I 1816 er det besiktelse på saga. Den hadde ett blad. Vassdraget, en ubetydelig bekk, ga nok vann bare i de aller største flomtider. Skogen var uthugget. Fremmed tømmer ble ikke levert, p.g.a. de mange sager i nærheten. Skogen tålte ikke å levere mer enn 3 tylfter tømmer årlig.
I senere tid var Taranrød-gårdene og Struten felles om saga. Våle hadde sagrett p.g.a. oppdemning. Vannsaga var i bruk til 1927, da den ble revet, og damfestet bortfalt. Eieren bygde da ny sag alene og for motordrift. Den ble i 1938 flyttet til Døvle, bnr. 16 (s. d.). Det ble siden montert ny saginretning på de gamle tuftene og saga ble på nytt tatt i bruk, og er frendeles intakt og blir bruks som gårdssag til egne materialer. Restene av den gamle sagdammen og tuftene etter saga ved bekken synes enda, og er registrert som et kulturminne.
Taranrød hadde fra gammelt bekkekvern. Den kalles 1723 en «flomkvern til gårdens behov». I 1770 oppgis den å ha 1 par steiner, og den skal svare 24 skill, i årlig avgift. Nevnes også i 1803. Den sto i bekken bak bryggerhuset på bnr. 2.