303
redigeringer
Endringer
m
__TOC__'''5 Nordre Holt'''
===Sag og kvern.===
[[Fil:Gnr_5bnr_119001616-01.jpg|mini|350px|Nordre Holt. Foto Widerøe's Flyveselskap.]] __TOC__
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 65 mål fulldyrket jord, 372 mål produktiv skog og 17 mål annet bruksareal, tils. 454 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre [[Fil:Gårdskart_Nordre_Holt.jpg|mini|Nordre Holt]]. Gården er blitt endel forandret siden b.b.bygdebok fra 1975 , da eieren har flyttet til "Bjørnebo", noen tomter til er blitt solgt og bryggerhuset leid ut. * '''Bebyggelse:''' Bryggerhuset på 117 m² er fullrestaurert i 1992 og leies ut. Den gamle låven måtte gi tapt for snøtyngden etter hvert og ny driftsbygning på 336 m² ble satt opp i 2003. Framhuset står tomt, uten å ha blitt vedlikehodt pga. en fredningstvist og forfaller dessverre. Det gamle innboet fra 1700-tallet, som nevnt i b.b. 1975 ble vist på TV i den interessente programserien «Antikviteter og snurrepiperier».
'''Navnet''', som uttales ''hølt'' (med åpen ø), betyr «lund, liten skog».
Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612.
I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy.
Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.
'''5 Nordre HoltOldtidsminner'''. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.
'''Bålag:''' Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, Langebrekke og Skatvedt.
'''Skylden.''' Nordre Holt var ødegård med gammel skyld 1 bpd. 14 mk. smør; uforandret i 1667-matrikkelen- 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 3 mark 42 øre.
{| class="wikitable"
'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 1.* 1888: 1.* 1904: 1.* 1950: 4.
'''Antall personer.'''
* 1711: 3.* 1801: 6.* 1845: 9.* 1865: 8.* 1891: 4.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Skog til husbehov. Mer enn tilstrekkelig havn og godt beliggende, men på stenig grunn. Jorda alminnelig godt dyrket. Gården tungbrukt. Av skogsprodukter av gran og til dels bjerk kan årlig selges for 6 spd.
Gården fikk ved kontrakt av 1788 rett til ½ i Langebrekke-saga. I 1835 solgte Hans Gulbrandsen N. Holt sin eiende ½ i Kvernefossen under Langebrekke til Ole Nilsen Langebrekke for 13 spd.
== Eiere ==
Borgermester Kornelius Jansen i Tønsberg hadde i 1624 6 mk. smør i Holt i Andebu; det gjelder antagelig Nordre Holt. Resten eides visstnok av oppsitteren, og i 1649 eier denne hele gården. I 1650-åra har Anders Madsen ervervet vel halvparten (20 mk. smør) og rådde dermed bygselen over det hele. Madsen og hans arvinger økte senere sin part til 1 bpd. 5 mk. smør. Restloddene eides en tid av bønder på Nordre Haugan og Øde Hotvedt. I 1712 fikk oppsitteren kjøpt Nordre Holt. Senere var brukerne selveiere, men i førstningen ble gården en del år drevet som underbruk under Nordistua på Gravdal. Se ellers under Brukere.
== Brukere ==
==Bruksnumre===== '''Bruksnr. 1 ''' (skyld mark 3,34). ===[[Fil:Gnr_5bnr_119001616-01.jpg|mini|300px|Nordre Holt. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]
Første oppsitter vi kjenner til er ''Halvor'', som nevnes fra 1611 av; d. 1624. Deretter fulgte ''Peder'' til 1633; i 1628 sies han å være «forarmet». Neste bruker er
''Erik Gulbrandsen'' 1824—34. F. 1790 d. 1834, g. 1825 m. Sibille Torsdatter Lerskall, f. 1783, d. 1834 (kort før sin mann). Barn: Elen Elisabet, f. 1826, d. 1853, g. 1851 m. Hans Kristensen Døvle, f. 1831 på Møyland. Etter Eriks og Sibilles død ble gården ved auksjon solgt til Eriks yngre bror,
''Hans Gulbrandsen'' 1835—55. F. 1796, d. 1885. Dette er den kjente visedikter og kjøkemester Hans Holt; om ham som visedikter, se Kulturbindet, s. 512—519. G. 1827 m. Mari Olsdatter, som da tjente på Langebrekke; f. 1801 i Vinger, d. 1887. Hans hadde 1828—33 hatt gård på [[Sukke ]] i Andebu (s.d.), og de 3 første barna er født der. 8 barn, hvorav de 7 første vokste opp: 1. Inger Lovise, f. 1828, g. 1871 m. em. Johan Hansen, Nes, f. 1840; personalia se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 16 (Sagbakken). 2. Karen Olea, f. 1829, g. 1851 m. Andreas Olsen Langebrekke, f. 1821. 3. Lars Johan, f. 1833, se ndfr. 4. Hans Mathias, f. 1835, g. 1864 m. Elise Andrea Jakobsdatter Skatvedt, f. 1842. De fikk gård på bnr. 2 på Stange i Ramnes; se også ndfr. 5. Elen Gurine, f. 1838, g. 1864 m. skredder Johan M. Fredriksen, Tønsberg, f. ca. 1845 i Stokke. 6. Rise Olea, f. 1840, se ndfr. 7. Ole Kristian, f. 1843, lærer, d. 1938 på Reine i Ramnes; personalia, se Ramnesboka, s. 478. Hans Gulbrandsen solgte i 1855 gården til sønnene ''Lars Johan '' og ''Hans Mathias''; den siste, som flyttet til Ramnes, overdro ved skjøte tgl. 1866 sin halvpart til Lars Johan.
''Lars Johan Hansen'' 1855—1911. F. 1833, d. 1925. G. 1) 1858 m. Gunhild Mathea Syvertsdatter [[Herre-Skjelbred ]] (se d.g., bnr. 8), f. 1835, d. 1869; ingen barn. 2) 1887 m. enke Elise Andrine Olsdatter Skatvedt, f. 1849 på Gravdal, d. 1912; ektesk. barnløst, men Elise Andrine hadde med sin første mann Jakob Hansen Skatvedt hatt 6 barn, hvorav flere ble oppfostret på Holt.
Ca. 1865 ble gården forpaktet av Lars Johans svoger ''Paul Kristian Pedersen'', f. 1843 på Brattås i Arnadal, ble borte med en av Svend Foyns skuter ca. 1871. G. 1864 m. Lars Johans søster Rise Olea Hansdatter, f. 1840, d. 1927 på Nøklegård. Deres barn: 1. Laura Mathilde, f. 1865 på Holt. 2. Hans Kristian, f. 1867 på Verket u. Brattås; reiste til Australia som ung, og en har ikke hørt fra ham siden. 3. Peder Anton, f. 1870 på Årholt i Skjee, d. 1958, g. 1891 m. Mathilde Sofie Antonsdatter BjuerødRønn ingenBjuerød-Rønningen, f. 1871, d. 1945. Peder Anton var i mange år baneformann på Eidsfossbanen, bodde flere steder, sist på Fossan. De hadde 8 barn, hvorav den yngste er forfatteren Kåre Holt, f. 1916; øvrige personalia, se Våle-boka, s. 747—48. Peder Antons mor Rise Olea Hansdatter giftet seg to ganger til og bodde lenge i Sagbakken på [[Nes ]] (se gnr. 93, bnr. 16, hvor hennes videre personalia finnes).
Lars Johan Hansen solgte gården ved skjøte tgl. 1911 til stesønn Ludvig Jakobsen for kr. 17 000 (hvorav for løsøre kr. 5 500) samt husvære for seg og sin hustru i livstid (årlig verdi kr. 100).
[[Fil:999 Holt Ludvig 001.jpg|mini|200px|Ludvig Holt.]] ''Ludvig Holt'' 1911—28. F. 1883 på Skatvedt, d. 1954; gbr. og rutebileier. G. 1915 m. Cathrine Gustava Frost, f. 1885 i Bygland, d. 1936 i Andebu, datter av sogneprest i Andebu Jacob v.d. Lippe Parelius Frost og h. Johanna Luise Cold Schmidt. 4 barn: 1. Lars Jakob, f. 1916, d. 1999, lektor, Berg skole, Oslo; cand. philol. 1942. G. 1961 m. Signe Bakke Tradin, f. 1917 i Kragerø, d. 1991, kontorfullm. ved Hist. inst., Univ. i Oslo. Har utgitt «Norges historie» (for den videregående skole), 1974 (ny utg. 1979) + 3 hjelpebøker. Han har hatt viktige faglige tillitsverv; bopel Oslo. 2. Johannes, f. 1917, sivilingeniør, har d. 2011, hadde eget konsulentfirma i Oslo. G. 1946 m. kontordame Aud Gunvor Leth-Olsen, f. 1915 i Nes i Fosen; d. 2003, bopel Bærum. 3. Øivind, f. 1919, d. 2002, sivilingeniør (NTH), arb.sted Forsvarets bygningstjeneste, Oslo. G. 1953 ni. med telefonoperatør Liv Solum, f. 1919 i Botned. 2013; bopel Bærum. 4. Ingebjørg, f. 1926, d. 2022, eks. artium m.v., fullmektig i Norges Bank, Oslo, g. 1960 m. fraktekspeditør i SAS Jack Thomas, f. 1919 i Perth, W. Australia, d. 2021; bopel Asker. Om Ludvig Holts virksomhet som rutebileier, se Gravdal, bnr. 15 og 24.1 I 1927 skilte han ut for seg en tomt, «Haugen» (bnr. 2, s. d.). Kjøpte deretter en parsell unna Gravdal («Fjell»), gnr. 2, bnr. 22, s. d.) og flyttet dit. Ved skjøte tgl. 1928 solgte han bnr. 1 for kr. 25 500 til
''Otmar Berg'' 1928—74. F. 1895 på Berg i Andebu, d. 1991, g. 1918 m. Agnes Siljan, f. 1893 i Stokke, d. 1987. Berg var hvalf. i mange år. Medlem av bygdeboknemnda. Barn: 1. Kirsten, f. 1920, d. 1932. 2. Olav, f. 1927, se ndfr. Berg overdro i 1974 gården til sønnen OLavOlav. Les om hvordan de lekte på småbruket dengangden gang, fortalt av [[Medium:005.001.002003.jpg|Karl Otmar Berg]] som er hentet fra "Vestfold og Østfold i nær fortid"
''Olav Berg'' 1974—87. F. 1927, d. 1987, gbr. og snekker, g.m. Jenny Skjauff, f. 1929, ektesk. oppløst, bopel Tønsberg. 2 barn: 1. Bjørn Otmar, f. 1949, maskinfører, bopel Holt. 2. Kirsten, f. 1952, g.m. fabrikkarb. Vidar Hotvedt, f. 1949, bopel Hotvedt. I 1932 ble utskilt bnr. 3 og i 1949 bnr. 4 (se disse nr.). Etter Olavs død overtok sønnen
''Bjørn Otmar Berg'' 1987—. F. 1949 i Andebu, g. 1972 m. Elisabeth Dahl f. 1951 på Vear i Stokke , adjunkt Andebu barneskole, foreldre Kåre Dahl , f. 1921 , og Ingrid Synnøve Dahl, f. Kalleberg 1922. Barn: 1. Line Merethe Berg Karlsen, f. 1972 i Andebu, førskolelærer, g. m. Tom Willy Karlsen, f. 1996, lastebileier og sjåfør, ; bosted Verningen Larvik. 2. Kåre Olav, f. 1974 i Andebu, økonomidirektør, sambo med Heidi Kirkeberg, f. 1981, siviløkonom, ; bosted Nordre Holt.
Bnr. 1 har 80 mål jord og 390 mål skog, mest barskog samt bok og bjørk, beliggende nord og øst for husene, . Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Som tuntre står en stor ask, omkrets ca. 4 m i brysthøyde. Ny utvei lagt ca. 1920. I skogen merker etter kullmiler. Gården skal ha hatt ei bekkekvern sammen med Langebrekke, og enda tidligere ei kvern i gårdens egen skog. Til skur av tømmer brukte de visstnok saga på Langebrekke [[Langbrekke]] (se d.g.). Bebyggelsen består av våningshus (en del av det glt.) med sidebygning og uthus (en del av det glt.). Otmar Berg restaurerte og bygde ferdig den ene vånings- bygningen og bygde om uthuset. Ellers has vogn- og vedskjul samt smie. Vannledning lagt og dam bygd i 1915; ny vannledning og dam 1962 sammen med Kristoffer Siljan. Har vært hestevandring på gården. De hadde treskeverk sammen med Mellom Holt og andre naboer. Otmar Berg dyrket opp adskillig ny jord og gravde flere tusen meter drensgrøfter.
Bebyggelsen består av våningshus (en del av det glt.) med sidebygning og uthus (en del av det glt.). Otmar Berg restaurerte og bygde ferdig den ene våningsbygningen og bygde om uthuset. Ellers has vogn- og vedskjul samt smie. Vannledning lagt og dam bygd i 1915; ny vannledning og dam 1962 sammen med Kristoffer Siljan. Har vært hestevandring på gården. De hadde treskeverk sammen med Mellom Holt og andre naboer. Otmar Berg dyrket opp adskillig ny jord og gravde flere tusen meter drensgrøfter.
[[Fil:205.001.000.jpg|mini|250px|Nordre Holt fra gardskart NIBIO]]
'''Marknavn:''' Bokerotæ, Skåtæn, Høgenhæll (på alle disse stedene skal det ha bodd folk i eldre tid), Brånæn.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 6 ungdyr, 6 griser, 50 høns. I dag ikke lenger husdyrdrift; på det meste av jorda dyrkes nå korn.
==== Oppdatering 2012 Bruksnr. 1 (skyld mark 3,32). ====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 65 mål fulldyrket jord, 372 mål produktiv skog og 17 mål annet bruksareal, tils. 454 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre .
* '''Bebyggelse:''' Bryggerhuset på 117 m² er fullrestaurert i 1992 og leies ut. Den gamle låven måtte gi tapt for snøtyngden etter hvert og ny driftsbygning på 336 m² ble satt opp i 2003. Framhuset står tomt, uten å ha blitt vedlikehodt pga. en fredningstvist og forfaller dessverre. Det gamle innboet fra 1700-tallet, som nevnt i bygdebok fra 1975 ble vist på TV i den interessente programserien «Antikviteter og snurrepiperier».* '''Drift:''' Driftsformen er er stort sett som nevnt i b.b.bygdebok fra 1975, men modernisert.
Tuntreet som ovenfor er beskrevet med over fire meter omkrets, deltok i en konkurranse om Vestfolds største tuntre, men er nå noe beskåret. Se bilder: [[Medium:05.01Tuntre1.jpg|Tuntre 1]] og [[Medium:05.01Tuntre2.jpg|Tuntre 2]].
Som en kuriositet kan nevnes at Bjørn Otmar har et praktfullt Kudu jakt-trofe fra storviltjakt 2009 i Afrika . [[Medium:01.05JakttrofeBj%C3%B8rnOtmar.jpg|Jakt-trofé]]
=== Bruksnr. 2, Haugen (skyld 5 øre). ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1927 og overtatt av ''Ludvig Holt'' (personalia, se ovfr.). Videre som «Fjell» (gnr. 2, bnr. 12, s.d.).
=== Bruksnr. 3, Rimsa (skyld 2 øre). ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1932 og solgt til ''Peder Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 2). I 1966 overtatt av sønn ''Helge Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 29), som 1991 ble sammenføyet det med gnr. 2, bnr. 29.
=== Bruksnr. 4, Granvin (skyld 1 øre). ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1949 og solgt til ''Edvard Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 32). Sammenføyet 1991 med gnr. 2, bnr. 32
=== Bruksnr. 5, Knausen (skyld 1 øre) 0,9 mål. ===
Utskilt fra Ludvig Holts Dødsbo i 1955 fra bnr.2. Hjemmelsovergang 1963 til ''Ingeborg Holt, Thomas Holt, Lars Jakob Holt, Øyvind Holt og Johannes Holt''. Overdratt til Øyvind Holt i 1969. Videre til ''Elisabeth og Bjørn Berg'' i 1990.
Hver sin halvdel overtatt av ''Kari Lise Fulsås Andersen '' og ''Terje Steen Andersen'' i 1996. Nåværende eier er ''Ragnar Flaatnes'', peronalia se også gnr. 44, bnr. 4 oppdatert.
=== Bruksnr. 6, (skyld 1 øre). ===
Utskilt til ''Kristoffer Siljan'' i 1958 og videreført til ''Magda Sofie Langum'' i 1959. ''Leif Egil Endresen'' overtok i 1987, og i 1992 ble det sammenføyet med gnr. 2, bnr. 35.
=== Bruksnr. 7, (skyld 1 øre) 2,3 mål. ===
Utskilt av Olav Berg i 1975 og videresolgt til ''Anton Hillestad'' samme år. Næringseiendommen ble overtatt i 1995 av
''Jan Oddvar Haugerød'', f. 1948 i Andebu(Tbg), f.t. pensjonist fra egen bedrift, ; bosted fra 2008 Notodden, sønn . Sønn av Johan og Olaug Haugerød, f. hhv. 1908 og 1909, g1; g. 1) 1976 og skilt 2001 m. Liv Haugerød, f. 1947 , datter av Sigurd og Gunvor Eriksen Stokke; skilt i 2000. G2G. 2) 2008 m. Grete Bolstad, f. 1956 Notodden, datter av Gerhard og Nanna Bolstad Notodden. B. Barn: 1. Jan Tore Rui-Haugerød, f. 1976 i Andebu(Tbg), grafisk designer, sønn av Jan Oddvar og Liv Haugerød, ; g/sambo m. Bjørg Tone Rui, bosted Andebu.
Jan Oddvar Haugerød er utdannet innen jus, media og markedsføring, har vært medlem av loge, fagforeninger og formann i Lions. Er generelt interessert fiske/friluftsliv. frimerker og musikk. Har hatt egen trykkeribedrift Print Konsult, men driver nå m. utleie av lager, kontorer og leiligheter.
=== Bruksnr. 8, Bjørnebo, (skyld 1 øre) 1,4 mål. ===
[[Fil:05.01Bjørn o. Berg.jpg|mini|200px|Bjørnebo N. Holt]]Utskilt av Olav Berg i 1976 og videreført til sønn ''Bjørn Otmar Berg'' 1976 og overført til hans kone ''Elisabeth Berg '' 1987. Personnalia, se bnr. 1 ovenfor. [[Fil:05.01Bjørn o. Berg.jpg|mini|Bjørnebo N. Holt]]
Grunnen til at tomta her heter «Bjørnebo», er at det i 1905 overvintra en bjønn i utelaet som lå her ovenfor potetlageret, har Otmar Berg, bestefar til Bjørn Otmar, fortalt.
=== Bruksnr. 9, ===
Utskilt av Olav Berg i 1981 til ''Anton Hillestad'' og sammenføyet med gnr.5, bnr.7 ovenfor samme år.
=== Bruksnr. 10, Solknausen, (skyld 1 øre) 2,2 mål. ===
Utskilt av Bjørn Otmar Berg 2010 til sønn ''Kåre Olav Berg''. F. 1974 Andebu, økonomidirektør, g. 1998 m. Nina Bakke, f. 1976 Tønsberg, skilt 2006, sambo . Sambo 2007 med Heidi Kirkeberg, f. 1981, siviløkonom, datter av Mari Kristoffersen og Ottar Kirkeberg, begge Tønsberg. Barn: 1. Miriam Celine Bakke Berg f. 1999, skoleelev. 2. Marcus Tristan Bakke Berg , f. 2002, skoleelev. 3. Julie Helene Kirkeberg , f. 2008. 4. Benjamin Kirkeberg f, 2011.
=== Bruksnr. 11, 8,5 mål ===
Utskilt av Bjørn Otmar Berg til ''Andebu kommune '' 2006 for etablering av barnehagen.
''Hans Ovensen'' Holt-eie fikk 1688 sønnen Ole; s.å. d. Ragnhild Holt-eie. Husmannen ''Søren'' på Holt-eie fikk 1690 datteren Siri, i 1693 sønnen Anders. Syver dør sammesteds i 1700 (kanskje identisk med førnevnte Søren). I 1711 heter det at Søndre Holt står øde, «bortsett fra at en husmann og hans kvinne holder til der». Folketellingen 1801 oppgir på Holt som «soldat og husmann med jord» ''Svend Akselsen'', 28 år; han bor der med sin hustru Idde Jokumsdatter, 32 år.
''Lars Hansen'' (visst f. 1780 på Vike) var husm. på S. Holt først på 1800-tallet. G. 1802 m. Idde Andersdtr. fra Lauvås u. Haugberg, f. 1778. Barn: 1. Kari, f. 1802, g. 1827 m. Gunder Helliksen Kleppan i Høyjord, f. 1802 på Stålerød. 2. Sibille, f. 1804, g. 1) 1826 m. husm. Kittel Olsen N. Moland u. Andebu pgd., 2) 1834 m. husm. Lars Ingebretsen N. Moland (s.d.). 3. Hans, f. 1807. 4. Anders, f. 1810, d. 1817. 5. Karen Marie, f. 1812, g. 1839 m. husm. Kristoffer Henriksen Kullerød u. Andebu pgd. prestegård (s.d.). 6. Jørgen, f. 1815, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdtr. fra Torp-eie, f. 1815. [[Otmar Berg]]