Endringer

'''48 Bråvoll'''

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

'''Matrikulerte bruk:'''

'''Antall personer.'''

'''Andre opplysninger:'''

*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

====Oppdatering 2016====

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===

Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 l melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.

På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri;

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

====Oppdatering 2016====

Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.

Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Roar Skjelland'' 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

===Bruksnr. 12 Skoglund===

'' Vivi Ann Larsen'' 2015-. Vivi Ann har barna: Thea Larsen Gurholt f. 1984 og Kristina Larsen Gurholt f. 1989.