En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger
''Kristen Tollefssøn '' ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.
''Jens Olsen 1707—21'' 1707—21 er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også [[Skarsholt]].) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til [[Gusland ]] (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen [[Bråvoll ]] (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.
''Ole Jensen '' 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se [[Gusland]]. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.
''Sivert Olsen '' 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød ]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn
''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. Sukke(søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til [[Tolsrød]] (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,
''Nils Sivertsen 1798—1809''1798—1809. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. Langebrekke, f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen Sletholt mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.
''Guttorm Jakobsen 1811—21''1811—21. F. 1774 på M. Sønset, d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.
''Nils Nilsen 1817—51''1817—51. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i Sagrønningen. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).
=== Bruk 2 ===
''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til
''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på V. [[Vestre Nøklegård ]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.
''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. N. Sønset, f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.
''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2). Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til
''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene
''Johan og Rolf Christiansen 1936-49''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror
===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===
''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror
''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til
''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn
''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. [[Stålerød ]] kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til
''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''
Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved [[Granasne ]] (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk . Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishusgrisehus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.
Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.
Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. [[Øste Hallenstvedt]], bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.
Det står ei stor eik som tuntre på gården.
Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.
Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).
Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til
''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.
Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.
Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Østre Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til
''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn
''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Nordre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til''Mathias Larsen 1898—1904''.1898—1904. Hadde tidligere vært i Øvre Heia([[Øvre HeiaVestre Nøklegård]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror
''Hans Kristian Mathisen 1918—37''1918—37. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum ([[Nes]], bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan ]] i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas ([[Nes]], bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til
''Reidar Tolsrød 1939—70''1939—70. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''. Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''. Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.
Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.