Endringer

''Åsmund Jakobssøn'' ca. 1668—1720. F. 1644, d. 1727, g. m. Anne Hansdatter Hallenstvedt, f. 1646, d. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1681, overtok etter faren, se ndfr. 2. Nils, f. 1683, kom til [[Herre-Skjelbred ]] (se d. g., Bruk 2). 3. Randi, f. 1686. 4. Gjertrud, f. 1688. 5. Gulbrand, f. 1691, g. m. Berte Kristoffersdatter Vestre Hallenstvedt; de kom til Østre Hallenstvedt. Sammen med Tollef Bøen, Jens Einarsrød og Anders Hynne bygslet Åsmund i 1704 3 bpd. smør i Store-Dal. Nes-gården ble i 1720 overtatt av eldste sønn

''Jakob Åsmundsen'' 1720—55. F. 1681, d. 1768, henved 88 år gl. Fikk 1720 bygselbrev av Wilhelm de Tonsberg på halve Nes, men allerede i 1722 solgte denne 1 ½ bpd. smør i Nes til Jakob (samtidig som han solgte resten av sin lodd i gården til Jakob Reiersen på Bruk 1); faren, Åsmund, beholdt den annen halvpart til sin død i 1727. Jakob lånte i 1727 (vel i forbindelse med overtagelsen av resten av gården etter farens død) 100 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. G. 1) 1719 m. Lisbet Eriksdatter, d. 1735, søster av Kristen Eriksen Øvre Løkje i Skjee. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1722. 2. Søren, f. 1724, døde tidlig. 3. Åsmund, f. 1726, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1736 m. Mari Kristensdatter fra Øde Hotvedt i Andebu, f. 1711; de fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Lisbet, f. 1737, g. 1760 m. Anders Akselsen Nordre Haugan, f. 1732- 5. Jakob, f. 1743; han kom til [[Bøen ]] (se d.g., Bruk 1 b). 6. Siri, f. 1747, d. 1763. I 1755 solgte Jakob Åsmundsen «på grunn av alderdom» sin halve gård, ¼ av Nes, for 150 rdl. til sønnen Åsmund; salget gjaldt også ¼ i husebygningene. Jakob sto seg godt økonomisk: ved skiftet etter ham i 1768 lød boet på 523 rdl. netto. Blant løsøret var 1 sølvstøp med innskrift J.A.A.S. — L.E.D. og årstall 1734 — 5 rdl.; 1 sølvskje med rundt blad og knapp — ¾ rdl.; div. tinnsaker; 1 gl. kirkeslede, rød- og blåmalt — 3 rdl. Enken Mari giftet seg igjen alt samme år m. em. Asgaut Torstensen Bøen. Gården ble for 360 rdl. overtatt av eldste gjenlevende sønn

''Åsmund Jakobsen'' 1755—90. F. 1726, d. 1803. G. m. Barbro Jonsdatter Mellom Sønset, f. 1735, d. 1801. Under Åsmunds og Barbros bryllup i 1760 brant den gamle hovedbygnigen på Nes ned til grunnen. Hella Næss beretter at ifølge slektstradisjonen hadde tjenerne den dagen hatt «himealeinemorro» på Nes. Et blyvindu skal ha vært det eneste som ble berget fra brannen, og det har vært oppbevart i Nordigården til våre dager. I tillegg til den halvdel av gården som han hadde kjøpt av faren i 1755, fikk Åsmund i 1769, etter farens død, av medarvingene kjøpt resten for 360 rdl. 7 barn: 1. Erik, f. 1761, d. 1789, ugift. 2. Ole, f. 1762, d. 1779. 3. Lisbet, f. 1764, g. 1785 m. Gulbrand Hansen Nordre Holt i Andebu. 4. Nils, f. 1767, overtok gården, se ndfr. 5. Johannes, f. 1768, d. 1796, g. 1794 m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød og hadde halve Bjuerød et par år til han døde, se [[Bjuerød]], Bruk 1; deres eneste barn Johannes Johannessen, f. 1795, overtok senere Bjuerød, men flyttet 1829 til Orrevål i Vivestad. 6. Ingeborg, f. 1774, g. 1795 m. Abraham Rolfsen Sukke. 7. Jakob, f. 1777, g. 1805 m. enken Kristine Pedersdatter på Mellom Firing i Ramnes og overtok gården der. Han hadde i noen få år hatt en part i [[Lien ]] (se d.g., Bruk 1 a). — Åsmund Jakobsen solgte i 1790 halvdelen av sin gård til sønnen Nils for 250 rdl. og s.å. en fjerdepart for 150 rdl. til sønnen Johannes, hvis enke i 1796 for samme pris solgte denne parten tilbake til Nils, som dermed eide halve Nes fullt ut.

''Nils Åsmundsen'' 1790—1833. F. 1767, d. 1847, 80 år gl. G. 1801 m. Anne Jakobea Andersdatter Skjeau, f. 1782, d. 1826. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1805, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1808, overtok den annen halvdel, se bnr. 2. 3. Ole, f. 1811, kom til Lakskjønn. 4. Berte Sofie, f. 1815, g. 1836 m. Nils Jakobsen Søndre Hellenes i Hvarnes. Datteren Maren Andrine ble 1858 g. m. Hans Mathias Hansen Fonahn fra gården Kvelde; han hadde flere gårder i Kvelde og drev også Kvelde Mølle. En sønn av ham var medisinalhistorikeren og språkforskeren Adolf Mauritz Fonahn, f. 1873 i Hedrum, d. 1940, g. 1915 m. Lilli Kreutz, f. 1889 i Oslo. Fonahn var fra 1917 dosent i medisinens historie, senere også bestyrer av Universitetets myntkabinett og konservator og medbestyrer av Etnografisk museums asiatiske samling. Som språkforsker arbeidet han særlig med gammelegyptisk, arabisk og kinesisk; i det sistnevnte språk underviste han ved Universitetet i Oslo. 5. Johan, f. 1817, se ndfr. bnr. 1. 6. Anne Kristine, f. 1821, g. 1843 m. em. Lars Abrahamsen Hillestad i Botne, f. 1800 på Sukke i Høyjord. 7. Erik, f. 1825, g. m. Anne Marie Fon, f. 1825. Nils Åsmundsen kjøpte i 1808 sammen med Ole Olsen Vegger ¼ av Stålerød for 2325 rdl., men Nils solgte sin ? 1/8 (unntatt en part av Langevannsskogen) igjen i 1809 til Jøran Kristoffersdatter og Halvor Andersen for 800 rdl. I 1822—23 kjøpte Nils i to omganger for tils. 1400 spd. det meste av gården Lakskjønn samt ? 1/8 i Trolldalsaga; dette ble senere overtatt av sønnen Ole Nilsen.