Bjørndal
117. Bjørndal
Navnet uttales bjø`nndæl. Det skrives 1553 Biøndal, 1593 og senere Biørndal eller Bjørndal. Kan forklares av mannsnavnet Bjørn eller dyrenavnet bjørn og dal. – Underbruket Hellesrød skrives 1661 Hildesrød, 1664 Hellisrød; det er muligens identisk med det 1575 nevnte Helennsrudt, Heleimsrudt. Ifølge Rygh NG kan det forklares av et av mannsnavnene Herlaugr, Herleifr eller Herleikr. – Som underbruk under Bjørndal nevnes 1575 også Gierrelsrød eller Gierulfsrød. Ingen av disse bruksnavn kjennes nå lenger.
Oldtidsminner. På Øvre Bjørndal finnes flere gravhauger. De ble besiktiget i 1932 og er i Vestf. oldt. beskrevet omtrent således: Gravhaugene ligger alle på en lav trebevokst åsrygg. 1. Gravhaug som ligger ca. 50 m sydvest for husene. Den ligger like ved veien, på en naturlig høyde. Haugens størrelse er 10 x 15 m. For en tid siden ble det gravd et hull i den for en lysmast. Det ble da funnet en del bein, men ingen oldsaker. 2. Omtrent 100 m syd for husene påviste gårdens eier et sted hvor det hadde ligget en gravhaug, som var blitt sløyfet ved nydyrkning for 25 år siden (altså ca. 1907). Den må ha vært temmelig stor og besto for det meste av stein. Der hvor haugen lå kan en ennå så vidt se en forhøyning. Da haugen ble fjernet, ble det funnet leirkarskår, som grunneieren la hen på en fjellknatt. Da mosen ble fjernet der i 1932, ble leirkarskårene gjenfunnet av Oddveig Bodahl. 3. Omtrent 50 m øst for husene ligger på en naturlig høyde en tvilsom haug. Den er imidlertid fullstendig ødelagt ved tidligere gravning. 4. Litt syd for foregående ligger en tvilsom haug, hvis konturer er meget utvisket. 5. Gravhaug ca. 30 m syd for husene. Den er 15 m i tverrmål og meget lav. 6–7. Omtrent 100 m nord for husene ligger to tvilsomme hauger. Deres tverrmål er 8–10 m; det er gravd i begge. 8. På en naturlig høyde like ved nr. 7 ligger en haug som er ca. 10 m i tverrmål og ganske lav. 9. Omtrent 10 m lenger syd ligger en gravhaug, som er 12 m i tverrmål. Den har tydelig fotkjede av stein.
På Bjørndal er funnet en tynn-nakket steinøks fra steinalderen, videre en skafthulløks av stein som antagelig er fra bronsealderen, og endel små skår av tynnvegget leirkar fra eldre jernalder. Alle de funne saker er nå i Universitetets oldsaksamling, Oslo.
Bålag: Lefsrød, Skorge, Øvre Holand, Bommerhus, Sletholt, Nordre Trollsås.
Skylden. Bjørndal var fullgård, og skylden i 1651 3 huder og 5 skill, i penger; de 5 skill, vedkom underbruket Hellesrød. I 1667 ble skylden øket til 2 skpd. tunge, hvorav 2 ½ lispd. falt på Hellesrød; 1682 ble skylden satt til 3 ½ hud og 5 skill. Hellesrød, som ifølge L. Berg må ha utgjort søndre del av det nåværende Nedre Bjørndal, er nå sammensmeltet med Bjørndal og navnet gått i glemme. (På Hagæekræ på Nedre Bjørndal er det funnet mange store steiner, som kan være rester av murene på Hellesrød.) I 1838 var skylden for begge Bjørndalgårdene tilsammen 11 daler 4 ort og 12 skill., i 1888 og 1904 19 mark 27 øre.
Bjørndal var på 1600- og 1700-tallet ryttergård ( dragonkvarter). I 1664 ser vi at Torger Bjørndal sammen med 5 andre Hedrumbønder klager over at de «ingenlunde lenger kand udstaae, att holde Ryttere dennem er paalagt, med Mad oc Øll, Husværelse sambt Hestefoder till deris Heste». De ber om lettelser, eller også «vil de nødes att offuergiffie deris Gaarde udi største Elendighed». I begynnelsen av det følgende århundre finner vi at følgende kapteiner har Bjørndal som «frigård»: H. Huitfeldt 1701-10, Andreas Hach 1711–19, Christopher Klein 1720–25.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Svin | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1657 | 1 | 1 | 10 | 9 | 1 | ||||
| 1667 | 2 | 3 | 12 | 6 | 10 | 50 + Hellesrød: 8 |
Sår 15 t , trær 6 t |
||
| 1723 | 2 | 2 | 12 | 8 | 12 t havre, ½ t blandkorn |
||||
| 1803 | 2 | 2 | 10 | 10 | 2 skj. hvete, 10 t havre |
||||
| 1835 | 2 | 4 | 14 | 14 | 2 | ½ t bygg, 14 t havre, |
|||
| 1865 | 2 | 4 | 12 | 3 | 8 | 210 skpd. | ¾ t hvete, ¼ t rug, |
6 8 | |
| 1875 | 2 | 6 | 16 | 7 | 11 | 3 | 1 ¼ t hvete, 1 ¾ t rug, |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 2
- 1888: 2
- 1904: 2
- 1950: 2
Antall personer.
- 1762 (over 12 år): 10.
- 1801: 15
- 1845: 13
- 1865: 12
- 1891: 10
Andre opplysninger.
- 1661: Gården har sag i elva (ved Ivjuas utløp); i damstokkleie betales til Skorgegårdene 1 rdl.
- 1667: Ingen rydningsjord igjen. Humlehage.
- 1723: Skog til husbehov og kull. Kvern.
- 1803: Jordsmonn dels leire, dels myr. Tålelig havn, skog til husbehov.
- 1820: Litt skogbruk; begge bruk har en liten kvern.
- 1865: Det meste av jorden av god og middels beskaffenhet.
Saga eides og ble brukt, iallfall i tidligere tid, i fellesskap av oppsitterne. Restriksjoner fra myndighetene gjorde at skuren på Bjørndalssaga til tider ble sterkt hindret, og vi finner flere ganger opplysninger om at tømmer fra Bjørndal ble skåret på Vestre Skorges sag.
Angående skogen på Bjørndalsgårdene heter det i en skogbesiktelse fra 1747 som Larvikgreven lot foreta på grevskapets gårder, bl. a. at skogen bestod av gran, osp, or og litt bjerk, dessuten noe tollfuru «udi Biergene overst paa Aasene» og på myrene. Av gran var det til sag- og husebygningstømmer mere enn nok til husbehov, og dessuten god kullvedskog. Det understrekes at skogen fra gammelt har vært delt mellom brukerne i to deler, og de måtte derfor befare enhvers part særskilt. Daniel Jensens part fantes å være i noe bedre stand enn Ivar Iverssøns, derfor kunne Daniel levere årlig 22 lester kull, Ivar bare 20 lester. Der var også en god del både fullvoksen og tilvoksende bokeskog, til brenneved, og av Daniels part kunne årlig ydes «til HrSchabets Tienneste» 3 favner bokeved, og av Ivars part 2 favner, «om de ellers kand kiøre den til Sandefjord for Vejens Længde Schyld». Av eik var det «nogle faae Knulterer inden gierdes, som er til ingen Nøtte hvercken for nerverende eller tilkommende tider formedelst der er Ingen Vexter udi». (Noen av disse eikene har stått helt ned til våre dager, de var av svære dimensjoner og må ha vært mange hundre år gamle; en av dem står fremdeles, opplyste Ivar Bjørndal.) Kullene fra Bjørndalsskogene skulle leveres nærmeste vei til Hageneshammeren, ca. 1 ½ fjerdingsvei borte.
En deleoppgangsforretning med beskrivelse av delet mellom Øvre og Nedre Bjørndal ble holdt 6. nov. 1786.
Innhold
Eiere
Underbruket Hellesrød med skyld 5 skill, tilhørte fra gammelt Skjee og Styrvold kirker med en halvpart hver. For øvrig var Bjørndal bondegods, og oppsitterne på begge bruk har størsteparten av tiden vært selveiere.
Brukere
Bjørndal var ett samlet bruk til ca. 1662, senere var det mest to, et par ganger også tre oppsittere. Den første vi kjenner navnet på er Jon, som er nevnt i en skatteliste fra 1528. Den neste vi hører om er Roar, som er lagrettesmann i 1553.
Ole heter brukeren i 1593, og han drev gården de følgende 50 år. Han ble etter hvert meget velstående; foruten de 3 huder i Bjørndal skaffet han seg betydelige lodder i Tveitan, i Øvre Åmot i Skjee og i Nedre Solberg i Sandar, i alt 11–12 bpd. smør. At det var stor virksomhet på gården, sees av at han i 1621 har full-lønnsgutt, Mattis Hanssøn (slike var det bare en til av i hele Hedrum). Ole døde i 1643. Hustruen, Anne Iversdatter, som var fra Hvitstein, overlevde ham til 1667. Sønnen Ivar døde alt 1637. Datteren Rønnaug ble g. m. Torger Berge, datteren Mari med Ingvald Nilssøn Nedre Skjelland. Sønnen Truls eier ca. 1650 part i Øvre Åmot i Skjee. Sønnene Torger og Jens kom til å bli på Bjørndal.
Torger Olssøn brukte gården alene fra 1643 til ca. 1662, da han delte innmarken med broren Jens, og også framhusbygningen må være blitt delt samtidig. Utmarken ble først delt i 1674 (delebrevet skal fremdeles være i behold). Torger var g. m. Mari Knutsdatter fra Vestre Skorge; medgiften var bl. a. ½ hud i denne gård. Se videre ndfr., under bnr. 2.
Bruksnr. 1, Nedre Bjørndal
Jens Olssøn ca. 1662–1708, bror av Torger, f. 1623, ble g. m. Ingrid, datter av Ole Håkonssøn Svartsrød og fikk i medgift 6 mk. smør i Svartsrød. Jens stod seg godt. Foruten halve Bjørndal og parten i Svartsrød hadde han lodder i Øvre Åmot i Skjee og i Brekke; de to siste lodder skilte han seg dog av med.
I 1701 ser vi at han hadde to tjenestekarer, Hans Finnssøn og Nils Opplending. Jens døde 1708, 85 år gl., Ingrid 1711, 80 år gl. Ved skiftet etter henne hadde boet følgende midler: Løsøre og besetning 160 rdl., 1 ½ hud i Bjørndal 75 rdl., 6 mk. smør i Svartsrød 12 rdl., tils. 247 rdl.; netto ca. 237 rdl. Blant løsøret nevnes en gullring 4 rdl., 1 sølvbelte 6 rdl. 16 skill., en liten sølvskål med øre 3 rdl. 2 ort 4 skill.; 8 par sølvmaljer 1 rdl. 3 ort 12 skill. Jens og Ingrid hadde en sønn, Peder, f. 1656, d. 1694, og 5 døtre: 1. Malene, f. 1658, g. m. 1) Jens Danielssøn Vestre Hasås, 2) Kristoffer Larssøn Hundsrød i Høyjord. 2. Mari, f. 1660, d. 1713 på Bjørndal, ugift. 3. Rønnaug, f. 1663; hennes skjebne ukjent. 4. Barbro, f. 1666, g. m. Nils Helgessøn Vestre Hotvedt, kjøpte som enke Vike. 5. Anne, f. 1669, d. 1744, g. m. 1) lensmann Peder Olssøn Anholt, 2) lensmann Tollef Håkonssøn Anholt.
Etter Jens Olssøn var enken Ingrid bruker til sin død 1711, deretter drev så arvingene et par år gården i fellesskap; sine lodder i gården beholdt de enda lenge.
Daniel Jensen 1714–57, f. 1690, d. 1759, sønn av Jens Danielssøn Vestre Hasås og Malene, datter av ovennevnte bruker Jens Olssøn; hun var 80 år gl. da hun døde 1738 og kalles i kirkeboken «en from Kvinde». Daniel var g. m. Mari Augrimsdatter fra Hundsrød i Høyjord (familien flyttet visst senere til Orrevål i Vivestad); hun døde 1739, 49 år gl. De var godt situert. Ved skiftet etter Mari var boet netto på over 200 rdl.; Daniel og hans bror Peder Jensen, f. 1696, d. 1757, som også bodde på Bjørndal, hadde etter sin mor (denne hadde kjøpt opp sine søstres lodder i gården) arvet 9 skinn hver, og etter sin hustru Mari og dennes søster hadde Daniel også arvet parter i Søndre Teigen i Vivestad. Den lodd i Gryte i Skjee som hans hustru hadde arvet etter sine foreldre, hadde han solgt i 1729 for 25 rdl. Blant løsøret nevnes: en liten sølvkanne på 3 pæler med 3 føtter under, vektig 32 lodd à 2 ort = 16 rdl., et lite sølvstøp 2 rdl. 2 ort, 2 små flatskaftede sølvskjeer 2 rdl., en ditto med knapp på enden 3 ort 12 skill., en stor kobberkjele 8 rdl. Daniel selv lot holde skifte mens han enda levde, i 1757; boet står da i netto ca. 500 rdl., blant løsøret nevnes et sølvkjede, 4 ½ rdl., og en samling bøker. Barn: 1. Mari, f. 1721(?), ektet 1754 Lars Iversen fra Åsrum, som ble bruker på Øvre Bjørndal, se ndfr. under bnr. 2. 2. Jens, f. 1725, d. på Bjørndal 1753. 3. Anne, f. 1728, ektet 1755 Hans Jakobsen Kjærås. 4. Inger, f. 1732, ektet 1761 Erik Mortensen Bjune i Ramnes, d. på Bjune 1795. Flere andre barn døde små.
Ivar Iversen 1758–71, hadde tidligere i mange år hatt Øvre Bjørndal (se under bnr. 2). I 1771 overdrar han Nedre Bjørndal til sønnen Mikkel for 600 rdl. og opphold. Ivar døde 1779.
Mikkel Iversen 1771–94, f. 1729, d. 1808. Før Mikkel overtok etter sin far, hadde han siden 1762 vært eneeier av Nordre Råstad i Stokke. G. m. Anne Isaksdatter fra Vestre Hasås, f. 1733, d. 1802; hun hadde først vært g. m. Paul Iversen Åsrum. Mikkel står seg tydeligvis godt, for flere sambygdinger låner penger av ham. Barn: 1. Mari, f. i Stokke 1768, d. 1818, g. 1797 m. Ola Brynnilsen Svartsrød. 2. Ivar, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 3. Pernille, f. 1777, ektet 1807 Mathias Andersen fra Heia, da på Øvre Holand. Mathias døde 1814, og Pernille giftet seg igjen 1816 med Tron Larsen fra Farmen i Hedrum; hun døde 1818 på Holand. To andre barn døde små. Mikkel overdro gården i 1794 for 600 rdl. og opphold til sønnen.
Ivar Mikkelsen 1794–1848 (i årene 1831–38 sammen med svigersønnen Ole Kristensen). Ivar var f. 1775, d. 1848. Han ektet 1803 Helvig Mikkelsdatter av den rike Nordre Gjoneslekten i Hedrum, f. 1779, d. 1831. Ivar bygslet Mellom Gjone i 1803 og bodde der noen år, men flyttet så tilbake til Bjørndal. Liksom faren lånte han ut penger mot pant. Ivars og Helvigs eneste barn, datteren Anne, f. 1804 på Gjone, d. 1869, ektet 1830 Ole Kristensen fra Halum. Ved skjøte av 27/9 1831 overdro Ivar halvdelen av Nedre Bjørndal til svigersønnen Ole for 500 spd.; i skjøtet ble bl. a. bestemt at de skulle drive gården i fellesskap og forsørge en «gammel fattig arbeidskarl», Ole Olsen (han døde 1851, 104 år gl.!). Ole Kristensen, som var f. 1804, døde imidlertid alt 1838, 10 år før svigerfaren. Enken Anne fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. Av barn var det bare datteren Helvig, f. 1831, som vokste opp. Etter Ole Kristensens død ble driften fortsatt av gamle Ivar, til han døde 1848. Gårdens ledelse ble så overtatt av Oles enke
Anne Iversdatter 1848–69, bistått av datteren Helvig Olsdatter. Helvig ble 1857 g. m. Mikkel Iversen Lefsrød (fra Nedre Holand); etter dennes død alt 1860 (de hadde ingen barn) ble hun eier og bruker av en part i Lefsrød, men hun bodde på Bjørndal og hjalp sin mor. Etter morens død 1869 ble da Nedre Bjørndal et par år brukt av
Helvig Olsdatter 1869–71. F. 1831, d. 1900. Hun giftet seg 2. gang 1871 med
Karl Kristian Nilsen (fra Bærevar i Stokke) 1871–85. F. 1839, d. 1926. Karl Nilsen var skipsfører, og han drev også skipsrederi. Av skuter han hadde i Bjørndal-tiden kan nevnes: «Aise», «Bervador», «Held», «Salus», «Sjufna». I 1875 ser vi at han da har 3 gårdsgutter og 2 tjenestepiker på Bjørndal. Han var viseordfører 1880 og 1882–83, ordfører 1881, i flere år medlem av sparebankens styre og forstanderskap. Nilsen kom senere tilbake til Bærevar; de siste år av sitt liv bodde han på Uranienborg i Sandar. Det var han og Helvig som bekostet restaureringen av Kodal kirke i 1917 og kirkens nye orgel. Han opprettet også et legat for trengende i Kodal på kr. 10 000. De hadde ingen barn. I 1885 solgte Karl Nilsen Nedre Bjørndal for kr. 17750 til
Ingvald Anton Olsen 1885–1906. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. 1939 på Berg i Andebu. Anton hadde i noen år hatt Nordre Gjerstad (s.d.) før han kom til Bjørndal. Ektet 1883 Idde Martine Abrahamsdatter Sletholt, f. 1858, d. 1887. Deltok i sin tid på Bjørndal meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Han var viseordfører 1888–89 og 1899–1901, ordfører 1890–97 og 1902–05, forlikskommissær 1896–1905, valgmann ved 4 stortingsvalg og varamann til Stortinget 1892–94. Han drev også meget med trelasthandel (sammen med Anders og Ole Skorge) og var medinnehaver i trevarefabrikken på Gjerstad. Barn: Agnes Marie, f. 1883, d. 1939, ektet 1908 herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880, d. 1939 (se Berg i Andebu). En sønn døde som spebarn. Da Anton Bjørndal var blitt lensmann, solgte han i 1906 Nedre Bjørndal for kr. 18 000 til broren Samuel og kjøpte lensmannsgården på Berg i Andebu (s.d.).
Samuel Olsen 1906–17, f. på Østre Hallenstvedt 1860, d. 1936. Hadde hatt Søndre Gjerstad, deretter Nordre Slettingdalen og Gjerstadrønningen før han kjøpte Nedre Bjørndal av sin bror Anton. Ektet 1881 Johanne (Hanna) Lovise Eriksdatter, f. 1862 i Slettingdalen, d. 1931. Barn: 1. Anna Konstanse, f. 1881, se ndfr. 2. Åsta, f. 1891, se ndfr. Samuel hadde 1915–17 Nordistua på Lefsrød, fra 1917 til 1935 bodde han i Bommerhus (bruk under Øvre Holand). Samuel var kjent for sin store interesse for hester. I 1917 solgte han Nedre Bjørndal for kr. 24 500 til sin ene svigersønn
Ottar Gaasholt 1917–22, f. 1892 i Hedrum, d. 1962 i Sandefjord, g. 1913 m. Åsta, datter av forrige eier Samuel Olsen. Barn: 1. Magnhild, f. 1914, g. 1934 m. Harald Nygård, f. 1911 i Sandar, kommunearbeider i Sandefjord. 2. Magna, f. 1916, g. 1934 m. sjømann Harald Rismyhr, f. 1914 i Kodal, bor i Sandefjord. 3. Sigurd, f. 1918, d. i tysk fangenskap 1942. Ugift. Ottar solgte 1922 gården til broren Karl for kr. 30 000 og flyttet til Sand, Fiskum i Øvre Eiker.
Karl Gaasholt 1922–42, foregående eiers bror, f. 1882 i Hedrum, d. 1942 på Bjørndal.
Karis og Ottars foreldre var Lars Martin Kristoffersen, Sandfossen (Fjære), og Gunhild Marie Amundsdatter. Ektet 1904 Anna Bjørndal, f. 1881, d. 1971, datter av tidligere eier Samuel Olsen. Karl hadde Nordistua på Lefsrød i noen år, før han overtok Nedre Bjørndal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1905, d. 1975, g. 1929 m. Ole Skorge, se gnr. 115, bnr. 3. 2. Sverre, f. 1907, overtok gården, se ndfr. 3. Jenny, f. 1909, g. 1944 m. Aasvald Sørensen Myhre, Lefsrød. 4. Martin, f. 1911, g. 1935 m. Maren Gallis, Solnes i Skjee. 5. Oddlaug Nikolea, f. 1913, g. 1934 m. Bjarne Herbjørnrød i Hedrum. 6. Arne, f. 1916 g. 1941 m. Margit Berge, datter av Edvard Berge; personalia, se Vestre Skorge(gnr. 116, bnr. 2). 7. Ole, f. 1920, g. 1947 m. Elsa Tutvedt, Hedrum. Snekker, har verksted på Bjørkhaug (Lefsrud, bnr. 5). Karl Gaasholt overdro i 1942 gården til sønnen Sverre for kr. 41 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) og opphold.
Sverre Gaasholt 1942–1987. Ektet 1932 Anna Othilde Rise fra Skjee, f. 1906. Barn: 1. Randi Anne, f. 1933, g. 1957 med Andreas K. Styrvold, Steinsholt i Lardal. 2. Odd Sverre, f. 1937, ugift, arbeider i restaurantbransjen i Oslo. – Sverre Gaasholt har vært meget benyttet i det offentlige liv, har bl. a. sittet i kommunestyret i 3 perioder; medlem av bygdebok-komitéen.
Jørn Styrvold 1987–. F. 1959, foreldre er Randi, f. 1933, og Andreas K. Styrvold, f. 1930; bosted Lardal. G,m. Tone Styrvold, f. Larsen 1966, barne- og ungdomsarbeider ved Kodal skole; foreldre er Gunnhild, f. 1946 i Notodden, og Vidar Larsen, f. 1945 i Drammen, d. 2011. Jørn og Torne har barna: 1. Carine Styrvold, f. 1992 i Drammen, bosted Kodal. 2. Camilla Styrvold, f. 1996 i Tønsberg, bosted Kodal. 3. Kasper Styrvold, f. 1998 i Kodal. Jørns interesser er "Grønne turer", "Gråtassen" og birøkt.
Nedre Bjørndal har en matrikkelskyld på mark 9,67. Gården har ca. 150 mål innmark og ca. 500 mål skog. Skogen ligger syd og vest for husene; makeskifte mellom to likeverdige skogsparseller ble foretatt 1918. Hage plantet 1944. Etter senkning av Goksjø og Skorge-elva er innmarken drenert og gamle elve- og bekkeleier slettet ut, så at innmarken nå er sammenhengende helt til sørenden av eiendommen.
Før i tida gikk «den nordre Heia-veien» fra vestre Kodal forbi Bjørndal, og den gamle utveien sydover gikk på vestre side av elva mot Trollsås. Det gikk også vei over «søndre Heia» (kirkevei) forbi Skorge over til Kodal kirke.
Den ene delen av framhusbygningen skriver seg fra 1600-tallet og er halvparten av den bygning som ble skåret i to da gården ble delt ca. 1662; resten av bygningen er fra ca. 1800. Nytt uthus ble satt opp av Karl Gaasholt, fjøset 1932, resten 1938. Sverre Gaasholt har bygd silo, redskapshus og smie. Tidligere har det vært kjone og stabbur. Der er sag på eiendommen; sirkelsag fra ca. 1890. Elektrisk motor, eget treskeverk. Separator anskaffet ca. 1893, antagelig den første i sitt slag der i distriktet.
Av antikviteter på gården merkes: En gl. Totenklokke fra 1850 (Ole Bjerke), den er kommet fra Skarsholt; et gl. skap, merket T.H.S.H. 1830, kommet fra Lars Gulliksen Bommerhus; kiste fra 1776; dragkiste, merket K.C.D.S. 1806; en gl. herresadel, en damesadel, merket A.T.A. – D.H. 1819; en gl. plog med treås og trestyre.
Av gamle marknavn kan nevnes: Hagæekræ, Hagædælen, Dammen, Lykkæ, Hov, Levvlås. Rester etter kullmiler finnes.
Besetning (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser. Avling: 4000 kg hvete, 6000 kg havre, ca. 250 t. poteter, 7 mål kålrot.
Oppdatering 2017
- Bebyggelse: Restaurering av sidebygning/bryggerhus i 2011. Restaurering av våningshus med ombygging av inngangsparti i årene 1994-2000.
- Drift: Makeskifte av skog med gnr. 117, bnr. 2 i 2008. Kjøpt 2,8 da skog og 3,4 da jord av gnr. 114, bnr. 6. I 2008 ble ca. 1800 m elv og bekker steinsatt. I 2015 ble ny skogsbilvei, kl. 7, på 350 meter bygd. Gården avler korn og oljefrø; grassproduksjon fra 2016.
Bruksnr. 2, Øvre Bjørndal
Torger Olssøn ca. 1662–72. Som før nevnt, ble Bjørndal delt ca. 1662, og Torger fikk den nordre del (Øvre Bjørndal). Han døde i 1672, over 70 år gl. 3 lik fra Bjørndal ble da begravd samtidig: Torger, sønnen Ole, 23 år, og en pike; «de lå kun 5 dage». Skiftet etter Torger viser at det i hans senere år var gått tilbake med ham økonomisk. Selv hadde han en løsgjeld på ca. 60 rdl, bl. a. til Klaus Bertelssøn i Larvik. Og sønnen Ole skyldte over 100 rdl. Han var rytter og «red for gården»; «soldatlivet må ha gjort ham lettsindig, for han skyldte både i øst og vest», sier L. Berg. Netto ble ikke boet på mere enn 32 rdl. Torger var g. m. Mari Knutsdatter fra Vestre Skorge. Barn: 1. Marte, f. 1639, g. m. 1) Torsten Ingebretssøn Trevland, 2) Mikkel Torgerssøn Berge. 2. Ivar, f. 1641, overtok etter faren, se ndfr. 3. Randi, f. 1644, g. m. Ole Ingvaldssøn Skjelland, kom til Holm i Hedrum. 4. Mari, f. 1645, g. m. Ole Jonssøn Tveitan. 5. Ole, f. 1649, d. 1672, se ovfr.
Ivar Torgerssøn 1672–ca. 1673, overtok farens halvpart i Bjørndal. G. m. Gunhild Hansdatter Brekke; de hadde lenge bodd på Vestre Gallis. Ivar hadde det vanskelig økonomisk og måtte låne penger av Klaus Bertelssøn mot pant i gården. Han døde bare et års tid etter faren, 32 år gl. Ivar og Gunhild hadde 5 barn: 1. Jens, f. 1664. 2. Mari, f. 1666. 3. Gunhild, f. 1668. 4. Ole, f. 1670, døde ung. 5. Hans, f. 1671; om disse, se ndfr. Enken Gunhild giftet seg snart igjen med
Nils Ingvaldssøn ca. 1674–ca. 1704, fra Nedre Skjelland, f. 1650. Han styrte i en årrekke gården for sine stesønner Jens og Hans Iverssønner. Midler var det smått med; Nils lånte penger av presten Christianstad for å få løst ut Klaus Bertelssøn. Nils og Gunhild hadde 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1676, kom til Sletholt, falt 1716 i krigen mot svenskene. 2. Ingvald, f. 1678, se ndfr. 3. Kari, f. 1682, d. 1698. 4. Hans, f. 1683, d. 1705. Gunhild døde 1712, Nils ca. 1714.
Jens Iversen ca. 1704–17. Alt ca. 1701 hadde Nils latt sin stesønn Jens få en mindre part å drive, og noen år senere finner vi Jens som både eier og bruker av halve Bjørndal; i 1709 selger han dog halvparten av bruket ( ¼ av Bjørndal) til sin bror Hans Iversen. Både Hans, Jens og søsteren Mari, alle ugifte, døde imidlertid kort etter hverandre i årene 1716 og 17. Ved skiftet etter disse, som utgjorde netto 151 rdl., ble deres ugifte søster Gunhild Iversdatter, hennes avdøde halvbror Ivar Nilsen Sletholts barn og hennes annen halvbror Ingvald Nilsen eiere av hver 1/3 (6 skinn) av bruket, som i de følgende år ble drevet i fellesskap av
Gunhild Iversdatter og Ingvald Nilsen 1717–26. I 1723 ser vi at Gunhild selger sine 6 skinn med bygsel og åsetesrett over halve Bjørndal for 133 rdl. til Lars Nilsen Berge, men står enda i 1726 som oppsitter; Gunhilds senere skjebne er uviss. Ingvald selger 1726 sin lodd til
Jørgen Jakobsen 1726–28, som tidligere noen år hadde brukt Sletholt. Hans første hustru, Kari Andersdatter Sletholt, var død i 1725, og han giftet seg igjen samme år med Mari Helgesdatter d. e. fra Gjerla. Jørgen synes så å ha bodd på Gjerla 1728–31 og kom deretter til Berge.
Ivar Iversen 1729–58, var fra Nomme, f. ca. 1701, d. 1779 på Bjørndal. G. m. Mari Helgesdatter d.y. fra Gjerla, (altså en yngre søster av Jørgen Jakobsens 2. hustru), d. 1775, 70 år gl. Vi finner ham som oppsitter første gang 1729; gården eies da av Lars Nilsen Berge, Ingvald Nilsen og Ivar Sletholts barn, hver med 6 skinn. Disse loddene innløser Ivar etter hvert, slik at han i 1750 står som selveier av hele sin halvpart av Bjørndal (1 ½ hud). Ivar ervervet også ved kjøp 1748 og 1750 betydelige parter i Vestre Skorge, men solgte igjen i 1754. I 1735 fremviser Ivar på tinget på Lauve fellen av en bjørn han har skutt. Barn: 1. Mikkel, f. 1729, kom til Råstad i Stokke, fra 1771 bruker av Nedre Bjørndal, se under bruk 1. 2. Helge, f. 1732, kom til Nordre Trollsås og senere til Vestre Hasås, 3. Henrik, f. 1735, kom til Bettum i Skjee, deretter til Tveiten i Sem og så til Våle pr. gj. 4. Torger, f. 1737, g. 1763 m. Gunhild Iversdatter fra Åsrum (søster av Helge Berges hustru Inger); kom til Nordre Råstad, senere til Åsrum og så til Bettum da broren Henrik delte sin gård der med ham i 1784. 5. Marte, f. 1740, ektet 1767 Lars Nilsen Nomme. 6. Mari, f. 1744, ektet 1773 Anders Mikkelsen Hvitstein. 7. Helvig, f. 1747. 8. Anders, f. 1756, ektet 1778 Idde Kristoffersdatter Rød i Andebu og ble bruker på Rød. 3 andre barn døde ganske små. Ivar overtok 1758 Nedre Bjørndal og flyttet dit, se videre under bnr. 1.
Lars Iversen, 1758–77, var av den kjente Brynnilslekten fra Åsrum i Hedrum. Ektet 1754 Daniel Jensen Nedre Bjørndals eldste datter Mari; hun døde 1773, 52 år gl. Lars overtok ved skjøter 1758 og 1761 sine svogres lodder i Bjørndal, tils. 14 skinn, for vel 300 rdl. Lars og Mari stod seg godt; i 1772 kjøper Lars 8 skinn i Nordre Trollsås for 340 rdl. (men pantsetter riktignok samtidig denne Trollsåsparten til Klaus Bugge i Larvik for 200 rdl.), 3 år etter selger han igjen for samme sum. Ved skiftet etter Mari i 1777 står boet netto i 575 rdl.; samtidig overdrar Lars halve bruket til eldste sønn Ivar for 300 rdl. Lars Iversen dør selv samme år, vel 56 år gl. Barn: 1. Mari, f. 1756, g. m. Hans Evensen Deie-Borge i Skjee. 2. Ivar, f. 1757, tok over etter faren, se ndfr. 3. Berte, f. 1759, ektet 1781 Nils Gulliksen Torrestad i Sandar. 4. Daniel, f. 1761, kom til Mellom-Borge i Skjee.
Ivar Larsen, 1777–1809. D. 1809, ektet 1779 Randi Andersdatter fra Østre Hasås, f. 1756, d. 1804. Ivar løser 1785 inn sine søskens lodder i gården for 200 rdl. og blir selveier av halve Bjørndal (1 hud og 9 skinn), men tilskjøter i 1808 sine to eldste sønner 7 skinn. Ved skiftet etter Ivar i 1809 stod boet netto i den betydelige sum av 2050 rdl. Blant aktiva var to obligasjoner på 500 rdl. hver, utstedt 1805 og 1807 av Sven Larsen Nedre Løkje i Skjee med pant i denne gård; jord, skog og huser var taksert for 800 rdl. Sølvtøyet hadde avdøde delt i levende live; av bøker nevnes Miillers huspostill. Ivar hadde hatt 8 barn, 2 døde som små, de øvrige var: 1. Lars, f. 1784, overtok etter faren, se ndfr. 2. Anders, f. 1786, kom til Vestre Skorge. 3. Jakob, f. 1789, ektet 1826 Gunhild Marie Larsdatter (fra Stokke) og ble bruker på Østre Skorge. 4. Maren Elisabet, f. 1792, ektet 1819 Nils Andersen Rød i Andebu, 5. Hans, f. 1794, g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, kom til Trevland. 6. Inger Marie, f. 1798, ektet 1821 Peder Sørensen Nordre Trollsås.
Lars Iversen 1809–50, ektet 1820 Ragna Håvaldsdatter fra Vaggestad i Sandar, f. 1799, d. 1888. I 1813 og 1816 løste Lars ut sine søsken for tils. 950 spd.; at han stod seg godt, ser vi også derav at han gjentatte ganger låner bygdefolk penger mot pantobligasjon. Han var medlem av formannskapet 1838–39. Barn: 1. Helle Randine, f. 1823, ektet 1844 Gullik Jørgensen Lefsrød. 2. Inger Marie, f. 1825, ektet 1) 1849 Anders Mathias Andersen Ø. Hasås (d. 1851), 2) 1856 Søren Martin Larsen Søndre Trollsås, de flyttet to år senere til Lundeby i Sandar. 3. Ivar, f. 1827, overtok etter faren, se ndfr. 4. Hans, f. 1830, kom til Mellom Hem i Undrumsdal. 4 andre barn (derav 1 kull trillinger) døde ganske små. Lars Iversen døde 1850; enken fikk oppholdsbrev. Hun og øvrige arvinger solgte samme år til sønnen
Ivar Larsen 1850–1900. Ivar var ugift. Han drev meget med salg av bokeplanker til Oslo; de ble slept innover fjorden med lektere.
Hans Johan Gulliksen Lefsrød, 1901–02, var en av arvingene etter Ivar Larsen, oppholdt seg da i Amerika, f. 1860, d. 1942, ugift. Han kjøpte gården 1901 for kr. 15 250 og solgte igjen i slutten av 1902 for kr. 10 000 til
Mikael Antonisen 1902–04. Han var fra Fevang og g. m. Olava Haughem. Hans bo selger for kr. 10 000 til
Kristian Hvidsten 1904–23. F. 1859 på Hvitstein, d. 1943 på Bjørndal, ektet 1887 Bredine Olsdatter Gjein, f. på Sommerstad 1858, d. 1930. Uteksaminert fra Asker seminar 1881, var 1883– 1903 lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser. Eide og drev gården Vike 1890 –1904. Barn: 1. Anders, f. 1888, g. 1919 m. Josefine Kjølner, Råstad i Stokke. 2. Ole, f. 1889, d. 1933, ektet 1916 Thora Kile i Stokke. 3. Berte Helene, f. 1892, d. 1956, ektet 1921 Ludvig Skjeggerud. 4. Ivar, f. 1894, overtok gården, se ndfr. 5. Ragna, f. 1898, kom til Sandefjord, ansatt ved pleiehjemmet der. Kristian Hvidsten solgte 1923 gården for kr. 30 000 og opphold m. v., samt bruksrett til et skogstykke nord for husene, til sønnen
Ivar Bjørndal 1923–72. F. 1894, d. 1977, ektet 1927 Ruth Myhre, f. 1903, d. 1944, datter av Søren Pedersen Trevland, som bodde på Ende i Fon, tidligere på Nordre Myre i samme sogn. Ivar deltok meget i bygdas styre og stell og hadde en rekke offentlige tillitsverv. Medlem av kommunestyret i 35 år, derav som viseordfører 1952–55 og 1960–61, ordfører 1962–63. Viseformann i skolestyret i 16 år og formann 1951–55; var formann i veikomiteen og i ligningsutvalget og medlem av en rekke andre utvalg. Sterkt interessert i slekts- og gardshistorie; formann i Andebu fortidslag siden 1962 og medlem av bygdebok-komiteen. Barn: 1. Thordis, f. 1929, g. 1956 m. murer Oddvar Hotvedt, bor på Skjelland.
2. Arne, f. 1932, overtok gården, se ndfr. 3. Kirsten Synøve, f. 1941, g. 1963 m. styrmann Thor Bergan, bor på Svartsrød. Ivar overdro 1972 gården for kr. 150 000 til sønnen
Arne Bjørndal 1972–2001. F. 1932, ektet 1954 Astrid Elisabeth Holm fra Brunlanes, f. 1930. De overdrar gården til sønnen,
Per Ivar Bjørndal og Inger Grete Rotli 2001–. F. 1955, i 2008 g.m. radiograf Inger Grete Rotli, f. 1969 i Ål, foreldre er Birgit og Per Gjermund Rotli, f. h.v. 1928 og 1932. Per Ivar har sammen med Kari Baardseth en sønn, Torger Baardseth Bjørndal, mekaniker, f. 1986 i Fredrikstad; sambo med Line Andersen, maskinfører, f. 1994. Inger Grete har barn med Lars Olav Freim: 1. Maria Rotli Freim, f. 1994 i Fredrikstad, student. 2. Jenny Rotli Freim, f. 1998 i Fredrikstad, student; bosted Bjørndal. Per Ivar og Inger Grete driver "Smiehavna gårdsbarnehage AS" på gården.
Øvre Bjørndal har en skyld på mark 10,27. Gården utgjør ca 150 mål innmark og vel 1000 mål skog. Skogen ligger nord og vest for husene; makeskifte mellom to likeverdige skogsparseller ble foretatt i 1918.
Det gamle hovedbøle må ha ligget på Øvre Bjørndal, antagelig ca. 25 m syd for de nåværende huser. Da Bjørndal ble delt ca. 1662, ble også framhuset delt; den ene halvpart ble stående på Øvre Bjørndal, den andre kom til Nedre Bjørndal. Framhuset, en stor toetasjes bygning, brente i april 1971; den ene halvdelen av det var altså fra 1600-tallet, den andre bygd inntil ca. 1840. Nytt framhus til erstatning for det brente ble ferdig 1972. Det gamle uthuset, som hadde kåpekledning, ble revet 1948, da nytt uthus ble bygd. Nytt bryggerhus 1946.
Gården har hatt smie, stabbur og utekjeller; alle disse husene er nå revet. Gårdens kjone ble revet 1890; stedet hvor den lå, heter den dag i dag Kjonehaugen. Sirkelsag fra 1940.
Av antikviteter var det adskillig på gården, bl. a. en husklokke fra 1769, merket Ole Amundsen, en kiste fra 1792, skatoll og skap, begge fra 1845; alt dette strøk med ved brannen i 1971.
Av gamle marknavn kan nevnes: Sagtraet, Bikjeroæ, Smorønningæne, Brånærhusåsen, Karlsdæl, Vardedælen, Kvennerønningen, Dammemyræ. Det er merker etter kullmiler i utmarken.
Besetning (ca. 1950): 3 hester, 9 kuer, endel ungdyr, 8–9 griser. Avling: 4000 kg hvete, 5000 kg havre, 250 t. poteter, 3 mål kålrot.
Oppdatering 2017
- Bebyggelse: Omdisponering av bryggerhus til barnehagedrift i 2003. Tilbygg satt opp i perioden 2003-2008. I dag totalt ca. 450 kvm. I skogen er satt opp redskapshus og lagerbygning. Nybygg/driftbygninger i 2006 på 280 kvm. I 2013 110 kvm. Satt opp fyringsanlegg for flis i 2003.
- Drift: Makeskifte av ca. 40 da skog med gnr. 117, bnr. 1 i 2008. Nytt veianlegg på ca. 400 m i 2014. Slutt med husdyr i 2000. Har ca. 90 da åker og 20 da grassproduksjon. Drevet barnehage siden 2003. Denne er privat og har 15 ansatte og ca. 50 barn.
Husmenn
I 1637 og 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Bjørndal, men han har neppe vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord, da han andre år kalles «tjener». Senere finner vi husmannsfolk nevnt et par ganger. I 1819 døde på Bjørndal husmann Ole Eriksen, f. 1749 på Hynne, hadde også vært i Ambjørnrød og på Gjerstad. Hustruen, Kari Kristensdatter, var fra Gjerstad; hun døde på Bjørndal 1813, 74 år gl. I 1875 omtales Hans Kristian Hansen, f. 1842 i Andebu sogn, som husmann med jord under Øvre Bjørndal. Han har 2 kuer, sår ¼ t bygg, 1 t havre og 1 t poteter. G. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846. 3 barn nevnes: Hans Anton, f. 1866, Maren Lovise, f. 1870, og Helle Kristiane, f. 1874.