866 sammenføyd til ett bruk. Else Marie Akselsdatter døde i 1867 og broren Kristoffer Akselsen 2 år senere. Ved auksjonsskjøte tgl. 1870 ble den samlede eiendom (halve Haugan) solgt til Hans Hansen Lien; se videre bnr. 1.
===Bruk 2===
''Anders Akselsen'' 1757—85. F. 1732, d. 1785, g. 1760 m. Lisbet Jakobsdatter Nes, f. 1737, d. 1789. 9 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1762, g. 1) 1789 m. em. Jakob Nilsen Vestre Hotvedt, d. 1796, 2) 1798 m. Ole Isaksen Pisserød, ektesk. oppioppl. 1801. 2. Aksel, f. 1768, se ndfr. 3. Jakob, f. 1771. 4. Jørgen, f. 1774, g. 1795 m. enken Anne Guttormsdatter Langebrekke og overtok gården der. Anders kjøpte i 1762 for 200 rdl. fenrik Johan Fredrik Rothes odelsrett til gården, og i 1763 for 50 rdl. sogneprest Peder Crøgers og hans bror Michaels odelsrett. Ved skiftet etter Anders sto boet i 491 rdl. netto; familien sto seg meget godt. Gården ble så overtatt av eldste sønn
''Aksel Andersen'' 1786—1850. F. 1768, d. 1850, g. 1) 1790 m. Kari Hansdatter Nordre Heian i Ramnes, f. 1772, d. 1809. De fikk 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Lisbet, f. 1791, g. 1812 m. Erik Pedersen Hogsrød. 2. Jørgen, f. 1801, g. 1824 m. Karen Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1801; bodde på Askjem. 3. Hans, f. 1803, g. 1835 m. Grete Marie Olsdatter Buar i Arnadal, f. ca. 1811. 4. Anders, f. 1805, g. 1837 m. Marte Marie Guttormsdatter fra Rønningen u. Berg, f. 1800. 5. Kristoffer, f. 1807, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter Granasne, f. 1815; de kom til Kullerød. Aksel Andersen ble g. 2) 1813 m. Gunnor Kristoffersdatter Søndre Stusrød i Ramnes, f. 1785, d. 1873. De fikk 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 6. Kristian, f. 1816, se bnr. 2. 7. Elen Olea, f. 1818, d. 1900, ug., husholderske hos broren Ole. 8. Ole, f. 1824, se bnr. 3. 9. Maren Elisabet, f. 1826, g. 1852 m. Hans Mathiassen Aulesjord, f. 1814, se [[Aulesjord]], bnr. 4. 10. Johan, f. 1832, g. 1856 m. Kirsten Martine Olsdatter [[Søndre Sønset]], f. 1835 (se d.g., bnr. 1). Ved skiftet etter Aksel Andersen i 1851 ble gården delt mellom sønnene Kristian og Ole, som året etter opprettet kontrakt om opphold for sin mor; se videre henholdsvis bnr. 2 og bnr. 3. ==Bruksnummere==
==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1,''' «Oppigården» (skyld mark 6,30)===
[[Fil:213.001.HansHansen MarenOlea.jpg|200px|thumb|Hans Hansen Haugan og h. Maren Olea Haugan, f. Aulesjord]]
''Hans Hansen'' 1870—83. F. 1832 i Trolldalen (sønn av Hans Tollefsen), d. 1887 på Haugan. Hadde tidligere hatt gård på [[Herre-Skjelbred]] (se d.g., bnr. 9, hvor videre personalia finnes) og i Rolighet (se [[Lien]], bnr. 4). Ved skjøte tgl. 1883 solgte Hans gården med avling, kreaturer og løsøre for kr. 15 200 til sønn
''Hans Kristoffer Hansen'' 1870—831883—84. F. 1832 i Trolldalen (sønn av Hans Tollefsen), d. 1887 på Haugan. Hadde tidligere hatt gård 1855 på Herre-Skjelbred (se , d.1884 (ved vådeskudd på skytebanen i Andebu), g.1879 m. Berte Johanne Andersdatter Rød, f. 1854, bnrd. 1919 på Nedre Skjelland. 92 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans, hvor videre personalia finnes) og f. 1879 på Bekkevar i Rolighet (se LienArnadal, kom til [[Nedre Skjelland]], bnr. 41 (s. d.). Ved Enken solgte ved skjøte tgl. 1883 solgte Hans 1885 gården med avling, kreaturer og løsøre for kr. 15 200 11700 til sønn[[Fil:213.001.HansHansen MarenOlea.jpg|200px|thumb|left|Hans Hansen Haugan og h. Maren Olea Haugan, f. Aulesjord]]
''Kristoffer Anton Hansen'' 1883—841885—90, sønn av ovennevnte Hans Hansen og f. F. 1855 på Herre-Skjelbredi Rolighet (Lien) 1865, d. 1884 (ved vådeskudd på skytebanen i Andebu)1890, g. 1879 1888 m. Berte Johanne Andersdatter RødAnne Sofie Kristensdatter Hynne, f. 1854, d. 19191866. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: HansEn datter, f. 1879 på Bekkevar i Arnadal, kom til Nedre Skjelland1888, døde året etter. I 1889 ble utskilt bnr. 1 4 (s. d.). I 1891 opplyses at gården står øde. Enken solgte ved skjøte giftet seg igjen 1895 med Lars Olsen [[Aulesjord]] (se d.g.). Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 1894 ble gården for kr. 11700 10 500 solgt til
''Anton HansenKristian Olsen'' 1885—901894—1906. Kom hit fra Gjein, sønn som eides av ovennevnte Hans Hansen og fhans far Ole Iversen fra Sommerstad. i Rolighet (Lien) 1865, dF. 18901869, g. 1888 m. Anne Sofie Kristensdatter HynneRagna Rasmusdatter fra Stokke, f. 18661875. En datterØvrige personalia, fse [[Øvre Skjelland]], bnr. 18883, døde året ettersom han senere kjøpte. I 1889 1896 ble utskilt bnr. 4 6 (s. d.). I 1891 opplyses at gården står ødeKristian Olsen eide omtrent samtidig også Nordre Haugan, bnr. 2 (s. d.). Enken giftet seg igjen 1895 med Lars Olsen Aulesjord Han flyttet til [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 3)og solgte ved skjøte tgl. Ved auksjonsskjøte tgl1906 bnr. 1894 ble gården 1 for kr. 10 500 solgt 8000 tilbror
''Kristian Anders Olsen'' 1894—1906. Kom hit fra Gjein, som eides av hans far Ole Iversen fra Sommerstad1906—10. F. 18691879 på Sommerstad, g.1904 m. Ragna Rasmusdatter fra StokkeMartine Sofie Antonsdatter Søndre Sønset, f. 18751884. Øvrige personaliaBarn f. på Haugan: 1. Ole Grunmann, se Øvre Skjelland, bnrf. 3, som han senere kjøpte1905. I 1896 ble utskilt bnr2. 6 (sHella Andrine, f. d1906.)3. Kristian Olsen eide omtrent samtidig også Nordre HauganMarte Andrine, bnrf. 2 (s. d.)1908. Han Anders flyttet til Øvre Skjelland [[Hvitstein]] i Kodal (se d.g., bnr. 38) og solgte ved skjøte så til Holt i Ramnes. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 1910 ble bnr. 1 for kr. 8000 10 500 solgt til bror
''Anders OlsenKristoffer Kjærås'' 1906—101910—47. FBroren ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 1) var kjøper av den ene halvpart, som han i 1917 solgte til Kristoffer. De var sønner av Hans Christian Hansen Kjærås. ''Kristoffer'' var f. 1876, d. 1952, g. 1899 m. Hilda Marie Larsen (datter av møller Nils Larsen), f. 1879 på SommerstadBjuerød, d. 1963. De hadde tidligere bodd i Sandefjord og Kodal. 8 barn: 1. Hans Kristian, f. 1901 i Sandefjord, d. 1943, sjåfør, g. 1904 1940 m. Martine Sofie Antonsdatter Søndre Sønsetsydame Margit Kristiane Eriksen, f. 18841915 i Stokke. Barn 2. Nils, f. 1903 i Sandefjord, gårdsarb., d. 1948 på Haugan: 1, ug. 3. Ole GrunmannEllen, f. 1905i Kodal, g. 21930 m. Erling Antonsen, f. 1903 i Våle, se ndfr. bnr. 11. 4. Håkon, f. 1908 i Sandefjord, maskinist, g. 1936 m. Othilde Honerød, f. 1913; bor på Nøtterøy. 5. Karen, f. 1910, g. 1934 m. Hella Andrinebaker Alf Halvorsen, f. 1906på Nordre O i Vivestad, d. 31936; bodde på Hvittingfoss. 6. Marte AndrineRandi, f. 19081912, g. 1935 m. fabrikkarb. Einar Eriksen, f. Anders flyttet til Hvitstein 1912 i Kodal (Tønsberg, se d[[Gravdal]], bnr. 16. 7. Aase, f.1914, g.1934 m. baker Olgar Halvorsen, f. 1903 på Nordre O i Vivestad, se [[Bjuerød]], bnr. 6. 8) og så til Holt i Ramnes. Sverre, f. 1921, se ndfr. Kjærås var medlem av skolestyret. Ved auksjonsskjøte skjøte tgl. 1910 ble 1947 solgte han bnr. 1 for kr. 40 000 (hvorav kr. 10 500 solgt 000 for løsøre) tilsønn
[[Fil:013 001 gardskart.jpg|mini|Nordre Haugan bnr. 1, Oppigården]]
''Kristoffer Kjærås'' 1977—. F. 1955.
'''Antikviteter:''' Gl. vev. Funnet gl. kam av tre.
'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 8 kuer, 3 ungdyr, 3 griser, 20 høns. '''Avling: ''' 20 à 25 t hvete, 70 à 100 t havre, 100 à 150 t poteter, 100 à 120 t kålrot.
===Bruksnr. 2, «Nedigården» (skyld mark 4,53)===
''Helge Skjelland'' 1907—57. F. 1888 på Tveitan i Sem (som eides av hans far Johan Helgesen Skjelland), d. 1974, g. 1915 m. Inga Marie Halvorsdatter Stålerød, f. 1891, d. 1960. Barn: 1. Gudrun, f. 1916, ug., styrte huset for faren da han var blitt enkemann. 2. Ella, f. 1922, g. 1944 m. Hans Myhre, se [[Gran]], bnr. 22. 3. Johan, f. 1927, se ndfr. Foruten å drive sin egen gård var Helge Skjelland mye opptatt med skogsdrift i andre bygder i Vestfold, og han drev også med hestehandel på markedene rundt omkring på Østlandet. (Se artikkel av Johan Liverød i «Tbg. Blad» ca. 25/3 1968.) Ved skjøte tgl. 1957 solgte Helge Skjelland eiendommen for kr. 30 000 (herav for løsøre kr. 10 000) samt fritt hus m.v. for seg, hustru og datteren Gudrun til sønnen
''Johan Skjelland'' 1957—1957—2007. F. 1927, g.m. Ruth Thon fra Lardal, f. 1933.
[[Fil:013.002.gårdskart Nordre Haugan.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 2 har 90 mål innmark og 250 mål skog, mest barskog, samt litt bjørk og bok, og beliggende vest for gården. Felles skogbeite med bnr. 3. Skogdele ved merketrær. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker til eget bruk. Merker etter kull- og tjærebrenning. Det hører sandtak til gården. Utvei, se bnr. 3. Framhuset glt., uthus bygd 1905 etter brann, bryggerhus med ved- og vognskjul. Vannanlegg bygd i 1950. Har hatt hestevandring, i gammel tid maskin-hjul. Elektrisk motor kjøpt i 1922, eget treskeverk 1948.
'''Marknavn:''' Ringhølmen, Demmingæ, Langvennæ, Brønndælæne, Vepsestykke, Hauen, Setuæ, Fetten, Kurompæ, (i utmarken): Fossen, Molandrønningen, Kønn-brekkæ.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling''': 15 à 20 t hvete, 40 à 50 t havre, 100 à 150 t poteter.
====Oppdatering 20152020====Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Johan Skjelland til Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen i 2007. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 17. Overdragelsen omfatter også Gåserødveien 11 (Gnr 13, bnr 22). Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 26. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 27. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 28.
Hauganveien 33 (Gnr 13, bnr 2) er overdradd fra Johan Skjelland til Inger Skjelland Hansen og Marthe Skjelland Eriksen til ''Ruth Skjelland'' i 2007. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 17 21. Overdragelsen omfatter også Gåserødveien 11 (Gnr 13, bnr 22). Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 26. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 27. Overdragelsen omfatter også Gnr 13, bnr 2801.2020 - solgt til ''Inger Skjelland''
==='''Bruksnr. 3,''' «Søgården» (skyld mark 3,47)===
''Christian Haugan'' 1976—. F. 1951, g.m. Anne Lise Høydahl fra Lakskjønn (Haug), f. 1952 av foreldre Borgny og Magnus Høydahl; skilt 1980. Deres barn er: 1. Ragna Haugan, f. 1972, barnevernspedagog og samboer med bygningsingeniør Bent Adler Gebeche Larsen, f. 1958. Bosted Nøklegård. 2. Tale Haugan, f. 1974, økonom (bachelor i økonomi og administrasjon) bor sammen med avdelingsleder Terje Lunde Gallis, f. 1977. Bosted Gravdal. Christian er nå samboer med Toril Hansen, f. 1958 i Tønsberg av foreldre Harry og Regina Hansen. Christian og Toril har sønnen Olaf, f. 1982. Han er lærer og samboer med lærer Trine Lise Aadne, f. 1981. Bosted Sandefjord. Christian Haugan har vært medlem av kommunestyret.
[[Fil:013.003.gådskart.jpg|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 og 7 og gnr. 15, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,89. Gården har 90 mål innmark og 200 mål skog, mest barskog, samt noe bok og bjørk, og beliggende vestover fra gården. Felles skogbeite med bnr. 2. Skogdele ved merketrær. Inngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov. Grasfrø avles på gården. Det er sandtak til gården. Merker etter kull- og tjærebrenning i skogen. Forrige eier nydyrket 15 mål og drenerte ca. 3000 m grøft. Utveien gikk i gammel tid opp til Hauganskogen på Gåserød-veien. I 1888 ble det bygd ny utvei, felles for alle Haugangårdene, ned til den nye Hvittingfoss-chausséen.
Framhus og uthus bygd ca. 1860, uthuset påbygd i 1922; ellers has bryggerhus, hønsehus, grisehus, potetkjeller og vognskjul. Vannledning boret av furutrær ble innlagt kort etter at husene var bygd; i senere tid utskiftet med galvaniserte rør. Gården fikk separator noen år før århundreskiftet som den første i grannelaget, og på helligdagene, når ysteriet var stengt, kom folk rundt om fra bygda for å få melka separert. Har hatt hestevandring; i 1922 kjøpt elektrisk motor, 1949 eget treskeverk.
'''Besetning (ca.1950:''' 2 hester og 1 à 2 unghester, 7 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 1 sau, endel høns. '''Avling''': 20 t hvete, 80 t havre, 120 t poteter, 150 t turnips.
====Oppdatering 2016====
* '''Bygninger:''' Kårbolig på 60 kvm i 1975. Ny driftsbyggning i 1989 på 230 kvm og en i 1996 på 280 kvm.
* '''Drift:''' 41 da jord er kjøpt. 8 da skog er solgt. Gården har nå 149 da til korn og 23 da innmarksbeite. Ammekyr fra 1993. Binæring er juletreproduksjon.
* '''Annet:''' Første traktor i 1956 og første tresker i 1979.
====Feste nr. 1 (1,4 da)====
''Olaf Haugan'' skilte ut en festetomt til ''Stein og Wenche Sigvaldsen'' i 1969. I 1974 selger de huset til ''Thorbjørn Andersen'', som selger til ''Øyvind Hansen'' i 1976. ''Jarle Larsen'' er fester fra 2003.
===Bruksnr. 4, Rønningen (skyld 61 øre)===
Et jordstykke på ca. 20 mål, som i 1889 ble utskilt fra bnr. 1 og solgt til ''Olaus Andersen'' 1889—1910. F. 1860 i Berg (eller Idd?) i Østfold, gd. 1941 i Tønsberg. G. 1887 m. Mathilde Olava Hansdatter Haugan, f. 1868, d. 1921 i Tønsberg. Andersen bygde her ca. 1890. 8 barn født her, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Bredine Otilde, f. 1887. Anders, f. 1890, d. 1980 i Tønsberg. G.1 m. Laura Marie Langemyhr fra Ramnes f. 1889, d, 1929 i Tønsberg. Deres barn Gudrun Mildrid f. 1918 i Tønsberg, d. 2000 i Andebu. Gm. Asbjørn Åsenden f. 1915, d. 1996. Se Østre Flåtten Bruksnr. 1. G.2 1931 m. Margit Hansen fra Tønsberg, f. 1894, d. 1992. De fikk datteren Anne Margrethe Haugan, f. 1933, d. 2000. 3. Maren Olea, f. 1892. 4. Margit Helene, f. 1896. 5. Kaja Emilie, f. 1899. 6. Sigrid, f. 1902, g. 1928 m. handelsbetjent Reidar Berg, Tønsberg, f. 1901 på Nøtterøy. 7. Hans, f. 1909. Andersen kjøpte i 1889 også bnr. 5 (s. d.), som siden har fulgt bnr. 4. Bnr. 4 og 5 ble i 1910 for kr. 5000 solgt til ''Hans Pedersen Torp'', f. 1833 i Hedrum, d. 1917; (øvrige personalia, se Torp, bnr. 1). Etter hans død for kr. 16 000 kjøpt av
''Johan Olafsen Haugan'' 1917—33. F. 1896, d. 1933, g. 1916 m. Trine Mathilde Halvorsdatter Stålerød, f. 1893, d. 1971. Barn: 1, Magnhild, f. 1917, g. 1938 m. bygningsarb. Per Holthe, f. 1914 i Solør; bopel Hogsrød. 2. Aagot, f. 1920, g. 1941 m. snekker Odd Holthe, f. 1911 i Solør. 3. Ottar, f. 1923, montør, d. 1975, g.m. Edna Olianna Bringsmark fra Fauske, f. 1923; bopel Myrvang (Møyland). Johan Haugan fikk i 1925 vederlagsfritt overlatt bnr. 9 og 10 (33 mål), se disse nr. Etter Johan Haugans død ble eiendommen i 1934 for kr. 12 500 solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14). Bnr. 4, 5, 9 og 10 ble i 1958 sammenføyd til «bnr. 4 (nytt nr.)».
Våningshuset har vært bolig for Lars Åsenden, gårdsbestyrer ved Hjemmet for Døve.
===Bruksnr. 5 (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1889 og kjøpt av ''Olaus Andersen'', som la det inntil bnr. 4 (s. d.), som det siden har fulgt.
===Bruksnr. 6, Høimyr (skyld 46 øre)===
Utskilt 1896 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristoffer Berntsen'' fra Sukke i Andebu. Følger senere bnr. 2 på [[Gåserød]] (s. d.).
===Bruksnr. 7, Engene (skyld 7 øre)===
Dette jordstykket ble utskilt fra bnr. 2 i 1906 og solgt til ''Olaf Kristiansen Haugan'', eieren av bnr. 3. Parten har senere fulgt bnr. 3, hvortil henvises.
===Bruksnr. 8, Solvang (skyld 25 øre)===
Dette jordstykket på ca. 15 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og av eieren Olaf K. Haugan overlatt hans søster ''Martine Flåtten'' (enke etter Edvard Kristensen Flåtten), som kjøpte Hunsrød-stua og satte den opp igjen som framhus her. Senere eiere var skomaker ''Mathias Spærås'' (f. 1856 i Stokke, d. 1922) og hustru Helene, dtr. av Erik Olsen Kleppanmoen (se d.g.); deretter ''Lars Johan Sætra'' fra Kodal (personalia, se bd. III, s. 561—62), hvis hustru Karen Johanne døde her 1937 og hans selv 1942. Solvang ble nå overtatt av ''Andebu kommune'', som i 1958 solgte husene og ca. 1 ½ mål til
''Ove Helgeland'' 1958—67. F. 1917, d. 1991 verkstedarb., g. 1935 m. Ingeborg Gravdal, f. 1910, d. 1999; ektesk. oppioppl. 9 barn: 1. Arvid, f. 1935, støperiarb., g.m. Jorunn Marie Engeset fra Stranda på Sunnmøre, f. 1932; bor på Prestegårdsfeltet. 2. Bernhard, f. 1936, sjømann, g.m. Kari Hytten fra Olsrød; bopel Holmestrand. 3. Oddbjørg, f. 1938, g.m. slakteriarb. Ivar Mathistad, f. 1937 i Sel i Gudbrandsdalen; bor i Fåberg. 4. Inger Lise, f. 1939, g.m. verkstedarb. Ivar Aasvang fra Stokke, f. 1938; bopel Vennerød, Arnadal. 5. Kjell, f. 1941, bilreparatør, g.m. Ester Aasvang fra Stokke, f. 1944; bor på Tolvsrød i Sem. 6. Rolf, f. 1943, ekspeditør, g.m. Guri Figenschau fra Tromsø, f. 1947; bor i Tjølling. 7. Jorunn, f. 1946, sveiser, g.m. Einar Wold fra Roberg i Slagen, f. 1940; bor på Roberg. 8. Erling, f. 1948, støperiarb.; bor på Solvang. 9. Mona, f. 1950; bor i Trondheim. I 1967 ble Solvang overtatt av ''Ingeborg Helgeland.''
Andel av Hauganveien 7 er solgt fra Monica Helgeland, Oddbjørg Mathistad, Mona Helgeland Selvaag, Arvid Helgeland, Jorun Wold, Kjell Helgeland, Rolf Helgeland, Janne Hytten, Pål Hytten og Inger Elise Aasvang til
===Bruksnr. 9, Rønningen II (skyld 40 øre)===
Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1925 og overdratt ''Johan Haugan'', som la det inntil bnr. 4 og 5 (se ovfr.). Etter hans død solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).
===Bruksnr. 10, Rønningen III (skyld 18 øre)===
Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 7 i 1925 og overdratt ''Johan Haugan'', som la det inntil bnr. 4, 5 og 9. Etter hans død solgt til ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14). Bnr. 9 og 10 utgjorde tils. 33 mål.
===Bruksnr. 11, Haugtuft (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt ble utskilt fra bnr. 3 i 1932 og solgt til
===Bruksnr. 12, Bokstad (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd av ''Nils Gjermundrød'', som i 1953 solgte videre til
===Bruksnr. 13, Skogmo (skyld 2 øre)===
Denne skogtomt på 1 mål ble utskilt fra bnr. 3 i 1946 og ryddet og bebygd i 1948—49 av
''Hans ÅsendenAslaug Aasenden'' 1946—. F. 1917 i Våle, g. 1943 m. Aslaug Smedsrud, Store-Dal, f. 1916. Barn: 1. Lars Dagfinn, f. 1944, lærer, g.m. Thove Edlund Olsen fra Fevik, f. 1950; bopel Arendal. 2. Ragnar, f. 1948, politimann, bosatt i Trondheim. 3. Bjørn Olav, f. 1952, jernbinder1995–1997. Overdratt Hun selger til enkensønnesønnen
''Aslaug ÅsendenHans Christian Aasenden'' 1995 - 19971997–2001. F. 1970, sønn av Ragnar Aasenden (se over). G. m. Laila Sofie Vegger f. 1975 (se [[Andebu prestegård]]|gnr. 16 bnr. 132). Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Lisa f. 19XX. 2. Johanne f. 2000.
''Hans Christian ÅsendenFrode Klingan og '' 1997 - Mai Kristin Kolstad'' 2001–2024.
''Carl Richard Ellingsen'' og ''Johanne Ellingsen'' 2024–.
===Bruksnr. 14, Solvangjordet (19 da)===
Etablert i 1957 fra bnr. 8 av ''Andebu kommune''. Sammenføyet med gnr. 13, bnr. 29, gnr. 15, bnr. 16 og gnr. 15, bnr. 24.
====Festenr. 1, Solvangv. 2A-C, 4A-C (1,6 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' 1989, som boliger for ungdom i 1990 er overdratt til ''Ungbo Andebu Stiftelsen''.
====Festenr. 2, Flåtten (2 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' i 1990 og festet av ''Hjemmet for Døve'' samme år.
====Festenr. 3 (2 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' i 1992.
====Festenr. 4 (0,7 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Roar Skjelland'' i 1994.
====Festenr. 5 (5 da)====
Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Lars Sølversen'' i 1994.
===Buksnr. 15, Juvland (1,5 da)===
Fradelt bnr. 1 av Olaf Haugan i 1963 og solgt til
5.11.2019 - solgt til ''Jakob SteinAud Jorun Aske'' 1963 - . F. 1926 i [[Stein]] (s.d.). Pensjonert bygningsarbeider; tidligere hvalfanger og gårdsbestyrer på Hjemmet for Døve. Jakob er interessert i hagebruk. G. m. Signe Gerd Juvland, f. 1923 i Kvitseid, d. 2010. Hun har vevskole og husmorskole. Hennes foreldre var Ingebjørg og Olav Juvland. Jakob og Signe har adoptert datteren Ingrid Stein Lundbye, f. 1959, vernepleier og g.m. Svein Lundbye, skohandler. De bor i Asker.''Torbjørn Aske''
===Bruksnr. 16, Veimo (1,7 da)===
Ble fradelt bnr. 3 av Olaf Haugan i 1966 og solgt til
''Kari Elisabeth Ødegården'' og ''Leif Håkon Ødegården'' 2002-.
15.11.2021 - solgt til ''Edvin André H. Hultberg''.
===Buksnr. 17, Granly===
Fradelt bnr. 2 i 1971.
===Bruksnr. 18, Festetomt, Haugtun (1 da)===
Fradelt bnr. 3 av Olaf Haugan i 1973 og festet bort til ''Jens Moland'', i 1983 til ''Randi Pedersen'', i 1987 til ''Arne Levorsen Lien'' og ''Liv M. Sørensen'', i 1992 til ''Lisbeth Skoli'' og ''Kjell Skoli'', i 2005 ''Per Ivar Røren'' og ''Janne Anita Røren''.
===Bruksnr. 19, Haugan (39 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1973 av ''Johan Skjellland'' og solgt til ''Sverre Kjærås'' i 1974. ''Kristoffer Kjærås'' overtok eiendommen i 1977.
===Bruksnr. 20, Haugan (54 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1973 av ''Johan Skjelland'' og solgt til ''Olaf Haugan'' i 1974. ''Christian Haugan'' overtok eiendommen i 1976.
===Bruksnr. 21, Festetomt (0,8 da)===
Fradelt bnr. 3 i 1974 av ''Olaf Haugan'' og festet bort til ''Allan Thompsen'', ''Toril Møyland'' i 1983, ''Øystein Hvam'' og ''Trine Gaasholt Hvam'' i 1991, ''Tone Abrahamsen'' og ''Ole Kristian Akerholt'' i 2000.
===Bruksnr. 22, Haugan, Festetomt (11 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1979 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune'', fra 1980, ''Sølversen Glassfiber A/S
''
===Bruksnr. 23===
Sammenføyet med bnr. 15.
===Bruksnr. 24, Festetomt Molandsmia===
Fradelt bnr. 3 av ''Christian Haugan'' og festet bort til ''Jens Moland'' med festekontrakt for 99 år.
===Bruksnr. 25, Festetomt (7,5 da)===
Fradelt bnr. 3 av ''Christian Haugan'' i 1983, inngått festekontrakt med ''Andebu kommune''. Kommunen fester bort til ''Trond Erlend Vegger''.
===Bruksnr. 26, Festetomt (6,5 da)===
Fradelt bnr. 2 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
===Bruksnr. 27, Haugan Industriområde (3 da)===
Etablert 1986 fra bnr. 2 av ''Johan Skjelland'' og solgt til ''Andebu kommune''.
===Bruksnr. 27, Feste nr. 1 (0,8)===
Etablert 1990 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Dag Skjelbred''.
===Bruksnr. 28, Festetomt, Haugan Industriområde (23,5 da)===
Fradelt bnr. 2 i 1987 av ''Johan Skjelland'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
====Festenr. 1 (2 da)====
Etablert 1988 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Leif Henry Nesengen''.
====Festenr. 2 ( 1 da)====
Etablert 1992 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Finn Østegård Nielsen''.
====Festenr. 3, Haugan Industritomt (1 da)====
Etablert 1998 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Glenn Ludvik Andersen''.
====Festenr. 4, Haugan Industritomt (2 da)====
Etablert 1998 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Solheim Maskin A/S''.
====Festenr. 5, Haugan Industritomt (2,5 da)====
Etablert 1998 av ''Andebu kommune'' og festet bort til ''Polytank A/S''.
===Bruksnr. 30, Festetomt, Haugan Industriområde (6 da)===
Etablert 1989 fra bruksnr. 3 av ''Christian Haugan'' og festet bort til ''Andebu kommune''.
====Seksjon nr. 1, Festenr. 1 (3,7 da)====
===Bruksnr. 31 (20 da)===
Etablert 1991 fra bnr. 3 av ''Christian Haugan'' og overdratt ''Andebu kommune'' i 1992.
====Festenr. 1, Signo Grantoppen (4,5)====
Denne er overdradd fra Andebu kommune til ''Grantoppen A/S'' i 1996.
====Festenr. 2, Morenev. 2====
''Andebu kommune'' fester bort til ''Adamsrød Kran og Transport As'' i 2003, til ''Solheim Maskin As'' i 2008.
====Festenr. 3, Morenev. 4====
''Andebu kommune'' fester bort til ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' i 2003.
===Bruksnr. 32, Solvangv. 6 (0,7 da)===
''Knut Arild Jansen'' er eier i 2003. ''Beate Kristin Lauritzen'' og ''Jon Tarald Hole'' kjøper eiedommen i 2010 med tomt fra ''Andebu kommune'' i 2011.
===Bruksnr. 33 (0,7 da)===
Etablert av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Mestereiendom A/S'' i 1995.
====Seksjon 1, Solvangv. 8A====
''Master Eiendom As'' selger til ''Mariann Fadum'' og ''Steinar Fadum'' i 1996. Samme år selger de til ''Brit Lønmo Gabrielli''.
====Seksjon 2, Solvangv. 8B====
''Mestereiendom A/S'' selger til ''Rune Brynjulfsen'' i 1996. Han selger videre til ''Marianne Hoff'' i 1999. I 2007 selger hun til ''Lars Erik Nystuen'' og ''Inger Helen Fevang''. ''Ellen Christin Andersen'' kjøper i 2010 og selger til ''Nina Wium Gylseth'' i 2015.
===Bruksnr. 34 (0,8)===
Etablert fra bnr. 14 av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Mestereiendom A/S'' i 1995.
====Seksjon 1, Solvangv. 10A====
Solgt fra ''Master Eiendom As'' til ''Magne Nordbotten'' i 1996. ''Yngve Nordbotten'' sitter med eiendommen fra 2006. Han selger til ''Mats Nilsen'' i 2013. ''Christina Hart'' kjøper i 2014.
====Seksjon 2, Solvangv. 10B====
Master Eiendom As' selger til ''Odd Erling Anglevik'' i 1996. Følgende eiere deretter er ''Hans Olav Søndreeng'' og ''Gro Marita Wilsgård Søndreeng''fra 2002, ''Per Ivar Lindgaard'' fra 2006, ''Inger Lise Fredriksen Haugarvoll'' fra 2008, og ''Dagrunn Gåsholt'' fra samme år. Solgt til ''Isabell Bjørløw Thorberg'' 2021. Solgt til ''Martine Nilsen Stavnum'' og ''Robin Jensen Westman'' i 2022.
====Seksjon 3, Solvangv. 10C====
Master Eiendom As solgte til ''Liv Unni Vaag'' 1996. Deretter følger ''Thor Erik Hamre'' og ''Annette Gran'' fra 1999, ''Alexander Hansen'' fra 2002, ''Katrine Riis Bergan'' og ''André Bergan'' fra 2008, ''Torgeir Gran'' fra 2013, ''Odd Langerød'' og ''Sissel Andersen'' fra 2015.
====Seksjon 4, Solvangv. 10D====
Solgt fra Master Eiendom As til ''Leif Håkon Ødegården'' i 1996. Følgende sitter som eiere framover: ''John Goodell'' og ''Bjørg Elisabeth Fadum'' i 2002, ''Krister Andersen'' fra 2010, ''Roy Arne Solheim'' og ''Mona Solheim'' fra 2014.
===Bruksnr. 35 (1,3 da)===
Etablert fra bnr. 14 av ''Andebu kommune'' i 1995 og solgt til ''Mestereiendom A/S''.
===Bruksnr. 36 (0,3 da)===
Etablert fra bnr. 14 av ''Andebu kommune'' og solgt til ''Mestereiendom A/S'' i 1995.
===Bruksnr. 37, (0,7 da)===
Solgt fra Andebu kommune til ''Mestereiendom A/S'' i 1996.
====Seksjon 1, Solvangv. 1A====
Mester Eiendom As solgte til ''Edith Birgitta Edvardsen'' og ''Bjørn Steinar Edvardsen'' i 1996. Disse står som eiere videre: ''Elin Heidi Gabrielli'' i 1999, ''Tove Olsen'' i 2000, ''Per Thomas Arnesen'' i 2002, ''Øystein Bø'' i 2003, ''Ann Kristin Haukjem'' i 2006.
====Seksjon 2, Solvangv. 1B====
Solgt fra Mester Eiendom As til ''Leif Magne Ålborgen'' i 1996. Videre eiere: ''Vidar Olsen'' i 1996, ''Andreas Gauslå Skotner'' i 2004, ''Tony Camara'' i 2012, ''Thomas Karlsen'' i 2013, ''Jim Andre Halvorsen'' i 1914.
===Bruksnr. 38, Håsken (9 da)===
Etablert fra bnr. 3 i 1998 av ''Christian Haugan'' og solgt til ''Andebu kommune''.
===Bruksnr. 39, Håskenv. 214===
Eiendommen er solgt fra ''Andebu kommune'' til
===Bruksnr. 40, Hauganv. 17 (1,6 da)===
Etablert fra bnr. 4 i 2000 av ''Hjemmet for Døve''.
===Bruksnr. 41, Hauganv. 19 (1 da)===
Etablert fra bnr. 4 i 2000 av ''Hjemmet for Døve''.
===Bruksnr. 42, Håskenv. 210===
Solgt fra ''Andebu Kommunekommune'' til ''Glenn Huseby'' i 2000. Senere eiere er ''Arild Engebretsen'' og ''Mona Bø'' fra 2008, ''Wenche Wangberg Borlaug'' og ''Leif Inge Borlaug'' fra 2011.
===Bruksnr. 43, Håskenv. 224===
Tomten er solgt fra ''Andebu Kommunekommune'' til ''Jarle Larsen'' i 2000. Senere eiere er ''Christine Andersen'' og ''Audun Heimdal'' fra 2002, ''Husejin Karalic'' og ''Alma Karalic'' fra 2005.
===Bruksnr. 44, Håskenv. 212===
er solgt fra ''Andebu kommune'' til ''Bjørnar Skatvedt'' i 2000. Han solgte til ''Rolf Terje Solbak'' i 2005. ''Lasse Hustad'' og ''Linda Bjørklund'' kjøpte eiendommen i 2013.
===Bruksnr. 45, Håskenv. 216===
Eiendommen ble solgt fra ''Andebu Kommunekommune'' til ''Jørn Fridtjof Talåsen'' i 2000.
===Bruksnr. 46, Håskenveien 218===
Solgt fra ''Andebu Kommunekommune'' til ''Ivar Alfred Moland'' og ''Wenche Riis'' i 2000 som selger til ''Mona Bø'' i 2005. I 2007 kjøper ''Jens Petter Støen'' og ''Cecilie Dias Støen'' eiendommen.
===Bruksnr. 47, Håskenv. 220===
Tomten er solgt fra ''Andebu Kommunekommune'' til ''Rolf Terje Christensen'' i 2000.
===Bruksnr. 48, Håskenv. 222===
Tomten er solgt fra ''Andebu Kommunekommune'' til ''Jan Hvitstein'' i 2001.
===Bruksnr. 50, Hauganv. 1===
er overdratt fra ''Andebu Kommunekommune'' til ''Stiftelsen Signo'' i 2007, se bnr. 31, festenr. 1.
===Bruksnr. 51, Solvangv. 12===
solgt fra ''Andebu kommune'' til ''Inger-Lill Haukjem'' i 2008.
==Husmenn==