Endringer

''Augrim (Odgrim) Larssøn'' ca. 1685—1718; sønnesønn av lensmann Jakob Kjærås. D. 1718. G.m. Mari Andersdatter fra [[Gravdal]]; også hun d. 1718. Han eide lodder i [[Kjærås]]-godset, bl.a. Innlaget (u. Haukerød) i [[Sandar]] og parter i [[Sem]] i samme bygd; dette godset solgte han til lensmann Jørgen Mellich på Haukerød. I 1699 kjøpte Augrim hele Nordre Haugen i [[Arnadal]] (2 bpd. smør) og 2 bpd. smør i Søndre Haugen i samme bygd; den siste part solgte han igjen i 1708 for 90 rdl. til Jens Kristensen Bjørkeskog i Våle. Sammen med broren Jakob eide han dessuten Nedre [[Holand]]; sin lodd her solgte Augrim i 1703. Ca. 1700 hadde han en ''Hans '' som medbruker. Augrim ble en velstående mann. I 1706 lånte han Hans og Steffen Håkonssønner Mørken 120 rdl. mot pant i deres gård, og Sjur Pedersen Bøen fikk i 1712 låne 34 rdl. av ham. Augrim og Mari hadde 9 barn, hvorav visst 8 vokste opp: 1. Anne, f. 1686. 2. Lars, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1690, d. 1705. 4. Henrik, f. 1692, se ndfr. 5. Ole, f. 1695, se ndfr. 6. Ragnhild, f. 1698. 7. Anders, f. 1701, se ndfr. 8. Jørgen, f. 1705. I 1704 fikk Augrim kjøpt sin halvdel av Bjuerød av Jørgen Pedersen Berg for 124 rdl. og ble dermed selveier; i 1708 kjøpte han også den annen halvdel av Svend Andersen for 180 rdl. og ble da altså eier av hele Bjuerød. Kapellan Michael Crøger i Andebu lyste i 1712 pengemangel vedk. Bjuerød på vegne av sin forlovede Else Jensdatter (dtr. av sogneprest Jens Pedersen), som anså seg odelsberettiget til gården. I 1719, året etter Augrims død, kjøpte eldste sønn, ''Lars Augrimsen '' ved auksjon hele Bjuerød etter faren. Han flyttet alt 1720 til Østre Gjekstad i Sandar og solgte Bruk 1 til broren Henrik, Bruk 2 (s.d.) til broren Ole; prisen var 168 rdl. for hvert av brukene.

''Henrik Augrimsen'' 1720—23. F. 1692. Fikk 1722 sønnen Augrim. I 1721 sto Henrik tiltalt for klammeri og slagsmål med Villum Elbak fra [[Døvle]] ved tinget på Vik året før, «dog ikke i den stue hvor retten ble holdt». Det var meget folk i stuen. Henriks bror Ole hadde villet få Henrik med hjem før klammeriet begynte, men Henrik sa «han ville ikke la seg slik cuinere (dvs. «kujonere, skremme»)». Henrik solgte igjen 1723 for 170 rdl. til broren

''Ole Abrahamsen'' 1787—93. F. 1763, d. 1793, sønn av Abraham Jakobsen (se Bruk 2). G. 1785 m. Else Mikkelsdatter Askjem, f. ca. 1765, d. 1839 på Søndre Holt. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Jøran, f. 1786, g. 1808 m. Paul Thorkildsen, Toten pr.gj.; se også ndfr. 2. Kari, f. 1792, g. 1) 1813 m. Mikkel Hansen Askjem, f. 1790; de bodde på Askjem. G. 2) 1819 m. Anders Eriksen Askjem.Ole lånte i 1788 Kristen Kristensen Berg i Høyjord 199 rdl. og i 1793 Nils Sivertsen Kolkinn 190 rdl. mot pant i deres gårder. Ved skiftet etter Ole i 1793 sto boet i netto 1508 rdl.; selve gården med sag- og kvernefoss og fram- og uthusbygninger ble taksert til 980 rdl. Enken Else arvet halve bruket, de to døtrene hver en fjerdepart; døtrenes lodder gikk til deres menn og ble først senere innløst av halvbroren Johannes Johannessen, se ndfr. Enken Else Mikkelsdatter giftet seg igjen 1794 med

Ole lånte i 1788 Kristen Kristensen [[Berg i Høyjord]] 199 rdl. og i 1793 Nils Sivertsen Kolkinn 190 rdl. mot pant i deres gårder. Ved skiftet etter Ole i 1793 sto boet i netto 1508 rdl.; selve gården med sag- og kvernefoss og fram- og uthusbygninger ble taksert til 980 rdl. Enken Else arvet halve bruket, de to døtrene hver en fjerdepart; døtrenes lodder gikk til deres menn og ble først senere innløst av halvbroren Johannes Johannessen, se ndfr. Enken Else Mikkelsdatter giftet seg igjen 1794 med ''Johannes Åsmundsen'' 1794—96, f. 1768, d. 1796, sønn av Åsmund Jakobsen Nes. Johannes og Else hadde 1 barn, sønnen Johannes, f. 1795, se ndfr. Ved skiftet i 1796 gikk halvdelen til enken Else Mikkelsdatter, som i 1799 giftet seg igjen (3. gang) med Erik Nilsen, se Bruk 1 a; den annen halvdel gikk til den umyndige sønn Johannes, se Bruk 1 b. Else kjøpte i 1796—97 også [[Søndre Holt]].

''Erik Nilsen'' 1799—1831, f. 1772 i Rønningen u. [[Berg]] i Andebu, d. 1845. 2 barn: 1. Nils, f. 1801, se ndfr. 2. Ole, f. 1803, d. 1820 på [[Søndre Holt]]. Med sin hustru ble altså Erik også eier av Søndre Holt, hvorhen de snart flyttet, og hadde denne Bjuerød-parten som underbruk. I 1831 solgte Erik parten (samtidig også Søndre Holt) for 300 spd. og opphold til sønnen

''Johannes Johannessen'' 1815—28. F. 1795, g. 1822 m. Ingeborg Johannesdatter fra [[Herre-Skjelbred]], f. 1800. Barn f. på Bjuerød: 1. Elen Olea, f. 1823. 2. Ole, f. 1826. I 1815 innløste Johannes sin halvsøster Jøran Olsdatters arvelodd (¼ ) i gården fra dennes mann Paul Thorkildsen, Toten pr.gj., for 666 rbd. n.v. og i 1821 sin annen halvsøster Kari Olsdatters arvelodd (også 1 ¼ ) for 400 spd. fra dennes 2. mann Anders Eriksen Askjem; han lånte 1821 200 spd. av Anders og s.å. 94 spd. av stefaren Erik Nilsen. Johannes eide nå ⅜ av hele Bjuerød og 3/16 av sag- og kvernebruket. Han flyttet til Orrevål i [[Vivestad]] (derfra til Tveiten i [[Sem]]) og solgte i 1828 de ⅜ for 1220 spd. til eieren av Bruk 2, Abraham Jakobsen og s.å. sag- og kverneparten for 100 spd. til samme kjøper. Se videre Bruk 2 og bnr. 1.